Dere barnløse i trettiårene

[AnonymBruker]

Føler dere også på en ensomhet når venn etter venn får barn? Ei god venninne av meg har ikke barn. Hun er nærmest den eneste i gjengen som ikke har det. I helgene er alle med barna sine, det krever en del planlegging for å være sammen vi jentene på kvelden osv. Jeg forstår henne godt. 
 

Samtidig tar hun aldri initiativ til å bli med på trilletur med baby, bli med på barnekino i helgene osv. Da skal hun alltid noe annet. Synes situasjonen er litt krevende. Noen andre som har opplevd det samme? Hun er 35 år

Anonymkode: 1ca2b...ae3

[AnonymBruker]

Jeg var der. Jeg fant kjærligheten sent i livet, var Evig Singel til jeg var 33, og fikk ikke mitt første barn før jeg var 36. 

Det var tungt å være den eneste barnløse. 

Den som alltid måtte tilpasse meg alle andre, for alle andre hadde jo barn, og da måtte alt planlegges etter dem og deres behov. 

Det var også tungt å se på andres familielykke, når jeg selv ønsket sånn å være der jeg også, og det ble litt sånn "In your face" når jeg hang med alle de som hadde det jeg ikke hadde. 

Å ta initiativ når folk har barn, opplevde jeg som vanskelig. For det var jo alltid feil..De var slitne, de hadde ikke tid, det var krise om telefonen ringte mens babyen sov, osv osv.. Det er adskillig enklere å heller bli invitert. 

Å være med på barnekino når man ikke har barn selv, er jo drita kjedelig.. Om man da i tillegg føler seg helt utenfor siden man ikke er med i Mammaklubben, er det enda mindre fristende. 

Nå har jeg jo to barn selv, men jeg husker fremdeles hvor vanskelig det var å være Hun Barnløse, som Ikke Skjønte Noe Som Helst i følge Mammaklubben, og hvor sårt det var. 

Anonymkode: 36cc0...623

[AnonymBruker]

Nå er jeg i førtiårene da, uten barn. Nei, kjenner ikke på ensomheten. 
Høres ju ut som hun har masse ting hun gjør? 
Jeg har en del hobbyer og ting jeg liker å gjøre, spesielt helgene. Hadde aldri tatt initiativ for en trilletur eller babykino😳. Kaaanskje blitt med om noen spurte og umulig å treffes ellers. Babykino- aldri i livet.

Anonymkode: 4e719...906

[AnonymBruker]

Nei, har noen venner uten barn, pluss at de to jeg er mest hos tar med seg barna sine overalt og lar de styre mens de er på besøk. Barna er vant til dette fra de er små, så de er enkle ha med å gjøre. 

Anonymkode: ab0cc...96c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler dere også på en ensomhet når venn etter venn får barn? Ei god venninne av meg har ikke barn. Hun er nærmest den eneste i gjengen som ikke har det. I helgene er alle med barna sine, det krever en del planlegging for å være sammen vi jentene på kvelden osv. Jeg forstår henne godt. 
 

Samtidig tar hun aldri initiativ til å bli med på trilletur med baby, bli med på barnekino i helgene osv. Da skal hun alltid noe annet. Synes situasjonen er litt krevende. Noen andre som har opplevd det samme? Hun er 35 år

''Jentene'' i lag på kveldene i helgene når dere er 35? Det høres veldig unaturlig ut.

Hun trenger ikke å føle ensomhet fordi tiden med venninner er over, hun bør derimot finne seg andre hobbyer. Tenker at om hun henger igjen i fortiden, så er det fort å bli ensom om hun forventet at hver helg som 35-åring skulle bli sosial med venninner. Hvis hun derimot tenker at hun selv må finne på noe annet, så er det ingen grunn til å føle seg ensom.

Skjønner for øvrig godt at hun ikke deltar på treff med alle dere som har småbarn. 

Anonymkode: eca0f...055

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

''Jentene'' i lag på kveldene i helgene når dere er 35? Det høres veldig unaturlig ut.

Hun trenger ikke å føle ensomhet fordi tiden med venninner er over, hun bør derimot finne seg andre hobbyer. Tenker at om hun henger igjen i fortiden, så er det fort å bli ensom om hun forventet at hver helg som 35-åring skulle bli sosial med venninner. Hvis hun derimot tenker at hun selv må finne på noe annet, så er det ingen grunn til å føle seg ensom.

Skjønner for øvrig godt at hun ikke deltar på treff med alle dere som har småbarn. 

Anonymkode: eca0f...055

Hun lever litt livet som da hun var i 20-årene, eller ønsker å gjøre det. Ut på byen, jobbfester osv. Jeg kan være med på litt, men ikke på samme måte som før. Men er det ikke vanlig at 35-åringer møtes i helger og har jentekvelder og slikt?:) 

Anonymkode: 1ca2b...ae3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var der. Jeg fant kjærligheten sent i livet, var Evig Singel til jeg var 33, og fikk ikke mitt første barn før jeg var 36. 

Det var tungt å være den eneste barnløse. 

Den som alltid måtte tilpasse meg alle andre, for alle andre hadde jo barn, og da måtte alt planlegges etter dem og deres behov. 

Det var også tungt å se på andres familielykke, når jeg selv ønsket sånn å være der jeg også, og det ble litt sånn "In your face" når jeg hang med alle de som hadde det jeg ikke hadde. 

Å ta initiativ når folk har barn, opplevde jeg som vanskelig. For det var jo alltid feil..De var slitne, de hadde ikke tid, det var krise om telefonen ringte mens babyen sov, osv osv.. Det er adskillig enklere å heller bli invitert. 

Å være med på barnekino når man ikke har barn selv, er jo drita kjedelig.. Om man da i tillegg føler seg helt utenfor siden man ikke er med i Mammaklubben, er det enda mindre fristende. 

Nå har jeg jo to barn selv, men jeg husker fremdeles hvor vanskelig det var å være Hun Barnløse, som Ikke Skjønte Noe Som Helst i følge Mammaklubben, og hvor sårt det var. 

Anonymkode: 36cc0...623

Huff, det hørtes ikke så lett ut. Forstår deg veldig godt. Jeg føler meg bare litt mellom barken og veden med venninna mi. Ikke så lett å få det til å gå opp😅

Anonymkode: 1ca2b...ae3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun lever litt livet som da hun var i 20-årene, eller ønsker å gjøre det. Ut på byen, jobbfester osv. Jeg kan være med på litt, men ikke på samme måte som før. Men er det ikke vanlig at 35-åringer møtes i helger og har jentekvelder og slikt?:) 

Anonymkode: 1ca2b...ae3

Jo, det er da helt vanlig at man fremdeles treffer venninnene sine til venninnekvelder selv om man har passert 35. Merkelig kommentar. 

Anonymkode: 36cc0...623

[AnonymBruker]

Hun bør vel finne seg andre barnløse venninnner ???

Anonymkode: d2449...507

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler dere også på en ensomhet når venn etter venn får barn? Ei god venninne av meg har ikke barn. Hun er nærmest den eneste i gjengen som ikke har det. I helgene er alle med barna sine, det krever en del planlegging for å være sammen vi jentene på kvelden osv. Jeg forstår henne godt. 
 

Samtidig tar hun aldri initiativ til å bli med på trilletur med baby, bli med på barnekino i helgene osv. Da skal hun alltid noe annet. Synes situasjonen er litt krevende. Noen andre som har opplevd det samme? Hun er 35 år

Anonymkode: 1ca2b...ae3

Trilletur kunne jeg blitt med på. Men barnekino?? Er du seriøs??

Anonymkode: a6ab4...1d8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Huff, det hørtes ikke så lett ut. Forstår deg veldig godt. Jeg føler meg bare litt mellom barken og veden med venninna mi. Ikke så lett å få det til å gå opp😅

Anonymkode: 1ca2b...ae3

Nei, jeg synes også det er vanskelig. Jeg har en kamerat som er enslig og barnløs, og det var lettere å være venner da jeg var i samme situasjon. For jeg husker hvor kjipt jeg syntes det var da jeg var barnløs, og jeg synes jo selv det er drita kjedelig å gjøre "barneting" som barnekino og sånt, så det vil jeg ikke invitere folk med på, og så skal jeg liksom ikke prate for mye som bare ungene (herreGUD så kjedelig med folk som prater for mye om ungene sine), samtidig som jeg rett og slett ikke har så mye annet å prate om, for jeg kommer meg omtrent aldri på noe gøy uten ungene... Så ja, det er vanskelig. 

Anonymkode: 36cc0...623

[AnonymBruker]

Ok. Dere som svarer angående «babykino» vet at det konseptet er vanlige voksenfilmer, men med litt lavere lydvolum og høy toleranse for amming i salen, ikke sant? 

Jeg var barnløs i mesteparten av 30-åra, men hadde faktisk venner med barn som var flinke til å ta initiativ til sosialt samvær. I tillegg har jeg venner som aldri vil ha barn (er heller nervøs for at de skal skli unna nå som jeg selv venter baby). 

Anonymkode: a3d8c...eb2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ok. Dere som svarer angående «babykino» vet at det konseptet er vanlige voksenfilmer, men med litt lavere lydvolum og høy toleranse for amming i salen, ikke sant? 

Jeg var barnløs i mesteparten av 30-åra, men hadde faktisk venner med barn som var flinke til å ta initiativ til sosialt samvær. I tillegg har jeg venner som aldri vil ha barn (er heller nervøs for at de skal skli unna nå som jeg selv venter baby). 

Anonymkode: a3d8c...eb2

Det tror jeg nok folk vet, ja, men herregud altså, jeg ville betalt for å SLIPPE å være med på noe sånt... Jeg var på det én gang da jeg hadde baby, og altså, det var jo bare jævlig. Babyskrål på alle bauger og kanter, og umulig å konsentrere seg om filmen. Hvorfor betale for å være med på noe sånt?? 

Anonymkode: 36cc0...623

[The Kitten]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler dere også på en ensomhet når venn etter venn får barn? Ei god venninne av meg har ikke barn. Hun er nærmest den eneste i gjengen som ikke har det. I helgene er alle med barna sine, det krever en del planlegging for å være sammen vi jentene på kvelden osv. Jeg forstår henne godt. 
 

Samtidig tar hun aldri initiativ til å bli med på trilletur med baby, bli med på barnekino i helgene osv. Da skal hun alltid noe annet. Synes situasjonen er litt krevende. Noen andre som har opplevd det samme? Hun er 35 år

Anonymkode: 1ca2b...ae3

Jeg har ikke barn, og tar aldri initiativ til slike ting med venner som har barn. Syns det bare virker masete og slitsomt. Ikke noe jeg ønsker å bruke tid og penger på. Da venter jeg heller til venninnene mine kan ha barnefri, og vi faktisk kan ha en samtale uten å bli forstyrret annethvert minutt.

[AnonymBruker]

Selv har jeg ikke lenger kontakt med den eneste av mine barnløse venninner som fortsatt bor innen rimelig avstand (den andre barnløse venninnen har flyttet langt bort, så der har vennskapet ebbet ut av naturlige årsaker) 
Etter min mening har hun lagt opp til det selv, siden hun aldri ville være med dersom mann eller barn også var til stede. Da «følte hun seg utenfor», og det kan jeg jo forstå, men når alle i venninnegjengen har babyer/små barn så er det faktisk ikke så lett å ha barnefri særlig ofte. Hun tok heller aldri initiativ til å finne på noe sammen (og som småbarnsmor som har ammet i over 4 år i omtrent i strekk, så har jeg hatt begrenset mulighet til å planlegge timesvis borte fra barna) Hun har så vidt truffet eldste en gang, ellers har hun ikke vist noen interesse for å tilbringe tid sammen, så da ebber jo kontakten ut og vi med små barn prioriterer å være sammen slik at barna kan leke sammen. 

Anonymkode: 4cb20...1dd

[AnonymBruker]

Ja, jeg følte på en ensomhet da alle venninnene fikk barn. Spesielt siden "alle" fikk barn samtidig. Jeg følte veldig på at jeg var et mislykket utskudd som ikke klarte å finne en mann som ønsket barn med meg, og det sosiale livet ble i stor grad lagt på is. Jeg forsto jo hvorfor det ble slik, men det føltes ganske trist.

Nå begynner de å få store unger, så det sosiale livet har tatt seg opp igjen (og newsflash - også kvinner nærmere 50 treffes for jentekvelder, tenk det), og ting har gått seg til.

Anonymkode: 3957b...4ec

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er da helt vanlig at man fremdeles treffer venninnene sine til venninnekvelder selv om man har passert 35. Merkelig kommentar. 

Nei, det er din kommentar som er merkelig

Problemstillingen her er ikke om venninnekvelder finnes etter at man er blitt 35, så klart de gjør. Men i en hverdag der de aller fleste har etablert seg, og har unger, så er ikke hver fredags og lørdagskveld venninnekveld. Og derfor er hun det er snakk om blitt ensom, fordi det ikke skjer så ofte. 

Anonymkode: deb13...f15

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er din kommentar som er merkelig

Problemstillingen her er ikke om venninnekvelder finnes etter at man er blitt 35, så klart de gjør. Men i en hverdag der de aller fleste har etablert seg, og har unger, så er ikke hver fredags og lørdagskveld venninnekveld. Og derfor er hun det er snakk om blitt ensom, fordi det ikke skjer så ofte. 

Anonymkode: deb13...f15

Hver fredag og lørdag, nei, men en og annen fredag og lørdag er det helt normalt å treffe vennene sine Ts har ikke sagt at denne venninnen vil treffes hver jævla helg.. 

Anonymkode: 36cc0...623

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn sent (37). Før det så nøt jeg barnløsheten mens jeg hadde mulighet. Følte ikke på ensomhet bare fordi jeg ikke hadde barn. Og hadde definitivt ikke behov for å dilte med på trilleturer og babykino.

Anonymkode: a7bf2...2e2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv har jeg ikke lenger kontakt med den eneste av mine barnløse venninner som fortsatt bor innen rimelig avstand (den andre barnløse venninnen har flyttet langt bort, så der har vennskapet ebbet ut av naturlige årsaker) 
Etter min mening har hun lagt opp til det selv, siden hun aldri ville være med dersom mann eller barn også var til stede. Da «følte hun seg utenfor», og det kan jeg jo forstå, men når alle i venninnegjengen har babyer/små barn så er det faktisk ikke så lett å ha barnefri særlig ofte. Hun tok heller aldri initiativ til å finne på noe sammen (og som småbarnsmor som har ammet i over 4 år i omtrent i strekk, så har jeg hatt begrenset mulighet til å planlegge timesvis borte fra barna) Hun har så vidt truffet eldste en gang, ellers har hun ikke vist noen interesse for å tilbringe tid sammen, så da ebber jo kontakten ut og vi med små barn prioriterer å være sammen slik at barna kan leke sammen.

Du skriver dette som om det er et problem, mens jeg synes at dette er veldig naturlig fra alle synspunkter.

Det er naturlig som småbarnsforelder å være opptatt av småbarnslivet og å tilbringe tid med lekevenner til ungene sine. Og når ungene har lagt seg i helgene, så har man alenetid med samboer, men man er så trøtt at med midnatt stuper man i seng.

Er du barnløs så blir ikke alle temaer rundt ømme brystvorter, bleieskift, uteklær til barn, barnehagen og lignende veldig interessant fordi venninnene dine har fått barn.

Begge deler er helt naturlig!

Anonymkode: deb13...f15