Kvinnelige kollegaer. Er det jeg som er for var på dette?

[AnonymBruker]

Jeg er en dame som Jobber i et mannsdominert yrke, er 30 år. Har en kvinnelig sjef og ett par kvinnelige kollegaer! 
Enten så er det jeg som er var på ting, eller så er det noe i dette her. Min sjef og den ene kvinnelige kollegaen (de er 5 og 15 år eldre enn meg) virker til å ikke være særlig fan av meg, selv om de er aldri så «hyggelige» mot meg. 
Jeg er en ganske utadvendt og smilende person, fordrar ikke drama og syting, jobber veldig hardt for å få ting til og har en utdanning som gir meg ett fortrinn innen bransjen fremfor de. I tillegg er jeg kanskje en person som liker å kle meg godt, se godt ut osv (ikke overdrevet selvsagt) og som lett går godt overens med de fleste. 
 

Om jeg kommer med ideer, er det alltid noe i veien med de iflg de to. Og de må alltid kommentere at jeg bør sjekke med noen med mer fartstid(?) - altså de vil aldri stole på min dømmekraft. De kommenterer ofte hvorfor har du pyntet deg (når jeg feks har en svart skjorte), ene dagen er de veldig på og preiker men neste dag er det radiosilence, sitter jeg å preiker med noen av de mannlige kollegaene mine er det ofte hinting om flørting (type; ja sitter dere her alene og snakker om hemmeligheter...). Sitter de i lunsjen og snakker om hvem som har skilt seg, hvem som har vært utro osv - pleier jeg å gå tilbake til arbeidet (fordi jeg orker ikke høre på slikt) og da er jeg liksom «prippen». 
 

Altså... er det jeg som overdriver her?? Jeg prøver å bare la ting gå rolig forbi, ikke bry meg. Men det irriterer. De to andre kvinnelige kollegaene jeg har utenom går jeg svært godt overens med, men de har helt andre personligheter.

til info: jeg mener absolutt ikke at jeg selv er en bedre person enn de. Kanskje er det bare kræsj med personlighetene våre. Men kan de ikke da bare være lik hele tiden?? (ikke smiske for meg en dag, og neste dag ikke gidde å «høre» på meg). 

Anonymkode: c10d8...c8b

[AnonymBruker]

Ingen som har noe råd?

Anonymkode: c10d8...c8b

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er dramatiske personer som havner i drama. 

Anonymkode: 2b213...48c

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener. 

Du er nødt til å heve deg over det. Det er noen slike på hver arbeidsplass. Er du hyggelig mot dem, så har de jo egentlig ikke noe på deg.

Hvis dere har noen sosiale treff utenom jobb, så kan du jo forsøke å få en av dem på tomannshånd. Etter et par glass vin og litt god stemning der du er hyggelig, kan du nok få en bedre tone.

Men i totalen - er du pen, smart og velutdannet så er du ikke alltid populær blant andre kvinner. Den gode nyheten er at det endrer seg om ti år, når du ikke lenger er ung lovende. Da er det lett å få kvinnelige venner.

Anonymkode: 56a32...fb3

[AnonymBruker]

Har du jobbet der lenge? Jeg var i samme situasjon som deg. Har utdannelse og jobbet med noen som er 20 år eldre som ikke har det. Man kommer langt ved å være ydmyk og lærevillig. Heller spørre om råd og diskutere med kollegaer, enn å påpeke at man har utdannelse. Ting fungerer noen ganger litt annerledes i praksis enn teorien.

Kjenner meg litt igjen i det du nevner med sladder og «utestenging». Jeg byttet stilling til en annen gren av bedriften og trives mye bedre med mine nye kollegaer og arbeidsoppgaver.

Anonymkode: b2eed...1ff

[AnonymBruker]

De er sikkert litt truet av deg - du er ung, kvalifisert og omgjengelig. Tenker det er grunnen til at de ikke er så hyggelige mot deg hele tiden. Hvis det ikke gjør deg så mye, hadde jeg bare prøvd å lære meg å leve med det - ingen kan like alle osv. Er det viktig for deg at dere har et godt forhold - enten fordi du trenger det sosialt, eller fordi du trenger det karrieremessig (den ene var sjefen din?), må du legge inn litt innsats for det - feks vise litt interesse for det de er opptatt av (sladring feks) selv om du ikke er interessert i det, skryte av deres arbeid (fordi de føler seg truet at deg), samt være bevisst på å være flink men samtidig ydmyk (du er jo «junioren»). At de mener du flørter med mennene må du bare drite i dersom det ikke gjør deg noe at de mener det, og kanskje sladrer om det. Hvis du er opptatt av deres mening må du endre oppførselen litt.

Anonymkode: e07e5...5ee

[AnonymBruker]

Ta avstand fra de. Snakk kun om jobbrelaterte ting.

Anonymkode: 11b8a...c75

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som har noe råd?

Anonymkode: c10d8...c8b

Dette er slarvedamer som misliker livet sitt. Du må sette foten ned og reagere. Når de inisierer at du og en fyr sitter og flørter, reager. Bli litt sint. 

Anonymkode: 1a953...8c8

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta avstand fra de. Snakk kun om jobbrelaterte ting.

Anonymkode: 11b8a...c75

Enig.

De fleste kollegaer er utrolig slitsomme å forholde seg til.

Man må svelge mange kameler for å orke å være i arbeidslivet.

Anonymkode: a6ea7...6c7

[LillEve]

Jeg skjønner veldig godt at det er en kjip situasjon. Jeg føler det ofte er litt sånn i yrker der et kjønn er dominerende, at det blir litt intern "konkurranse" mellom de som er i mindretall. Spesielt damer har en tendens til å bli sammenlignet med de andre damene og ikke de andre mennene. Det kan veldig godt hende disse damene er sjalu på deg, det virker som de prøver å presse deg ned til enhver tid. Det er en mannsdominert arbeidsplass, så skal du ikke engang få snakke med dine mannlige kollegaer alene?

Det høres ut som dere er veldig forskjellige personlighetstyper. Jeg ville holdt forholdet på en armlengde og holdt meg til de kollegaene du trives med, selv om de tilfeldigvis er av motsatt kjønn. Det er det overhode ingen ting i veien med.

Hvis de fortsetter og du føler det setter en begrensning på jobben du gjør og hvordan du har det, da ville jeg enten satt meg ned med bare sjefen (selv om (eller kanskje særlig fordi) hun er en del av problemet) og fortalt hvordan du føler det. Du skal ikke ha det sånn på din egen arbeidsplass. Eventuelt har dere kanskje en HR-ansvarlig du kan snakke. med?

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en dame som Jobber i et mannsdominert yrke, er 30 år. Har en kvinnelig sjef og ett par kvinnelige kollegaer! 
Enten så er det jeg som er var på ting, eller så er det noe i dette her. Min sjef og den ene kvinnelige kollegaen (de er 5 og 15 år eldre enn meg) virker til å ikke være særlig fan av meg, selv om de er aldri så «hyggelige» mot meg. 
Jeg er en ganske utadvendt og smilende person, fordrar ikke drama og syting, jobber veldig hardt for å få ting til og har en utdanning som gir meg ett fortrinn innen bransjen fremfor de. I tillegg er jeg kanskje en person som liker å kle meg godt, se godt ut osv (ikke overdrevet selvsagt) og som lett går godt overens med de fleste. 
 

Om jeg kommer med ideer, er det alltid noe i veien med de iflg de to. Og de må alltid kommentere at jeg bør sjekke med noen med mer fartstid(?) - altså de vil aldri stole på min dømmekraft. De kommenterer ofte hvorfor har du pyntet deg (når jeg feks har en svart skjorte), ene dagen er de veldig på og preiker men neste dag er det radiosilence, sitter jeg å preiker med noen av de mannlige kollegaene mine er det ofte hinting om flørting (type; ja sitter dere her alene og snakker om hemmeligheter...). Sitter de i lunsjen og snakker om hvem som har skilt seg, hvem som har vært utro osv - pleier jeg å gå tilbake til arbeidet (fordi jeg orker ikke høre på slikt) og da er jeg liksom «prippen». 
 

Altså... er det jeg som overdriver her?? Jeg prøver å bare la ting gå rolig forbi, ikke bry meg. Men det irriterer. De to andre kvinnelige kollegaene jeg har utenom går jeg svært godt overens med, men de har helt andre personligheter.

til info: jeg mener absolutt ikke at jeg selv er en bedre person enn de. Kanskje er det bare kræsj med personlighetene våre. Men kan de ikke da bare være lik hele tiden?? (ikke smiske for meg en dag, og neste dag ikke gidde å «høre» på meg). 

Anonymkode: c10d8...c8b

Menn er menn og prater om manneting. Det er vanvittig kjedelig prat å høre på menn hele tiden, har jobbet med slikt selv. De har lett for å slenge ut en kommentar uten å mene noe som helst med det. Mens du fortsetter å tenke på kommentaren så har mannen lagt det fra seg i det, det kom ut av munnen hans. Altså de legger ingenting i disse kommentarene. 

Går du stadig vekk fra felles samtaler så inkluderer du deg ikke selv. Det er ikke sikkert de mener eller tenker noe som helst om deg. Du kan bare være vanskelig å bli kjent med, de vet ikke hva som interesserer deg. Den ene dagen kan de ha mye å dele selv, ha en god dag eller annet. Mens neste dag kan være en dårlig dag og mindre å dele. Det har ingen betydning for hvordan de ser deg. 

Anonymkode: a6105...a17

[AnonymBruker]

Og ydmykhet er ekstremt viktig i manneyrker, samme med et godt humør. I blant trenger man ikke mer enn det. Ser det på samboeren min nå også, ny person på jobb som kræsjer med alle der. Fordi han ikke klarer å henge med i deres sjargong, de prøver å ta han med, men han liker ikke deres sjargong og viser det. De prøver å lære han teorien i jobben der, men han finnes ikke ydmyk og kan alt selv. Det blir feil og forsinkelser hver dag fordi han ikke tar til seg lærdom. Så skryter han i ettertid av egne ferdigheter over alt han har lest. Det bare henger ikke sammen med den virkelige verden. 

Anonymkode: a6105...a17

[LillEve]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Menn er menn og prater om manneting. Det er vanvittig kjedelig prat å høre på menn hele tiden, har jobbet med slikt selv. De har lett for å slenge ut en kommentar uten å mene noe som helst med det. Mens du fortsetter å tenke på kommentaren så har mannen lagt det fra seg i det, det kom ut av munnen hans. Altså de legger ingenting i disse kommentarene. 

Går du stadig vekk fra felles samtaler så inkluderer du deg ikke selv. Det er ikke sikkert de mener eller tenker noe som helst om deg. Du kan bare være vanskelig å bli kjent med, de vet ikke hva som interesserer deg. Den ene dagen kan de ha mye å dele selv, ha en god dag eller annet. Mens neste dag kan være en dårlig dag og mindre å dele. Det har ingen betydning for hvordan de ser deg. 

Anonymkode: a6105...a17

Hæ? Hun trives jo i samtaler med de mannlige kollegaene...

Det må være lov til å ikke delta i samtaler som man ikke er interessert i på arbeidsplassen. Det er ikke en venninnegjeng dette her. 

[AnonymBruker]

Dette er selve grunnen til at menn styrer verden.

Anonymkode: 3c4dd...134

[President Chimp]

Bytt jobb

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er selve grunnen til at menn styrer verden.

Anonymkode: 3c4dd...134

Tenk om der bare var kvinner i alle ledelse og politikk. 

Det hadde bare vært intriger, drama og faenskap. Kvinner handler med ustabile følelser, mens menn handler med fornuft. Ingen er mer urimelig og frekk enn kvinner, det har jeg lært etter 15år i resepsjon på stort hotel i oslo.

Anonymkode: a6ea7...6c7

[AnonymBruker]

Aldri opplevd.. på min jobb er vi 30 stk hvorav 4 er damer. Vi har det hyggelig, backer hverandre og samarbeider bra synes jeg. Aldri sett noe til det du beskriver. 

Anonymkode: 1748a...dcd

[Kvalitet]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en dame som Jobber i et mannsdominert yrke, er 30 år. Har en kvinnelig sjef og ett par kvinnelige kollegaer! 
Enten så er det jeg som er var på ting, eller så er det noe i dette her. Min sjef og den ene kvinnelige kollegaen (de er 5 og 15 år eldre enn meg) virker til å ikke være særlig fan av meg, selv om de er aldri så «hyggelige» mot meg. 
Jeg er en ganske utadvendt og smilende person, fordrar ikke drama og syting, jobber veldig hardt for å få ting til og har en utdanning som gir meg ett fortrinn innen bransjen fremfor de. I tillegg er jeg kanskje en person som liker å kle meg godt, se godt ut osv (ikke overdrevet selvsagt) og som lett går godt overens med de fleste. 
 

Om jeg kommer med ideer, er det alltid noe i veien med de iflg de to. Og de må alltid kommentere at jeg bør sjekke med noen med mer fartstid(?) - altså de vil aldri stole på min dømmekraft. De kommenterer ofte hvorfor har du pyntet deg (når jeg feks har en svart skjorte), ene dagen er de veldig på og preiker men neste dag er det radiosilence, sitter jeg å preiker med noen av de mannlige kollegaene mine er det ofte hinting om flørting (type; ja sitter dere her alene og snakker om hemmeligheter...). Sitter de i lunsjen og snakker om hvem som har skilt seg, hvem som har vært utro osv - pleier jeg å gå tilbake til arbeidet (fordi jeg orker ikke høre på slikt) og da er jeg liksom «prippen». 
 

Altså... er det jeg som overdriver her?? Jeg prøver å bare la ting gå rolig forbi, ikke bry meg. Men det irriterer. De to andre kvinnelige kollegaene jeg har utenom går jeg svært godt overens med, men de har helt andre personligheter.

til info: jeg mener absolutt ikke at jeg selv er en bedre person enn de. Kanskje er det bare kræsj med personlighetene våre. Men kan de ikke da bare være lik hele tiden?? (ikke smiske for meg en dag, og neste dag ikke gidde å «høre» på meg). 

Anonymkode: c10d8...c8b

Uten å si noe negativt om deg virker det som du bevisst eller ubevisst skaper en avstand til dine kvinnelige kollegaer.

I innlegget trekker du frem dine positive egenskaper, og ikke et positivt ord om de andre. Det fremstår for meg som Du trekker deg unna deres måte å bygge relasjoner på, du kler deg annerledes og har en annen kommunikasjonsform til dine mannlige kollegaer. I et såpass lite miljø vil det slå uheldig ut. I et ideelt samfunn skal alle inkluderes og forskjeller mottas med ønske om å få frem det beste i andre. Sånn er ofte ikke praksis. Hvis du ønsker å kunne fungere med dine kvinnelige kollegaer må du nok tone litt ned og finne en balanse. Det er det ikke sikkert du kan eller ønsker og da er det heller ikke sikkert du blir møtt noe annerledes enn du gjør i dag. 

[AnonymBruker]

Å gå fra bordet fordi du er misfornøyd med samtalen deres er ganske drøyt. Det er veldig frekt, selv om du mener du er berettiget fordi de prater drit. Sorry, men så lenge du gjør det vil dette aldri bedre seg. 

Om du vil ha dramafri arbeidsplass må du bare ignoerere det som irriterer deg og spille med. Sier de noe klær sier du bare "nei, har ikke pyntet meg, jeg liker bare gå i kjoler". Eller flørting "nei, ingen hemeligheter her, bare en kjedelig samtale om været". Så later du som om du ikke merker at de mener noe annet. 

Anonymkode: db7c2...ee6

[AnonymBruker]

Du er sikkert pen, så da trykker de deg ned for å føle seg bedre. Dessverre veldig vanlig. 

Anonymkode: 606b9...da4