Barn og mobbing. Var dette riktig?

[AnonymBruker]

La meg med en gang si det helt klart: Jeg er VELDIG imot mobbing. Jeg HATER mobbing. I snart ett års tid har jeg kjørt en kamp med både skolen og foreldrene til 3 av barna som går på samme skole som min sønn. Sønnen min hadde det veldig bra på skolen frem til 3. klasse. Da begynte mobbingen av 2 andre som går i samme klasse som han + en annen fra en paralellklasse. Jeg vet ikke grunnen til at mobbingen startet, og guten min blei mer innestengt og redd for å gå ut. Han har venner, men aller nærmeste naboer er nemlig disse tre guttene. Av denne grun har sønnen min også vært redd får å gå ut. De mobbet han både verbalt og også fysisk med slag og spark. Det er ikke noe som bare sønnen min har fortalt meg, men jeg har også vært vitne til dette selv- Har prøvd gjentatte ganger å snakke med foreldrene deres, men det er som å snakke til veggen. Har også tatt det opp med skolen, og de er obs på det, men jeg føler ikke at noe blir gjort. Sånn har det vært i ett år nå.

Så i vår flyttet en familie i nabolaget vårt. Denne familien har to gutter (tvillinger) som skal gå i samme klasse som min gutt. De ble fort venner og de trives godt sammen. Her om dagen var guten min ute og lekte mens jeg stod på verandaen. Og igjen blei jeg vitne til at disse 3 guttene kom mot guten min og begynte å plage han. Han ene sparket han i rumpa også. Etter hvert utviklet det seg til mer spark og dytting. Guten min prøvde å forsvare seg, men var sjanseløs mot de tre.  Jeg var på vei ut til dem for å stoppe det, da plutselig mannen  i den nye familien stopper meg og spør: Kan jeg få prøve å gjøre noe med det? Han sa at han vet om det soom skjer, da guttene hans har fortalt det til han. Jeg var så oppgitt av det hele at jeg bare svarte: Ja gjerne... jeg vet ikke hva jeg kan gjøre lengre...

Plutselig går mannen bare inn i stua og sier noe (han snakker et annet språk da de er fra ett annet land i Europa), så kommer han bare ut igjen. Jeg skjønte ingenting da han bare stod der og gjorde ingenting mens mobbingen fortsatt stod på... Hva faen tenkte jeg...

Jeg var nesten sint på han, men tenkte jeg bare måtte skynde meg ut, da jeg plutselig hører et brak i døra deres i underetasjen. De to tvillinggutene  løper ut i full fart og kaster seg over disse tre guttene. Også min guyt havner i det hele og no var de tre mot tre.. Jeg kunne ikke tro mine øyner. De var bare barn, men satan for en slosskamp! Det endte fort med at to av disse mobberne vart lagt og holdt i bakken til slutt, mens han tredje stakk av. Jeg hørte sønnen min og tvillingene si noe til dem før de slapp dem løs...  Faren deres står bare på verandaen og virker ikke til å være særlig påvirket.. Han sier til meg bare: Det der slutter her og nå...

Jeg er veldig imot mobbing og spesielt slossing, men hvis jeg skal være helt ærlig, så var det dette som måtte til for å få slutt på det hele. Etter dette så har det aldri vært mer mobbing eller noe som helst. Guten min er endelig glad og blid igjen og føler seg fri til å gå ut.

Det har gått 1mnd nå, og det er ingen problemer i nabolaget. Jeg håper bare det blir sånn på skolen også, noe det ser ut som. På SFO går det bra.

Hva tenker dere om det hele? Var det riktig? Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal tro, men føler mer at det var bra, da alt annet jeg prøvde feilet og gikk ikke gjennom...

 

Anonymkode: 0e174...1da

[SoWhat?]

Syns generellt av vold ikke er greit, men i dette tilfellet var det helt i orden. Mobberne fikk kun smake sin egen medisin, som det heter. Og hvis det er det som skal til, så helt i orden. Gutten din slipper mer mobbing, og det er bra! 

[AnonymBruker]

Noen ganger er det faktisk bare det som hjelper.

Anonymkode: b718a...c3d

[AnonymBruker]

Nabomannen er i mine øyne en helt.  Var nok den eneste måten å stoppe disse drittungene på. 

Anonymkode: b94c3...39d

[Blomsterjente92]

Jeg var en sint barn gjennom hele barneskolen. Rundt 5 klasse begynt guttene å pirke på meg en del. Jeg viste ingen nåde mot noen av de. Jeg havnet helt klart på toppen der med både ballespark og knyttneve til nesa. Aldri ble jeg tatt heller, men respekt fikk jeg. 

Jeg sier ikke at det er greit, men veldig effektivt. Har sett altfor mange bli mobbet og ingenting har blitt gjort noe før vold fikser det, merkelig nok. Jeg har ikke sett et tilfelle hvor "snu det andre kinnet til" har funket. Det er bare min erfaring. 

[AnonymBruker]

Av og til funker ikke pedagogiske tilnærminger. Alt kan ikke snakkes og forstår i det vide og brede. Så de fikk som fortjent, de fikk kjenne hva de faktisk har utsatt andre for. 

Anonymkode: 20e4f...050

[AnonymBruker]

Mobbing er foreldrenes skyld, hver gang du står Og snakker drit om naboen/venninna di, dama på nyhetskanalen, så hører barna det, du skaper dårlige holdninger og skjems ikke og dette lærer barna og mobbeforeldre har så dårlig holdning at de bryr seg ikke om at barnet er slemt

Anonymkode: a217e...875

[SoWhat?]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mobbing er foreldrenes skyld, hver gang du står Og snakker drit om naboen/venninna di, dama på nyhetskanalen, så hører barna det, du skaper dårlige holdninger og skjems ikke og dette lærer barna og mobbeforeldre har så dårlig holdning at de bryr seg ikke om at barnet er slemt

Anonymkode: a217e...875

Skulle man gitt foreldrene juling mener du? 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La meg med en gang si det helt klart: Jeg er VELDIG imot mobbing. Jeg HATER mobbing. I snart ett års tid har jeg kjørt en kamp med både skolen og foreldrene til 3 av barna som går på samme skole som min sønn. Sønnen min hadde det veldig bra på skolen frem til 3. klasse. Da begynte mobbingen av 2 andre som går i samme klasse som han + en annen fra en paralellklasse. Jeg vet ikke grunnen til at mobbingen startet, og guten min blei mer innestengt og redd for å gå ut. Han har venner, men aller nærmeste naboer er nemlig disse tre guttene. Av denne grun har sønnen min også vært redd får å gå ut. De mobbet han både verbalt og også fysisk med slag og spark. Det er ikke noe som bare sønnen min har fortalt meg, men jeg har også vært vitne til dette selv- Har prøvd gjentatte ganger å snakke med foreldrene deres, men det er som å snakke til veggen. Har også tatt det opp med skolen, og de er obs på det, men jeg føler ikke at noe blir gjort. Sånn har det vært i ett år nå.

Så i vår flyttet en familie i nabolaget vårt. Denne familien har to gutter (tvillinger) som skal gå i samme klasse som min gutt. De ble fort venner og de trives godt sammen. Her om dagen var guten min ute og lekte mens jeg stod på verandaen. Og igjen blei jeg vitne til at disse 3 guttene kom mot guten min og begynte å plage han. Han ene sparket han i rumpa også. Etter hvert utviklet det seg til mer spark og dytting. Guten min prøvde å forsvare seg, men var sjanseløs mot de tre.  Jeg var på vei ut til dem for å stoppe det, da plutselig mannen  i den nye familien stopper meg og spør: Kan jeg få prøve å gjøre noe med det? Han sa at han vet om det soom skjer, da guttene hans har fortalt det til han. Jeg var så oppgitt av det hele at jeg bare svarte: Ja gjerne... jeg vet ikke hva jeg kan gjøre lengre...

Plutselig går mannen bare inn i stua og sier noe (han snakker et annet språk da de er fra ett annet land i Europa), så kommer han bare ut igjen. Jeg skjønte ingenting da han bare stod der og gjorde ingenting mens mobbingen fortsatt stod på... Hva faen tenkte jeg...

Jeg var nesten sint på han, men tenkte jeg bare måtte skynde meg ut, da jeg plutselig hører et brak i døra deres i underetasjen. De to tvillinggutene  løper ut i full fart og kaster seg over disse tre guttene. Også min guyt havner i det hele og no var de tre mot tre.. Jeg kunne ikke tro mine øyner. De var bare barn, men satan for en slosskamp! Det endte fort med at to av disse mobberne vart lagt og holdt i bakken til slutt, mens han tredje stakk av. Jeg hørte sønnen min og tvillingene si noe til dem før de slapp dem løs...  Faren deres står bare på verandaen og virker ikke til å være særlig påvirket.. Han sier til meg bare: Det der slutter her og nå...

Jeg er veldig imot mobbing og spesielt slossing, men hvis jeg skal være helt ærlig, så var det dette som måtte til for å få slutt på det hele. Etter dette så har det aldri vært mer mobbing eller noe som helst. Guten min er endelig glad og blid igjen og føler seg fri til å gå ut.

Det har gått 1mnd nå, og det er ingen problemer i nabolaget. Jeg håper bare det blir sånn på skolen også, noe det ser ut som. På SFO går det bra.

Hva tenker dere om det hele? Var det riktig? Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal tro, men føler mer at det var bra, da alt annet jeg prøvde feilet og gikk ikke gjennom...

 

Anonymkode: 0e174...1da

De tre guttene fikk som fortjent! Var ganske tilfredsstillende å lese denne historien. Vold er så klart ikke bra, men i dette tilfellet var det den eneste løsningen. Bra jobbet!

Anonymkode: 9e22e...9fa

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mobbing er foreldrenes skyld, hver gang du står Og snakker drit om naboen/venninna di, dama på nyhetskanalen, så hører barna det, du skaper dårlige holdninger og skjems ikke og dette lærer barna og mobbeforeldre har så dårlig holdning at de bryr seg ikke om at barnet er slemt

Anonymkode: a217e...875

Å derfor må barna dessverre lære på den harde måten at slik oppførsel får konsekvenser 

Anonymkode: 20e4f...050

[AnonymBruker]

Pedagogisk riktig? Neppe. 

Men noen ganger er det det eneste som funker. Mobbing er jo en kamp om dominans, mange ganger. 

Jeg ble selv mobbet i 10 år. Det tok slutt den dagen jeg satte kneet mitt i ballene hans, og planta knyttneven i nesa hans. 

Anonymkode: c9228...e43

[GammelKaktus]

Fantastisk, bra for gutten din, nå får han fred. 

Endret 11. august 2020 av FrøkenMånestråle

[Gjest AthenaRavenLuna]

4 timer siden, SoWhat? skrev:

Syns generellt av vold ikke er greit, men i dette tilfellet var det helt i orden. Mobberne fikk kun smake sin egen medisin, som det heter. Og hvis det er det som skal til, så helt i orden. Gutten din slipper mer mobbing, og det er bra! 

Enig med deg.

[Arktis]

Noen ganger når pedagogiske tilnærminger ikke funker, hjelper det å få smake sin egen medisin. Man må faktisk lære at man ikke kan oppføre seg som en drittunge, da får man faktisk igjen. Flott at gutten din er glad igjen, mobbing kan virkelig ødelegge mye.

[AnonymBruker]

Wow. Synes dette var litt bra jeg. Glad for din del ts. Men håper at det ikke blir "gjenger" utav dette.

Anonymkode: ee5ad...e44

[AnonymBruker]

I et slikt tilfelle er det noe så voldsomt som skal til for å få respekt og som gjør at de slutter. Synes dette var helt riktig. Pedagogikk er viktig, men fungerer sjelden ang mobbing, der må man bare lære seg å ta igjen. Denne tilnærmingen kan ha reddet mange fremtidige år for gutten din, heia gode naboer!

Anonymkode: 288dd...938

[sommerfugl154]

Ja, sånn er faktisk verden. De fikk som fortjent! Veldig tilfredsstille å lese.

Jeg ble mobbet av en annen jente hele 8 klasse på ungdomskolen. Det var flere, men hun stod i spissen. En dag rant det over og jeg "fløy på" henne og la henne hardt og brutalt i bakken. Fikk også sagt ganske tydelig ifra om hvor hun kunne stikke den oppførselen sin hen heretter.

Da ble det knyst stille i hele rommet, alle i klassen fikk det med seg, ingen hadde innvendinger. Hun turte ikke å si et ord.

Læreren støttet meg i ettertid, han hadde sett hva som ble slengt av kommentarer og dritt.

Hørte aldri, aldri noe mer, hverken fra hun eller noen av de andre på skolen.

Et års tid senere kom hun til meg og sa unnskyld for hvordan hun hadde behandlet meg.

Så ja, noen ganger er vold faktisk løsningen.

[AnonymBruker]

Jeg er lærer og burde kanskje si at dette ikke var ok... men fy fader, jeg heiet nesten høyt på tvillingene og pappaen deres mens jeg leste dette. Jeg er egentlig 100% for fredelige løsninger, men om den ene parten nekter å samarbeide, er det virkelig ikke enkelt. Da må man kanskje prøve et språk de forstår.... Håper gutten din får en god høst!

Anonymkode: 06b4b...818

[AnonymBruker]

Jobber som psykolog og elsker måten dette ble løst på.

Anonymkode: a82e1...0fb

[Cinnamondiva]

Vel, noen mobbere fortjener en lusing. Man må virkelig vise hvor skapet skal stå. Det var godt av faren og tvilling guttene å slå til de