Bestemor som skal komme på besøk nesten daglig - uanmeldt

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har et barn på et par måneder. Moren min bor i gangavstand fra huset. 

For henne er livet barna, og hun er ganske annerledes enn alle ungene sine. Ergo det å være med henne er ikke gøy, men noe en gjør fordi det er viktig å ta vare på familie og hun har ingen mann og lite sosialt liv utenom jobb. I feriene holder hun på i huset, og besøker kanskje noen venninner som bor i andre byer. I mine øyne har hun et trist liv og hun virker ikke oppriktig lykkelig selv om hun er smilende og glad når jeg er med henne.

Nå når barnebarnet kom har hun fått en ny mening i livet. Hun renner ned dørene flere ganger i uken, uanmeldt, til tross for tydelig beskjed om at det er fint om hun ringer fem minutter i forkant for å høre om det passer. Jeg ønsker selvfølgelig å gi min mor gleden med å ha et barnebarn, hun trenger det. Men for meg så er det krevende å ha henne rundt meg så mye, vi har ikke et tett mor og datterforhold. Selv i en alder av 33 år så klarer jeg bare henne i mindre doser før jeg blir sur og irritert. At jeg blir sur og irritert viser jeg aldri til henne, men det påvirker meg og mitt liv. Det er energitappende. Hun er verdens snilleste menneske og usikker.

Så til dere som kan kjenne dere igjen i min mor og datterrelasjon hvordan ville dere ha håndtert situasjonen? 

Det jeg ønsker er at hun kan være med barnebarnet, men kanskje ikke alltid at jeg er tilstede når de henger sammen og at hun går når jeg kommer tilbake. Jeg klarer dessverre ikke å være med henne mer en maks en gang i uken. (Har også andre som stikker innom, både kjekt og obligatorisk besøk. Det blir for mye for meg). 

Ettersom hun tenker vi er bestevenner er dette vanskelig. Hun er så skjør og vi ikke såre henne. 

Det jeg har sagt er at vi ønsker at folk gir beskjed før de kommer på besøk, inkludert henne. Og at vi får så mye besøk og jeg har behov for alenetid så det blir mye når hun er innom hver dag. Har sagt jeg er trøtt og sliten+++. Men det går ikke inn.

Hva gjør en? Kjenner dette legger en demper på hverdagsgleden. 

Anonymkode: 7434b...f84

[AnonymBruker]

Uff, føler med deg.. vokste opp med en mormor som var lik, kom HVER dag, uanmeldt.. 

Lås døren, og når hun ringer på, si at nei, det passer ikke, du må ringe neste gang, og lukk døren igjen. 

Du må nok dessverre gi tydeligere beskjed, og ja, hun blir kanskje såra og vonbroten, men bedre å sette klare grenser enn å plutselig eksplodere. 

Anonymkode: dd9ef...5ce

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du må bare gi henne beskjed at det blir for mye. Og at hun må ringe på forhånd for å se om det passer.

[AnonymBruker]

Har døren låst, trekk for gardiner eller opphold deg i 2 etasje/kjeller om dere har det. Så kan du sende henne melding på kvelden at du har vært sliten, har ikke sett det eller har hatt besøk. Så spør du om hun heller kan komme dagen etterpå, kanskje hun vil ta med barnet på en trilletur fordi du gjerne skulle gjort noe husarbeid/dusjet/slappet av. Gjerne forbered henne på at du får besøk i løpet av morgendagen slik at hun ikke kan bli sittende i flere timer etterpå. 

Min venninne slet med det samme, hun måtte bare si det rett ut at det ikke var greit. 

Anonymkode: 75f81...dae

[AnonymBruker]

Huff, dette er vanskelig! Endelig har hun fått noe viktig i hverdagen! Som gir henne glede! Jeg ville tenkt meg godt om før jeg sa noe her, for ikke å såre henne. Men selvsagt må du få pusterom rundt deg, også.

Tenk hvor fin det blir når barnet er blitt et par år og eldre, da har dere forhåpentligvis årevis med en snill barnevakt foran dere, og barnet er heldig som får sitt andre hjem med en bestemor like i nærheten.

Kanskje du rett og slett må komme i forkjøpet, i stedet for å avvise henne. Ring henne på en søndag, og lag en avtale på onsdag, for eksempel! Si at du er litt opptatt de neste par dagene, men at du lurer på om hun vil komme på besøk/være med på trilletur el.l. på onsdag? Og på onsdag når dere møtes kan du si takk for besøket, kanskje vi kan gjenta det på fredag/lørdag eller noe slikt, Slik at du bestemmer, men ikke trenger å avvise.

Anonymkode: 7168c...644

[AnonymBruker]

Så trist at du føler det slik. For meg hadde det vært gull.
 

Synes for øvrig du dømmer livet hennes på en veldig lite reflektert måte. Hun gjør vel som hun vil, og at det ikke er hva du ville gjort er vel helt irrelevant. 

Anonymkode: 1d659...389

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet🙈

Jeg bodde i samme by som mamma og hun kunne finne på å komme uanmeldt på besøk. Jeg orker ikke å forholde meg til det, så jeg flyttet😅

Anonymkode: c8c64...7b8

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke benytte anledningen til å dusje, gjøre husarbeid og sove?

du er heldig som har et nettverk..

Anonymkode: 9f48d...553

[AnonymBruker]

Flytte noen timer unna?

Evnt ha døra låst og si det ikke passer, og ha gardinene for

eller si det som det er - hun må få seg et liv og ikke trenge seg på andre, og hun må respektere at andre har andre behov og grenser enn henne. Ringe og avtale før man renner ned dørene til folk

Anonymkode: c98f4...dba

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke benytte anledningen til å dusje, gjøre husarbeid og sove?

du er heldig som har et nettverk..

Anonymkode: 9f48d...553

Ah, det gode gamle "du er heldig" argumentet. Fra en som ikke evner å se at ens egne personlige preferanser ikke er Den Universelle Fasiten på hva andre trenger for å ha det bra. Nei, man er IKKE heldig om man føler seg invadert og plaget. 

Anonymkode: dd9ef...5ce

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så trist at du føler det slik. For meg hadde det vært gull.
 

Synes for øvrig du dømmer livet hennes på en veldig lite reflektert måte. Hun gjør vel som hun vil, og at det ikke er hva du ville gjort er vel helt irrelevant. 

Anonymkode: 1d659...389

Enig med deg i dette

Anonymkode: e66de...575

[AnonymBruker]

Jeg har også en slik mamma, men jeg tilnærmer meg henne med kjærlighet og respekt. Kunne aldri tenkt noe vondt om henne. Det er du som har et problem, hvis du irriterer deg så voldsomt. Bli voksen og forstå at det kommer en dag der du vil angre på disse tankene. Hun er et menneske, ikke bare din mor.  Prøv å se henne i et annet lys, tror du vil bli overrasket.

Anonymkode: dfbcd...9c4

[AnonymBruker]

Slikt mor/ datter forhold er grunnen til at jeg bor langt unna familie. 

Anonymkode: 879ff...5d1

[SoWhat?]

Jeg syns du skal slutte å stakkarsligjøre henne. At hun ikke er lykkelig i dine øyne, forteller bare at du selv har andre krav og forventninger til hverdagen. Det er ikke noe særlig sympatisk å sette andre på det stedet du setter moren din. Hun er en voksen dame, og kan da være like fornøyd med livet som det du er. Grunnen til at jeg skriver dette, er at ene venninnen min har en mor som hun også hadde sånt syn på. Men moren fortalte meg at hun var lei den holdningen til datteren, for hun hadde det faktisk fint. Så ikke driv å mistenk og tro at moren din lever et trist liv 

Når du slutter med det, så kan du behandle henne som et oppegående menneske også. Som en skriver over her, så er å komme henne i forkjøpet og avtale, en god idé. Si gjerne at du er opptatt med div fram til avtalen. Bare ikke lag avtale neste uke når hun er vant til å være der flere ganger i uken. Ta det gradvis, og tilby henne å trille turer osv. Etterhvert kan jo barnet være hos henne. Ikke på overnatting med besøk et par, tre timer.

 

[AnonymBruker]

Skjønner deg kjempegodt. Jeg har også en dårlig relasjon til min mor, og jeg blir helt utladet over å være med henne. Og samtidig har jeg dårlig samvittighet for at relasjonen ikke fungerer. Jeg er gravid nå, så ser bare for meg hvordan det blir når den lille kommer...

Det eneste som fungerer for meg er å sette tydelige grenser, hit men ikke lenger liksom. Og så svelge de kamelene jeg kan utenom det. 

I ditt tilfelle ville jeg derfor prøvd å være tydelig på at besøk skal avtales, sånn er det bare. Og lage en fast avtale om at hun kommer F.eks hver onsdag og passer den lille imens du har litt egentid. Den avtalen planlegger jeg å gjøre med svigermor (som jeg har en god relasjon til).

Anonymkode: 20555...4c7

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Det jeg ønsker er at hun kan være med barnebarnet, men kanskje ikke alltid at jeg er tilstede når de henger sammen og at hun går når jeg kommer tilbake. Jeg klarer dessverre ikke å være med henne mer en maks en gang i uken. (Har også andre som stikker innom, både kjekt og obligatorisk besøk. Det blir for mye for meg). 

Anonymkode: 7434b...f84

Kan du be henne ta en trilletur med barnet, så du kan få en middagslur eller gjøre noe annet praktisk hjemme? Eller kanskje hun kan passe, mens du går på butikken? Sånn så hun føler seg hjelpsom uten at dere er sammen hele tiden. 

Anonymkode: aef5c...b15

[AnonymBruker]

Hva med å avtale at hun er «trillepike» en fast gang i uka, så får du litt alenetid. 

Anonymkode: edfba...3b7

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke benytte anledningen til å dusje, gjøre husarbeid og sove?

du er heldig som har et nettverk..

Anonymkode: 9f48d...553

Da jeg hadde en 4 mnd gammel baby var hun med meg overalt, inkl dusjing og dobesøk. Fordi jeg ville det, fordi det føltes smertefullt å være vekk fra henne i fem minutter, fordi jeg elsket å ha henne nær meg og fordi hun ammet nesten 24/7. De få gangene jeg orket å slippe henne fra meg var det pappaen som måtte få ha henne.

Folk er forskjellige. Jeg hadde aldri behov for pause fra min baby.

Anonymkode: a16e1...d93

[AnonymBruker]

Min svigermor ble også litt skrullete da hun fikk barnebarn 🙂. Vi fant en god løsning med at hun hentet mett og god baby en fast dag/tidspunkt i uka og trillet tur. Da hadde jeg et par timer til å få unna ting hjemme, lese bok eller sove litt 🙂. Vet ikke om din mor liker å gå tur? Spiste også middag sammen en gang i uka. Hadde et godt forhold til svigers, men 2 ganger samvær i uka fikk være nok. Skjønner at det kan bli litt mye besøk for deg, så håper du finner en løsning. Blir lettere når barnet ditt blir større og kan være mer alene med bestemor 🙂

Anonymkode: 341d8...db9

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg hadde en 4 mnd gammel baby var hun med meg overalt, inkl dusjing og dobesøk. Fordi jeg ville det, fordi det føltes smertefullt å være vekk fra henne i fem minutter, fordi jeg elsket å ha henne nær meg og fordi hun ammet nesten 24/7. De få gangene jeg orket å slippe henne fra meg var det pappaen som måtte få ha henne.

Folk er forskjellige. Jeg hadde aldri behov for pause fra min baby.

Anonymkode: a16e1...d93

Omg. Så nevrotisk.

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ah, det gode gamle "du er heldig" argumentet. Fra en som ikke evner å se at ens egne personlige preferanser ikke er Den Universelle Fasiten på hva andre trenger for å ha det bra. Nei, man er IKKE heldig om man føler seg invadert og plaget. 

Anonymkode: dd9ef...5ce

Man er heldig om man har nettverk. Er bare i 2020 at det er negativt når besteforeldre viser interesse. 
Kan folk slutte å oppføre seg som betente hårsekker og slutte å bure seg inne i huset? Faen ikke rart at depresjon og angst skyter i været.

Anonymkode: 9f48d...553