Stor nedgang på lavkarbo?

[AnonymBruker]

Noen her som spiser lavkarbo som ønsker å dele erfaringer?

Jeg er i midten av 20-årene og fødte for et lite år siden. Jeg var overvektig før svangerskap og la på meg hinsides mye. Jeg har vel vært overvektig siden slutten på videregående..

Jeg vet at jeg kan gå ned i vekt med å kutte kraftig ned på godteri og mel, men jeg syns det er veldig vanskelig. Jeg er veldig glad i bakst og har tidvis perioder hvor jeg ikke kan dra på butikken uten å kjøpe boller/ wienerbrød/ sjokolade osv. Og dette hemmer meg veldig. Jeg har aldri giddi å vurdere lavkarbo fordi mange mener så mye om det, men nå er jeg faktisk litt inne på tanken. 
 

Jeg er ikke veldig glad i fisk (men klarer litt) men foruten om det så er jeg ikke kresen, jeg er glad i grønnsaker og kylling, egg osv. Jeg ser også for meg at jeg kanskje bør droppe sukker og bakst helt for å klare det. Jeg er glad i ost, spekepølse, nøtter, rå grønnsaker og dip, og bacongull, så jeg tror vel egentlig at jeg bare må over kneika med de verste karbohydratene, sjokolade og bakst. 

Uansett, jeg veier rett i overkant av 100kg, og er ikke mer enn 162 høy, så jeg vil virkelig ned nå. I tillegg hadde jeg håpet å være såpass slank om et års tid, at vi kan prøve på en lillebror/søster til barnet. Jeg vil ikke gå gravid, eller fortsette som nå med denne vekten. Jeg trenger skikkelig å begynne å like meg selv igjen. Så da lurer jeg på om dere andre har hatt god effekt av lavkarbo?

Håper noen vil ta seg tid til å svare😊

 

Anonymkode: bc983...de0

[AnonymBruker]

Jeg vet mange har stor effekt av lavkarbo og går raskt ned. Jeg hadde riktignok bare noen få kilo for mye, men la om til lavkarbo for å bli gravid. Har pcos, og kostholdet har svært positiv effekt på sykdommen. Tok meg 4 måneder å bli kvitt 6 kilo, men nå var det heller ikke så mye å ta av hos meg heller. 

Men ved å bruke lavkarbo som diett (liker ikke å kalle det diett altså), så vil man ikke kunne være særlig fleksibel og skeie ut i ny og ne, ettersom lavkarbo og  fordelene ved kostholdet er optimale først etter noen uker inn i dietten (søtsug forsvinner, apetitten dempes og lignende). Så her må man gå all inn, og være forberedt på på å si nei takk til mye. Men når du kommer inn i det, er lørdager uten sjokolade helt ok (var i alle fall min erfaring). En pose Smash var ikke lengre etterlengtet og nødvendig for å kose seg, og jeg var avhengig før lavkarbo. For meg hjalp lavkarbo meg fra å unne meg den ene bollen, den ene sjokoladebiten, den ene isen - jeg fikk rett og slett selvdisiplin nok til å motstå fristelsene. 
 

Mange hevder man går opp i vekt straks man begynner med «vanlig mat» igjen. Og ja, går du ned 30 kilo på lavkarbo, men velger å kaste i deg de samme usunne matvarene i samme mengder som før kostholdsendringen, så ja, da vil vekten gå opp, som den og vil med hvilken som helst diett. Derfor liker jeg ikke ordet diett, det er så midlertidig. En kostholdsendring må til for varige resultat. Men det å holde vekta stabil handler i bunn og grunn om kalorier inn, kalorier ut, og man kan fint leve på et kosthold med moderat mengde brødskiver, en bit kake i ny og ne og pizza på lørdager i det lange løp, men hovedsaken er at du ikke går tilbake til det du gjør i dag. For da kommer kiloene raskere enn du aner. 

Lavkarbo er ikke bare lavkarbo. Det finnes flere retninger og guruer; alt fra under 20 g karbohydrater til 100 g karbohydrater. Jeg lå rett i overkant av 20. 
 

 

Anonymkode: e96e8...3c7

[AnonymBruker]

Det er jo ikke nødvendigvis sånn at lavkarbo passer for alle, og muligens heller ikke for deg, men hvis det er sånn at du spiser mye søt gjærbakst og tilsatt sukker, vil du få en enorm helsegevinst og gå mye ned i vekt, hvis du kutter ut alt det, såfremt at du ikke erstatter det med noe annet.

Søt bakst og sukkervarer er noe man bare bør spise en sjelden gang, og da i så fall i begrensede mengder. (Jeg spiser kake (et lite stykke) kanskje annenhver måned og en liten is et par ganger i måneden, og det er helt passe ut fra helsehensyn, synes jeg.) Jeg er slank, så det er ikke på grunn av vekta at jeg begrenser det såpass, men bare fordi jeg ikke vil belaste kroppen min med den påkjenningen mye sukker, eller kombinasjonen av sukker/hvetemel og fett gir den.

Anonymkode: 07fcd...99c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke nødvendigvis sånn at lavkarbo passer for alle, og muligens heller ikke for deg, men hvis det er sånn at du spiser mye søt gjærbakst og tilsatt sukker, vil du få en enorm helsegevinst og gå mye ned i vekt, hvis du kutter ut alt det, såfremt at du ikke erstatter det med noe annet.

Søt bakst og sukkervarer er noe man bare bør spise en sjelden gang, og da i så fall i begrensede mengder. (Jeg spiser kake (et lite stykke) kanskje annenhver måned og en liten is et par ganger i måneden, og det er helt passe ut fra helsehensyn, synes jeg.) Jeg er slank, så det er ikke på grunn av vekta at jeg begrenser det såpass, men bare fordi jeg ikke vil belaste kroppen min med den påkjenningen mye sukker, eller kombinasjonen av sukker/hvetemel og fett gir den.

Anonymkode: 07fcd...99c

Det er jeg klar over, og det er jo ikke sånn at jeg aldri skal kunne unne meg et kakestykke i en bursdag, men jeg håper kanskje at om jeg hvertfall reduserer kraftig ned på karbohydratene og dropper sukkeret og baksten, så vil jeg etterhvert ikke ha lyst på hele tiden heller. Nå har jeg ikke lest meg så mye opp enda, så vet ikke helt hvor mye jeg skal spise eller ikke, men tenker jeg hvertfall kan redusere kraftig. Prøve å tenke lavkarbo til måltidene (uten å være hysterisk) og jeg kan spise sukker osv i små mengder, men det fungerer dårlig og jeg er fysen hele tiden, i tillegg til at jeg da spiser alt for mye i helgen fordi da skal jeg liksom «kose meg»

jeg vet ikke.. føler bare det hadde vært bedre å droppe godis og prøve å kutte ned på karbohydratene i maten også.. hvertfall en del

Anonymkode: bc983...de0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet mange har stor effekt av lavkarbo og går raskt ned. Jeg hadde riktignok bare noen få kilo for mye, men la om til lavkarbo for å bli gravid. Har pcos, og kostholdet har svært positiv effekt på sykdommen. Tok meg 4 måneder å bli kvitt 6 kilo, men nå var det heller ikke så mye å ta av hos meg heller. 

Men ved å bruke lavkarbo som diett (liker ikke å kalle det diett altså), så vil man ikke kunne være særlig fleksibel og skeie ut i ny og ne, ettersom lavkarbo og  fordelene ved kostholdet er optimale først etter noen uker inn i dietten (søtsug forsvinner, apetitten dempes og lignende). Så her må man gå all inn, og være forberedt på på å si nei takk til mye. Men når du kommer inn i det, er lørdager uten sjokolade helt ok (var i alle fall min erfaring). En pose Smash var ikke lengre etterlengtet og nødvendig for å kose seg, og jeg var avhengig før lavkarbo. For meg hjalp lavkarbo meg fra å unne meg den ene bollen, den ene sjokoladebiten, den ene isen - jeg fikk rett og slett selvdisiplin nok til å motstå fristelsene. 
 

Mange hevder man går opp i vekt straks man begynner med «vanlig mat» igjen. Og ja, går du ned 30 kilo på lavkarbo, men velger å kaste i deg de samme usunne matvarene i samme mengder som før kostholdsendringen, så ja, da vil vekten gå opp, som den og vil med hvilken som helst diett. Derfor liker jeg ikke ordet diett, det er så midlertidig. En kostholdsendring må til for varige resultat. Men det å holde vekta stabil handler i bunn og grunn om kalorier inn, kalorier ut, og man kan fint leve på et kosthold med moderat mengde brødskiver, en bit kake i ny og ne og pizza på lørdager i det lange løp, men hovedsaken er at du ikke går tilbake til det du gjør i dag. For da kommer kiloene raskere enn du aner. 

Lavkarbo er ikke bare lavkarbo. Det finnes flere retninger og guruer; alt fra under 20 g karbohydrater til 100 g karbohydrater. Jeg lå rett i overkant av 20. 
 

 

Anonymkode: e96e8...3c7

Takk for svar. Det er ment som en varig endring ja, og skal ikke være en diett som jeg skal gå på til jeg går ned i vekt. Jeg ønsker jo ikke å ha det forholdet jeg nå har til mat og godteri..:/

Anonymkode: bc983...de0

[Heisenberg]

Jeg måtte leve på lavkarbo pga svangerskapsdiabetes. For meg var det et pes fordi jeg er vandt meg å spise normalt (jeg var ikke overvektig). Å ikke kunne spise en brødskive eller knekkebrød til frokost, aldri en pastarett, ikke tacolefse, ikke brød til hamburgeren, ingen for for poteter eller ris passet veldig dårlig inn i familielivet. Dessuten kommer man i bursdager eller selskap med medbrakt matpakke fordi det stort sett alltid er ting man ikke kan spise som serveres. 
Når du er så stor som du er så er det hele forholdet ditt til mat som bør jobbes med isteden for å «gå på kur». Dietter som ekskluderer mange forskjellige matvarer og på mange måter er ekstreme er vanskelig for de fleste å leve normalt med over tid. 
Hva med å ta kontakt med fastlegen og be om hjelp der? Jeg er usikker på hva slags tilbud du kan få men kanskje hjelp til å sette opp en kostholdsplan, komme i kontakt med en ernæringsfysiolog eller andre fagfolk som kan hjelpe deg med en livsstilsendring? For det er det du trenger. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Heisenberg skrev:

Jeg måtte leve på lavkarbo pga svangerskapsdiabetes. For meg var det et pes fordi jeg er vandt meg å spise normalt (jeg var ikke overvektig). Å ikke kunne spise en brødskive eller knekkebrød til frokost, aldri en pastarett, ikke tacolefse, ikke brød til hamburgeren, ingen for for poteter eller ris passet veldig dårlig inn i familielivet. Dessuten kommer man i bursdager eller selskap med medbrakt matpakke fordi det stort sett alltid er ting man ikke kan spise som serveres. 
Når du er så stor som du er så er det hele forholdet ditt til mat som bør jobbes med isteden for å «gå på kur». Dietter som ekskluderer mange forskjellige matvarer og på mange måter er ekstreme er vanskelig for de fleste å leve normalt med over tid. 
Hva med å ta kontakt med fastlegen og be om hjelp der? Jeg er usikker på hva slags tilbud du kan få men kanskje hjelp til å sette opp en kostholdsplan, komme i kontakt med en ernæringsfysiolog eller andre fagfolk som kan hjelpe deg med en livsstilsendring? For det er det du trenger. 

Det er dette som for mange er litt forskjellen på å leve på lavkarbo som en del av vektnedgangen, kontra et karboredusert, varig kosthold etter vektnedgang. Jeg kan spise et kakestykke i en bursdag, jeg kan spise både det ene og det andre - av og til. Uten å gå opp i vekt. Slik har jeg inntrykk av at mange som lever på lavkarbo som livsstil utøver det. Den tiden man vil ned i vekt er man gjerne streng og har nulltoleranse, mens når ønsket vektmål er oppnådd blir det mere sunn fornuft som regjerer fremfor et strengt regime. Noen tillater seg å spise grove karbohydrater daglig, dvs knekkebrød og brødskive. 
 

Men hovedsaken er uansett å finne noe man kan leve med, og noe som er bra for kroppen. Om man teller kalorier eller karbohydrater spiller egentlig ikke så stor rolle, så lenge det fungerer både langsiktig og kortsiktig. Men det er ikke slik at mennesker på lavkalori aldri kan spise sjokolade igjen, på samme måte som at det ikke er slik at mennesker på lavkarbo aldri kan spise sjokolade igjen. Når vektmålet er nådd må man peile ut veien videre for å holde vekta, og den veien er ikke nødvendigvis lik og like streng som den veien man velger når vekta skal ned ☺️

Anonymkode: e96e8...3c7

[Heisenberg]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er dette som for mange er litt forskjellen på å leve på lavkarbo som en del av vektnedgangen, kontra et karboredusert, varig kosthold etter vektnedgang. Jeg kan spise et kakestykke i en bursdag, jeg kan spise både det ene og det andre - av og til. Uten å gå opp i vekt. Slik har jeg inntrykk av at mange som lever på lavkarbo som livsstil utøver det. Den tiden man vil ned i vekt er man gjerne streng og har nulltoleranse, mens når ønsket vektmål er oppnådd blir det mere sunn fornuft som regjerer fremfor et strengt regime. Noen tillater seg å spise grove karbohydrater daglig, dvs knekkebrød og brødskive. 
 

Men hovedsaken er uansett å finne noe man kan leve med, og noe som er bra for kroppen. Om man teller kalorier eller karbohydrater spiller egentlig ikke så stor rolle, så lenge det fungerer både langsiktig og kortsiktig. Men det er ikke slik at mennesker på lavkalori aldri kan spise sjokolade igjen, på samme måte som at det ikke er slik at mennesker på lavkarbo aldri kan spise sjokolade igjen. Når vektmålet er nådd må man peile ut veien videre for å holde vekta, og den veien er ikke nødvendigvis lik og like streng som den veien man velger når vekta skal ned ☺️

Anonymkode: e96e8...3c7

Veldig klar over det, jeg lever godt på et karboredusert kosthold nå og opplever det som helt greit. Men i TS sin situasjon tror jeg lavkarbo (nulltoleransen som skal til for rask vektnedgang) er en dårlig ide. Hun trenger kunnskap og hjelp om kosthold og livsstilsendring. Og får hun hjelp av profesjonelle ender hun uansett opp med et karboredusert kosthold. 

[AnonymBruker]

Hei!

jeg var som deg; overvektig siden videregående, og la på meg enormt under svangerskap. Jeg er 1.72 og veide 122 på det tyngste. Veier 70 kg nå, og holder vekten- selv om jeg skeier ut i blant.

Jeg startet på lavkarbo fordi jeg beveget meg farlig nær svangerskapsdiabetes. Begynte med det man kaller smartkarbo i samråd med jordmor og lege- gikk ned ti kg under svangerskapet bare p.g.a kostomlegging. Etter ammeperiode osv gikk jeg over til keto-diett, begynte så smått og trene- og kilo har rast av siden.

 Jeg har personlig ikke spesielt søtsug lenger, men om det skulle skje er det mange alternativer her. Jeg har blitt ekspert i å finne lavkarbo varianter av alt. Fettogforstand.no og lavkarbo med Hanne er nettsteder verdt å sjekke ut! Lykke til!

Anonymkode: b6c5b...b30

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Heisenberg skrev:

Jeg måtte leve på lavkarbo pga svangerskapsdiabetes. For meg var det et pes fordi jeg er vandt meg å spise normalt (jeg var ikke overvektig). Å ikke kunne spise en brødskive eller knekkebrød til frokost, aldri en pastarett, ikke tacolefse, ikke brød til hamburgeren, ingen for for poteter eller ris passet veldig dårlig inn i familielivet. Dessuten kommer man i bursdager eller selskap med medbrakt matpakke fordi det stort sett alltid er ting man ikke kan spise som serveres. 
Når du er så stor som du er så er det hele forholdet ditt til mat som bør jobbes med isteden for å «gå på kur». Dietter som ekskluderer mange forskjellige matvarer og på mange måter er ekstreme er vanskelig for de fleste å leve normalt med over tid. 
Hva med å ta kontakt med fastlegen og be om hjelp der? Jeg er usikker på hva slags tilbud du kan få men kanskje hjelp til å sette opp en kostholdsplan, komme i kontakt med en ernæringsfysiolog eller andre fagfolk som kan hjelpe deg med en livsstilsendring? For det er det du trenger. 

Takk for svar. Føler jeg har prøvd, men jeg klarer ikke. Jeg var i kontakt med ernæringsfysiolog under svangerskapet og kunne fått hjelp videre, men jordmor var sent ute med å melde meg inn og ernæringsfysiologen mente at jeg kunne klare det selv, og ville jeg skulle prøve det først.

Anonymkode: bc983...de0

[Heisenberg]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Føler jeg har prøvd, men jeg klarer ikke. Jeg var i kontakt med ernæringsfysiolog under svangerskapet og kunne fått hjelp videre, men jordmor var sent ute med å melde meg inn og ernæringsfysiologen mente at jeg kunne klare det selv, og ville jeg skulle prøve det først.

Anonymkode: bc983...de0

Da syns jeg du skal gå til fastlegen og «kreve» hjelp. Å gjøre en så stor endring av livet sitt er ikke lett og så lenge vi har fagfolk tilgjengelig burde du få tilbud om det. Lykke til😊

Endret 9. august 2020 av Heisenberg

[AnonymBruker]

Evt. kan du prøve deg på forumet http://forum.lavkarbo.no/ 

Der er det mange som stiller de samme spm som du har, mange som har svar på alt man kan spørre om. Der er det folk som har brukt lavkarbo som diett/kur og noen som har gjort lavkarbo til livsstil. 

Anonymkode: cef13...9a2

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Heisenberg skrev:

Da syns jeg du skal gå til fastlegen og «kreve» hjelp. Å gjøre en så stor endring av livet sitt er ikke lett og så lenge vi har fagfolk tilgjengelig burde du få tilbud om det. Lykke til😊

Ja, men jeg har allerede vært hos ernæringsfysiolog og jeg følte ikke hun sa noe jeg ikke visste. Problemet ligger ikke i kunnskap, det er bare at jeg klarer ikke la det være. Selvfølgelig vet jeg hva jeg gjør feil, men jeg klarer ikke disiplinere meg selv. Jeg vet ikke.. jeg er bare lei av alt. Jeg er lei av å hate meg selv, jeg er lei av å gå opp og ned de samme kiloene og jeg føler ikke at å gå å betale dyre summer for en ernæringsfysiolog er redningen nå heller. Ingen kan gjøre dette for meg. Jeg må gjøre det selv.

Anonymkode: bc983...de0

[AnonymBruker]

Det er også et forum på Facebook; lavkarbo og karbohydrater heter det, masse råd og tips. 
 

hvis søtsug og karbosug er et problem i starten kan du kjøpe enormt mange gode erstatninger på bla tights.no. Alt fra nonstop, sjokolade, pasta, tortillalefser osv. Det har fortsatt kalorier da, men ikke sukker.

Anonymkode: b6c5b...b30

[BellaMargitha]

Og Ts, hvis du trenger litt støtte til å komme i gang kan du PM meg. Jeg har holdt på med dette i over 5 år nå, og vet hvor hardt det kan være i starten.  Dette var min post som AB

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

jeg var som deg; overvektig siden videregående, og la på meg enormt under svangerskap. Jeg er 1.72 og veide 122 på det tyngste. Veier 70 kg nå, og holder vekten- selv om jeg skeier ut i blant.

Jeg startet på lavkarbo fordi jeg beveget meg farlig nær svangerskapsdiabetes. Begynte med det man kaller smartkarbo i samråd med jordmor og lege- gikk ned ti kg under svangerskapet bare p.g.a kostomlegging. Etter ammeperiode osv gikk jeg over til keto-diett, begynte så smått og trene- og kilo har rast av siden.

 Jeg har personlig ikke spesielt søtsug lenger, men om det skulle skje er det mange alternativer her. Jeg har blitt ekspert i å finne lavkarbo varianter av alt. Fettogforstand.no og lavkarbo med Hanne er nettsteder verdt å sjekke ut! Lykke til!

Anonymkode: b6c5b...b30

 

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at jeg kan gå ned i vekt med å kutte kraftig ned på godteri og mel, men jeg syns det er veldig vanskelig. Jeg er veldig glad i bakst og har tidvis perioder hvor jeg ikke kan dra på butikken uten å kjøpe boller/ wienerbrød/ sjokolade osv. Og dette hemmer meg veldig. Jeg har aldri giddi å vurdere lavkarbo fordi mange mener så mye om det, men nå er jeg faktisk litt inne på tanken. 
 

Jeg er ikke veldig glad i fisk (men klarer litt) men foruten om det så er jeg ikke kresen, jeg er glad i grønnsaker og kylling, egg osv. Jeg ser også for meg at jeg kanskje bør droppe sukker og bakst helt for å klare det. Jeg er glad i ost, spekepølse, nøtter, rå grønnsaker og dip, og bacongull, så jeg tror vel egentlig at jeg bare må over kneika med de verste karbohydratene, sjokolade og bakst. 

Jeg synes dette blogginnlegget var tankevekkende: http://www.tjukkasbloggen.no/kan-du-spise-sukker-med-god-samvittighet/?fbclid=IwAR3JRWrDdV64MU6UMpt4AZ4xGKjEKA7lB-0qDSob7tTJ_ZaP_a7F5UG85Uw#more-2517

Sånn ellers, er det jo veldig mye viktigere at du dropper sukker og bakst, enn om hvorvidt du begynner på lavkarbo eller ikke

Så har du dessuten et veldig fint utgangspunkt i og med at du er glad i sunne matvarer som ost, spekepølse, nøtter og rå grønnsaker. Det lar seg veldig fint gjøre å lage seg et bra kosthold ut fra dette

Anonymkode: 07fcd...99c

[AnonymBruker]

Les boken Spis Deg Fri, mye spennende forskning om blant annet mel -og matavhengighet generelt.  

Anonymkode: 23cab...935