Bare dårlig stemning

[AnonymBruker]

Vi krangler hele tiden. Jeg holder på å bli gal. Han jobber veldig mye. Stort sett borte fra 08 til 20. Jeg jobber 60 % Tar meg av alt av husarbeid, innkjøp, planlegging, føler barns til tannlege, lege, helsestasjon osv. Er det er planleggingsdag, så ligger den hos meg. Som en selvfølge.

Det er som om vi lever hvert vårt liv. I hverdagen går det greit. Dagene går og ting er ok. Ser han jo knapt uansett. Jeg står opp med minste i 05/06 tiden. Han 07/07:30 ca, kler på seg å drar.. 

Det er i helgene det blir problemer. Han er trøtt å sliten. Legger seg sent. Ligger oppe å ser serier. Klokka blir ofte 01/02. Så han er selvfølgelig dausliten kl 06 når minste vil opp. Skulle gjerne likt å sitte oppe til over midnatt selv, men det går jo ikke.. Vi har snakket mye om å få nok søvn, han var enig i at midnatt burde være senest i helgene. I dag sier han at det bare var for å få meg til å holde kjeft.. 

Føler meg som mora hans. Kan telle på én hånd hvor mange ganger han har tatt med en eller begge barna ut for å gjøre noe alene de siste 8 årene.. Jeg tar initiativ til alt. Hadde det vært opp til han, hadde de sittet foran hver sin skjerm. 

Kommer hjem fra nattevakt i 9 tiden. Da ligger han å sover. 2 åringen virrer rundt, TVen er på. Sånn har det vel vært siden 06 tiden da. Han mener jeg har for høye forventninger. "må være lov å slappe av litt!!" Jeg er lei meg, sint og frustrert. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Gruer meg til helgene. Er så lei. 

Sidne jeg jobber deltid, har kun vgs utdannelse, så kan jeg ikke se for meg at jeg kan klare meg alene. Jeg vil at det skal fungere. Men jeg er så trist og lei meg hele tiden. Har der absolutt best når han er på jobb. 

Anonymkode: c4614...a9d

[AnonymBruker]

Ikke gidd å krangle mer. Trekk deg tilbake mentalt. Ikke ha forhåpninger til ekteskapet. Gjør deg klar for neste fase av livet. Få deg fulltidsjobb, eventuelt ta noen fag ekstra. Spar penger. Skaff barnevakt / vaskehjelp mens du gjør dette. Ikke tro du kan forandre ham. Når du har et mål i sikte så blir hverdagen mer overkommelig.

Anonymkode: 5ad3a...ace

[AnonymBruker]

Du må opp i stilling, og som en konsekvens av det Kan du kreve at han leverer/henter barna. 

Også forbereder du deg på skilsmisse 

Anonymkode: ffaa4...a96

[bergenser]

Sånn som du forklarer ting i innlegget ditt, så høres det gjallefall ikke bra ut for deg psykisk. Det er en del ting der som jeg ikke hadde tolerert fra min partner. Som anonym over her sikter til, så ser det ut til at skilsmisse nok kanskje er det som kan bli det beste valget for deg, og på sikt for ungene også. 

Ungene har det mye bedre som barn hvis også foreldrene har det bra og er lykkelige i situasjonen sin.