Tråden om forferdelige sykepleieveiledere

[AnonymBruker]

Har du hatt en forferdelig praksisperiode med en jævlig veileder under sykepleiestudiet? Fortell gjerne hvordan gikk det med den dårlige veiledningen du fikk? 

Anonymkode: d2167...a9e

[AnonymBruker]

Har merket meg at sykepleiere får endel tyn her på KG. Men det er kanskje ikke så rart når man starter sånne tråder? (å diskutere/sladre på sånn synes jeg er ekstremt lite profesjonelt)

Anonymkode: 927f3...549

[AnonymBruker]

Vet du, dette er ett gjennomgående problem - ikke bare for spl utdanningen, men for all opplæring i bedrift. Veiledere, eller «veiledere» i tjeneste - har ingen opplæring i veiledning. Hverken hvordan de strukturerer samtaler/opplæringssituasjon, etiske problemstillinger, mål for opplæring, læreplan, osv osv. Det er en skam at opplæringsinstutisjoner ikke tar mer ansvar, og sørger for kompetanseheving for veiledere. Kan godt hende du TS har møtt på en fæl «veileder», men husk; de har ikke fått opplæring i dette. 

Anonymkode: 7a1cf...612

[AnonymBruker]

Jeg har hatt 17 ulike veiledere gjennom praksis både som sykepleierstudent og senere på videreutdanning. De er som alle andre mennesker med ulike personlighet, forskjellig væremåte, forskjellig veiledningsstil og ulik tilnærming til faget. Jeg gikk bedre overens med noen enn andre, men ingen har vært jævlige og ingen har vært dårlige. På videreutdanningen var de fantastiske alle sammen. Jeg har dog vært en pliktoppfyllende praksisstudent, som har gjort min del av jobben for at praksis skal være bra, tatt initiativ, vært interessert, gjort oppgaver og planer, vist folkeskikk, vært positiv og droppet drittslenging ala det du forsøker på her.

Min erfaring som student og etter å ha møtt svært mange studenter i praksis er følgende; det er ikke nok ressurser til å følge opp ørten studenter i kontinuerlig gjennomstrømning, men folk gjør det beste de kan ut fra kapasitet og tid. Det burde vært avsatt mer ressurser og opplæring av veiledere, samt noe kompensasjon for å gjøre jobben, men sånn er det ikke. De fleste veiledere har helt sikkert en dårlig dag her og der, det kan komme krasse ord i stressede situasjoner og ting er ikke alltid slik man ønsker. Likevel er min erfaring at de studentene som gang på gang mener de har dårlige praksiser, fæle veiledere, ikke lærer noe og at alt er negativt, de må gå litt i seg selv. Møter du forebredt? Har du en plan for hva du skal lære? Har du en ide om hvordan du kan lære det? Har du tenkt gjennom hva som skal til for at du lærer, eller må veileder løse mysteriet hver gang?  Har du sett på kompetansemålene og gjerne lest litt om det mest relevante for avdelingen? Har du inne basis høflighet som å møte presis, skjønne når mobilen må ligge i vesken, ikke se på legevisitten som en live-tinder-happening, hilse når det trengs, og være ydmyk og ærlig om hva du kan og ikke? Min erfaring er nemlig at det ikke bare er veileder det står på, men også studentens innstilling og fremferd. Hos oss har vi alltid to veiledere pr student, så er man ikke alene om å gjøre vurderingene, og studenten har to å forholde seg til hvis hun/han føler det er vanskelig relasjon til den ene. En del kommer dessverre i praksis uten å være forberedt. Noen fordi de tenker det er enkelt (det ser man jo mange tenker i diverse tråder her inne), noen fordi de kommer rett fra vgs og er vant til å bare følge ett opplegg fra skolen, noen fordi de rett og slett ikke vet eller har satt seg inn i hva de skal forberede, og noen fordi de ikke egentlig er så interessert. Da er det lett for at det blir en krasj inn i det som venter, spesielt hvis det settes litt krav og studenten allerede er bakpå.

I steden for å dele historier om jævlige veiledere (som nok finnes, men ikke er den vanlige hverdagen) og nøre opp om dårlig stemning og skremme alle de nye studentene som vanker her, så bør man heller opprette en tråd om hva som kan være lurt å gjøre/huske/lese/forberede som sykepleiestudent før praksis. For den som kan påvirke praksisen mest er nemlig en selv. Veilederne er bare mennesker, og det er mye hyggeligere å ha med seg og veilede en forberedt, interessert og initiativrik student enn en som surmuler og ikke har åpnet en bok siden forrige eksamen.

Anonymkode: 2b5ed...ada

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, dette er ett gjennomgående problem - ikke bare for spl utdanningen, men for all opplæring i bedrift. Veiledere, eller «veiledere» i tjeneste - har ingen opplæring i veiledning. Hverken hvordan de strukturerer samtaler/opplæringssituasjon, etiske problemstillinger, mål for opplæring, læreplan, osv osv. Det er en skam at opplæringsinstutisjoner ikke tar mer ansvar, og sørger for kompetanseheving for veiledere. Kan godt hende du TS har møtt på en fæl «veileder», men husk; de har ikke fått opplæring i dette. 

Anonymkode: 7a1cf...612

Jeg dritter i at de ikke har fått opplæring i veiledning. JEG HAR BLITT BEHANDLET SOM ET UNDERMENNEDKET, UTEN VERDI. JEG HAR MISTET 1 ÅR AV UTDANNINGEN MIN PGA EN OND DAMME SOM KJEFTET PÅ MEG HVER DAG I PRAKSIS. ER DET MYE SPURT OM Å FÅ EN MINIMAL RESPEKT OG OPPFØRE SEG FINT MOT ANDRE? JEG HAR GÅTT FRA Å VÆRE EN SNILL, EMPATISK OG GODTROENDE JENTE TIL EN KALD, KALKULERT JENTE SOM BARE HANDLER AV EGET INTERRESSE, OG IKKE BRYR SEG OM ANDRE MENNESKER. PERSONLIGHETEN MIN ENDRET SEG TIL DET MEST EKSTREME. OGSÅ HAR JEG INNIMELLOM ANGST FOR Å SNAKKE MED FOLK, NOE JEG IKKE HADDE FØR FORDI JEG ALLTID HAR VÆRT UTADVENDT OG LIKTE SOSIALE SETTINGER. FAMILIEN MIN OG VENNINNEN MIN SIER STADIG AT JEG ER BLITT ET ANNET "SILJE". 

Anonymkode: d2167...a9e

[AnonymBruker]

Du kan ikke legge skylden på at det er veilederen som har forandret deg. Jeg vil si at du ikke virker så mye bedre når du presterer å opprette en tråd, som kan brukes ved å slenge dritt om andre. De er mennesker de også, men med en annen personlighet som kanskje du misliker.

Du tolker kjefting som noe negativt. Det er jo alltid to sider av en sak også. 

Anonymkode: d7e20...81a

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, dette er ett gjennomgående problem - ikke bare for spl utdanningen, men for all opplæring i bedrift. Veiledere, eller «veiledere» i tjeneste - har ingen opplæring i veiledning. Hverken hvordan de strukturerer samtaler/opplæringssituasjon, etiske problemstillinger, mål for opplæring, læreplan, osv osv. Det er en skam at opplæringsinstutisjoner ikke tar mer ansvar, og sørger for kompetanseheving for veiledere. Kan godt hende du TS har møtt på en fæl «veileder», men husk; de har ikke fått opplæring i dette. 

Anonymkode: 7a1cf...612

Det stemmer ikke, mange har godkjente veiledningskurs og mange får også hjelp i form av seminarer fra skolen. 

Til ts. dette synes jeg var et lavmåls innlegg. Skal vi like gjerne starte tråden om håpløse studenter i samme sleng? 

Anonymkode: 5c3e7...243

[AnonymBruker]

Dette er et stort problem. Mange udugelige veiledere der ute. 

Anonymkode: 1548b...39b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et stort problem. Mange udugelige veiledere der ute. 

Anonymkode: 1548b...39b

Det finnes udugelige veiledere, absolutt men keep in mind at det er et helvete for mange veiledere å ha en person ekstramed seg hver enda dag i en hektisk hverdag. Husk i tillegg at det er studenter som begynner å rope om "misbruk" om de må tømme en søppelbøtte (helt sant, min medstudent var en av dem).

Anonymkode: 5c3e7...243

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer ikke, mange har godkjente veiledningskurs og mange får også hjelp i form av seminarer fra skolen. 

Til ts. dette synes jeg var et lavmåls innlegg. Skal vi like gjerne starte tråden om håpløse studenter i samme sleng? 

Anonymkode: 5c3e7...243

Mange har veiledningskurs (1 dag), uten at dette gir nevneverdig uttelling. Samme med seminar fra skolen. Mange veiledere oppgir å føle seg underkvalifisert - og mer forvirret etter et slikt kurs. Dette fordi kursene ikke gir spesifikk innsikt i læreplan, hvordan underveisvurdering skal gjennomføres, hvordan de strukturerer samtaler for mest mulig refleksjon/læringsutbytte, osv. 
 

Det burde være krav om 30 stp i veiledning for alle som veileder studenter. Per nå, er veiledningen oftest tilfeldig - og mye ukultur og vranglære videreføres til studenter. Dette gjelder alle fag - både yrkesfag og høyskole. 

Anonymkode: 7a1cf...612

[AnonymBruker]

Nå er jeg nyutdannet sykepleier. Det var 3 måneder siden jeg sist var student. 

Den verste veilederen min var en drittkjerring, ganske tjukk dame som hadde masse akneer på trynnet. Hun hadde et typisk grisehode. Lignet 97% på en gris. Hun nesten "mobbet" meg. Hun var så stygg, uniformen holdt på å sprenge. Hun var alltid i dårlig humør. Det var som om hun hadde forakt og sinne mot andre. Spesielt jeg som 21 år gammel pliktoppfyllende ung pike som alltid har vært skoleflink ble kjent med hun, ble det et møtte med selve djevelen. Ååååh herregud som jeg husker godt. Jeg hadde  jevnlige mareritter tiden etter praksisen. Sosial angst har jeg også fått. Med hjelp av familie fikk jeg krefter igjen til å fullføre studiet for jeg hadde nesten gitt opp. 

 

Ts

Anonymkode: d2167...a9e

[AnonymBruker]

På den ene posten jeg var på fikk jeg to veiledere, to eldre damer. Ettersom de begge hadde ganske lav stillingsprosent (rundt 40-50% hver) førte det til at jeg følte at jeg hele tiden måtte bevise at jeg kunne ting jeg hadde lært av den andre veilederen for lenge siden, det betydde at jeg gjorde enkle prosedyrer hele tiden, med veileder som hang over meg og spurte meg om alt jeg gjorde. Greit nok de første gangene, men når det skjer om og om igjen så blir jeg ganske lei av å forklare hva jeg gjør og hvorfor på samme oppgaven. Jeg ble satt til å ta målinger HELE tiden, på alle mulige pasienter (også andres pasienter) siden jeg tross alt måtte lære det. (Forøvrig nektet de andre veilederne sine studenter å ta målinger av andres pasienter, ettersom vi tross alt ikke er der for å være assistenter...) Nei, det er ingen læring av å gjøre en helt enkel oppgave en million ganger når jeg var veeeeldig trygg på det før jeg kom på den posten. De blandet medisiner, cellegift og antibiotika på medisinrommet mens jeg tok målinger på andres pasienter  Mista all mulighet til å gjøre det, siden jeg tross alt måtte ha det grunnleggende på plass(?????? NOE JEG HADDE LENGE FØR JEG KOM PÅ DEN POSTEN)  Plutselig fikk jeg mail fra læreren min om at hun ønsket et møte med meg fordi hun hadde snakket med veilederne mine. På møtet fortalte hun at de hadde ringt henne og fortalt henne at jeg ikke virket noe særlig interessert i å lære, at jeg tok lite initiativ og at jeg virket uinteressert. Jeg forklarte hva jeg følte om dette, og hun forstod godt problemet mitt, for jeg har fått utelukkende positive tilbakemeldinger av tidligere veiledere, lærere og pasienter. På møtet begynte jeg å gråte, for jeg hadde gledet meg så utrolig mye til den praksisen, det var akkurat den posten jeg ønsket å komme på, og så ødela de hele praksisen min ved å ikke stole på meg, nekte meg utvikling, og ikke snakke direkte til meg. Deretter hadde vi et møte sammen hvor de fortalte hvor lite interessert jeg var i å lære, og jeg fortvila prøvde å fortelle at det ikke er læring i å gjøre samme enkle oppgaven om og om igjen mens de gjorde ting jeg aldri hadde sett før uten meg. I tillegg fortalte jeg at jeg syntes det var vondt og unødvendig at de gikk direkte til læreren min istedenfor å si noe som helst til meg. De latet som om de brydde seg, og vi avslutta møtet på en god tone (lol). Jeg var kjempeglad de dagene en av veilederne var syke, for da kunne jeg gå med andre sykepleiere som stolte betydelig mye mer på meg enn hva de to gjorde, og de lot meg bli med på og gjøre nye prosedyrer som jeg ikke hadde gjort. Særlig gøy var det når de skrøt av meg til de to sure veilederne. 

Ellers har jeg bare hatt gode opplevelser med veiledere! Alle andre jeg har hatt har vært genuint glade for å ha meg der, med glede delt kunnskapen deres, gledet seg til å vise meg nye prosedyrer, og vært lette å snakke med. Jeg er helt sikker på at hvis jeg hadde hatt de to sure kjerringene som veiledere i min første praksis, så hadde jeg mista helt motet på sykepleien. Heldigvis fikk jeg de mot slutten av studieløpet mitt, så jeg visste godt at det var mange flinke og gode veiledere før jeg fikk disse to.

Anonymkode: 5b3df...59b

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til ts. dette synes jeg var et lavmåls innlegg. Skal vi like gjerne starte tråden om håpløse studenter i samme sleng? 

Anonymkode: 5c3e7...243

Ikke ts, men kjør på! 

Anonymkode: 5b3df...59b

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer ikke, mange har godkjente veiledningskurs og mange får også hjelp i form av seminarer fra skolen. 

Til ts. dette synes jeg var et lavmåls innlegg. Skal vi like gjerne starte tråden om håpløse studenter i samme sleng? 

Anonymkode: 5c3e7...243

Ts her.

Ja, kjør på!👍

Anonymkode: d2167...a9e

[Lille Ballerina]

TS - jeg håper du modnes flere hakk før du mottar autorisasjon som spl. 

Endret 9. august 2020 av Lille Ballerina

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Lille Ballerina skrev:

TS - jeg håper du modnes flere hakk før du mottar autorisasjon som spl. Slik du framstår i kommentarfeltet håper jeg du ikke kommer i praksis på min arb.plass 😳

Selvfølgelig viser jeg min beste side når jeg er på jobb. Det er her på Kg at jeg vil ha det moro med å lufte ut de ubehagelige følelsene. 

Ja, faktisk. Den verste veilederen min ligne veldig på en hodegris😆🤣😂. Og vet du hva? En dag snakket jeg med en medstudent som også fortalte meg om vonde opplevelser med veileder. Jeg spurte om navnet på veilederen hennes. Da hun sa navnet kunne jeg nesten ikke tro det. Denne sykepleieren hadde nesten den samme utseende som min forrige veileder. Dette sa jeg ikke noe til medstudenten. I ettertid har jeg tenkt mye på om sykepleieren som er utseendemessig stygge, feite, som røyker og er dårlig stelte( slik som forrige veilederen min) er misfornøyde med livet deres at de ønsker andre mennesker vondt. Det er bare noen av mine tanker 🤗

Anonymkode: d2167...a9e

[AnonymBruker]

Jeg hadde en dårlig opplevelse med en dame. Vi hadde ikke kjemi, og hun mislikte meg fra starten. Jeg gjorde alt hun ba om, men hun satte veldig høye og usannsynlige krav. Jeg skulle helst kunne ting uten opplæring først. Jeg skjønte hvordan det kom til å gå, og spurte om jeg skulle ta ekstra vakter i helgene og være lenger på sykehuset (gratis som en del av praksis) for å bli bedre, men det ble bare avvist. Jeg spurte skolen om det var mulig å bytte veileder, eller få en til, så jeg hadde flere som skulle vurdere meg. Ingenting var mulig. Jeg strøk til slutt, følte ikke at jeg ble ivaretatt av verken veileder på avdelingen eller skolen.

Jeg tok praksisperioden på nytt etter noen måneder, og da sto jeg med glans. Det var ikke noen tvil om at jeg fungerte godt på en avdeling, og fikk jobb på avdelingen da jeg var ferdig. Gjennom hele studiet gjorde jeg det bra i praksis, så jeg følte ikke at det var naturlig at jeg strøk. Jeg var nok bare uheldig, men det var ikke noen god opplevelse, og kan nok knekke en person som ikke er så trygg på seg selv.

Anonymkode: 72c2e...0d5

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange har veiledningskurs (1 dag), uten at dette gir nevneverdig uttelling. Samme med seminar fra skolen. Mange veiledere oppgir å føle seg underkvalifisert - og mer forvirret etter et slikt kurs. Dette fordi kursene ikke gir spesifikk innsikt i læreplan, hvordan underveisvurdering skal gjennomføres, hvordan de strukturerer samtaler for mest mulig refleksjon/læringsutbytte, osv. 
 

Det burde være krav om 30 stp i veiledning for alle som veileder studenter. Per nå, er veiledningen oftest tilfeldig - og mye ukultur og vranglære videreføres til studenter. Dette gjelder alle fag - både yrkesfag og høyskole. 

Anonymkode: 7a1cf...612

Enig, og jeg hadde aldri giddet å ta 30 SP for å være studentveileder, jeg hadde bare vært glad for å slippe. Det er en ekstra belastning å ha student. Den blir mindre hvis en er heldig og har en interessert og faglig flink student som en har god kjemi ned, men like fullt mye ekstra arbeid i en allerede tidspresset hverdag, og pengene som følger med studenten? De går til avdelingen, du får ikke et rødt øre for din ekstra innsats. Er du heldig, kan du få en god kollega om et par år, men det er også alt.

Anonymkode: e9e8f...8be

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg nyutdannet sykepleier. Det var 3 måneder siden jeg sist var student. 

Den verste veilederen min var en drittkjerring, ganske tjukk dame som hadde masse akneer på trynnet. Hun hadde et typisk grisehode. Lignet 97% på en gris. Hun nesten "mobbet" meg. Hun var så stygg, uniformen holdt på å sprenge. Hun var alltid i dårlig humør. Det var som om hun hadde forakt og sinne mot andre. Spesielt jeg som 21 år gammel pliktoppfyllende ung pike som alltid har vært skoleflink ble kjent med hun, ble det et møtte med selve djevelen. Ååååh herregud som jeg husker godt. Jeg hadde  jevnlige mareritter tiden etter praksisen. Sosial angst har jeg også fått. Med hjelp av familie fikk jeg krefter igjen til å fullføre studiet for jeg hadde nesten gitt opp. 

 

Ts

Anonymkode: d2167...a9e

Seriøst, ta deg sammen! Du er nyutdannet sykepleier, og skriver slikt om andre på nett. Fysj så usmakelig. javel, så har du hatt et ugreit møte med en annen sykepleier. Sånn er livet, og man kommer til å møte på mennesker som ikke er like greie. Men det betyr IKKE at du skal begynne å oppføre deg som en drittkjærring selv. 

Hev deg over kjipe mennekser du møter på din vei, og ta tak i deg selv. Vær en hyggelig sykepleier, så skal du se at de aller fleste er hyggelig tilbake. 

Og en siste ting: det og skrive slike stygge ting om utseende til noen andre er bare så utrolig unødvendig. Håper du ikke går rundt i det virkelige liv og snakker slik om andre... 

Anonymkode: 34a0a...8bb

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg nyutdannet sykepleier. Det var 3 måneder siden jeg sist var student. 

Den verste veilederen min var en drittkjerring, ganske tjukk dame som hadde masse akneer på trynnet. Hun hadde et typisk grisehode. Lignet 97% på en gris. Hun nesten "mobbet" meg. Hun var så stygg, uniformen holdt på å sprenge. Hun var alltid i dårlig humør. Det var som om hun hadde forakt og sinne mot andre. Spesielt jeg som 21 år gammel pliktoppfyllende ung pike som alltid har vært skoleflink ble kjent med hun, ble det et møtte med selve djevelen. Ååååh herregud som jeg husker godt. Jeg hadde  jevnlige mareritter tiden etter praksisen. Sosial angst har jeg også fått. Med hjelp av familie fikk jeg krefter igjen til å fullføre studiet for jeg hadde nesten gitt opp. 

 

Ts

Anonymkode: d2167...a9e

Men å kritisere utseendet hennes mener du er ok og relevant? 🙄 Kom da heller med nøkterne og relevante opplysninger. Du gir ikke akkurat et godt inntrykk i denne tråden. Man kan jo lure på hva din veileders beskrivelse av veiledningssituasjonen var. 🙄

Anonymkode: 73dc7...d07