Små brødre som fysisk sloss

[AnonymBruker]

Hei,

 

Jeg er litt fortvilet mamma her og vil gjerne ha noen tips og råd som jeg selv enda kanskje ikke har tenkt på. 

Saken er den at jeg har to gutter på 4 og 6 år, 50% da vi er separert. 

Barna mine de er fysiske mot hverandre konstant gjennom dagen, jeg bruker opp all min energi på å stoppe dem i å slå hverandre. Har prøvd å snakke masse med dem om dette osv, de bare tar det ikke til seg helt enda. Det er utrolig slitsomt å se på dem slå hverandre, det ser ganske brutalt ut og ender opp med kloremerker og slag i rygg og alt mulig, da de er ganske sterke av seg. 

De er ellers helt nydelige livsglade morsomme gutter og jeg synes det er helt fantastisk herlig å være mamma(de stundene dem ikke sloss). 

Synes hverdagen ellers går som en lek, har ingen problem med rydding, matlaging, hverdagsklemma. Men jeg mister all energien og humøret av å be dem stoppe å slå sånn hver 5 minutt iløpet av dagen. 

Hvordan kan jeg løse dette? 

Anonymkode: cdea8...fcb

[AnonymBruker]

Forklar at du er redd de skal skade seg, og at du derfor er nødt til å separere dem, og at de må være på hvert sitt rom til de er klar for å være i samme rom uten å slåss. Gjenta og gjenta og gjenta... 

Anonymkode: b364f...f10

[AnonymBruker]

Send den som har gjort det sist på rommet sitt en time. Ta fra leker og goder til de skjerper seg. Snakk med dem. 

Anonymkode: 55781...1dd

[AnonymBruker]

La de finne ut av det selv? 

Jeg forklarer fint til guttene mine at de velger selv om de vil krangle eller ha det fint sammen. Begynner de å krangle får de beskjed om å ordne opp i det selv og bli venner. Klarer de ikke det så får de bare holde på. Får beksjd om at det ikke hjelper å komme til meg å sladre eller være lei seg fordi den andre tok igjen. Da har de selv valgt det. De er 4 og 7. Noen ganger så ordner det opp og andre ganger sloss de,  avbryter leken og går vær sin vei. Går det litt tid så er de venner igjen. 

Jeg gidder da ikke å mase på dem. De er store nok til å ordne dette selv uten mitt mas. 

Anonymkode: 8ec75...393

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp som enebarn og merker jeg er usikker på hvor mye jeg skal blande meg inn i krangling mellom mine to jenter. For meg høres jo alt brutalt ut. Jeg har lest en del historier her inne om søsken som både skrek til hverandre og fysisk slåss i oppveksten, og likevel ble venner som voksne. De er jo ikke i nærheten av slik oppførsel.

Det er aldri fysisk annet enn når storesøster lemper lillesøster ut av rommet sitt 😄, egentlig mest småkjekling. For det meste ber jeg dem ordne opp selv nå som begge er «store» (det er fem år mellom, yngste er ni), det er mye roligere nå enn før. Test ut en stund hva som skjer om de bare må finne ut av det selv, så sant de ikke skader hverandre ordentlig.

Anonymkode: e551d...272

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

La de finne ut av det selv? 

Jeg forklarer fint til guttene mine at de velger selv om de vil krangle eller ha det fint sammen. Begynner de å krangle får de beskjed om å ordne opp i det selv og bli venner. Klarer de ikke det så får de bare holde på. Får beksjd om at det ikke hjelper å komme til meg å sladre eller være lei seg fordi den andre tok igjen. Da har de selv valgt det. De er 4 og 7. Noen ganger så ordner det opp og andre ganger sloss de,  avbryter leken og går vær sin vei. Går det litt tid så er de venner igjen. 

Jeg gidder da ikke å mase på dem. De er store nok til å ordne dette selv uten mitt mas. 

Anonymkode: 8ec75...393

Dette er selve definisjonen på ekstremt lat forelder. Det er ditt ansvar å megle, samt å gi barna verktøy som gjør at de kan løse konflikter på ulike måter. 

Anonymkode: 50678...b0f

[AnonymBruker]

Jentene mine på 2 og 5 år krangler mye. Her er det 2 åringen som kan slå, dytte og bite. Hun blir konsekvent tatt bort, snakker med henne og så må hun si unnskyld. Samtidig opplever jeg at hvis jeg er veldig tydelig på at nå er det ikke lov til å krangle (hvis de for eksempel skal gjøre noe som de ikke gjør så ofte), for hvis de krangler så avslutter vi aktiviteten, så er de veldig flinke til å minne hverandre på at de ikke skal krangle. 

Vi snakker også med de om at vi voksne blir slitne av hyling og krangling, og at hvis de bare krangler så kan de ikke leke sammen. 

Tenker også at barn, selv om de er søskne, må lære at det ikke er lov til å slå. 

Anonymkode: b9f04...a73

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er selve definisjonen på ekstremt lat forelder. Det er ditt ansvar å megle, samt å gi barna verktøy som gjør at de kan løse konflikter på ulike måter. 

Anonymkode: 50678...b0f

Jeg har gitt de verktøyene og de løser det utifra det. Lat fordi jeg ikke gidder å forklare samme ting 10 ganger vær dag,  kjefte, forklare og mase? 

Unger har godt av å prøve å løse ting på egenhånd. De har godt av å se om de kan gjøre det på sin måte. Langt i fra lat, men jeg har ingen interesse av å være masekjerring. 

Har jeg de to små og tre voksne barn som er vokst opp på akkurat samme måte og de klarer seg veldig bra selv om jeg er lat 😉

Anonymkode: 8ec75...393

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har gitt de verktøyene og de løser det utifra det. Lat fordi jeg ikke gidder å forklare samme ting 10 ganger vær dag,  kjefte, forklare og mase? 

Unger har godt av å prøve å løse ting på egenhånd. De har godt av å se om de kan gjøre det på sin måte. Langt i fra lat, men jeg har ingen interesse av å være masekjerring. 

Har jeg de to små og tre voksne barn som er vokst opp på akkurat samme måte og de klarer seg veldig bra selv om jeg er lat 😉

Anonymkode: 8ec75...393

Som regel ender det ene søskenet opp som taperen som forsøker forsvare seg selv men blir alltid overkjørt og foreldrene bryr seg ikke fordi de ser ikke at det er det ene søskenet som er verst. Resultatet er et barn som går gjennom livet med lavere selvtillit og som gjerne er konfliktsky fordi den er vant til store konflikter da den var liten. Mens det søskenet som mobbet fortsetter trakkassere andre mennesker fordi den er vant til å slippe unna med det

Anonymkode: db6a9...811

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gitt de verktøyene og de løser det utifra det. Lat fordi jeg ikke gidder å forklare samme ting 10 ganger vær dag,  kjefte, forklare og mase? 

Unger har godt av å prøve å løse ting på egenhånd. De har godt av å se om de kan gjøre det på sin måte. Langt i fra lat, men jeg har ingen interesse av å være masekjerring. 

Har jeg de to små og tre voksne barn som er vokst opp på akkurat samme måte og de klarer seg veldig bra selv om jeg er lat 😉

Anonymkode: 8ec75...393

Det er jeg enig i når det ikke er vold innvolvert. Hvis de krangler kan de finne ut av det selv, men når de sloss!? Det ville jeg aldri gjort. Jeg vokste selv opp med foreldre som syntes det var best at jeg og storebroren min som var 3 år eldre skulle «finne ut av det selv». Endte jo med at jeg fikk grisebank hver dag😢

Anonymkode: 67b2a...33d

[AnonymBruker]

Les siblings without rivalry ❤️

Anonymkode: 2149f...6e0