Hvordan ble du kjent med dine nærmeste venner?

[AnonymBruker]

Hvordan fant du dine nærmeste venner som du har i dag?

Hvorfor liker du så godt din/dine nærmeste venner?

Hvorfor har du evt. kuttet ut kontakt med noen venner?

Hva er viktigst for deg i vennskap?

Hva går vennskapet ut på? F.eks må dere være sammen i form av å treffes, eller kan dere sende meldinger, ringe osv?

Har du noen tips til en som ikke har nære venner, hvordan en skal gå frem?

Anonymkode: acc66...844

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvordan fant du dine nærmeste venner som du har i dag?

Hvorfor liker du så godt din/dine nærmeste venner?

Hvorfor har du evt. kuttet ut kontakt med noen venner?

Hva er viktigst for deg i vennskap?

Hva går vennskapet ut på? F.eks må dere være sammen i form av å treffes, eller kan dere sende meldinger, ringe osv?

Har du noen tips til en som ikke har nære venner, hvordan en skal gå frem?

Anonymkode: acc66...844

Prøvde å lære meg bedre spansk på VG1, så jeg prøvde å få mest mulig spansk i hverdagen min. Så jeg bestemte meg for å se på spanske porno!😂

Etter et par uker da jeg hadde spansk, måtte vi snakke med sidemannen og han en samtale. Han spurte «hvordan kan du så godt spansk?». Svarte «fordi jeg ser på spanske pornofilmer». Han fikk latterkrampe og vi har vært gode venner siden!😂

Anonymkode: b8d97...010

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøvde å lære meg bedre spansk på VG1, så jeg prøvde å få mest mulig spansk i hverdagen min. Så jeg bestemte meg for å se på spanske porno!😂

Etter et par uker da jeg hadde spansk, måtte vi snakke med sidemannen og han en samtale. Han spurte «hvordan kan du så godt spansk?». Svarte «fordi jeg ser på spanske pornofilmer». Han fikk latterkrampe og vi har vært gode venner siden!😂

Anonymkode: b8d97...010

Heldig da! Da har du vel helt tilfeldig møtt en person med lik humor også bare klaffet det helt. Andre igjen hadde vel kanskje synes du hadde vært rar, hvis jeg skal være ærlig 😂Men må være veldig hyggelig å få en så god conection så raskt!

Anonymkode: acc66...844

[AnonymBruker]

Nesten alle av de nærmeste er barndomsvenner som jeg ble kjent med på skolen. Det er flere barndomsvenner som jeg ikke prater så mye som jeg skulle ønske med, men hver gang vi møtes er det som at vi møttes for en uke siden og det bare har skjedd mye på den uka. 😅 Jeg liker disse vennene fordi jeg har så mye historie med dem og vet virkelig at jeg kan stole på dem. Det var ei der som ble kuttet ut i løpet av barneskolen da hun fortalte "min største hemmelighet" videre og nektet for det da hun ble konfrontert, flere ganger. Og det har jeg aldri angret på. Det var utilgivelig for meg.

Jeg har også noen som jeg ble kjent med gjennom felles venner, og så har jeg blitt bedre venner med de enn jeg var med de felles vennene.

Og så er det selvfølgelig de jeg har blitt kjent med i voksen alder gjennom universitet og jobb. 

Jeg har flere vennegjenger. Hovedsaklig tre grupper. Drikkegjengen, kristengjengen (er ikke kristen selv, men bor i bibelbeltet og har mange religiøse venner), jobbgjengen.

Så... recap: skole, jobb og felles venner.

Noen av vennene mine er her og vi møtes hovedsaklig. Enten på brettspillkvelder, fester, middager eller bare henger i stua til den andre og snakker. Andre venner bor et stykke unna og vi treffes kanskje bare en gang i året. Bestevenninna mi bor 1,5 timer unna og vi ringes som regel minst en gang i uka, og jeg sover av og til over hos henne og hun og de tre barna sover av og til over hos meg. Kanskje ca en gang i måneden at en av oss sover over.

De jeg har kuttet kontakt med var som sagt hun som jeg ikke kunne stole på, og så er det noen jeg bare har vokst fra. Vi endret oss i forskjellige retninger og det var ikke lenger så interessant å ha kontakt.

 

Jeg er fra landet og har flyttet tilbake etter utdannelsen. Her kjenner alle alle... Man er ikke venner med alle, men man vet hvem så godt som alle er, og blir møtt på nærbutikken med "Hei <navn>" av alle de ansatte og hilser selvfølgelig tilbake med navnet deres. Her minner kassadama meg på at "det kom en pakke til deg i dag, du vil kanskje ha med deg den også?" når man egentlig går på butikken for å hente den pakka og så skal man bare ha litt andre ting når man først er der og vips så glemte man pakken.

Poenget mitt var i alle fall at det er forskjell på å få nye venner på bygda og få nye venner i byen. På bygda er dugnad den store tingen for å bli kjent med noen og så kan man bli invitert på noe og utvide nettverket. Ha barn er også en god måte fordi da blir du kjent med foreldrene til klassekameratene og de på fotball-laget etc. På bygda må du bare få innpass ett sted og så er det lett å utvide nettverket.

I byer er det flere muligheter med tanke på aktiviteter og sånt. For å få nye venner, bli med på et kurs eller en gruppe du liker. Salsa-kurs. ridekurs, hunde-kurs, tegnekurs, malekurs, språkkurs, vinkurs, frimerkeklubb, myntklubb, sopp-plukker-gruppe, bærplukker-gruppe, tur-klubb, bridgeklubb, aksjeklubb, lagspill (fotball, volleyball, basketball, etc), kor, revygruppe, bokklubb og så videre og så videre. Mulighetene er mange. Da finner du noen du deler i alle fall én interesse med.

Anonymkode: 2852a...93c

[Matas]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan fant du dine nærmeste venner som du har i dag?

 Vi har vært venner siden ungdomsskolen, så i 17-18 år. 

Hvorfor liker du så godt din/dine nærmeste venner?

Fordi jeg kan være meg selv sammen med dem. 

Hvorfor har du evt. kuttet ut kontakt med noen venner?

Fordi de mente at man ikke forandrer seg i løpet av livet/vi vokste ifra hverandre. 

Hva er viktigst for deg i vennskap?

Ærlighet og gjensidig respekt. 

Hva går vennskapet ut på? F.eks må dere være sammen i form av å treffes, eller kan dere sende meldinger, ringe osv?

Vi møtes, drar på ferier sammen, ler sammen, spiser middager sammen, er sammen. Vi snakker også ofte på messenger og snap, spesielt i disse tider. 

Har du noen tips til en som ikke har nære venner, hvordan en skal gå frem?

Egentlig ikke, jeg er introvert, så mine venner fant meg, ikke omvendt

Anonymkode: acc66...844

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan fant du dine nærmeste venner som du har i dag?

Hvorfor liker du så godt din/dine nærmeste venner?

Hvorfor har du evt. kuttet ut kontakt med noen venner?

Hva er viktigst for deg i vennskap?

Hva går vennskapet ut på? F.eks må dere være sammen i form av å treffes, eller kan dere sende meldinger, ringe osv?

Har du noen tips til en som ikke har nære venner, hvordan en skal gå frem?

Anonymkode: acc66...844

Jeg har vel 1,5 venn i dag. 

Hun ene er en barndomsvenninne. Hun er datter av et vennepar av mine foreldre, som de har kjent siden de gikk på vgs sammen. Vi er jevnaldrende, så da ble det jo naturlig at vi lekte sammen når foreldrene våre besøkte hverandre. Har kjent henne hele mitt liv. Vi sees ikke så ofte, selv om vi bor nært hverandre, mye takket være at hun sliter mye med sykdom, og ikke klarer være sosial så mye. Og nå har vi begge to barn, noe som IKKE gjør det lettere.. Jeg liker henne fordi alt er så komfortabelt. Jeg kan være meg selv helt og fullt, vi kan prate om alt. Og selv om det er lenge siden sist vi så hverandre, merkes det ikke, vi går rett tilbake til der vi var. 

Så har jeg en halvveis-kamerat. Han var bestekameraten min i over tretten år. Jeg hadde lagt merke til ham på lesesalen på uni, og han dukket ofte opp på metall-konserter og sånt, så jeg så ham der. Så kom vi over hverandre på nettet, og begynte å chatte der, og så sa han hei da vi traff hverandre utenfor lesesalen, og vi gikk og tok en kaffe, og så ble vi venner. Vi traff hverandre for en kaffe en gang i uken som regel, og gikk på konserter og sånt sammen. Men så fikk jeg, etter tretten år, samboer, og det taklet han dårlig.. Da ble han sjalu og vonbroten, og mente jeg hadde sviktet ham, selv om jeg jo traff ham og pratet med ham som før.. Han var så mutt og sår at jeg bare ble lei meg av å være med ham, og han lot være å ta kontakt med meg, var alltid jeg som måtte kontakte ham.. Til slutt orket jeg ikke mer, og sluttet å ta kontakt jeg også. Vi snakket ikke på et par år, men for et halvt års tid siden sendte jeg ham en melding på bursdagen hans, og siden har vi sendt meldinger flere ganger i uken Jeg savnet ham veldig, han var som sagt bestekompisen min. Men nå er jeg gravid igjen, og lurer på hvordan han vil ta det... Jeg liker ham fordi vi har masse like interesser og meninger, kan prate om bøker og filmer og musikk vi begge liker (vi har litt spesiell smak, så få andre jeg kan prate om dette om), og vi kan prate om alt mellom himmel og jord. 

Ellers har jeg noen venner jeg har kuttet ut. 

Bestevenninnen min fra ungdomsskolen. Hun kom vel først og snakket til meg i friminuttet fordi hun syntes synd på meg fordi jeg alltid sto alene, og så ble vi venner. Vi var begge utskudd, ikke de "kule". Men så begynte hun på en annen vgs enn meg, og der ble hun "kul"... Hun var alltid fra vi først ble kjent litt sånn "negger", sånn "herreguud, liker du DEN Sangen, er du helt teit??" og sånn, men hun vokste det aldri fra seg.. Det ble bare mer og mer slitsomt. Så begynte vi å studere, og hun ble enda mer kul, og hadde behov for å rakke enda mer ned på alt jeg likte, og til slutt ble jeg bare så sliten og lei av å være med henne at jeg ikke gadd mer. 

En annen kompis var sånn at han overhodet ikke viste interesse for livet mitt, og fikk meg til å føle meg som et veldedighetsprosjekt. Det gadd jeg ikke. 

 

Anonymkode: 68143...23b

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan fant du dine nærmeste venner som du har i dag?

Igjennom en nettverksgruppe for voksne 18 år og oppover en gang i måneden, og i jobbsammenheng

Hvorfor liker du så godt din/dine nærmeste venner?

De bryr seg om meg og er hyggelige mennesker, og de har litt ambisjoner. Kommer litt tilbake til sistnevnte i ditt neste spm..

Hvorfor har du evt. kuttet ut kontakt med noen venner?

Tilslutt tok de bare kontakt med meg når de ville ha noe, og var generelt negative innstilt til alt og bare sitter hjemme, gamer og NAVer. Da skjønte jeg at jeg måtte bytte omgangskrets og komme meg videre i livet, fordi jeg ble selv påvirket og dratt ned av deres dårlige energi. Og ble sittendes mye hjemme selv med sterkt sosial angst og i gaming-bobla over nett med disse.

Hva er viktigst for deg i vennskap?

Gjensidig tillit og åpenhet

Hva går vennskapet ut på? F.eks må dere være sammen i form av å treffes, eller kan dere sende meldinger, ringe osv?

Vi kan gjøre alt dette

Har du noen tips til en som ikke har nære venner, hvordan en skal gå frem?

Oppsøk sosiale arenaer hvor mennesker samles, evt. meld deg inn i en forening som deler dine felles interesser, nettverksgruppe om du er i en vis situasjon, eller ta prøvetime på en aktivitet.

Vær kontaktsøkende og imøtekommende med blikkontakt og ta iniativ til en vennlig, nysgjerring samtale. Vis oppriktig interesse for personen(e)

 

Anonymkode: d7d1f...d0a

[AnonymBruker]

Via samboer, på fest, på jobb, er slik jeg stort sett har møtt venninner. 

Anonymkode: 7ccb6...99f

[AnonymBruker]

Mine nærmeste venner har jeg kjent i mange mange år.. noen har vært tidligere kollegaer, noen er fra ungdomstiden. 
å finne nære venner er en prosess over flere år. 
har også møtt venner jeg trodde Kine bli nære men som dabbet ut 

Anonymkode: 36976...733