innpåsliten farmor.. Hjelp..

[AnonymBruker]

Til dere som aldri har hatt et godt forhold til svigermor eller barnets farmor hvordan overlevde dere dette? 
 

litt bakgrunns historie

Jeg ble gravid da jeg ble 21 år. Har aldri vært sammen med barnefaren men vi var venner noen måneder før jeg ble gravid men vennskapet osv gikk til helvetet for og si det sånt.. Far har vært inn og ut av 1,9 måneders jenta vårs liv.. Farmor og farfaren hennes er sånne folk som liker og bestemme. De bestemmer mye over barnefaren siden han er fortsatt hjemmeboende og er redd at etterhvert vil de bestemme over mitt barn.. 

Farmor sier så myeee at hun vil hente i barnehagen og vil være med på aktivitets dager i barnehagen, Ha barnet i jula som kommer, reise med barnet neste år.. FØRSTE frisør hårklipp osv..  Århh, er så utrolig slitsomt og høre på.. jeg vet at barnefaren ikke interesserer seg i disse tingene så mye som første frisør osv.. Men hvis han ikke gjør drt betyr ikke det at Farmor skal erstatter disse tankene.. Har en vond følelse av at hun vil prøve og være mamma nr 2 for barnet mitt  og ta fra meg spesiell øyeblikker.. Har ikke snakket med henne i 8 måneder nå men Har fått hørt dette.. Siden jeg ikke vil ha noe med farmor og farfaren hennes og gjøre.. 

Siden jeg er ung så overkjører de meg totalt.. Og synes dette er så vanskelig da jeg er første gangs mor. Barnefaren gjør alt det foreldrene hans sier han må gjøre.. som betyr og kreve 50% krever overnattinger, kreve mer samvær osv..

Anonymkode: f6e75...0e6

[AnonymBruker]

Synes jeg har lest en del lignende tråder her tidligere.....

Men for å gi deg et svar: la de bli kjent med barnebarnet sitt, og la de få et godt forhold.

Anonymkode: 99b94...6f7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Farmor sier så myeee at hun vil hente i barnehagen og vil være med på aktivitets dager i barnehagen, Ha barnet i jula som kommer, reise med barnet neste år.. FØRSTE frisør hårklipp osv

Omg for en drittkjerring

Anonymkode: d4f8b...bf2

[AnonymBruker]

Du høres utrolig ung og umoden ut. 

Anonymkode: 7ce52...f07

[Lacy]

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å være i en slik situasjon ❤️

Når det er sagt så tror jeg du og barnet har alt å vinne på at hun blir inkludert! Tenk for en lei situasjon for henne! Hun har et barnebarn der ute, som hun nok vil gjøre alt for, men det er ikke tak i sønnen hennes og hun er dermed prisgitt din godvilje for å kunne ha et forhold til barnet. Mange farmødre syns dette er vanskelig selv når mor og far er et par, da svigerdøtre ofte trekker til sine egne mødre for råd og veiledning. 

Med det sagt mener jeg ikke at du skal la dem ta hele styringen, men det er nok heller ikke det de vil 😊 inviter dem, og involver dem på dine premisser, så skal du se at det kommer til å gå veldig fint på sikt ❤️❤️

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at du er ts som har laget uendelig mange tråder om dette nå, men svarer for det.

Barnet er snart 2 år så det er ikke så rart at far ønsker mer samvær og overnatting. Din jobb som bostedsforelder er å legge til rette for økt samvær og overnatting slik at barnet får et godt forhold til pappaen sin også. Barnet har ikke vondt av å ha et godt forhold til besteforeldrene heller. Hun prøver nok ikke å være en mamma for barnet ditt, men jeg gjetter at dette er første barnebarnet? Hun er jo sikkert kjempestolt og ønsker å tilbringe tid med barnebarnet sitt. 
Barnet skal jo være med pappaen sin i jula annenhvert år så da kommer vi de to til å tilbringe juletiden med hans foreldre. Og hva er så galt med at hun ønsker å reise litt med barnebarnet sitt? Jeg husker når jeg var liten så var jeg masse ute å reiste med mine besteforeldre, og det er kjempegode minner jeg sitter med i dag. Du må begynne å la far slippe mer til. Det vil også si at han og hans familie kan hente i barnehagen.

Anonymkode: 48d84...e02

[AnonymBruker]

Min svigermor var en heks, og hun kontrollerte sønnen. Vet du hva en flygende ape er? Jeg innså, etter flere års vantro og fornektelse, at min mann faktisk var hennes flygende ape. Jeg burde satt både henne og sønnen på plass for lenge siden, men jeg svelget kameler for husfredens skyld. 
Nå er hun død, og ekteskapet likeså. Vi bor fortsatt sammen, men jeg har såpass mange dårlige minner fra både ham og hans familie at jeg ser for meg en fremtid som særboere. 
Nå vet ikke jeg om svigermoren din er direkte ond, som min var, eller om hun bare er overivrig. Driver hun utfrysning, baksnakking, gaslighting og ryktespredning som min gjorde, så hold henne langt unna ungen. Men er hun bare overivrig og ikke helt er vant til å møte motstand, er du i din fulle rett til å gi henne litt motstand, tenker jeg. 

Anonymkode: 5f85e...025

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør roe ned. 

Du er mammaen. Ingen kan ta i fra deg det. 

Se på farmor som en ressurs for barnet, barnet har bare godt av å ha flere stabile voksne omsorgspersoner i livet sitt. 

Jeg hadde selv liknende følelser som du mot farmor med min første. Når nr to kom så innså jeg at det var min egen usikkerhet som kanalisert seg mot henne. Når jeg lot henne slippe til så ble hun en enorm ressurs for barna mine. Herregud å jeg savner henne, selv om jeg ikke egentlig klarte trynet hennes i starten. Hun var en fantastisk dame og ungene mine forgudet henne selv om sønnen hennes var en fjott. 

Anonymkode: 74d37...7b6

[Zienna]

Siden jeg selv er farmor, kan jeg kanskje lettere forstå disse besteforeldrene.  

Barnet var ikke planlagt.  Ønsket dere begge barnet, eller?  Kanskje ville barnefar helst ha sett at dere ikke hadde barn sammen?  Kombinasjonen ung og i en situasjon man egentlig ikke ønsket, kan være fatal.  Da kan resultatet bli en ustabil og fraværende far.  

Barnefars foreldre mener nok at sønnen bør stille bedre opp for barnet og deg.  Så forsøker de å kompensere ved å vise deg at de vil være deltagende i barnebarnets liv.  Antakelig tenker de at fars forhold til barnet vil bli tettere om de er mye sammen, og legger opp til det.  De vet kanskje også at det er viktig for barnet å ha nær kontakt med både mor og far.  

Hva om du snakker med farmor og farfar om dine bekymringer - sånn som du skriver det her?  De bryr seg jo tydeligvis.  Jeg er sikker på at også de bekymrer seg og er redde for at de ikke skal få lov å bli kjent med barnebarnet sitt.  Joda, noen av oss kan sikkert oppleves som dominerende.  Husk da at det kan være godt og hjertevarmt ment likevel..  Vær romslig!





 

[Blomsterjente92]

Jeg hadde ikke så mye tid med min far som liten, selv om mine foreldre var sammen. Han var ung og var mye aktiv. Jeg var mye hos mine besteforeldre (farmor, farfar). De var som foreldre nr 2. Hadde ikke så godt forhold med mine, turbulent hjemme. Elsket å være der. Jeg hadde og har et supert forhold til de. Trist å skulle se for meg at jeg ikke hadde hatt det..

Jeg har ikke noe forhold til de på min mor side (giftige mennesker). Trist, men sånn er det bare. 

Jeg sier bare at jeg unner alle å ha gode besteforeldre som jeg har. Alle barn fortjener så mye kjærlighet de kan få, og besteforeldre kan være det beste for barn. Jeg skjønner det kan være kjipt og sårt for deg, men dette handler om barnet ditt. Er det egentlig så ille at flere elsker barnet ditt og vil være en del av barnet ditt sitt liv ? Bare stå på ditt. Du er kanskje ung, men nå er du mamma og har dette store ansvaret, nå er tiden å sette seg i respekt som voksen.

[GammelKaktus]

Du skal selvsagt sette grenser her men på samme tid må du jo ikke utelukke de. Det er utrolig viktig at barnet ditt får så mange som mulig rundt seg som er glad i henne, uavhengig av om du er sammen med barnefar eller ikke. Det er like viktig for deg at du har folk rundt deg som kan bidra med tid og hjelp om du skulle trenge det, og den tiden kommer en gang. Og hvis nå barnefar er uengasjert så er det jo fantastisk at du har et sett med besteforeldre som gjerne vil bidra, det er jo det de fleste ønsker seg.

Så her må du ikke sette deg for mye på bakbeina, mener jeg da. 

[Gjest theTitanic]

Du er redd barnet skal foretrekke dem fremfor deg om de tilbringer mye tid sammen. Det er lov å føle det. Det er sårt, og du gjør sikkert så godt du kan og har en flott tosomhet med barnet. Men det er viktig å ha flere å spille på, og kontakt med så mye av familien som mulig. Det vil være en hjelp og støtte for deg og flere til å gi barnet gode opplevelser og relasjoner. Det at de er en potensiell trussel for å frarøve deg barnet helt tror jeg nok ikke. Få besteforeldre ønsker et barn på fulltid. Og barnefar vil nok ganske sikkert ikke ha fulltidsbarn han heller. De vil låne barnet og levere det tilbake. Det vil nok være en stund der besteforeldrene gjør mer med barnet enn far,men er barnet hos besteforeldrene og far bor der så blir det til at tid tilbringes sammen, så blir det mer og mer naturlig forhold etterhvert som de blir kjent. Det virker til at farmor vil prøve å få vett og ansvarsfølelse inn i sønnen sin. Hun ønsker helt sikkert at han skal vise omsorg for barnet sitt og vil gjøre alt i sin makt for å få til det. Tenker det vil være bra for deg jeg, at flere stiller opp for barnet.

[AnonymBruker]

For mange som sier her. Ja besteforeldre skal engasjere seg men blir jo helt feil der de prøver og ta så mye fra mødrene altså (bestemme over barnet) 

Er mange farmødre som tråkker over streken. Her har de gjort et helvete for meg i fra starten av og krevd «dems 50%» av barnet før barnefaren sa noe. Er det virkelig greit at besteforeldre skal få overkjøre foreldrene så mye? uten at man kan gjøre noe? 

Føler meg helt hjelpeløs. Føler at jeg ikke får være mammaen til barnet mitt.. Hadde vært lettere og sett dem som ressurs om de ikke hadde truer og kontrollert så mye som de har gjort. Er der jeg begynner og lurer om at de ikke er så bra for barnet uansett om de aldri hadde skadet barnet osv men pkysisk som de har gjort med barnefaren.. Jeg vil finne fred i dette men er utrolig vanskelig når de skal prøve og «herske» over barnet.

Anonymkode: f6e75...0e6

[AnonymBruker]

Om du føler at hun psykisk sett ikke har en god innflytelse på barnet, skal du ikke føle deg forpliktet til å slippe henne inn i verken ditt eller barnets liv.

Anonymkode: 5f85e...025

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du føler at hun psykisk sett ikke har en god innflytelse på barnet, skal du ikke føle deg forpliktet til å slippe henne inn i verken ditt eller barnets liv.

Anonymkode: 5f85e...025

Hun er jo inne barnets liv pga barnefar har samvær.. så er ikke noe jeg kan gjøre

Anonymkode: f6e75...0e6

[bekymra]

Mine svigerforeldre har et barnebarn fra broren til min samboer som de ikke får se. Det er veldig trist, da disse to menneskene er de fineste jeg vet om. Samtidig er de veldig ivrige på grensen til invaderende og jeg forstår på en måte at moren til barnebarnet kan ha blitt skremt av dette. Jeg skulle virkelig ønske at det var annerledes, da dette barnet nå er 8 år og de har ikke sett han siden dåpsdagen.. Faren ser han en gang i måneden, i bare noen timer.. Men han tar da bilder og sender til svigermor, og hun viser dem stolt fram til meg og er tydelig glad i han, og jeg kan ikke forestille meg hvor mye det tærer på henne at hun ikke kjenner han i det hele tatt.  

Vil bare si gi henne en sjanse, la henne bli kjent med barnet ditt og knytte bånd. Du vil fortsatt være moren hennes, selv om hun er glad i farmoren sin. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, bekymra skrev:

Mine svigerforeldre har et barnebarn fra broren til min samboer som de ikke får se. Det er veldig trist, da disse to menneskene er de fineste jeg vet om. Samtidig er de veldig ivrige på grensen til invaderende og jeg forstår på en måte at moren til barnebarnet kan ha blitt skremt av dette. Jeg skulle virkelig ønske at det var annerledes, da dette barnet nå er 8 år og de har ikke sett han siden dåpsdagen.. Faren ser han en gang i måneden, i bare noen timer.. Men han tar da bilder og sender til svigermor, og hun viser dem stolt fram til meg og er tydelig glad i han, og jeg kan ikke forestille meg hvor mye det tærer på henne at hun ikke kjenner han i det hele tatt.  

Vil bare si gi henne en sjanse, la henne bli kjent med barnet ditt og knytte bånd. Du vil fortsatt være moren hennes, selv om hun er glad i farmoren sin. 

kan jeg spørre? Hvorfor ser broren til samboeren din barnet 1 gang i måneden?

Anonymkode: f6e75...0e6

[bekymra]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

kan jeg spørre? Hvorfor ser broren til samboeren din barnet 1 gang i måneden?

Anonymkode: f6e75...0e6

Jeg har bare fått historien fra en side, aldri snakket med moren etter det ble slutt mellom dem, som var rett etter barnet ble født. 

Men ut i fra det jeg har hørt, så nekter moren mer samvær mellom dem, det var en kamp lenge bare å få til det de har, mange samtaler med familiekontor og terapeuter. Har også hørt noe om at han aldri ble ordentlig registrert som far ved fødsel og at han derfor har mindre rettigheter? Hun var også sykelig redd for bakterier og for at noe skulle skje med barnet, hun tok ikke imot noen gaver for eksempel, for de var ikke rene nok. Hadde et inntrykk av at hun trengte mer hjelp enn hun fikk. Siste jeg hørte er at hun nå har tre unger med tre forskjellige menn, og hun er singel igjen. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, bekymra skrev:

Jeg har bare fått historien fra en side, aldri snakket med moren etter det ble slutt mellom dem, som var rett etter barnet ble født. 

Men ut i fra det jeg har hørt, så nekter moren mer samvær mellom dem, det var en kamp lenge bare å få til det de har, mange samtaler med familiekontor og terapeuter. Har også hørt noe om at han aldri ble ordentlig registrert som far ved fødsel og at han derfor har mindre rettigheter? Hun var også sykelig redd for bakterier og for at noe skulle skje med barnet, hun tok ikke imot noen gaver for eksempel, for de var ikke rene nok. Hadde et inntrykk av at hun trengte mer hjelp enn hun fikk. Siste jeg hørte er at hun nå har tre unger med tre forskjellige menn, og hun er singel igjen. 

off.. hmm Har han ikke foreldreansvar heller for barnet?

Anonymkode: f6e75...0e6

[bekymra]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

off.. hmm Har han ikke foreldreansvar heller for barnet?

Anonymkode: f6e75...0e6

Som sagt så kjenner jeg ikke til alle detaljene rundt det, men såvidt jeg har forstått har han ikke det.  

Er veldig glad for at jeg nå har fått ei datter på 7 måneder. Gleder meg stort over å se hvor glad svigerforeldrene mine er i barnet og hvor mye de gleder seg over henne ❤️