Være mamma'n med mindre samvær?

[AnonymBruker]

Lang tids fødselsdepresjon med første har ført til at jeg ikke føler meg som mamman henne. Hun er 2 år nå og jeg deler med pappa'n som ikke var med første året av livet hennes. Pappan er ekstremt vanskelig å samarbeide med. Det føles som om all glede rundt barnet, fra starten av, har blitt tatt vekk.

Jeg var den eneste som gledet meg over å være gravid. Svangerskapet var tøft og jeg var alene på hver eneste sjekk. Fødselen var tøff siden jeg var alene. Jeg gråt på føden alle dagene jeg måtte være der. Ingen fanget opp at jeg sleit. Vel hjemme fortsatte livet alene med babyen ettersom faren var opptatt av eget liv. Jeg stengte meg inne og følte meg håpløs og mislykket. Jenta mi sov omtrent aldri! Barnepass hadde jeg første gang da hun var 1.5 år gammel og etter det begynte samvær med pappa'n. 

Samværet har foregått ca 1 år nå og hun har endelig en ordentlig pappa. Jeg ser at i væremåte er hun mer lik pappa'n sin enn meg. Jeg føler ikke at jenta er min og lurer så masse på hvorfor, er det depresjonen som gjør det? 

Det hadde vært helt ok for meg om pappa'n tok hovedomsorgen og jeg hadde litt mindre samvær. Da har jenta et fast bosted som jeg er veldig for. Å dele likt, annen hver uke til forskjellige hjem virker så lite gjennomtenkt. Ingen voksne hadde orket å leve sånn og det føles feil å tvinge barn til det. 

Men så lenge jeg er mamman så virker det som om kravet er at jeg skal ha jenta mest. Det virker som om det ikke er godkjent å være helgemamma, men helgepappa er liksom greit. 

Noen her som er mamman med mindre samvær?

Anonymkode: 03149...dc8

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet så lenge pappa er klar for det, og de har et godt forhold. Får du hjelp for depresjonen. Det trenger jo ikke å bære slik for alltid, dere kan jo endre avtalen underveis. 

 

Anonymkode: c176b...bc5

[AnonymBruker]

Tror jeg heller ville lagt en plan om hvordan du skal jobbe med relasjonen til datteren din, i stedenfor å se henne lite.

Jeg hadde fødselsdepresjon med min mellomste, og jeg må enda jobbe for relasjonen vår, selv om hun nå er 10 år. Jeg vet at det ikke handler om henne, og at det er mitt ansvar som voksen og mamma. 

Anonymkode: 479f7...307

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg heller ville lagt en plan om hvordan du skal jobbe med relasjonen til datteren din, i stedenfor å se henne lite.

Jeg hadde fødselsdepresjon med min mellomste, og jeg må enda jobbe for relasjonen vår, selv om hun nå er 10 år. Jeg vet at det ikke handler om henne, og at det er mitt ansvar som voksen og mamma. 

Anonymkode: 479f7...307

Jeg vil så klart gjøre det samtidig. Jeg føler at pappa'n gir henne alt en barndom bør inneholde, mens jeg ikke klarer halvparten av det en gang. Han har stor familie, de har hytter, det er flere barn i familien på samme alder, kun et hjemsted. Mens min familie ikke eier nåla i veggen og er veldig splittet. Nå i sommer delte vi likt, jeg og jenta mi var bare hjemme. Det jeg kunne gi henne var noen turer på stranden, litt leker hjemne og badebasseng hjemme. Mens med far var det badeturer, familie, hytteturer, telt, skog, båt, fisking, etc. 

Jeg føler ikke jeg har noe å gi eller bidra med for datteren min, mens han har så mye. Etter hvert når hun blir eldre er jeg helt sikker på at hun kommer til å velge pappa. 

Anonymkode: 03149...dc8

[Hulderen]

Jeg kjenner flere helgemammaer, og ser ikke ned på noen av dem. Tvert i mot så syns jeg de har gjort modige valg. Hvis du føler at det er det beste for datteren din å være nest hos faren, så gå for det. Men det betyr ikke at du er en dårlig mor. Det er uansett slitsomt for et lite barn med 50/50 ordning. Dere kan la henne bo mest med far nå, og om noen år kan dere eventuelt bytte om, hvis det er det som er det beste da. Det er uansett du som er barnets mor, det tar ingen fra deg.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Hulderen skrev:

Jeg kjenner flere helgemammaer, og ser ikke ned på noen av dem. Tvert i mot så syns jeg de har gjort modige valg. Hvis du føler at det er det beste for datteren din å være nest hos faren, så gå for det. Men det betyr ikke at du er en dårlig mor. Det er uansett slitsomt for et lite barn med 50/50 ordning. Dere kan la henne bo mest med far nå, og om noen år kan dere eventuelt bytte om, hvis det er det som er det beste da. Det er uansett du som er barnets mor, det tar ingen fra deg.

Jeg er litt redd for at pappa'n skal bruke det mot meg i all tid slik at jeg aldri får henne mer da. Det er mye konflikt mellom meg og pappa'n også. 

Anonymkode: 03149...dc8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil så klart gjøre det samtidig. Jeg føler at pappa'n gir henne alt en barndom bør inneholde, mens jeg ikke klarer halvparten av det en gang. Han har stor familie, de har hytter, det er flere barn i familien på samme alder, kun et hjemsted. Mens min familie ikke eier nåla i veggen og er veldig splittet. Nå i sommer delte vi likt, jeg og jenta mi var bare hjemme. Det jeg kunne gi henne var noen turer på stranden, litt leker hjemne og badebasseng hjemme. Mens med far var det badeturer, familie, hytteturer, telt, skog, båt, fisking, etc. 

Jeg føler ikke jeg har noe å gi eller bidra med for datteren min, mens han har så mye. Etter hvert når hun blir eldre er jeg helt sikker på at hun kommer til å velge pappa. 

Anonymkode: 03149...dc8

Jeg er redd det er depresjonen som prater her og ikke deg. Høres ut som du har mange negative tanker som kommer av depresjon og du står ved et veiskille der du enter gir etter for depresjonen eller kjemper videre. Desverre har du nok vært deprimert lenge og er nedbrutt og vet ikke hvor lenge du orker å kjempe. Har du en psykolog du går til evt familievernkontoret? 

Det er viktig at du gjør det som er riktig for deg og barnet ditt og at ikke depresjonen får bestemme. Sistnevnte vin du angre deg på når du får depresjonen på avstand (og det får du! Selv om det ikke føles sånn ut nå)

Anonymkode: 51c96...5c3

[Hulderen]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt redd for at pappa'n skal bruke det mot meg i all tid slik at jeg aldri får henne mer da. Det er mye konflikt mellom meg og pappa'n også. 

Anonymkode: 03149...dc8

Dere får inngå en skriftlig kontrakt. Barnet skal være mest hos ham til det begynner på skolen (f.eks), deretter blir det 50/50 eller mest hos deg.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gitt henne til en fraværende far som først tok seg sammen da hun var 1,5. 

Anonymkode: 8e621...7e1

[AnonymBruker]

Først og fremst bør du få noen å snakke med om du ikke allerede har det

Moren min var i en lignende situasjon med yngstebroren min. Dårlig samarbeid med far, vanskelig unge og hun slet psykisk. Hun fikk allikevel gjennom en avtale med far om at han skulle ha mest samvær, men at målet var 50/50 til slutt. Det satte jo også noen krav til at de måtte få et bedre samarbeid, og det gikk seg faktisk til. 

Anonymkode: bf91d...73f