Ekstremt langt innlegg, barnløs søster

[AnonymBruker]

Hallo

Jeg har en lillesøster som ikke har barn enda og jeg har et barn. 

Jeg synes det er litt vanskelig å være med henne sammen med barnet mitt. Ikke fordi hun er barnløs, men fordi hun viser ganske tydelig at jeg gjør feil med barnet mitt. At jeg ikke er streng nok, at jeg er for mild, og at jeg duller for mye. Hun forteller datteren min alt hun gjør feil. Jeg er veldig tilhenger av Hedvig Montgomery, Bufdir sine råd, og tilknytningspedagogikk. 

Hun er tre år nå, og er litt i en fase hvor hun ikke alltid hører etter eller svarer når noen snakker med henne. Jeg prøver å få henne til å forstå at det ikke er greit. Hjemme er jeg veldig tydelig, og jeg passer alltid på å ikke "sette henne på plass foran andre" for det kan gjøre henne flau. Hun blir veldig usikker. Når hun ikke svarer eller hører etter beskjeder fra tanten sin, så pleier jeg å si til datteren min at "når tante snakker med deg, så må du svare henne, det er ikke pent å ikke svare" (hun et god språklig). Men tanten pirker på dette hver eneste gang datteren min ikke svarer tydelig nok, bra nok etc og tanten blir da streng i stemmen. Dette presset gir jo totalt motsatt effekt. 

Og hører hun ikke etter, så får jeg henne alltid til å slutte ved å enten fjerne henne fra situasjonen. Gjør hun noe som ikke er greit, ordnes jo det opp i, men hvis hun ikke vil snakke, burde hun få velge det selv om hun bare vil sitte å tegne.. 

Jeg synes det er unødvendig å bare være negativ. Jeg ser at datteren min ikke vil snakke med tanten sin like mye mer, fordi hun bare får negative tilbakemeldinger på at hun ikke svarer, ikke snakker tydelig nok.. Og hver gang hun forteller tante noe gøy, i hennes øyne, får hun lite respons. Jeg fokuserer på å gi positiv oppmerksomhet når hun husker på å svare, og bare den siste måneden har det blitt kjempebra

Søsteren min konfronterer meg hver gang jeg sier "lille venn, lille Amalie, lille jenta mi", og sier at hun ikke er liten, at hun er stor jente, og at hvis jeg fortsetter sånn så vil hun forbli baby (typ bli bært, ikke orke å gå langt). Hun vet ikke at jeg skryter av datteren min hver dag hvor stor jente hun er, som kan sånn, gjør ditt og gjør datt. 

Så er det feil at hun ikke orker å gå i et kvarter. Hun var sliten her om dagen fordi hun hadde allerede gått langt den dagen tidligere (hun visste hvor vi skulle gå og kunne veien, så det var lettere). Senere på dagen gikk jeg, søsteren min og datteren min til en lekeplass et kvarter unna. Da var det feil at jeg tok med trille, for jeg orker ikke bære henne tilfelle hun ikke orker å gå. Da kom igjen "babykommentaren".

Datteren min visste ikke hvor langt et kvarter er, eller hvor vi skulle, så det var null motivasjon siden hun var sliten fra før. 

Jeg er fullstendig klar ovar at uønsket atferd skal fokuseres på, men samtidig gjør det mye med selvtilliten om man stadig skal være negativ og aldri positiv. En annen ting er jo at disse to tingene (at hun ikke alltid svarer og hører etter), er de eneste tingene. Hun bråker sjeldent, sier alltid takk, vær så snill, og er alltid forsiktig med ting. 

Jeg synes det hele er frustrerende, for jeg har alltid følt at søsteren min ser ned på meg og at jeg må passe på hva jeg sier (i andre situasjoner enn barn også). Måten jeg snakker på, eller oppfører meg på, jeg er en forsiktig person, og har slitt tidligere med mye nervøsitet.. Og søsteren min er helt motsatt og ganske direkte og konfronterende,og på noen dager, litt nedlatende. 

Alle sier at datteren min er ei så blid og flink jente, og jeg synes selvfølgelig det samme selv, men når noen av de som står meg nærmest gir slikt uttrykk for at jeg gjør alt feil, da blir jeg usikker. 

Hva burde jeg gjøre i dette tilfellet? 

Anonymkode: ed027...f47

[Gjest Trynefaktor]

Be henne holde fred for dette har hun ikke greie på.. Du gjør jo alt rett. Pass på at hun ikke får mulighet til å komme med disse negative kommentarene til den lille hele tiden. 

Send søsteren din linker til det du henviste til. 

[AnonymBruker]

Snakk med søsteren din! Du sier hun er veldig direkte, mens du forsiktig, så om du allerede har sagt noe om dette - er du sikker på at du var tydelig nok? Ikke alle tar forsiktige hint. Du kan forklare mye av det du gjør her om du tror det hjelper, eller enkelt og greit si at du bestemmer oppdragelsen til din datter, og at hun må trekke seg litt tilbake på det området. Og kanskje også legge til at du setter pris på henne og ønsker at hun og datteren din skal få ett godt forhold, men at du tror det blir utfordrende om hun KUN gir datteren din negativ oppmerksomhet. Og det vil det jo bli, ingen liker å være med noen dom alltid kritiserer dem. 

Ellers høres det ut som du har tenkt nøye gjennom oppdragelsen din, og har ett barn som stort sett oppfører seg bra. Ser dermed ingen grunn til at du skal endre noe ved oppdragelsen- du sier jo selv at du ved å gjøre som du gjør får positive resultater! Det du burde gjøre derimot, er å forsøke å forbedre din egen selvtillit. Det høres ut som det kun er søsteren din som mener dette, og da er det nærliggende å tro at hun har en annen oppfattelse av barns oppførsel enn de andre rundt deg (altså at hun er problemet). Hva sier de andre i familien din? Søsteren din er uansett ikke en ekspert på ditt barn, det er det du som er, og hun vet heller ikke alt du gjør (som du og sier). Se om du kan få jobbet litt med din egen selvtillit, og ha tillitt til at du gjør det som er riktigst for dere. Og stå opp for deg selv! 

Anonymkode: 17d8e...ede

[AnonymBruker]

Henge mindre med tanta siden både du og barnet tilsynelatende ikke har det hyggelig sammen med henne? 

Anonymkode: ed1d2...67c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fullstendig klar ovar at uønsket atferd skal fokuseres på,

Skal det det?? Det var nytt for meg. 
 

jeg ignorerer uønsket adferd så lenge det ikke er fare for noe eller noen. Jeg roser ønsker adferd. 
 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

når tante snakker med deg, så må du svare henne, det er ikke pent å ikke svare"

Utrolig tungvint å si det på. En dobbel ikke. Blir fort forvirra. 
Dessuten, tanta snakker vel til henne, ikke med. 
 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Søsteren min konfronterer meg hver gang jeg sier "lille venn, lille Amalie, lille jenta mi"

Enig med henne. Lille ditt og lille datt, høres også ut som hersketeknikk. Men at hun konfronterer deg hver gang... gjør du det virkelig så ofte? Du mener sikkert godt, men nei. 
 

Søstera di er meget direkte, og virker til å glemme de gode tingene. Kanskje på tide å ta en liten snakk med henne. Eller du kan være like dirkete tilbake. Prøv og utfordre henne til å si noe positivt  

Anonymkode: 0cadf...b60

[Gjest Albbas]

Du må enten gi søstera di tydelig beskjed, eller redusere kontakten. Du kan si ifra skikkelig én gang, ta en prat uten barn tilstede. Eller du kan begynne å gi beskjed hver gang du pirker. "I dag er du tydeligvis ikke i humør til å være med oss, så vi går hjem," "hvis du bare skal klage er det nok best at vi går", "dette er jeg faktisk helt trygg på og det du foreslår er en dårlig strategi. Det er ingenting vi trenger å diskutere", "slik gjør jeg med mitt barn. Du er velkommen til å oppdra dine barn på din egen måte" og ikke minst "det er tydelig at X ikke synes det er noe trivelig å treffe deg mer. Ønsker du å gjøre noe med det eller vil du fortsette å være en treårings største kritiker? Det er ikke en trivelig rolle å ha og vil drepe forholdet deres fullstendig." 

[AnonymBruker]

Det er deg som er problemet her. Du høres fullstendig hjelpeløs ut. Du overtenker totalt irrelevante småting og stoler ikke på din egen intuisjon. Seriøst, få deg en ryggrad!? 

Anonymkode: 21a5e...984

[Million]

Si rett ut til søsteren din "Slutt å forsøke og oppdra mitt barn. Skaff deg dine egne unger, og så får vi se hvor lett du synes det er".

[Nymerïa]

Jeg skjønner frustrasjonen. Jeg tror du må finne noen standardsvar for slike situasjoner. Det er nok ikke bare søsteren din som er problemet, i hvert fall var det ikke bare en person som dyttet på meg sine meninger da jeg var småbarnsmor. Det var de merkeligste personer om de merkeligste tema. Jeg tror du får pugge noen teflonsvar og forberede deg på å ikke bli defensiv. Jeg tok et søk på internett for deg, du kan prøve å finne din egen versjon av noen av disse.

"Thank you for trying to help me, but I might have given the wrong impression. I'm not actually looking for advice."

Artikkel om temaet med konkrete forslag

https://www.sheknows.com/parenting/articles/1139395/how-to-handle-unsolicited-parenting-advice/

Ellers har du mitt teflonsvar "Jeg er sikker på at du mener det." Muligens etterfulgt av "Er det noe mer du har behov for å dele med meg før vi drikker kaffe?" Hvis du virkelig er på hugget "Kan du ikke heller liste opp alle disse forslagene dine i en epost til meg, så har jeg alt på et sted. Og så er vi sikre på at du får med deg alt du har på hjertet."

Endret 10. august 2020 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode råd! 

Jeg er trygg på min rolle som forelder, og vet jo at det vi gjør er riktig, for datteren min har det bra og er en helt normal treåring. 

Når jeg sier vi fokuserer på uønsket atferd, så er det noe vi foreldre finner ut av hva vi kan gjøre noe med. (bare så det er tydelig 😅). 

Jeg er ikke hjelpesløs fordi jeg sitter nå i en situasjon hvor jeg begynner å gruble. Jeg tror det er normalt for de fleste foreldre å tenke gjennom om en er for streng eller for slækk. 

Jeg har nok ikke vært tydelig nok med søsteren min, og ja, akkurat her er jeg litt pysete, så det må jeg kanskje manne meg litt opp til 😊

Det er ikke hele tiden jeg sier lille det ene og lille det andre, men har aldri tenkt at det er negativt, ligger ikke noe hersketeknikk 😂 det er jo bare en av mange kjælenavn til barnet mitt. Hun himler ihvertfall alltid med øynene og de fleste gangene konfronterer hun meg med det.. 

Det hele er slitsomt, og jeg burde ikke overtenke, jeg synes det er drit irriterende. 

Anonymkode: ed027...f47

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal det det?? Det var nytt for meg. 
 

jeg ignorerer uønsket adferd så lenge det ikke er fare for noe eller noen. Jeg roser ønsker adferd. 
 

Utrolig tungvint å si det på. En dobbel ikke. Blir fort forvirra. 
Dessuten, tanta snakker vel til henne, ikke med. 
 

Enig med henne. Lille ditt og lille datt, høres også ut som hersketeknikk. Men at hun konfronterer deg hver gang... gjør du det virkelig så ofte? Du mener sikkert godt, men nei. 
 

Søstera di er meget direkte, og virker til å glemme de gode tingene. Kanskje på tide å ta en liten snakk med henne. Eller du kan være like dirkete tilbake. Prøv og utfordre henne til å si noe positivt  

Anonymkode: 0cadf...b60

Tante?

Anonymkode: 9aef0...0b4