NÅR blir det bedre?

[AnonymBruker]

Har en på 9 mnd og har jeg hatet hvert minutt av babytiden.. Første 6 mnd var det bæring, bæring og atter bæring som gjaldt. Fra da kunne han legges i vogna, men våkner likevel hvert 20. Min og jeg må bokstavelig talt filleriste vogna for at han skal sovne igjen. Sover da nye 20 min. På natt kan jeg bare glemme å legge han i egen seng, alle forsøk på «kurer» og programmer har mislykkes totalt. Skal sove med meg, men likevel våkner han hver eneste time hele natta. Har alltid gjort det, han har aldri vært i nærheten av noe som i det hele tatt ligner på en hel natt. Måltider er håpløse, han må underholdes og lekes med under HELE måltidet til hvert eneste av de 4 med fast føde, for å spise pitte litt. Kaster alle lekene på gulvet umiddelbart, så for hver skje med mat må jeg ned på gulvet, finne en leke, leke med den før den ender på gulvet igjen. Hvert måltid tar rundt en time. Spise selv er helt uinteressant. Ellers er han høyt og lavt hele døgnet, jeg kan ikke sitte nedpå et sekund når han er våken - han klatrer og herjer med absolutt alt. Mat for meg innebærer å kaste i seg en skive under de 20 min søvnperiodene jeg får. Han er ekstremt dårlig på på å aktivisere seg selv, og korona gjør at vi har vært svært lite sosiale under permisjonen. Jeg er så sliten! Er så trøtt og har vondt i absolutt hele kroppen både av masse løfting, herjing og bæring men også av ekstremt dårlige sovestillinger pga samsovingen. Er så sliten av at hvert eneste måltid er en kamp. Og at jeg ikke har sovet mer enn en time i strekk siden fødsel i november. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg gråter hver dag hvor jeg angrer på hele tilværelsen og teller sekunder til barnehagestart. Jeg har også søkt meg ned i 50% stilling når jeg skal i jobb igjen, fordi jeg ikke kan fatte og begripe hvordan jeg skal overleve fulltidsarbeid. På den måten får jeg et par fridager i uken hvor barnet er i bhg. Men vi har ikke fått plass før januar, og jeg sliter virkelig med å finne motivasjon og energi til et halvt år til med dette her... Angrer på hele mammaideen, jeg er ikke laget for dette  

Alle - tilog med HS - sier «hold ut, det blir bedre». Det har de sagt i et halvt år. NÅR blir det bedre?? Kan noen komme med råd? 

Anonymkode: 5bbc8...a09

[AnonymBruker]

Hvor er far? 

Anonymkode: a6f02...33d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor er far? 

Anonymkode: a6f02...33d

Fraværende, dessverre

Anonymkode: 5bbc8...a09

[mammahjarte]

Kva skjer om du prøver legge barnet på eiget rom? Har du prøvd? (Seie ikkje at det fikser alt). Amme du om natta? 

[AnonymBruker]

Har du prøvd Sleepytroll?

Anonymkode: e4706...136

[AnonymBruker]

1 minutt siden, mammahjarte skrev:

Kva skjer om du prøver legge barnet på eiget rom? Har du prøvd? (Seie ikkje at det fikser alt). Amme du om natta? 

Ingenting.. Har prøvd ja  Jeg får ikke flyttet han fra dobbeltseng til egen seng uansett hva jeg gjør, han våkner i det sekundet han legges ned i egen seng. Har prøvd å sette inn dobbeltseng på barnerommet, da sov han godt uten meg men han har like mange oppvåkninger. Så jeg må i tillegg løpe inn og ut heeele natta når han ligger på eget rom. Ammer om natta ja, hat prøvd å avvenne uten hell (resulterer i timesvis med hyling og byssing istede for å bare amme 15-20 min så sovner han igjen). Har prøvd det over tid også, sist så prøvde jeg å nattavvenne i 12 døgn - da var jeg så ødelagt at jeg ikke turde å kjøre bil en gang (svimmelhet, rusfølelse, dobbeltsyn osv) så da gav jeg opp 😧

Anonymkode: 5bbc8...a09

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har en på 9 mnd og har jeg hatet hvert minutt av babytiden.. Første 6 mnd var det bæring, bæring og atter bæring som gjaldt. Fra da kunne han legges i vogna, men våkner likevel hvert 20. Min og jeg må bokstavelig talt filleriste vogna for at han skal sovne igjen. Sover da nye 20 min. På natt kan jeg bare glemme å legge han i egen seng, alle forsøk på «kurer» og programmer har mislykkes totalt. Skal sove med meg, men likevel våkner han hver eneste time hele natta. Har alltid gjort det, han har aldri vært i nærheten av noe som i det hele tatt ligner på en hel natt. Måltider er håpløse, han må underholdes og lekes med under HELE måltidet til hvert eneste av de 4 med fast føde, for å spise pitte litt. Kaster alle lekene på gulvet umiddelbart, så for hver skje med mat må jeg ned på gulvet, finne en leke, leke med den før den ender på gulvet igjen. Hvert måltid tar rundt en time. Spise selv er helt uinteressant. Ellers er han høyt og lavt hele døgnet, jeg kan ikke sitte nedpå et sekund når han er våken - han klatrer og herjer med absolutt alt. Mat for meg innebærer å kaste i seg en skive under de 20 min søvnperiodene jeg får. Han er ekstremt dårlig på på å aktivisere seg selv, og korona gjør at vi har vært svært lite sosiale under permisjonen. Jeg er så sliten! Er så trøtt og har vondt i absolutt hele kroppen både av masse løfting, herjing og bæring men også av ekstremt dårlige sovestillinger pga samsovingen. Er så sliten av at hvert eneste måltid er en kamp. Og at jeg ikke har sovet mer enn en time i strekk siden fødsel i november. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg gråter hver dag hvor jeg angrer på hele tilværelsen og teller sekunder til barnehagestart. Jeg har også søkt meg ned i 50% stilling når jeg skal i jobb igjen, fordi jeg ikke kan fatte og begripe hvordan jeg skal overleve fulltidsarbeid. På den måten får jeg et par fridager i uken hvor barnet er i bhg. Men vi har ikke fått plass før januar, og jeg sliter virkelig med å finne motivasjon og energi til et halvt år til med dette her... Angrer på hele mammaideen, jeg er ikke laget for dette  

Alle - tilog med HS - sier «hold ut, det blir bedre». Det har de sagt i et halvt år. NÅR blir det bedre?? Kan noen komme med råd? 

Anonymkode: 5bbc8...a09

Ville bare si at jeg føler med deg! Dette er AKKURAT som å lese om vårt liv. Alle situasjonene er helt like. Var er nå akkurat blitt 1 år, og nå begynner vi kanskje sånn smått å merke forbedring.. 

Min permisjon ble heller ikke som jeg hadde tenkt pga dette, og korona på toppen. Men nå når jeg er i jobb og barnet i barnehage tar jeg meg i å savne barnet, og husker mest av de koselige stundene :) jeg sånn som deg hadde nedtelling til barnehage, og plutselig kom dagen! Hold ut, jeg velger å tro på alle som sier at det blir bedre :)

 

 

 

 

 

Anonymkode: abd46...9ff

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har du prøvd Sleepytroll?

Anonymkode: e4706...136

Jepp, ingen effekt. Hjulene er bokstavelig talt ikke nedi bakken når jeg «bysser» på han i vogn, han slenger rundt så jeg en periode var alvorlig bekymret for shaken bBy syndrom. Jeg gjør det selvsagt ikke for å være stygg, men det er eneste måten å få han til å sovne igjen  men det ser ut som mishandling... Både sleepytroll og rockit gjorde han bare irritert. Har brukt en formue på «sovemidler» som skAl hjelpe på søvn 😅

Anonymkode: 5bbc8...a09

[AnonymBruker]

Bæretøy? 

Anonymkode: 6452d...2c6

[Hr. Aktiv]

De pleier å bli roligere ved 3 års alder. Da kan du faktisk slippe dem og de følger etter deg når du gir beskjed. 

Ellers må jeg si jeg elsket denne tiden. Høyt og lavt hele tiden. 

[AnonymBruker]

Er det noe mulighet for å rett og slett skifte bleie, mate, legge babyen i sin egen seng og la han vræle mens du sover med ørepropper? Jeg hadde glatt gjort det til han ble lei. Høres ut som du er ved bristepunktet. Du trenger søvn.

Anonymkode: d1f22...992

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe mulighet for å rett og slett skifte bleie, mate, legge babyen i sin egen seng og la han vræle mens du sover med ørepropper? Jeg hadde glatt gjort det til han ble lei. Høres ut som du er ved bristepunktet. Du trenger søvn.

Anonymkode: d1f22...992

Altså?!

Anonymkode: 0d758...5b4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså?!

Anonymkode: 0d758...5b4

Ingenting galt med litt self-soothing. Denne dama høres ut som hun er ved bristepunktet òg. Babyen klarer seg et par timer så hun får sove.

Anonymkode: d1f22...992

[AnonymBruker]

Hvis baby er født i november så har du krav på barnehageplass fra november  

Anonymkode: 2d99c...587

[AnonymBruker]

Har du sjekket at det ikke er noe galt? Å sove maks en time sammenhengende når baby er 8 mnd er jo ikke normalt. Ville sjekket om det kan være f.eks refluks.

Anonymkode: 2d99c...587

[AnonymBruker]

Så mange ganger jeg hørte: "det blir bedre" uten å helt tro på det...Men det er blitt bedre - det tok bare 2,5 - 3 år. Ungen sov 30-60minutter om gangen helt til ca 2 år. Og da ble det flere timer om gangen men med skriking og halvoppvåknelser hun sovna igjen fra, men ikke jeg. Jeg lå våken for det. Hun hører litt mer på meg nå, men var høyt og lavt hele tiden. Kjempeaktiv. Det er litt mindre krevende nå, men fortsatt aktiv som 3 -åring også. Men definitivt bedre søvn.

Anonymkode: b835a...de9

[AnonymBruker]

Ikke så ulikt vår situasjon, men vi er heldigvis to voksne. Likevel uendelig tungt, og kommentarer som "det blir bedre", "alle barn sover litt urolig" legger bare stein til byrden når magefølelsen sier noe annet. 

Jeg ville tatt opp med lege, og på forhånd gjort noen google søk. Stille refluks som blir nevnt over her, sjekk av trykk i ører, en tur for å sjekke låsninger e.l i kroppen (trenger ikke henvisning, bestill tid hos kiropraktor som er vant til barn, eller manuellterapeut. Sistnevnte er gratis for barn). 

Vi har opplevd lite hjelp fra helsestasjon, som bare frier alt under teppet, men fastlege har heldigvis vært mer lydhør. Ørene var nok delvis synderen i fht søvn, men også låsninger. Begge deler er behandlet, og blitt bedre. Nå utredes hun for vitaminmangel og muligens matallergier grunnet vanskelig å få i barnet mat siste halvår. 

Lykke lykke til! 

Har du noen form for avlastning? Dersom du er alene om omsorgen burde du få en form for pusterom. Anbefaler i så tilfelle å sjekke opp om du kan få besøkshjem dersom ikke far/noen i nær familie/venner kan hjelpe. En helg i måneden f.eks tror jeg hadde vært god terapi og et nødvendig vindu for deg! 

Klem

Anonymkode: 92f2c...cea

[Kaiaermeg]

Sender deg en stor støtteklem!

Hadde lik situasjon med vår mini. Hun hadde kumelkproteinallergi, i tillegg til en personlighet som rett og slett var "klengete". Kun mamma var god nok, hun likte ikke vogn, bilstol, at andre holdt henne, å leke alene, og holdt meg oppe store deler av natten osvosv. For å ikke gå på veggen måtte jeg bruke lang tid på å akseptere at dette var min baby. Slik er hun, og jo mer jeg irriterer meg eller prøver å endre henne, jo mer tappet ble jeg for energi. "Hatet" babytiden frem til hun var omtrent 9-10 mnd når jeg klarte å endre tankegang

Støtter de andre her som anbefaler å sjekke om det er noe som plager mini ❤️ Ellers har vår mini hatt en veldig positiv utvikling etter at hun begynte i bhg, når hun var ca. 1 år. Nå kan hun innimellom leke alene på gulvet i fem minutter, før hun helst vil at en av oss deltar i leken. Støtter også det med avlastning, visst du har mulighet til det - alt vil nok hjelpe på ❤️ 

Masse lykke til! This too shall pass ❤️ 

[AnonymBruker]

Vi hadde en "High need baby", høres ganske likt ut.. Det var forferdelig tungt, selv om vi var to som begge bidro så godt vi kunne.

Her ble det vel ikke type merkbart bedre før han var næmere året :s Det var så jævlig at vi ikke orket tanken på å få et barn til før han var nærmere tre år, selv om den opprinnelige planen var å få to tette.. 

Anonymkode: c9d4d...9d0

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en på 9 mnd og har jeg hatet hvert minutt av babytiden.. Første 6 mnd var det bæring, bæring og atter bæring som gjaldt. Fra da kunne han legges i vogna, men våkner likevel hvert 20. Min og jeg må bokstavelig talt filleriste vogna for at han skal sovne igjen. Sover da nye 20 min. På natt kan jeg bare glemme å legge han i egen seng, alle forsøk på «kurer» og programmer har mislykkes totalt. Skal sove med meg, men likevel våkner han hver eneste time hele natta. Har alltid gjort det, han har aldri vært i nærheten av noe som i det hele tatt ligner på en hel natt. Måltider er håpløse, han må underholdes og lekes med under HELE måltidet til hvert eneste av de 4 med fast føde, for å spise pitte litt. Kaster alle lekene på gulvet umiddelbart, så for hver skje med mat må jeg ned på gulvet, finne en leke, leke med den før den ender på gulvet igjen. Hvert måltid tar rundt en time. Spise selv er helt uinteressant. Ellers er han høyt og lavt hele døgnet, jeg kan ikke sitte nedpå et sekund når han er våken - han klatrer og herjer med absolutt alt. Mat for meg innebærer å kaste i seg en skive under de 20 min søvnperiodene jeg får. Han er ekstremt dårlig på på å aktivisere seg selv, og korona gjør at vi har vært svært lite sosiale under permisjonen. Jeg er så sliten! Er så trøtt og har vondt i absolutt hele kroppen både av masse løfting, herjing og bæring men også av ekstremt dårlige sovestillinger pga samsovingen. Er så sliten av at hvert eneste måltid er en kamp. Og at jeg ikke har sovet mer enn en time i strekk siden fødsel i november. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg gråter hver dag hvor jeg angrer på hele tilværelsen og teller sekunder til barnehagestart. Jeg har også søkt meg ned i 50% stilling når jeg skal i jobb igjen, fordi jeg ikke kan fatte og begripe hvordan jeg skal overleve fulltidsarbeid. På den måten får jeg et par fridager i uken hvor barnet er i bhg. Men vi har ikke fått plass før januar, og jeg sliter virkelig med å finne motivasjon og energi til et halvt år til med dette her... Angrer på hele mammaideen, jeg er ikke laget for dette  

Alle - tilog med HS - sier «hold ut, det blir bedre». Det har de sagt i et halvt år. NÅR blir det bedre?? Kan noen komme med råd? 

Anonymkode: 5bbc8...a09

Ehm... greit at babyer våkner endel.. MEN ikke så mye.

Du må finne ut hva som plager barnet ditt...
Låsninger? Væske i ørene? Refluks? Melkeproteinallergi? Er tungebåndet ok (mtp at spise selv ikke funker...)?

Det skal ikke være slik!

Jeg har selv to som har hatt ulike plager, og jeg ser dessverre så mange som ikke vet hvor plaget et barn kan være fra fødsel av. Første hadde en kraftig låsning i nakken, men vi trodde også at dte var normalt å bare sove 1-2 t i strekk, helt til 11 mnd, da hørte jeg på gråten hennes at det ikke barre var pupp eller mamma, jeg hørte at hun hadde vondt. Puppen lindret... Rett til manuellterapeut som med en gang så at nakken trolig var problemet. Og at det trolig hadde vært det siden fødsel mtp hva jeg beskrev. Beskrev egentlig det meste av hva du skriver her... 10 sekunders behandling (!!), to fortsatt vanskelige netter (det var varslet, kroppen justerer seg, det er også ubehagelig), så kom mirakelet, tredje natta sov hun 5,5 t i strekk x 2, for første gang siden fødsel. Og fortsatte med det. Det ble et helt nytt liv. Om noen bare hadde fortalt meg tidligere at det ikke er normalt at de våkner hele tiden og ikke finner roen uten masse stimuli...  

Så, begynn jakten på hva som feiler barnet du, jeg kan garantere deg at det er noe fysisk som gir han smerter eller ubehag...

Anonymkode: f958b...4bf