Ungen er 7 år og endelig er livet litt forandra

[AnonymBruker]

Plutselig skjedde det noe. Barnet kan gå ute selv i helgene, være med venner, spille fotball, osv. Vi slipper å fotfølge barnet på lekeplass etter lekeplass som før. En helt annen frihet for oss foreldre. Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 56945...cec

[Ulrikke]

Det gikk jo gradvis, men ja! Det blir en helt annen situasjon når barna (de yngste da) kan være hjemme alene en halvtime/time og kan gå ut og leke med venner på egenhånd!

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Plutselig skjedde det noe. Barnet kan gå ute selv i helgene, være med venner, spille fotball, osv. Vi slipper å fotfølge barnet på lekeplass etter lekeplass som før. En helt annen frihet for oss foreldre. Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 56945...cec

Shit det høres digg ut!!
Jeeez...
Jeg tror aldri den dagen kommer her. Jeg har sikkert ødelagt barna mine.
De er 2 og 4 og ca like selvstendige som en 6 mnd gammel baby føler jeg.
Klarer "nesten" alt selv, men det er alltid det siste lille greia de bare MÅ ha hjelp til av en eller annen grunn, så vi slipper aldri aldri unna... Ser naboene på 5 og 7 fyker rundt litt alene ute og sånn og tenker at det der skjer aldri oss... Som en utopi om vi skulle på 5 minutter i fred uten å pakke ungene på andre på det som for dem da er en ufrivillig playdate bare så vi får litt fred. HVIS vi får dra i det hele tatt... 

Anonymkode: 6778e...7ee

[AnonymBruker]

Har en på 4,5, og føler det litt sånn som deg nå! Kan endelig leke alene med venner i blokka uten at jeg må henge på som et slips og small talke i timesvis med de andre foreldrene. Trassen er stort sett forbi (kremt, stort sett). Tar instrukser og forstår hvorfor det må gjøres slik og sånn. Henter seg enkel mat og drikke i skapene. etc. 

Så da gleder jeg meg enda mer til 7!  

Anonymkode: baf20...07b