Jobb og kollega, ikke få deg venner på jobben!

[AnonymBruker]

Nok av tråder her med folk som har krysset grensen for langt når det gjelder relasjonen til en kollega.

Man kan faktisk ha det fint sammen på jobb, så gå ut døra å være ferdig med jobben sin. Må ikke dra denne relasjonen utenfor jobben.

Det kan skape så masse problemer, du blir brukt som psykolog og mye annet. Er så mange gale mennesker der ute som bare skal bruke andre, spille på andre sin samvittighet. Å være støttekontakt OG psykolog kan bli altfor mye det, selv for ekte venner.

I dagens arbeidsliv skal vi jo TVINGES sammen på fritiden, superfalsk fasade alle skal stille opp. "Kjempekooooselig!" "Sååå hyggelig!" Utrolig fake. Unngå dette, falskhet er det verste som finnes.

Gå dine egne veier, ikke heng deg på "gjengen" på jobben. Man skal ikke være en gjeng, man er enkeltindivider. Slutt med gruppepresset, det er skyhøyt i dagens arbeidsliv. De skal suge deg helt tom, å vel så det. Mens de kun betaler 7,5-8t, så skal de helst ha 24t.

Ikke bry deg om hva en kollega synes om deg.

Jobb er faktisk bare jobb, du er en soldat som skal tjene penger til livets opphold. Du selger fritiden din.

Anonymkode: a879f...517

[Gjest Blondie65]

Man bør selvsagt unngå personer som skaper problemer uansett hvilken arena man møter disse på. Men å påstå at man ikke skal være venner med noen av sine kolleger på generell basis er fryktelig generaliserende. I mitt tilfelle er noen av mine nærmeste venner kolleger - både i denne og tidligere jobber. Ville ikke vært dem foruten som venner.

[AnonymBruker]

Her må du nok snakke for deg selv, og feie for egen dør. 

Det er ikke noe galt i å være venner med folk fra jobben. All forskning tilsier også at folk jobber bedre og trives bedre på jobben om de kjenner kollegaene bedre, og vet mer om privatlivet deres, og er vennskapelige (om ikke nødvendigvis henge-sammen-etter-jobb-venner). 

Jeg har aldri trivdes så godt på jobb som her jeg er nå. Der jeg jobbet før, gjorde vi aldri noe sammen utenom å jobbe. Spiste knapt lunsj sammen. Her jeg er nå, har vi hatt julebord og fester hos hverandre, går ut og spiser en gang i måneden o.l., og det er uendelig mye kjekkere.. 

Anonymkode: 72cb0...2f1

[AnonymBruker]

Jeg har en kjedelig saksbehandlingsjobb. Det som gjør at jeg holder ut, er at jeg har fått venner blant kollegene. Vi er en liten gjeng som går ut sammen etter arbeidstid, og det preger miljøet på jobb positivt. Heldigvis

Anonymkode: cd1a9...ed0

[AnonymBruker]

For noen er jobben den eneste sosiale relasjonen de har. Utenom jobben er jeg kun med familie, hadde blitt gal hvis jeg ikke kunne hatt et vennskapelig forhold med mine kolleger.

Anonymkode: c99d1...eb1

[AnonymBruker]

Det er klart at det blir vanskelig å bytte jobb dersom man har et vennskapelig forhold med folk på jobben. Arbeidsgiver vet jo at sosiale arrangementer er en billig metode for å få deg til å trives nok til å holde deg i bedriften uten særlig lønnsutvikling. 

Vi har mye sosiale tilstelninger i jobben, men dette er sterkt redusert i koronatiden. Jeg bruker heller tid med folk som er interessert i relasjonen også etter at jeg har byttet jobb. 

Anonymkode: ed117...baf

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nok av tråder her med folk som har krysset grensen for langt når det gjelder relasjonen til en kollega.

Man kan faktisk ha det fint sammen på jobb, så gå ut døra å være ferdig med jobben sin. Må ikke dra denne relasjonen utenfor jobben.

Det kan skape så masse problemer, du blir brukt som psykolog og mye annet. Er så mange gale mennesker der ute som bare skal bruke andre, spille på andre sin samvittighet. Å være støttekontakt OG psykolog kan bli altfor mye det, selv for ekte venner.

I dagens arbeidsliv skal vi jo TVINGES sammen på fritiden, superfalsk fasade alle skal stille opp. "Kjempekooooselig!" "Sååå hyggelig!" Utrolig fake. Unngå dette, falskhet er det verste som finnes.

Gå dine egne veier, ikke heng deg på "gjengen" på jobben. Man skal ikke være en gjeng, man er enkeltindivider. Slutt med gruppepresset, det er skyhøyt i dagens arbeidsliv. De skal suge deg helt tom, å vel så det. Mens de kun betaler 7,5-8t, så skal de helst ha 24t.

Ikke bry deg om hva en kollega synes om deg.

Jobb er faktisk bare jobb, du er en soldat som skal tjene penger til livets opphold. Du selger fritiden din.

Anonymkode: a879f...517

Jeg ønsker å være slik.

Jeg forstår ikke hvorfor jeg skal sitte på jobb i 8 timer og attpåtil tilbringe fritiden med dem etterpå.

Ikke ønsker jeg å dele info om mitt personlige liv 

Ikke ønsker jeg å høre om deres problemer.

Jeg foretrekker PCen eller en liten tur ut i frisk luft i pauser 

Nå er det snart oppmøte etter ferie. Tikker inn sms om restaurantbesøk og øl drikking etter første jobbdag.

Jeg har ikke lyst. Ikke i det hele tatt.

Vet jeg får kjeft hvis jeg ikke blir med. Hvilken grunn skal jeg gi? Si rett ut at jeg ikke har behov for det eller lyve? Finne på en unnskyldning 

Hva skal man gjøre? Hvordan skal man få satt disse grensene uten å virke ufin?

Hvordan unngå å svare på spørsmål om privatliv uten å virke kald og frekk?

Har du noen råd? 

Likte innlegget ditt veldig godt!!! 

 

Anonymkode: bf3cc...ab5

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å være slik.

Jeg forstår ikke hvorfor jeg skal sitte på jobb i 8 timer og attpåtil tilbringe fritiden med dem etterpå.

Ikke ønsker jeg å dele info om mitt personlige liv 

Ikke ønsker jeg å høre om deres problemer.

Jeg foretrekker PCen eller en liten tur ut i frisk luft i pauser 

Nå er det snart oppmøte etter ferie. Tikker inn sms om restaurantbesøk og øl drikking etter første jobbdag.

Jeg har ikke lyst. Ikke i det hele tatt.

Vet jeg får kjeft hvis jeg ikke blir med. Hvilken grunn skal jeg gi? Si rett ut at jeg ikke har behov for det eller lyve? Finne på en unnskyldning 

Hva skal man gjøre? Hvordan skal man få satt disse grensene uten å virke ufin?

Hvordan unngå å svare på spørsmål om privatliv uten å virke kald og frekk?

Har du noen råd? 

Likte innlegget ditt veldig godt!!! 

 

Anonymkode: bf3cc...ab5

Jeg er ikke ts, men jeg hadde bare en unnskyldning i begynnelsen,også for å unngå lunsj. De få gangene jeg var med sa jeg lite eller ingenting. Etterhvert lar folk deg være i fred. Forøvrig stiller jeg alltid opp dersom folk trenger hjelp, så har et godt forhold til alle, de har etterhvert respektert at jeg ikke er sosial. 

Anonymkode: 47e2d...9ed

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å være slik.

Jeg forstår ikke hvorfor jeg skal sitte på jobb i 8 timer og attpåtil tilbringe fritiden med dem etterpå.

Ikke ønsker jeg å dele info om mitt personlige liv 

Ikke ønsker jeg å høre om deres problemer.

Jeg foretrekker PCen eller en liten tur ut i frisk luft i pauser 

Nå er det snart oppmøte etter ferie. Tikker inn sms om restaurantbesøk og øl drikking etter første jobbdag.

Jeg har ikke lyst. Ikke i det hele tatt.

Vet jeg får kjeft hvis jeg ikke blir med. Hvilken grunn skal jeg gi? Si rett ut at jeg ikke har behov for det eller lyve? Finne på en unnskyldning 

Hva skal man gjøre? Hvordan skal man få satt disse grensene uten å virke ufin?

Hvordan unngå å svare på spørsmål om privatliv uten å virke kald og frekk?

Har du noen råd? 

Likte innlegget ditt veldig godt!!! 

 

Anonymkode: bf3cc...ab5

Du bare unngår å delta på alt som arrangerer, sier tydelig i fra. "Nei, jeg ønsker ikke å bruke fritiden mi på jobben" Fritiden min gir jeg aldri fra meg" 

Er utrolig kjedelig å henge med mennesker man ikke har noen interesse av, en merkelig greie i norge. Nordmenn tror man MÅ bruke fritiden sammen fordi man jobber sammen. Helt utrolig!

Du utsettes for sosial kontroll av dine kollegaer, de er jo tilbakestående sosialt. I tillegg blir de sure! Her må du våkne opp, hva f*en skal du med disse menneskene?

I pausen spiser jeg utendørs om det er vær til det, vil koble av jobben den korte tiden.

Om noen spør om ting du ikke vil svare på privat: "Det ønsker jeg ikke å svare på". "Det blir for privat".

Du skal ikke trenge å bruke en unnskyldning, si det som det er. Men på en ordentlig måte.

Jeg ser utfra hva du skriver at de eier og kontrollerer deg, DU må ta tilbake livet ditt!

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke ts, men jeg hadde bare en unnskyldning i begynnelsen,også for å unngå lunsj. De få gangene jeg var med sa jeg lite eller ingenting. Etterhvert lar folk deg være i fred. Forøvrig stiller jeg alltid opp dersom folk trenger hjelp, så har et godt forhold til alle, de har etterhvert respektert at jeg ikke er sosial. 

Anonymkode: 47e2d...9ed

Du er jo sosial, alle mennesker er det. Det handler om hva og hvem man skal bruke tiden sin på. Lite sosialt å henge med en kollega på fritiden, noe mange gjør som tvang.

Anonymkode: a879f...517

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

For noen er jobben den eneste sosiale relasjonen de har. Utenom jobben er jeg kun med familie, hadde blitt gal hvis jeg ikke kunne hatt et vennskapelig forhold med mine kolleger.

Anonymkode: c99d1...eb1

De kan jo ikke belaste en kollega, har du ikke noe nettverk utenfor jobben må du jobbe for å bygge opp det.

Du må godta et kollega ikke orker deg på fritiden, det er ganske slitsomt å henge sammen 8t om dagen man-fredag. De som ikke har grenser eller forstår grenser er lite å bruke tid på.

Men nordmenn er jo som sauer, følger lederen i flokken. Gjør det de blir fortalt, tenker sjelden selv.

Anonymkode: a879f...517

[AnonymBruker]

Tja, jeg tror at samhold er viktig, og samarbeid. Men at folk f.eks tar med seg personlige problemer på jobben og skal tømme seg til kollegaer til en hver tid synes jeg er ugreit. Man burde kunne legge igjen problemene hjemme før man drar på jobb og kunne oppføre seg profesjonelt uten å syte til kollegaer. 

Men jobbfester og sånt kan ofte gjøre at folk på jobben liker meg bedre, så jeg ser ikke på det som en ulempe. 

Anonymkode: fa968...940

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, jeg tror at samhold er viktig, og samarbeid. Men at folk f.eks tar med seg personlige problemer på jobben og skal tømme seg til kollegaer til en hver tid synes jeg er ugreit. Man burde kunne legge igjen problemene hjemme før man drar på jobb og kunne oppføre seg profesjonelt uten å syte til kollegaer. 

Men jobbfester og sånt kan ofte gjøre at folk på jobben liker meg bedre, så jeg ser ikke på det som en ulempe. 

Anonymkode: fa968...940

Jobbfester handler bare om alkohol, inget annet. Bortkastet tid.

Anonymkode: a879f...517

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobbfester handler bare om alkohol, inget annet. Bortkastet tid.

Anonymkode: a879f...517

Er du i en trygg jobb er det sikkert ikke nødvendig, men er du frilanser derimot... 

Anonymkode: fa968...940

[AnonymBruker]

Kan ta noen tips etterhvert her, for de som ønsker å ha fritid utenom jobben. Jobb krever jo alt av deg, enormt mye tid.

Hva gjør du om en kollega spør om hva du har gjort i helgen, når du ikke ønsker å dele det.

Svar: 

"Ikke noe spesielt"

"Det trenger jeg vel ikke avlegge rapport om"

"Drømte om friheten, at jeg slapp å gå på jobb igjen"

Forøvrig ganske spesielt at man skal avlegge rapport på mandager etter helgen, man skal dele hva man har gjort med mennesker man ikke gjør aktiviteten med. Rett og slett avhør, ren informasjon. 

 

Vil du være med ut å spise i kveld? ALLE skal!!

Svar:

"Nei, jeg vil ha fri" 🙂 

"Orker ikke bruke fritiden min på jobb"

"Fritiden er det viktigste for meg"

"Nei, da vil jeg bruke tiden på mine venner og interesser"

"Nei, vi bruker altfor mye tid sammen allerede. Viktig med variasjon i livet"

Ja, man bruker sinnsykt masse tid sammen. Med mennesker man gjerne ikke har noe til felles med mentalt, men i norge er det vanlig å tvangssosialisere mennesker.Samfunnet vårt er bygd opp på det og konformitet, dessverre. Nordmenn er lite selvstendige fordi andre forteller oss hvordan vi skal leve og være. Alltid en som styrer oss, samme i arbeidslivet. Tenker lite selv, tar sjelden egne valg. Sauflokkmentaliteten som gjelder.

 

Hvordan løser man situasjonen når kollegaer blir sure/rakker ned på deg pga du ikke vil bruke fritid sammen med de?

Her er det viktig å si fra, tydelig. Da er vi inne på mennesker som ikke har så gode sosiale evner, det er mest ute etter å kontrollere andre pga egen usikkerhet. Er alltid en leder i gruppa, som styrer alle andre. Nordmenn er så dårlige til å stå opp for seg selv, se til andre kulturer der de tar et oppgjør på stedet. Så er det løst.

Svar:

"Blir dere sure på meg fordi jeg ikke vil være med dere på fritiden? Snakk om å være på grunnskolen med gruppepress."

"Dere bestemmer ikke hva andre gjør på fritiden"

"Ingen bestemmer over tiden til andre"

"Jeg klarer fint organisere min egen fritid"

"Dere er utrolig umodne og lite sosiale som personer"

"Da må dere først lære sosialisering".

 

Anonymkode: a879f...517

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du bare unngår å delta på alt som arrangerer, sier tydelig i fra. "Nei, jeg ønsker ikke å bruke fritiden mi på jobben" Fritiden min gir jeg aldri fra meg" 

Er utrolig kjedelig å henge med mennesker man ikke har noen interesse av, en merkelig greie i norge. Nordmenn tror man MÅ bruke fritiden sammen fordi man jobber sammen. Helt utrolig!

Du utsettes for sosial kontroll av dine kollegaer, de er jo tilbakestående sosialt. I tillegg blir de sure! Her må du våkne opp, hva f*en skal du med disse menneskene?

I pausen spiser jeg utendørs om det er vær til det, vil koble av jobben den korte tiden.

Om noen spør om ting du ikke vil svare på privat: "Det ønsker jeg ikke å svare på". "Det blir for privat".

Du skal ikke trenge å bruke en unnskyldning, si det som det er. Men på en ordentlig måte.

Jeg ser utfra hva du skriver at de eier og kontrollerer deg, DU må ta tilbake livet ditt!

Du er jo sosial, alle mennesker er det. Det handler om hva og hvem man skal bruke tiden sin på. Lite sosialt å henge med en kollega på fritiden, noe mange gjør som tvang.

Anonymkode: a879f...517

Fantastisk lesning. Tusen takk for tips og råd. Må rett og slett øve inn disse frasene, så de kommer på automatikk. Blir ofte så paff av spørsmålene dems at jeg roter det helt til.

Så nå etter sommeren når de spør hva man har gjort i ferien så kommer jeg bare til å svare: litt av hvert.

Og ikke noe mer.

Men kan gi deg et konkret eksempel på en situasjon. Leder samler alle til kos og prat og man skal ta runden: hva har vi gjort i ferien.

Alle forteller gledelig i detaljer, til det kjedsommelige.

Mener du også der foran alle at man bare skal svare kort? 

Jeg eies ja, velger å følge flokken men ønsker å øve meg på å bli bedre 

 

Anonymkode: bf3cc...ab5

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan ta noen tips etterhvert her, for de som ønsker å ha fritid utenom jobben. Jobb krever jo alt av deg, enormt mye tid.

Hva gjør du om en kollega spør om hva du har gjort i helgen, når du ikke ønsker å dele det.

Svar: 

"Ikke noe spesielt"

"Det trenger jeg vel ikke avlegge rapport om"

"Drømte om friheten, at jeg slapp å gå på jobb igjen"

Forøvrig ganske spesielt at man skal avlegge rapport på mandager etter helgen, man skal dele hva man har gjort med mennesker man ikke gjør aktiviteten med. Rett og slett avhør, ren informasjon. 

 

Vil du være med ut å spise i kveld? ALLE skal!!

Svar:

"Nei, jeg vil ha fri" 🙂 

"Orker ikke bruke fritiden min på jobb"

"Fritiden er det viktigste for meg"

"Nei, da vil jeg bruke tiden på mine venner og interesser"

"Nei, vi bruker altfor mye tid sammen allerede. Viktig med variasjon i livet"

Ja, man bruker sinnsykt masse tid sammen. Med mennesker man gjerne ikke har noe til felles med mentalt, men i norge er det vanlig å tvangssosialisere mennesker.Samfunnet vårt er bygd opp på det og konformitet, dessverre. Nordmenn er lite selvstendige fordi andre forteller oss hvordan vi skal leve og være. Alltid en som styrer oss, samme i arbeidslivet. Tenker lite selv, tar sjelden egne valg. Sauflokkmentaliteten som gjelder.

 

Hvordan løser man situasjonen når kollegaer blir sure/rakker ned på deg pga du ikke vil bruke fritid sammen med de?

Her er det viktig å si fra, tydelig. Da er vi inne på mennesker som ikke har så gode sosiale evner, det er mest ute etter å kontrollere andre pga egen usikkerhet. Er alltid en leder i gruppa, som styrer alle andre. Nordmenn er så dårlige til å stå opp for seg selv, se til andre kulturer der de tar et oppgjør på stedet. Så er det løst.

Svar:

"Blir dere sure på meg fordi jeg ikke vil være med dere på fritiden? Snakk om å være på grunnskolen med gruppepress."

"Dere bestemmer ikke hva andre gjør på fritiden"

"Ingen bestemmer over tiden til andre"

"Jeg klarer fint organisere min egen fritid"

"Dere er utrolig umodne og lite sosiale som personer"

"Da må dere først lære sosialisering".

 

Anonymkode: a879f...517

Herlig innlegg! Til inspirasjon 😃

Kommer til å benytte meg av disse frasene selv. Blir en slags oppskrift  på å bli mer anonym , eller ta kontroll.

Anonymkode: bf3cc...ab5

[AnonymBruker]

Her var det mange nyttige innspill og erfaringer og jeg syns det er oppriktig godt å innse at jeg ikke er alene om dette. 
 
Et tips som jeg har fått mye nytte av er å vise til arbeidsavtalen. Svært få ledere vil prøve å argumentere seg vekk fra den,og kolleger som ikke kjenner innholdet bør få beskjed om det. 

Arbeidsavtalen slår fast hva som er pliktig oppmøtetid, og for de fleste av oss innebærer svtalen et nokså skarpt skille mellom arbeidstid og fritid. Jeg pleier å poengtere at arbeidsforholdet reguleres av nettopp arbeidsavtalen, ikke sosiale relasjoner eller følelser. Til og med de mest hardbarkede sosialer på min jobb måtte knele til mitt argument med dette. 

Ellers syns jeg det var nyttig å poengtere at det finnes et liv og en verden utenfor arbeidsplassen og at i allefall jeg ønsker å ta del i det. Også slike argumenter lar seg ikke knele av sosiale følelser. 

Ellers, takk for gode innspill 👌🏻
 

 

Anonymkode: 615c3...7be

[AnonymBruker]

Tenker det er viktig å ha gode relasjoner til de en jobber sammen med. For at en skal fungere i jobben må en ha god kjemi med hverandre, spesielt jeg som jobber i en barnehage der vi er tett på hverandre hele dagen. Men jeg er enig i mye av det ts skriver. Hvis en blir for tett, deler for mye osv kan det lett slå tilbake på en selv og det kan bli konflikter og uro på jobb. 
jeg deler mye med kollegaer, men holder min innerste kjærne for meg selv. Det deler jeg med familie og venner. Er ikke sosial med kollegaer på fritiden, for helt ærlig så har jeg fått nok av de når vi er sammen 8 timer hver eneste dag. Da trenger jeg pause fra de når jobben er ferdig. Ellers har vi julebord, personalfester osv. 
synes det er greit å ha en viss avstand 

Anonymkode: 1f03e...063

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her var det mange nyttige innspill og erfaringer og jeg syns det er oppriktig godt å innse at jeg ikke er alene om dette. 
 
Et tips som jeg har fått mye nytte av er å vise til arbeidsavtalen. Svært få ledere vil prøve å argumentere seg vekk fra den,og kolleger som ikke kjenner innholdet bør få beskjed om det. 

Arbeidsavtalen slår fast hva som er pliktig oppmøtetid, og for de fleste av oss innebærer svtalen et nokså skarpt skille mellom arbeidstid og fritid. Jeg pleier å poengtere at arbeidsforholdet reguleres av nettopp arbeidsavtalen, ikke sosiale relasjoner eller følelser. Til og med de mest hardbarkede sosialer på min jobb måtte knele til mitt argument med dette. 

Ellers syns jeg det var nyttig å poengtere at det finnes et liv og en verden utenfor arbeidsplassen og at i allefall jeg ønsker å ta del i det. Også slike argumenter lar seg ikke knele av sosiale følelser. 

Ellers, takk for gode innspill 👌🏻
 

 

Anonymkode: 615c3...7be

Klart det kommer ann på jobben også, mitt poeng er at det blir for mye tvang og kontroll. Det forventes at man skal delta på ting utenfor jobben, hva er poenget med å lage aktiviteter utenfor arbeidstiden? Er jo helt unødig, voksne mennesker skal klare å styre sitt eget liv. Bestemme over tiden sin.

Utrolig mange arbeidsgivere krever så mye mer enn tiden de betaler for, derfor er det viktig å eie tiden sin. Jo mer du gir, jo mer tar de. Stopper aldri, er kun ute etter å utnytte deg.

Å invitere til alkohol-aktiviteter er jo helt meningsløst. Selv om man passer fint sammen på jobben betyr det ikke at man går sammen utenfor. Det kan du se til forhold, du har fått deg en mann du ikke passer sammen med på alle arenaer.

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker det er viktig å ha gode relasjoner til de en jobber sammen med. For at en skal fungere i jobben må en ha god kjemi med hverandre, spesielt jeg som jobber i en barnehage der vi er tett på hverandre hele dagen. Men jeg er enig i mye av det ts skriver. Hvis en blir for tett, deler for mye osv kan det lett slå tilbake på en selv og det kan bli konflikter og uro på jobb. 
jeg deler mye med kollegaer, men holder min innerste kjærne for meg selv. Det deler jeg med familie og venner. Er ikke sosial med kollegaer på fritiden, for helt ærlig så har jeg fått nok av de når vi er sammen 8 timer hver eneste dag. Da trenger jeg pause fra de når jobben er ferdig. Ellers har vi julebord, personalfester osv. 
synes det er greit å ha en viss avstand 

Anonymkode: 1f03e...063

Kan ha en god relasjon uten å dele masse privatliv, er jo jobben som er relasjonen. Det som binder kollegaer sammen, uten dette limet ville nok mange kollegaer passet dårlig sammen. Er jo en grunn til at man møtes; jobben.

Vet alt om det å bli for tett på jobb, derfor jeg nå velger avstand. Mentalt er det godt å slå av jobben kl 16, tenke på andre ting. Bruke tid på andre omgivelser, variasjon i livet er så viktig.

Jobbfester ser jeg på som helt meningsløst, en lunsj i arbeidstiden der man spiser ute; null problem. Det skjer jo på riktig tidspunkt.

Anonymkode: a879f...517

[AnonymBruker]

Jeg har vært i arbeidslivet i 12 år. Og mange av mine gode, til og med nærmeste, venninner er tidligere og nåværende kollegaer. 

Etterhvert har jeg mer felles med disse enn de jeg vokste opp med. Vi har lignende utdannelser, ambisjonsnivå og interesser. Og det å forstå hverandres arbeidssituasjon når man har en krevende jobb ser jeg utelukkende på som positivt. Mannen forstår lite av jobben min og dynamikken på arbeidsplassen på samme måte. Vi har ikke for vane å snakke om andre (i alle fall ikke sladring), om lønn, om forfremmelser, og lignende, det er bare ufint. 

Må sies at vi har en type jobb der vi ofte ikke er på kontoret, om jeg hadde pratet med "Anne" og "Lise" 8 timer hver dag mandag-fredag, så var det ikke de to jeg hadde tatt en helgetur med. 

Ting som felles lunsj, julebord, fredagspils, til og med helgeturer, synes jeg er koselig og givende. Jeg var mer med på det når jeg var yngre og hadde bedre tid. Men forsøker fortsatt å stille jevnlig, da det gir meg en unik mulighet til å bli kjent med mennesker utover de jeg jobber tettest med. Men igjen - ikke det jeg hadde prioritert om vi hadde hatt en klassisk 8-16 jobb. 

Anonymkode: a848b...dcc