Føler at livet er tomt og trist, har nesten ingen venner

[AnonymBruker]

Er en kvinne på 24 som mangler nettverk og venner. Er heller ikke på sosiale medier i frykt for å avsløre manglende nettverk. Kleint å være den ene som ikke får noen likes. Synes det er utrolig at så godt som alle klarer å få seg venner og å være "populær" på sosiale medier. Folk som er mer sjenerte enn meg får masse likes selvom jeg ofte ser dem litt alene og seende ned i bakken. Jeg er egentlig ganske flink sosialt, men klarer ikke knytte særlig nære bånd og orker ikke ha folk for tett innpå. Er vel heller ikke så sosial av meg. Men likevel føler jeg at livet er tomt. For folk flest er det nettopp sosiale bånd som er viktigst, mens jeg ikke mestrer det i det hele tatt. Dagene er bare en grå masse som brukes på å sitte alene med studier eller se på youtube. 

Jeg får ofte høre at jeg er pen og slikt, også av tilfeldige i det offentlige rom. Jeg har ikke hørt jeg er rar eller lignende, så jeg tror ikke jeg fremstår rar ovenfor andre. Tror jeg bare fremstår litt kald og reservert, uinteressert og sikkert også uinteressant for dem. Jeg droppet også fadderuken og folk så rart på meg for at jeg ikke var på facebook. 

Hva skal jeg gjøre for å føle meg bedre? Er så frustrert og bitter over at jeg måtte trekke dette kortet når det gjelder personlighet og manglende evne til å knytte sosiale relasjoner. Ser jo at alt er så lett for andre.

Anonymkode: b5a47...377

[AnonymBruker]

Ønsker du virkelig masse venner? Det er det første du må spørre deg selv om. Er det fordi du savner det eller fordi alle andre ser ut til å ha det, og derfor bør du også ha det?

Mange mennesker velger et liv uten venner. Jeg personlig har gjerne venner, men ikke hvem som helst. Og jeg har droppet mange såkalte venner, som egentlig ikke var særlig til venner.

Mange har stor omgangskrets, men kanskje ikke så mange de kan kalle virkelige venner. Det kan også føles veldig tomt og ensomt.

Du valgte selv å ikke bli med på fadderuken, hvor svært mange finner venner på de store studiestedene. Hvorfor ble du ikke med? Hadde du egentlig ikke lyst? 

Anonymkode: 11187...b1f

[AnonymBruker]

Og btw, er du normalt oppegående vil det å ikke ha Facebook heller betraktes som litt kult og mystisk, fremfor rart. Den største dust kan få hundrevis av venner på Facebook, ingen prestasjon.

Anonymkode: 11187...b1f

[AnonymBruker]

Forsøk først og fremst med å trives i eget selskap, det er viktig. Alle er ikke med venner hele tiden. Tenk at slik er jeg, og aksepter det litt mer. Gjør det hyggelig for deg selv. Mange som er innadvendte og synes det sosiale blir litt pes. Savner du virkelig det sosiale, så er det vel bare en ting å gjøre, å endre på det. Ta mer kontakt, inviter etc. 🍀💐

Anonymkode: ad2cd...74c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker du virkelig masse venner? Det er det første du må spørre deg selv om. Er det fordi du savner det eller fordi alle andre ser ut til å ha det, og derfor bør du også ha det?

Mange mennesker velger et liv uten venner. Jeg personlig har gjerne venner, men ikke hvem som helst. Og jeg har droppet mange såkalte venner, som egentlig ikke var særlig til venner.

Mange har stor omgangskrets, men kanskje ikke så mange de kan kalle virkelige venner. Det kan også føles veldig tomt og ensomt.

Du valgte selv å ikke bli med på fadderuken, hvor svært mange finner venner på de store studiestedene. Hvorfor ble du ikke med? Hadde du egentlig ikke lyst? 

Anonymkode: 11187...b1f

Takk for hyggelig svar  Nei, er nok ikke så interessert i masse venner, jeg gjør jo ingenting for det og blir fort utslitt. Føler at folk flest ikke er så dype og interessert i å snakke om filosofiske ting som jeg er. Synes det går mye i overfladiske ting. Så klarer liksom ikke å henge med da jeg synes det er litt kjedelig. 

Det er nok fordi jeg synes alle har det, ja, og lurer på hvorfor folk jeg tenker ser litt utstøtt ut plutselig fremstår så spennende og omkretset på sosiale medier. Og at jeg som faktisk er flink sosialt og får folk til å le og er litt frempå med å hilse og slikt er den snåle som ikke får venner eller er på sosiale medier. 

Det fremstår iallefall på likes at folk har mange venner. Men kan jo være litt tilfeldige de har lagt til og som ikke er så nære men som liker på alt for å få likes tilbake. 

Jeg var med litt i starten, men som vanlig følte jeg ikke kjemi med noen, og jeg så liksom at det hadde endt som det gjorde da jeg var yngre og var tvunget, altså med at jeg bare ville bli sittende å høre på og føle meg mer ensom enn når jeg er alene.

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og btw, er du normalt oppegående vil det å ikke ha Facebook heller betraktes som litt kult og mystisk, fremfor rart. Den største dust kan få hundrevis av venner på Facebook, ingen prestasjon.

Anonymkode: 11187...b1f

Haha, seriøst? Så gøy at du ser det sånn da  . Hvordan tenker du at det kan betraktes kult og mystisk? Ja, du mener at folk legger til randoms slik at "alle" har mange "venner" der inne? Jeg synes sosiale medier er veldig narsissistisk og overfladisk, finner lite glede i å se på andres selvskryt. 

Anonymkode: b5a47...377

[AnonymBruker]

Først må du like deg selv, trives i eget selskap. Ikke heng deg for mye opp i at du må ha noen nære venner. Du skriver også at du lever i frykt for sosiale media, vil ikke avsløre deg selv. Trist.

Håper du holder deg unna sosiale media, for dette er bare tull. Selv kutta jeg det ut, tok så mye tid mentalt at jeg holdt på å bli gal.

De fleste mennesker lever et trist og tomt liv, så ikke tenk så mye på det. Du bryter deg ned ved å sammenligne deg med andre, de fleste lever ganske likt. Vennskap er ikke noe alle har, de fleste venninnegjenger er utrolig falske og overfladiske.

Du må først starte å bygge opp deg selv nå.

Anonymkode: 31742...d31

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes sosiale medier er veldig narsissistisk og overfladisk, finner lite glede i å se på andres selvskryt. 

Anonymkode: b5a47...377

Nettopp, det er galskap. En sykdom som kommer til å gjøre stor skade i fremtiden. Blir en egen diagnose i psykiatrien.

Anonymkode: 31742...d31

[AnonymBruker]

Kjenner meg en del igjen i det du sier. 

Jeg var Viggo Venneløs hele oppveksten, og er det vel fremdeles. 

Jeg sliter rett og slett med å finne folk jeg faktisk liker og trives sammen med. Jeg er introvert, og liker å være alene, men føler meg likevel ensom. Men når jeg er med folk, føler jeg det ofte bare er kjedelig, jeg klarer ikke finne folk interessante, føler ikke noen Kjemi. 

Jeg prøvde (og feilet) å få venner via nettet, idrett, melde meg på kurs, men altså, jeg følte det bare ble overfladisk høflig pjatt overalt, følte ikke noe samhørighet med noen. 

Så traff jeg heldigvis samboeren min via nettet, så nå er han bestekompisen min, men jeg savner likevel Venner (som jeg kan bitche om samboeren til, haha ). 

Anonymkode: b1a16...b79

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Først må du like deg selv, trives i eget selskap. Ikke heng deg for mye opp i at du må ha noen nære venner. Du skriver også at du lever i frykt for sosiale media, vil ikke avsløre deg selv. Trist.

Håper du holder deg unna sosiale media, for dette er bare tull. Selv kutta jeg det ut, tok så mye tid mentalt at jeg holdt på å bli gal.

De fleste mennesker lever et trist og tomt liv, så ikke tenk så mye på det. Du bryter deg ned ved å sammenligne deg med andre, de fleste lever ganske likt. Vennskap er ikke noe alle har, de fleste venninnegjenger er utrolig falske og overfladiske.

Du må først starte å bygge opp deg selv nå.

Anonymkode: 31742...d31

Det er ikke bare i frykt for å vise frem at jeg mangler venner, men har heller ingen interesse for å eksponere privatlivet mitt på den måten. Er ikke interessert i å se andre narsissisme og bekreftelsesbehov heller. Så kommer jo også dette med personvern inn. Virker som folk flest ikke bryr seg i det hele tatt.

Hva gjorde at du bestemte deg for det? Slettet du facebook osv? Var det narsissismen og overfladiskheten som gjorde at du fikk nok?

Ja, det er nok mer at det ser ut som folk har nære bånd mens i virkeligheten er det ikke så spennende. Sikkert mye irritasjon og gnisninger mellom gjenger og.

Men hvordan bygge seg selv opp? Gjøre hyggelige ting?

Anonymkode: b5a47...377

[AnonymBruker]

Hei. 

 

Jeg vil bare reflektere over ett par ting du skriver, slik at du kanskje får ett litt annet utgangspunkt og syn på ting. 

 

Jeg har få venner, men de er til gjengeld alt for meg. Jeg er super selektiv i hvem jeg ønsker å være sammen med å tilbringe tid med, men de få som jeg begynner å stole på får kjenne meg på en helt annen måte en "hverdagsomkretsen" min, folk jeg møter i jobbsammenheng, hobbier, studier (når jeg studerte etc). 

Jeg ser at du skriver at det er kjedelig å prate med mennesker fordi de ikke er så filosofiske å dype som det du er, og de mest vil prate om overfladisk pjatt, men for noen så er det ett spørsmål om tillit og vennskap som må utvikle seg over tid. Jeg vil ikke sitte å ha dype samtaler om politikk, filosofi eller andre "tyngre" samtaler med noen jeg akkurat har møtt, fordi jeg vet ikke om jeg orker å investere så mye i ett menneske jeg ikke vet om jeg kan stole på, eller har vennekjemi med. Så for å bli min venn må du faktisk tåle litt pjatt å smalltalk. Det kan være hyggelig det også, å sitte å prate om felles interesser, tv serier etc, 

Når det kommer til sosiale medier føler jeg du legger veldig mye av dine følelser og opplevelser i andres handlinger. Jeg har facebook, og jeg har maaaaange venner på facebook, men jeg er ikke innom ofte og jeg bruker den aldri, men jeg holder stort sett kontakt med folk via messenger. For meg er facebook blitt en slagt LinkedIn Lite. Mest jobbfolk, noen naboer, folk som setter pris på å kunne "legge meg til som venn" og det plager meg lite å adde de, men så holder jeg kontakt med mine nærmeste på messenger, og da må jeg ha facern også, 

Det å få seg venner er ikke lett, men ikke fall i den "jeg er så dyp og alle andre er overfladiske, narsissistiske dukker som kun bryr seg om bher, leppestifter og hårfarge" fellen. Fordi dette stemmer ikke, og det eneste man oppnår med det er å fjerne seg selv fra samfunnet fordi du tror det er som det er. 

Alle er forskjellige, og alle har flere lag og sider. Det er litt skummelt, men noen ganger må man henge med litt forskjellige folk flere ganger for å finne en god match, og for å se den dypere siden av andre. 85% av befolkningen har spennende interesser, meninger, hobbyer og tankeganger, men de viser ikke alt til alle, og det er ok. 

Finn en hobby du liker, meld deg på nettsteder hvor den hobbyen dyrkes, eller finn andre måter på å møte mennesker du deler minst en interesse med, så lover jeg deg, at etter litt feiling og prøving så finner du folk du kan trives med å lene deg på. 

 

Og til sist, jeg har også venner som ikke har facebook. De sier bare: jeg har ikke facebook, å så sier jeg ok, å så får jeg telefonnr å så må vi bare sende sms istedenfor. No big deal. 

Anonymkode: ac785...db5

[mlifjeld]

 

Skal bare si hvordan dette virker fra mitt perspektiv da jeg kjenner folk som deg. Introverte uten facebook og messenger

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg droppet også fadderuken og folk så rart på meg for at jeg ikke var på facebook. 

Da jeg gikk på høyskolen organiserte jeg mange fester og slikt for de i klassen. Det var en der uten facebook og messenger som jeg ikke kjente så godt. Hadde heller ikke nummeret hans, så om han skulle bli invitert måtte noen andre sende melding til han. Desverre endte det ofte opp med at han ikke fikk invitasjon, ikke fordi vi ikke likte han, men fordi det rett og slett ble glemt. Alt av arrangementer og sosiale ting blir jo som regel organisert på facebook. Har endel venner som kun har face pga dette. 

tror folk så rart på deg fordi de lurte sikkert veldig på hvordan dere skulle ha kontakt om du ikke har messenger. Det at du ikke ville være med på fadderuken sender også singal om at du ikke ønsker å bli kjent med de i klassen..

Det er heller ingen som egentlig bryr seg om hvor mange venner du har på facebook. om de gjør det er de utrolig banslige, og du vil nok ikke bli kjent med dem uansett. Flere av vennene min har faktisk slettet hundrevis av venner for å kun da de som de faktisk vil ha som venner på face igjen, da sånn rundt 50stk. Ikke noe rart med det egentlig. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

men så holder jeg kontakt med mine nærmeste på messenger, og da må jeg ha facern også, 

Dette stemmer ikke. Du kan fint ha messenger uten facebook. Ingen på messenger kan se hvor mange venner du har eller noe slikt. det er en ren chattetjeneste. Om du ikke har face burde du hvertfall ha messenger. Selv prater jeg nesten utelukkende med folk her, det er kun de aller nærmeste som familie og bestevenner jeg ringer eller sender meldinger til.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke bare i frykt for å vise frem at jeg mangler venner, men har heller ingen interesse for å eksponere privatlivet mitt på den måten. Er ikke interessert i å se andre narsissisme og bekreftelsesbehov heller. Så kommer jo også dette med personvern inn. Virker som folk flest ikke bryr seg i det hele tatt.

Hva gjorde at du bestemte deg for det? Slettet du facebook osv? Var det narsissismen og overfladiskheten som gjorde at du fikk nok?

Ja, det er nok mer at det ser ut som folk har nære bånd mens i virkeligheten er det ikke så spennende. Sikkert mye irritasjon og gnisninger mellom gjenger og.

Men hvordan bygge seg selv opp? Gjøre hyggelige ting?

Anonymkode: b5a47...377

Jeg slettet sosiale media pga det tok så mye tid mentalt, å lese/sende meldinger med bilder uten mening. Bare for å vise hva man driver med. Bare tull. Det er nok med sms og mms.

Nå er jeg endel år eldre enn deg, du viser jo mye usikkerhet i innlegget ditt. Litt i villrede, derfor viktig at du lærer deg å trives i eget selskap også. Bli trygg på deg selv, fyll tomheten med noe som gir deg mening. Uansett hva andre synes om det, når folk ser rart på noen pga de ikke har facebook så sier det mer om de enn deg. Sosiale media er noe vi blir påtvunget, det fleste tenker ikke selv. Bare følger strømmen.

Finn ut ting du liker å drive med, bygg deg opp et lite nettverk utenfor studiet. Folk du ikke omgås med der, da får du et avbrekk fra studiet. Meld deg på ting du kan være interessert i, der vil du møte likesinnede. Ikke heng deg opp i at dere skal bli så gode venner, bekjentskap er en fin ting. Som kan bli noe nærmere. Lite som skal til å løfte en grå hverdag.

Styrketrening, løpetrening. Veldig godt for det mentale. Mulighetene er så mange! Må alltid se muligheter.

Slutt helt å sammenligne deg med hvordan andre mennesker lever, stopp det helt! 🙂 Du skal leve ditt liv, med mennesker rundt deg som godtar deg som DU ER, de skal ikke fortelle deg hvordan du skal være. Vær deg selv.

1 time siden, mlifjeld skrev:

 

Skal bare si hvordan dette virker fra mitt perspektiv da jeg kjenner folk som deg. Introverte uten facebook og messenger

Da jeg gikk på høyskolen organiserte jeg mange fester og slikt for de i klassen. Det var en der uten facebook og messenger som jeg ikke kjente så godt. Hadde heller ikke nummeret hans, så om han skulle bli invitert måtte noen andre sende melding til han. Desverre endte det ofte opp med at han ikke fikk invitasjon, ikke fordi vi ikke likte han, men fordi det rett og slett ble glemt. Alt av arrangementer og sosiale ting blir jo som regel organisert på facebook. Har endel venner som kun har face pga dette. 

tror folk så rart på deg fordi de lurte sikkert veldig på hvordan dere skulle ha kontakt om du ikke har messenger. Det at du ikke ville være med på fadderuken sender også singal om at du ikke ønsker å bli kjent med de i klassen..

 

 

Hvorfor kunne du ikke invitere personen utenom den digitale verden da? Det går jo ann å spørre et menneske, all kommunikasjon må jo ikke skje via skjermen. Ikke skyld på alt må skje via facebook.

Det siste du skriver er jo helt på jordet, ikke konkluder ting for andre. Klart man kan bli kjent med klassen utenom fyll og fadderuka. For det meste av fadderuka handler faktisk om festing og drikking, alle er ikke interessert i det.

Anonymkode: 31742...d31

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er heller ikke på sosiale medier i frykt for å avsløre manglende nettverk.

Hvem bryr seg om hva folk mener? Hvordan påvirker det livet ditt, egentlig? Slutt å bry deg så mye om tull, det er jo ikke bra for deg.

Anonymkode: d0e11...67f

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for hyggelig svar  Nei, er nok ikke så interessert i masse venner, jeg gjør jo ingenting for det og blir fort utslitt. Føler at folk flest ikke er så dype og interessert i å snakke om filosofiske ting som jeg er. Synes det går mye i overfladiske ting. Så klarer liksom ikke å henge med da jeg synes det er litt kjedelig. 

Det er nok fordi jeg synes alle har det, ja, og lurer på hvorfor folk jeg tenker ser litt utstøtt ut plutselig fremstår så spennende og omkretset på sosiale medier. Og at jeg som faktisk er flink sosialt og får folk til å le og er litt frempå med å hilse og slikt er den snåle som ikke får venner eller er på sosiale medier. 

Det fremstår iallefall på likes at folk har mange venner. Men kan jo være litt tilfeldige de har lagt til og som ikke er så nære men som liker på alt for å få likes tilbake. 

Jeg var med litt i starten, men som vanlig følte jeg ikke kjemi med noen, og jeg så liksom at det hadde endt som det gjorde da jeg var yngre og var tvunget, altså med at jeg bare ville bli sittende å høre på og føle meg mer ensom enn når jeg er alene.

Haha, seriøst? Så gøy at du ser det sånn da  . Hvordan tenker du at det kan betraktes kult og mystisk? Ja, du mener at folk legger til randoms slik at "alle" har mange "venner" der inne? Jeg synes sosiale medier er veldig narsissistisk og overfladisk, finner lite glede i å se på andres selvskryt. 

Anonymkode: b5a47...377

Da er vi litt like. Jeg hadde masse venner på ungdomsskolen og VGS, men jeg kjedet meg så ofte med dem. Da jeg flyttet til Oslo, begynte jeg egentlig å merke at jeg ikke er en slik venninne-type person. Jeg kjeder meg fort i lag med andre kvinner, blir så mye preik om BS.

Begynte henge mye med gutter. Fikk kjæreste, hang med han og kompisene. Men han var sånn oversosial, og jeg ble lei. Liker mye alenetid.

Har ny kjæreste nå , vi er begge over 30, og begge er nesten venneløse av egen fri vilje. I blant blir vi invitert på middager til andre par og går bare : nææh kanskje neste gang..

Istedenfor å henge med folk støtt og stadig driver vi med prosjekter, har startet flere sammen og bruker mye av fritiden på det. Begynner å bli bra med penger også!

Savner jeg sladreklubber med venninner ? Hell no..

Så kjære deg, ønsker du ikke å henge med venner og synes egentlig det er kjedelig, bruk tiden din konstruktivt. Finnes utrolig mye du kan gjøre i disse tider på nettet og kanskje tjene noen extra kroner.

Hvorfor det er mystisk å ikke være på Facebook? Fordi hvis du er normalt oppegående ellers,så tenker ingen at du er en ensom tosk, de tenker bare at du har ikke behov for å flashe livet ditt i sosiale medier. Det blir litt sånn at de sikkert lurer fælt på hva du egentlig driver med,hvem henger du med, hva gjør du i helgene? Du er anonym, du kan være hvem som helst. Det er kult å være mystisk,de som flasher hele livet på FB og insta er gjesp så kjedelige..

 

Anonymkode: 11187...b1f

[AnonymBruker]

2 hours ago, mlifjeld said:

 

Skal bare si hvordan dette virker fra mitt perspektiv da jeg kjenner folk som deg. Introverte uten facebook og messenger

Da jeg gikk på høyskolen organiserte jeg mange fester og slikt for de i klassen. Det var en der uten facebook og messenger som jeg ikke kjente så godt. Hadde heller ikke nummeret hans, så om han skulle bli invitert måtte noen andre sende melding til han. Desverre endte det ofte opp med at han ikke fikk invitasjon, ikke fordi vi ikke likte han, men fordi det rett og slett ble glemt. Alt av arrangementer og sosiale ting blir jo som regel organisert på facebook. Har endel venner som kun har face pga dette. 

tror folk så rart på deg fordi de lurte sikkert veldig på hvordan dere skulle ha kontakt om du ikke har messenger. Det at du ikke ville være med på fadderuken sender også singal om at du ikke ønsker å bli kjent med de i klassen..

Det er heller ingen som egentlig bryr seg om hvor mange venner du har på facebook. om de gjør det er de utrolig banslige, og du vil nok ikke bli kjent med dem uansett. Flere av vennene min har faktisk slettet hundrevis av venner for å kun da de som de faktisk vil ha som venner på face igjen, da sånn rundt 50stk. Ikke noe rart med det egentlig. 

Dette stemmer ikke. Du kan fint ha messenger uten facebook. Ingen på messenger kan se hvor mange venner du har eller noe slikt. det er en ren chattetjeneste. Om du ikke har face burde du hvertfall ha messenger. Selv prater jeg nesten utelukkende med folk her, det er kun de aller nærmeste som familie og bestevenner jeg ringer eller sender meldinger til.

Må bare si at jeg helhjertet støtter dette innlegget. Kjenner en som nekter å være på messenger og da blir hun fort glemt i hverdagen mht events og sosiale greier, sorry, det er ikke for å være slem, men det skjer. 

Men mindre den personen hadde vært usedvanlig flink til å hoste ting selv, ta kontakt og følge opp så tror jeg at jeg fort hadde avfeid noen som jeg skulle studere med som ikke ble med på fadderuke og ikke hadde sosiale medier som hun kunne kontaktes på rett og slett fordi jeg hadde tenkt at dette er en introvert person som selv ikke ønsker å være sosial. Nå er jeg ekstremt sosial av meg da så det er sikkert bare vanskelig for meg å se det fra "den andre siden".  

Anonymkode: f5016...61a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg slettet sosiale media pga det tok så mye tid mentalt, å lese/sende meldinger med bilder uten mening. Bare for å vise hva man driver med. Bare tull. Det er nok med sms og mms.

Nå er jeg endel år eldre enn deg, du viser jo mye usikkerhet i innlegget ditt. Litt i villrede, derfor viktig at du lærer deg å trives i eget selskap også. Bli trygg på deg selv, fyll tomheten med noe som gir deg mening. Uansett hva andre synes om det, når folk ser rart på noen pga de ikke har facebook så sier det mer om de enn deg. Sosiale media er noe vi blir påtvunget, det fleste tenker ikke selv. Bare følger strømmen.

Finn ut ting du liker å drive med, bygg deg opp et lite nettverk utenfor studiet. Folk du ikke omgås med der, da får du et avbrekk fra studiet. Meld deg på ting du kan være interessert i, der vil du møte likesinnede. Ikke heng deg opp i at dere skal bli så gode venner, bekjentskap er en fin ting. Som kan bli noe nærmere. Lite som skal til å løfte en grå hverdag.

Styrketrening, løpetrening. Veldig godt for det mentale. Mulighetene er så mange! Må alltid se muligheter.

Slutt helt å sammenligne deg med hvordan andre mennesker lever, stopp det helt! 🙂 Du skal leve ditt liv, med mennesker rundt deg som godtar deg som DU ER, de skal ikke fortelle deg hvordan du skal være. Vær deg selv.

Hvorfor kunne du ikke invitere personen utenom den digitale verden da? Det går jo ann å spørre et menneske, all kommunikasjon må jo ikke skje via skjermen. Ikke skyld på alt må skje via facebook.

Det siste du skriver er jo helt på jordet, ikke konkluder ting for andre. Klart man kan bli kjent med klassen utenom fyll og fadderuka. For det meste av fadderuka handler faktisk om festing og drikking, alle er ikke interessert i det.

Anonymkode: 31742...d31

Ikke jeg som skrev denne, men ofte diskuterer man hva man skal gjøre/hvor man skal være osv på fb/messenger og da glemmer man innimellom at å jo nå må jeg huske å oppdatere den og den på de forskjellige mobilnr. Det er ikke min jobb å sørge for at andre er sosiale..

Anonymkode: f5016...61a

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for hyggelig svar  Nei, er nok ikke så interessert i masse venner, jeg gjør jo ingenting for det og blir fort utslitt. Føler at folk flest ikke er så dype og interessert i å snakke om filosofiske ting som jeg er. Synes det går mye i overfladiske ting. Så klarer liksom ikke å henge med da jeg synes det er litt kjedelig. 

Det er nok fordi jeg synes alle har det, ja, og lurer på hvorfor folk jeg tenker ser litt utstøtt ut plutselig fremstår så spennende og omkretset på sosiale medier. Og at jeg som faktisk er flink sosialt og får folk til å le og er litt frempå med å hilse og slikt er den snåle som ikke får venner eller er på sosiale medier. 

Det fremstår iallefall på likes at folk har mange venner. Men kan jo være litt tilfeldige de har lagt til og som ikke er så nære men som liker på alt for å få likes tilbake. 

Jeg var med litt i starten, men som vanlig følte jeg ikke kjemi med noen, og jeg så liksom at det hadde endt som det gjorde da jeg var yngre og var tvunget, altså med at jeg bare ville bli sittende å høre på og føle meg mer ensom enn når jeg er alene.

Haha, seriøst? Så gøy at du ser det sånn da  . Hvordan tenker du at det kan betraktes kult og mystisk? Ja, du mener at folk legger til randoms slik at "alle" har mange "venner" der inne? Jeg synes sosiale medier er veldig narsissistisk og overfladisk, finner lite glede i å se på andres selvskryt. 

Anonymkode: b5a47...377

Du syns sosiale medier er narsissistisk og overfladisk, og du har ikke lyst på venner. Allikevel klager du på at du ikke får venner eller er på sosiale medier? 

Anonymkode: 408fe...a66

[mlifjeld]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kunne du ikke invitere personen utenom den digitale verden da? Det går jo ann å spørre et menneske, all kommunikasjon må jo ikke skje via skjermen. Ikke skyld på alt må skje via facebook.

Jeg passet jo på å spørre kompisen hans som jeg kjente å fortelle han om eventen dersom jeg husket på det. men dette var ikke en person jeg pratet med noe særlig, så da blir det lett at det blir glemt. Lager som regel en event og inviterer alle på face. Det er jo ikke for å ekskludere han, men han har jo gjort det vanskeligere for andre å oppdatere han. Rett å slett ikke mitt ansvar å passe på at alle er sosiale om det er vanskelig å få tak i dem. Om han hadde kommet til meg og sagt, "du jeg har ikke face, her er mitt tlf nr send melding om det blir noen endringer eller om du arrangerer en fest siden" Ville jeg jo seff sendt melding. Men dette gjorde han jo ikke..

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det siste du skriver er jo helt på jordet, ikke konkluder ting for andre. Klart man kan bli kjent med klassen utenom fyll og fadderuka. For det meste av fadderuka handler faktisk om festing og drikking, alle er ikke interessert i det.

Sier jo ikke at man ikke kan bli kjent om man ikke er med på fadderuken, bare at det kan sende et signal om at du ikke ønsker å sosialisere deg så mye. Man kan fint være med på deler av fadderuken uten å drikke. Og selvfølgelig kan man bli kjent uten å være med også, men det er lettest å bli kjent i fadderuken for da er alle studentene på jakt etter nye venner. 

[Morpheus]

Du må gjøre det motsatte av hva du gjør nå. 

Bli med på fadderuken, sosiale medlemmer og alt der du eksponerer deg for andre og kan bygge nettverk. 

Jeg kansikkert skrive opp og ned her. Men ser du filmen "Yes man!", så lærer du alt du trenger får å få det anderledes i livet ditt. Men du må jobbe med deg selv som i filmen. 

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du syns sosiale medier er narsissistisk og overfladisk, og du har ikke lyst på venner. Allikevel klager du på at du ikke får venner eller er på sosiale medier? 

Anonymkode: 408fe...a66

Var kanskje litt overdrevet. Føler mest at ting er tomt og trist men er vel ikke så interessert i å få venner. Synes også sosiale medier er tull. Ser litt ned på folk som har et behov for å eksponere seg hele tiden og elsker å få flest mulig likes. Mange mennesker er veldig enkle og da kjeder jeg meg fort. 

Anonymkode: b5a47...377