Redd for nye bekjentskaper?

[Gjest messengerboy]

Har mistet flere nære og kjære familiemedlemmer og venner i mitt "korte" liv. Både med at man har gått hver sine veier, og med trasige dødsfall. Nå har jeg av og til en ekkel "følelse" inne i meg, der jeg bevisst unngår nye bekjentskaper for å slippe og få muligheten til å miste dem. Er litt rart det der da

Noen som har hatt samme følelsen som jeg prøver å beskriv her?

[Thomas]

Jeg har det på samme måten - stoler egentlig ikke på noen og vil helst ha folk på en armlengdes avstand. De menneskene jeg har kontakt med er helst kolegaer og bekjente i studiesammenheng. Inge nære venner og ingen partner.

Det er vanskelig noen ganger, men jeg vet det ville vært enda vanskeligere om jeg hadde nære venner eller en partner. Klarer ikke å slappe av sammen med andre mennesker, men må ha mye tid for meg selv. Det lar seg ikke forene med et godt samliv så da må det bli slik. Ufordringen er å takle det, ikke å tvinge seg til å skape nye kontakter.

[Gjest Ananas]

For meg er det grunnleggende problematisk å forholde meg til andre folk. Dette er noe jeg jobber med. Jeg har hatt en depresjon og går nå i gruppeterai, og arbeider med å endre måten jeg reagerer på i forhold til andre mennesker.

Jeg har en unnvikende personlighetsforstyrrelse. http://open-mind.org/SP/Articles/1c.htm

Hvis man trives med å være slik som man er er det ingen grunn å forandre på seg selv. Hvis man opplever det som veldig problematisk så går det an å gjøre noe med det.