Mammapermisjon i koronatid

[AnonymBruker]

Mammapermisjonen ble slett ikke som jeg hadde forestilt meg. I stedet for å nyte tiden og kose meg med baby lever jeg i stadig angst for korona. For å bli smittet. For at jeg allerede skal være smittet (kjenner jeg godt etter, kjenner jeg jo alltid noe, slik har det alltid vært, men før tenkte jeg jo ikke så mye på det) og spre det til andre, redd for å måtte isolere meg med bv aby, bli for syk til å ta meg av baby.... 

Gruer meg hver gang jeg må ut på noe. 

Er redd jeg blir ordentlig deprimert av dette til slutt. Og at det skal gå utover baby. 

Er det flere som føler det slik? 

 

Anonymkode: 744f3...125

[AnonymBruker]

Kan legge til at selv om jeg har fått en baby som sover godt på natten, så sover jeg dårlig, og føler meg konstant trøtt og sliten i kroppen. 

Anonymkode: 744f3...125

[AnonymBruker]

Jada jeg er en av de også så har født i korona og hele permisjonen har gått til korona. Hjelper lite når jeg nylig har hørt om en nybakt mor som døde på sykehuset da baby var 3 dager. Hun var smittet med korona i Juli ca. Hun skrev selv på en fb side at hun slet med pust osv. 

Anonymkode: 5d07d...995

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jada jeg er en av de også så har født i korona og hele permisjonen har gått til korona. Hjelper lite når jeg nylig har hørt om en nybakt mor som døde på sykehuset da baby var 3 dager. Hun var smittet med korona i Juli ca. Hun skrev selv på en fb side at hun slet med pust osv. 

Anonymkode: 5d07d...995

Å dø fra barnet sitt er jo den største frykten. Har aldri sett på meg selv som uunnværlig. Men babyen min trenger meg. 

Anonymkode: 744f3...125

[AnonymBruker]

Kanskje du trenger snakke med noen om angsten din? Siden den går utover livet ditt i såpass stor grad. Jeg skal føde om noen uker, vil jo helst unngå å bli smittet før (og etter) fødsel, men tar forholdsregler og tenker ikke så mye mer over det. Om barnehagene skulle stenge igjen her jeg bor så føler jeg ikke at permisjonen er ødelagt selvom storebror må være hjemme, som mange andre har følt.. 

Anonymkode: 59386...b91

[AnonymBruker]

Jeg tror du burde snakke med noen før du utvikler heftigere angst. Jeg skjønner bekymringene dine altså, men det høres ikke sunt ut når det blir så altoppslukende at du ligger våken om natta. 

Jeg var mye stresset i starten. Fødte like etter nedstengingen selv, men prøver å leve som normalt. Er nok litt mer påpasselig enn mannen i gata og følger alle retnkngslinjer. Må jeg på butikken legger jeg det til et tidspunkt med få folk. Vært hjemme hele ferien, tar ikke med eldstemann på de mest folksomme lekeplassene. 

Anonymkode: 2e4cc...e99

[AnonymBruker]

Anbefaler at du tar kontakt med helsestasjonen og blir henvist til terapi. Det er ikke godt å ha det sånn. Vi er mange som har fått permisjonen «ødelagt» av korona, men hvis angsten tar overhånd må du oppsøke profesjonell hjelp. De kan gjennomføre terapi per videomøte.

Anonymkode: 5c2a2...f06

[AnonymBruker]

Fødte rett før nedsteningen, og føler jo nesten jeg har blitt snytt for en permisjonstid. Så for meg trilleturer, barselgruppe, babysang, treffe venninner i permisjon, men vi har holdt oss hjemme. Det har jo vært veldig koselig å få være så mye alene med baby, så det er ikke det.. Men det å ikke tørre å gå noe sted er litt stress. Skal jeg ha noe til baby bestiller jeg på nett og bare håper det funker. 

Anonymkode: 4abaa...0ff

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd for smitte, nei. Jeg følger anbefalingene, holder avstand, vasker meg osv. 

Min første permisjon var omtrent helt lik denne... Takket være en unge som kun lot være å hyle om jeg gikk og gikk og gikk og bysset og bysset ble det nada kaféturer, ikke noe barselgruppe, ikke noe babysang, og ungen godtok kun vogn om den var i konstant bevegelse, noe ingen i barselgruppen godtok, så jeg hadde milesvis med trilleturer i total ensomhet. 

Så meh, det er mer eller mindre ingen forskjell når det gjelder det sosiale nå i korona, og forrige gang uten korona... 

Anonymkode: f4ea6...d1f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du trenger snakke med noen om angsten din? Siden den går utover livet ditt i såpass stor grad. Jeg skal føde om noen uker, vil jo helst unngå å bli smittet før (og etter) fødsel, men tar forholdsregler og tenker ikke så mye mer over det. Om barnehagene skulle stenge igjen her jeg bor så føler jeg ikke at permisjonen er ødelagt selvom storebror må være hjemme, som mange andre har følt.. 

Anonymkode: 59386...b91

Jeg har vært en av de som følte at permisjonen ble ødelagt, men ikk av at storesøster var hjemme. Men at jeg ikke strakk til! Baby som vil ligge på mamma hele tiden, storesøster som vil også kose eller leke. Nå leker hun heldigvis fint selv, men det er ingen god følelse å føle at man ikke strekker til. Det ble utrolig mye tv og Nintendo switch i en periode 😐

Anonymkode: 57bcb...f9b

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke redd for smitte, nei. Jeg følger anbefalingene, holder avstand, vasker meg osv. 

Min første permisjon var omtrent helt lik denne... Takket være en unge som kun lot være å hyle om jeg gikk og gikk og gikk og bysset og bysset ble det nada kaféturer, ikke noe barselgruppe, ikke noe babysang, og ungen godtok kun vogn om den var i konstant bevegelse, noe ingen i barselgruppen godtok, så jeg hadde milesvis med trilleturer i total ensomhet. 

Så meh, det er mer eller mindre ingen forskjell når det gjelder det sosiale nå i korona, og forrige gang uten korona... 

Anonymkode: f4ea6...d1f

Det er ikke det sosiale som er det verste. 

Anonymkode: 744f3...125

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fødte rett før nedsteningen, og føler jo nesten jeg har blitt snytt for en permisjonstid. Så for meg trilleturer, barselgruppe, babysang, treffe venninner i permisjon, men vi har holdt oss hjemme. Det har jo vært veldig koselig å få være så mye alene med baby, så det er ikke det.. Men det å ikke tørre å gå noe sted er litt stress. Skal jeg ha noe til baby bestiller jeg på nett og bare håper det funker. 

Anonymkode: 4abaa...0ff

Har også bestilt mye på nett, men da må jeg jo fortsatt møte på posten og hwnte pakken.. 

Anonymkode: 744f3...125

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du trenger snakke med noen om angsten din? Siden den går utover livet ditt i såpass stor grad. Jeg skal føde om noen uker, vil jo helst unngå å bli smittet før (og etter) fødsel, men tar forholdsregler og tenker ikke så mye mer over det. Om barnehagene skulle stenge igjen her jeg bor så føler jeg ikke at permisjonen er ødelagt selvom storebror må være hjemme, som mange andre har følt.. 

Anonymkode: 59386...b91

Jeg føler virkelig permisjonen blir rasert av å ha en 3 åring hjemme. Han vil aller helst i barnehagen med andre barn,  og hadde det ikke godt under nedstengningen. Han hater å ha blitt storebror og tiden hjemme går med på å håndtere sjalusien. Da blir babyen nedprioritert og det føles ikke bra. 

Anonymkode: ffe7e...b27

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du trenger snakke med noen om angsten din? Siden den går utover livet ditt i såpass stor grad. Jeg skal føde om noen uker, vil jo helst unngå å bli smittet før (og etter) fødsel, men tar forholdsregler og tenker ikke så mye mer over det. Om barnehagene skulle stenge igjen her jeg bor så føler jeg ikke at permisjonen er ødelagt selvom storebror må være hjemme, som mange andre har følt.. 

Anonymkode: 59386...b91

Haha, ganske naivt å si slikt før du har vært i situasjonen. 

Anonymkode: a49a0...e97

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, ganske naivt å si slikt før du har vært i situasjonen. 

Anonymkode: a49a0...e97

Ja det er sant, og klart det er forskjell på å ha en 1-2-3åring hjemme samtidig, kontra en på 5,5 som jeg evt kommer til å ha. Får babyen kolikk er det sikkert slitsomt og jævlig uansett, men det er jo ikke snakk om månedsvis (forhåpentligvis) så håper heller det bare blir koselig å ha begge hjemme i den situasjonen. Det var veldig koselig å være hjemme sammen forrige nedstengning, men da hadde jeg jo ingen baby enda da. Storebror er en type som liker å være hjemme, han ville alltid valgt å ha fri fremfor barnehagen så det hjelper jo på. 

Anonymkode: 59386...b91

[AnonymBruker]

Dette er jo egen psyke. Hadde det ikke vært Korona, så hadde det vært noe annet. 

Har selv levd som normalt, og vært lykkelig som normalt, selvfølgelig innenfor alle smittevernskrav. Flere jeg kjenner har vært koronasyke, beskriver det som en mild forkjølelse, barna ble ikke dårlige. Du kan selvfølgelig være en av de få som er maks uheldige, men det kan du også være i det du krysser en vei med barnevognen. 

Du trenger profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 913ac...34f

[AnonymBruker]

Dette må være angsten ja, ikke korona. Jeg fødte i februar, og har vært omtrent like sosial som alltid, barselgruppa har møttes annenhver uke siden slutten av april. Svømming dro vi på selv når svømmehallene åpnet. Drar å handler som normalt, møter venner og familie. Storkoser meg! Merker lite til koronaen, om noe så har det nesten vært en fordel for meg. Har jo ikke gått glipp av noe 🤣

Anonymkode: 7f8a5...2ac

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du trenger snakke med noen om angsten din? Siden den går utover livet ditt i såpass stor grad. Jeg skal føde om noen uker, vil jo helst unngå å bli smittet før (og etter) fødsel, men tar forholdsregler og tenker ikke så mye mer over det. Om barnehagene skulle stenge igjen her jeg bor så føler jeg ikke at permisjonen er ødelagt selvom storebror må være hjemme, som mange andre har følt.. 

Anonymkode: 59386...b91

Du føler selvfølgelig ikke det nå, som du bare har ett barns behov å møte. Litt verre når du har født og har to barn med to totalt ulike behov som skal møtes samtidig. Var hjemme alene med en nyfødt med kolikk (hatet selvsagt vogn, kun bæresele som gjaldt) og en treåring som nettopp hadde fått hele livet snudd på hodet av en hylende liten tass, og som ikke hadde noen å leke med utenom meg (og pappan etter arbeidstid), inne døgnet rundt i 7 uker. Det var faktisk ikke gøy. 

Anonymkode: 5c2a2...f06

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo egen psyke. Hadde det ikke vært Korona, så hadde det vært noe annet. 

Har selv levd som normalt, og vært lykkelig som normalt, selvfølgelig innenfor alle smittevernskrav. Flere jeg kjenner har vært koronasyke, beskriver det som en mild forkjølelse, barna ble ikke dårlige. Du kan selvfølgelig være en av de få som er maks uheldige, men det kan du også være i det du krysser en vei med barnevognen. 

Du trenger profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 913ac...34f

Dette er den største krisen i landet siden krigen. Ingen vet hvordan det vil ende. Så nei, det hadde ikke vært "noe annet" om det ikke var for koronaen. Ikke noe annet i samme grad, ihvertfall. Hadde nok hatt mine bekymringer, men ikke som dette. 

Selv om det skulle arte seg som en mild forkjølelse, er jeg fortsatt "spedalsk". Jeg kan smitte andre. Jeg må isolere meg. Og jeg kan plutselig bli sykere. Og jeg har en baby. 

Anonymkode: 744f3...125