Begynner å grue meg til babyen kommer og blir kjempestressa av andres barn.

[AnonymBruker]

Er nå over 7 måneder på vei. Har til nå gledet meg til å treffe nurket som snart kommer. 
Var på besøk hos en venninne i dag som har ei lita jente på 2,5 måneder. Babyen har allerede til nå rukket å bli forvent og i alle 3 timene jeg var på besøk vrælte hun i ett sett for å bli tatt opp og bli vugget på. Hvis moren holdt babyen og satt seg ned så vrælte ungen med EN gang mora satt seg ned. Så skulle mora lage MME og la ungen i vugga og med en gang hun ble lagt ned så vrælte hun. Venninna mi spurte om jeg kunne ta opp ungen mens hun ordnet melk og babyen ble stille med en gang jeg  begynte å gå rundt og riste/vugge på henne. Når mora kom med melk måtte ungen ristes/vugges mens hun drakk av flaska eller begynte hun å vræle. Når hun var ferdig å drikke melk krevde hun at moren reiste seg og gikk rundt i stua og ristet på henne igjen. Man hørte tydelig at det ikke var en reell gråt som at noe var galt. Det var typisk klaging som bare eskalerte mer og mer hvis man ikke gjorde som hun ville. Så lenge man løftet og styrte på henne var det helt stille, men momentant man sto i ro i ett sekund begynte hun å klage og vræle. Eneste gangen ungen holdt kjeft var når mora ble sliten i armene og ga ungen puppen som smokk. Da lå ungen å pattet en stund til hun ville bli ristet på igjen. Moren sa at slik var hele døgnet. Ungen klaget med en gang man sto eller sittet i ro og at man konstant måtte riste/vugge på ungen og lage masse lyder og fjase med ungen. Og det ble visst et helvettes liv hver gang mor måtte gi barnet til far når mor selv skulle spise eller dusje eller gå på do. Da vrælte ungen virkelig som en stukket mishandlet gris og moren måtte sitte på do med døra åpen og snakke konstant så babyen hørte stemmen til mora og ble da litt mer rolig, men klagde litt med klagegråt likevel. Og når mor da kommer tilbake fra badet og løfter ungen blir det helt stille, som en bryter. Venninna mi sto å vugget/ristet på ungen og hun sovnet etter en liten stund, men med en gang venninna mi skulle legge henne ned i senga våknet hun og begynte å klage. Så venninna mi sa hun måtte sitte å konstant vugge babyen i armen mens ungen sov og da kunne ungen sove en god time, men våknet momentant hun stoppet vuggingen. 

Jeg spurte hun venninna mi om de ikke bare kunne prøve å la babyen ligge å gråte litt siden man hørte det bare var klaging og hun hverken var våt, sulten, hadde vondt eller noen ting..., men det sa venninna mi at hverken hun eller mannen klarte for de fikk så dårlig samvittighet, så de hadde alltid tatt henne opp ved den minste lyd siden fødselen. 
 

jeg dro der i fra kjempestressa og satt å gråt i bilen for jeg begynte å grue meg kjempemasse til å få min egen baby og kjente jeg var kjempeletta over å kunne dra der ifra!

Anonymkode: 9b84e...af7

[AnonymBruker]

Ikke alle babyer er slik da. Men uansett så lar man dem ikke gråte!! Bare 2.5 mnd.

Anonymkode: 69dd9...b94

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alle babyer er slik da. Men uansett så lar man dem ikke gråte!! Bare 2.5 mnd.

Anonymkode: 69dd9...b94

Jeg ble dog veldig imponert over at ungen kan vræle så pass mye hele døgnet og ikke bli lei av det og slutte av seg selv, eller miste stemmen. For hun klagde seriøst på sekundet man sto i ro eller satte seg ned. Måtte sitte å riste og styre heeeeeele tiden. 

Anonymkode: 9b84e...af7

[Tessa12]

En baby på 2,5 mnd har ikke forstand på å vræle på trass, da er det noe som plager den. Kolikk, refluks, låsninger etc. 

[Kenelz]

Kommer an på barnet vil jeg nok tro. Aldri opplevd dette med mine barn! 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Tessa12 skrev:

En baby på 2,5 mnd har ikke forstand på å vræle på trass, da er det noe som plager den. Kolikk, refluks, låsninger etc. 

Okei så det kan hende ungen har en sykdom eller noe plager som blir bra med en gang man løfter på henne, så blir det vondt igjen med en gang man slutter å vugge? Kanskje hun bør ta det opp med lege. 

Anonymkode: 9b84e...af7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble dog veldig imponert over at ungen kan vræle så pass mye hele døgnet og ikke bli lei av det og slutte av seg selv, eller miste stemmen. For hun klagde seriøst på sekundet man sto i ro eller satte seg ned. Måtte sitte å riste og styre heeeeeele tiden. 

Anonymkode: 9b84e...af7

Lei av det?? Nå tillegger du 2.5 mnd gamle babyer evner de ikke har.

Anonymkode: 69dd9...b94

[AnonymBruker]

For med en gang man løfter henne opp og snakker og vugger kan hun smile

Anonymkode: 9b84e...af7

[Tessa12]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Okei så det kan hende ungen har en sykdom eller noe plager som blir bra med en gang man løfter på henne, så blir det vondt igjen med en gang man slutter å vugge? Kanskje hun bør ta det opp med lege. 

Anonymkode: 9b84e...af7

Typisk ved både refluks og vond mage er at de roer seg når de blir vugget på ja. Helsestasjon kan gi råd.

[AnonymBruker]

Det kan jo godt hende det er noe som plager lille. ❤️ Sure oppstøt, låsninger, stramt tungebånd.. Men det kan også bare være en periode. 2,5 måned er ikke gammelt. Selvfølgelig vil de gjøre alt for at babyen deres skal ha det bra. 🙂 Litt klisjé å si, men jeg tror du kommer til å skjønne det når du får din egen baby.. 🙂 Håper i alle fall det. ❤️

Anonymkode: b1f13...81d

[AnonymBruker]

Sånn er det å ha barn. 

Anonymkode: b5cdc...a88

[AnonymBruker]

Mange babyer er jo sånn. To av mine har vært klistremerkebabyer som bare har sovet på meg. Første slet med refluks og magevondt, tredjemann var nok bare en bestemt type fra fødselen av og veldig glad i nærkontakt. Det er også vanlig at mange babyer har kveldsuro en periode, hvor de gråter mye uten at man nødvendigvis finner ut hvorfor. Så små babyer kommuniserer med gråt og det er eneste måten de kan gi beskjed om behovene sine. De er ikke utspekulerte og bruker gråten på den måten eldre barn kan gjøre. Mange har god nytte av bæresjal eller lignende om de har babyer som har vanskeligheter for å roe seg på egen hånd eller ikke liker å ligge for seg selv. Du må nesten bare se an hva slags baby du får. Det kan være slitsomt, men også veldig koselig, og man må bare ta det som det kommer og tenke at de fleste ting bare varer en periode. 

Anonymkode: fac70...39c

[AnonymBruker]

En baby på 2.5 måneder trenger nærhet og trygghet, og vugging og bevegelse er ofte beroligende fordi det minner om tiden i livmoren. En så liten baby er ikke "forvent" og forstår ikke at omsorgspersonen er rundt hjørnet når den forsvinner. Anbefaler deg å Google "fjerde trimester", så er du litt forberedt på hva som venter. 

Anonymkode: 0fdfd...ef2

[Mumsa]

Alle babyer er ikke sånn. Min baby gråt ikke før hun var 4 mndr, bare lagde noen klagelyder når hun var sulten.

Ikke ta sorgene på forskudd. 

Og et så lite barn gråter ikke hvis det ikke er noe som plager det. Kan høres ut som refluks, men kan også være utrygghet eller mangel på søvn. Høres rart ut at hun ikke sov ila de 3 timene du var der.

[AnonymBruker]

Kjære deg, en baby på 2,5 mnd er IKKE "forvent". Og nei: en baby på 2,5 mnd skal IKKE ligge og grine uten å få trøst! 

Du bør lese deg litt opp på spebarn de 2 månedene du har igjen av svangerskapet ditt, seriøst.. 

Da kan du blant annet lese om det fjerde trimester, og om "High need baby", og "Klistremerkebaby". 

Noen barn har veldig stort behov for fysisk kontakt. Det er ikke fordi de er "forvent": De har nettopp kommet ut av magen, hvor de har hatt fysisk kontakt, kjent varmen, hørt pulsen til mor, og blitt bysset hver gang mor putser og beveger seg 24/7. Babyer læres ikke til å bli bysset; de er allerede vant til det 24/7 fra livmoren.. 

Vår var en "High need baby". Slike babyer har et voldsomt behov for fysisk kontakt. De er ikke lært opp til det: de er født med det.. De trenger mye bevegelse, og ja, de må bæres og bysses og holdes for å være fornøyde. 

Gråt er ikke noe babyen gjør for å være vanskelig - det er den eneste kommunikasjonsmåten de har.. Selv om babyen ikke har vondt, er sulten, osv, så har babyen behov for nærhet, og det prøver den si ifra om. 

Så ja, du kan risikere at din baby blir slik, men det er like sannsynlig at den IKKE blir slik. 

Men en baby skal aldri, aldri, bli liggende og gråte uten å få den trøsten den sier fra at den trenger. Små babyer har ikke evner til å være manipulerende og utspekulerte. Det er vist at om de ikke får den kontakten de trenger, får de skyhøye nivåer av kortisol, som holder seg høye, og dette kan faktisk påvirke utviklingen deres svært negativt. 

Anonymkode: 54698...c0e

[Månestjerne]

Dette er ikke en bortskjemt baby, det er en baby som er plaget av noe som har behov for nærhet. 

Babyer skriker ikke for å trasse, og du tolker gråten feil. Foreldrene gjør det riktige. Man skal selvsagt ikke la så små barn ligge og gråte. 

[AnonymBruker]

Du må jo gjerne bruke masse energi på å grue deg eller stresse med hva slags baby du får, men det hjelper jo ingenting. Kanskje du får en sovebaby eller kanskje du får en klistremerkebaby. Du kommer til å elske den like høyt uansett, men sistnevnte er så klart mye mer slitsomt. Foreldre bør uansett møte behovene babyene gir uttrykk for. Hvis barnet ditt gråter mye og uforklarlig, ta det med til legen/helsesøster. 

Anonymkode: f46be...cf2

[Sariou]

Det er uansett noe helt annet når det er ditt eget barn. 

[AnonymBruker]

Ikke gru deg. Alle barn er ikke sånn. Og om det blir sånn så blir det uansett noe annet når det er ditt eget barn, og det er snakk om en veldig kort periode av ditt eget liv. Så man må nesten bare stå i det og prøve å gjøre det beste for barnet. 

Anbefaler deg å lese deg opp på hvordan babyer er da det virker som om du har lite kunnskap om dette. 

Anonymkode: 83b26...11a

[AnonymBruker]

Huffda.... 
jeg tror du skal forberede deg litt på et annet liv fremover. 
HELDIGVIS kommer dette automatisk med hormoner ved fødsel hos de FLESTE.
At du slutter å omtale det å trøste og roe en 2,5 mnd gammel baby som å få babyen til å "holde kjeft".
Snakk litt med jordmor på fohånd om dette. Be om hjelp fra helsestasjonen dersom du ikke få naturlige instinkter om å trøste og roe baby etter fødsel, for da kanskje det er greit med litt oppfølging.

Men, antagelig ordner dette seg for deg, noen ganger må man få sitt eget barn før man skjønner greia. 
Spedbarnsgråt SKAL gjøre vondt og man SKAL respondere på den. Noe annet er vist å kunne være skadelig for senere psykisk helse. Og det ønsker du ikke for barnet ditt....

Vil ellers anbefale at du allerede nå leser eller lytter til Hedvig Mongomerys Foreldremagi og også Spedbarnsårene 0-2 år, slik at du får litt forståelse for hva det er å ha en baby (ikke en høyttaler der du bare skrur på en knapp - eller skur av når det passer deg), så blir det enda enklere deg for å håndtere dette godt etter fødsel  

Anonymkode: 5fe59...213