Ekteskap som går i oppløsning pga svigermor, er det håp?

[AnonymBruker]

Mannen min og svigermor har ett nært forhold. Det er såpass at de ringer, videosamtaler flere ganger daglig. Og det er selvsagt vel og bra. Problemet er hva som blir sagt i disse samtalene, konstant forskjellsbehandling av meg som svigerdatter, vårt barn og hennes andre barnebarn, i tillegg til at hun kommenterer og rakker ned på måten jeg tar vare på min baby. 
 

Vi har vært sammen i 4 år og gift i 2 år. Svigermor har tatt mer og mer plass i forholdet vårt. Den konstante ringingen, det at hun rakker ned på meg og min oppdragerstil, væremåte og til og med utseende. Behandler meg og vårt barn som annenrangs fremfor sin andre svigerdatter og sitt andre barnebarn. Går inn på meg. Det som er enda mer sårende er at min mann støtter sin mor fremfor meg. Han tar alltid hennes parti, om det innebærer at han må lyve til meg eller la være å fortelle ting så gjør han gjerne det. Og dette gjelder alle situasjoner, til og med når hun har kommentert utsende mitt negativt har han tatt sin mors parti.

Det har ført til at jeg blir sint, frustrert og svært såret. Dette går hardt inn på meg, jeg sitter å tenker på det konstant, ligger søvnløs om nettene, føler meg uverdig, liten og frustrasjonen fører til at jeg blir sint på min mann. Som igjen fører til dårlig stemning mellom oss to og en uutholdelig situasjon hjemme. Midt oppi det hele har vi en liten unge på 5 måneder, vårt første barn. Min mann som mistet jobb pga korona og nå jobber deltid til minstelønn. 
 

Alt dette har ført til at jeg begynner å få avsmak på hele ekteskapet. Jeg hadde en skikkelig krangel og alvorsprat med mannen min i går. Og han sa at vi burde kanskje gå til hvert vårt, leve på den måten her er uutholdelig for han. Og jeg var faktisk enig. 
 

Det vonde her er at midt oppi dette har vi en liten baby som mister faren sin og et stabilt hjem. Min mann er utrolig snill, hjelpsom, en super far for barnet vårt, vi fungerer sammen sosialt, emosjonelt, seksuelt, deler politisk grunnsyn. Vi to har det fint sammen, problemet er svigermor. 
 

Jeg har snakket med min mor og min søster om dette. Begge sier at jeg bare skal overse svigermor og hennes påfunn, og leve lykkelig med mannen min. Det er utrolig dumt å ødelegge ett nokså godt forhold pga en utspekulert svigermor.
 

Men problemet mitt er at jeg ikke greier å overse henne, når hun tar så stor plass i livet vårt. Hun tar ifra meg ro i sjela, og jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg brytes ned innvendig pga av henne. Det går direkte utover livskvaliteten min rett og slett. 
 

Har dere noen råd til meg? Er det noe jeg/vi bør gjøre som kan hjelpe oss løse dette? Er det håp for familien vår? 

Anonymkode: 645c4...0f5

[AnonymBruker]

Mannen er ditt største problem, ikke svigermor.

Ville ikke levd med en partner som ikke står opp for meg. 

Anonymkode: c005b...6fa

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen er ditt største problem, ikke svigermor.

Ville ikke levd med en partner som ikke står opp for meg. 

Anonymkode: c005b...6fa

Dette er jeg enig i og det er grunnen til at jeg blir så sint på mannen. Det er måten han håndterer dette på som gjør at dette blir sårende for meg og at svigermor tar så mye plass. 
 

Anonymkode: 645c4...0f5

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville ikke levd med en partner som ikke står opp for meg. 

Dette sa jeg også til mannen min. At jeg ikke orker å leve med en som ikke støtter meg. 

Anonymkode: 645c4...0f5

[Gjest Albbas]

Kan dere prøve parterapi først? 

Barnet ditt mister jo ikke sin gode far selv om dere går fra hverandre? Hvis dette bryter deg ned er det bedre å gå tidlig. 

Men tror virkelig dere bør prøve terapi først. Hvordan forklarer mannen at han støtter sin mor og ikke forsvarer deg? Er han enig med henne, eller konfliktsky? Har hun makt over han, eller mener han at du feiltolker? 

[AnonymBruker]

Herregud, det der er det ikke håp for. Han tolererer at moren hans rakker på utseendet ditt? Tror du like gjerne kan gå 

 

Anonymkode: e3f32...ef3

[AnonymBruker]

Hvis dere skal gå fra hverandre må dere uansett innom familievernkontoret, så å ta en time der før dere bestemmer noe er sikkert ikke dumt. Du skal ikke godta dette, du skal ikke overse og late som ingenting. Dette er ikke greit. Hadde min svigermor våget seg å si noe negativt om meg så hadde hun fått passet påskrevet av min mann.

Anonymkode: 6799b...ff4

[sssssh!]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mannen er ditt største problem, ikke svigermor.

Ville ikke levd med en partner som ikke står opp for meg. 

Anonymkode: c005b...6fa

Amen! Tror du overvurderer mannen din her! Det er en skrikende stor karakterfeil at han lar moren sin snakke sånn om deg i det hele tatt. Det er han som lar dette skje og det er fullstendig respektløst. 
 

 

[AnonymBruker]

Opplever litt det samme som deg ts. Det siste var da svigermor helt ut av det blå spør om jeg ikke har lyst å begynne å trimme litt og ta vare på meg selv. (Hun synes åpenbart jeg er feit og lat)

Mannen min mener det er godt ment.

Det er så utrolig vondt. Føler med deg.

Anonymkode: eee39...ad2

[AnonymBruker]

Ville ikke latt svigerbeistet vinne. Ville blitt rasende og sørget for å gi mannen den oppdragelsen han skulle hatt hjemmefra. Ville ikke tatt noen alvorlige avgjørelser mens jeg fortsatt ammer og hormonene er på snurr. Ville aldri tillatt svigermor å forskjellsbehandle barnebarna. (Men lett for meg å si, da).

Anonymkode: a925b...842

[Nymerïa]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har snakket med min mor og min søster om dette. Begge sier at jeg bare skal overse svigermor og hennes påfunn, og leve lykkelig med mannen min. Det er utrolig dumt å ødelegge ett nokså godt forhold pga en utspekulert svigermor.

Dette er noe av det leieste som står i tråden. Hvordan i all verden skal du leve lykkelig med mannen din når han ikke er på din side? Jeg håper at du er snillere med barnet ditt når det blir voksent enn moren din er med deg.

Overskrifta di er forresten feil. Ekteskapet ditt går i oppløsning på grunn av mannen din, ikke svigermor. Han har avgift løfter om å stå ved din side. Svigermor har ikke gjort det. Plasser ansvaret der det hører hjemme. Kanskje kan det dempe konflikten også at du forholder deg til hva han gjør, ikke svigermor.

Samme hva som skjer håper jeg du aldri tolererer at partneren din svikter deg på denne måten. Da har dere ikke noe fundament for ekteskapet.

Hva mener du forresten med at babyen mister faren sin?

[AnonymBruker]

Ville tatt opp disse samtalene om mulig og latt han høre hvor sinnssyk han høres ut når han snakker med henne. Hadde også tatt han med meg til familievernkontoret for parterapi, skulle dere gå hver til dere så må dere dit uansett.

Han har jo et sykelig forhold til sin mor, dette er ikke greit. Det er han som er problemet her, som ikke klarer å stå opp for deg og tar sin mors parti hele veien. Hva om du hadde snakket med din mor om hans utseende, hvordan han er med barnet deres i en negativ tone, hans prioriteringer osv?

Jeg har og en svigermor som tar mye plass, men en situasjon som din hadde jeg aldri tolerert. Han hadde kjapt fått valget mellom meg eller mora si. Er det ei mor han vil ha får han flytte inn på gutterommet igjen! 

Anonymkode: 9b2c6...e9d

[Hmmmmmm]

Jeg hadde tatt tak i svigermor i alle setting. Uansett hvem som er til stede, når du får din anledning til å ta opp ting som har blitt sagt, hadde jeg tatt den. Rett å slett vært ufin på mange måter. Du får se at kanskje det er løsningen på alt. Mange «sånne» blir da redd for å ta opp deg som samtale emne. Hvis mannen skulle finne på å si noe, hadde jeg sagt at: jøss nå må jeg si mammagutt våkna, så høyt du klarer.   
Ikke vær sint eller sur, bare åpen. 

[AnonymBruker]

Hvordan vet du hva de snakker om på telefonen? Forteller mannen din deg det?

Går det an at du slutter å involvere deg i samtalene deres, og driter i hva de snakker om? 

Om mannen din ikke klarer å stå opp for deg bør han i det minste klare å beskytte deg fra å vite om dette, og gjør han ikke det er han ikke noe å ha! Rett og slett. 

Anonymkode: eb19f...963

[Nymerïa]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du hva de snakker om på telefonen? Forteller mannen din deg det?

Går det an at du slutter å involvere deg i samtalene deres, og driter i hva de snakker om? 

Om mannen din ikke klarer å stå opp for deg bør han i det minste klare å beskytte deg fra å vite om dette, og gjør han ikke det er han ikke noe å ha! Rett og slett. 

Anonymkode: eb19f...963

Driter du i at mannen din baksnakker deg? I så fall er du med i konkurransen om å ha kvinneguidens laveste standard for et forhold.

[AnonymBruker]

Mannen burde jo stoppet skravla på sin mor umiddelbart, fra første gang noe sånt kom. 

Det største problemet her er ikke svigermor, selv om hun virkelig tar på seg rollen som heks. Det største problemet er din mann som ikke parkerer henne der og da. 

Hvis hn ikke forstår dette, selv med samtaler med folk "utenfra", må du sette grenser for deg selv. Innebærer det å bryte forholdet er det fortsatt mannen som i all hovedsak er ansvarlig for det valget. 

Anonymkode: e8d0d...0ad

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan mannen hadde reagert om moren din hadde snakket dritt om ham og du hadde vært hjertens enig i all kritikken. Tviler på at det hadde vært greit andre veien.

Mannen din er en tufs.

Anonymkode: 3f13a...11e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min og svigermor har ett nært forhold. Det er såpass at de ringer, videosamtaler flere ganger daglig. Og det er selvsagt vel og bra. Problemet er hva som blir sagt i disse samtalene, konstant forskjellsbehandling av meg som svigerdatter, vårt barn og hennes andre barnebarn, i tillegg til at hun kommenterer og rakker ned på måten jeg tar vare på min baby. 
 

Vi har vært sammen i 4 år og gift i 2 år. Svigermor har tatt mer og mer plass i forholdet vårt. Den konstante ringingen, det at hun rakker ned på meg og min oppdragerstil, væremåte og til og med utseende. Behandler meg og vårt barn som annenrangs fremfor sin andre svigerdatter og sitt andre barnebarn. Går inn på meg. Det som er enda mer sårende er at min mann støtter sin mor fremfor meg. Han tar alltid hennes parti, om det innebærer at han må lyve til meg eller la være å fortelle ting så gjør han gjerne det. Og dette gjelder alle situasjoner, til og med når hun har kommentert utsende mitt negativt har han tatt sin mors parti.

Det har ført til at jeg blir sint, frustrert og svært såret. Dette går hardt inn på meg, jeg sitter å tenker på det konstant, ligger søvnløs om nettene, føler meg uverdig, liten og frustrasjonen fører til at jeg blir sint på min mann. Som igjen fører til dårlig stemning mellom oss to og en uutholdelig situasjon hjemme. Midt oppi det hele har vi en liten unge på 5 måneder, vårt første barn. Min mann som mistet jobb pga korona og nå jobber deltid til minstelønn. 
 

Alt dette har ført til at jeg begynner å få avsmak på hele ekteskapet. Jeg hadde en skikkelig krangel og alvorsprat med mannen min i går. Og han sa at vi burde kanskje gå til hvert vårt, leve på den måten her er uutholdelig for han. Og jeg var faktisk enig. 
 

Det vonde her er at midt oppi dette har vi en liten baby som mister faren sin og et stabilt hjem. Min mann er utrolig snill, hjelpsom, en super far for barnet vårt, vi fungerer sammen sosialt, emosjonelt, seksuelt, deler politisk grunnsyn. Vi to har det fint sammen, problemet er svigermor. 
 

Jeg har snakket med min mor og min søster om dette. Begge sier at jeg bare skal overse svigermor og hennes påfunn, og leve lykkelig med mannen min. Det er utrolig dumt å ødelegge ett nokså godt forhold pga en utspekulert svigermor.
 

Men problemet mitt er at jeg ikke greier å overse henne, når hun tar så stor plass i livet vårt. Hun tar ifra meg ro i sjela, og jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg brytes ned innvendig pga av henne. Det går direkte utover livskvaliteten min rett og slett. 
 

Har dere noen råd til meg? Er det noe jeg/vi bør gjøre som kan hjelpe oss løse dette? Er det håp for familien vår? 

Anonymkode: 645c4...0f5

Beklager, sikkert ikke det du vil høre, men jeg er ikke helt sikker på at problemet kun er svigermor. Jeg har lest innlegget ditt flere ganger nå og du legger all skyld på alle andre og presterer til og med å skrive at barnet mister faren sin ved et samlivsbrudd og det får meg til å reflektere over om du egentlig er en person som er vanskelig å samarbeide med. Om du kanskje er roten til problemene selv. Og mtp at mannen din mener det er uutholdelig å leve sånn, så er nok ikke du så uskyldig som du tror. 

Det er alltid to sider av en sak, minst, og jeg tror du kun ser din egen. 

Anonymkode: e9125...8f5

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, sikkert ikke det du vil høre, men jeg er ikke helt sikker på at problemet kun er svigermor. Jeg har lest innlegget ditt flere ganger nå og du legger all skyld på alle andre og presterer til og med å skrive at barnet mister faren sin ved et samlivsbrudd og det får meg til å reflektere over om du egentlig er en person som er vanskelig å samarbeide med. Om du kanskje er roten til problemene selv. Og mtp at mannen din mener det er uutholdelig å leve sånn, så er nok ikke du så uskyldig som du tror. 

Det er alltid to sider av en sak, minst, og jeg tror du kun ser din egen. 

Anonymkode: e9125...8f5

Hvis hun er så jævlig og mannen har det så trasig, så bør han håndtere det ved å gå fra henne. Hvis dette stemmer har mannen valgt en utrolig passiv aggressiv måte å oppføre seg på.

Anonymkode: 3f13a...11e

[AnonymBruker]

7 timer siden, Albbas skrev:

Barnet ditt mister jo ikke sin gode far selv om dere går fra hverandre? Hvis dette bryter deg ned er det bedre å gå tidlig. 

Han gjør det. Samboer vil flytte tilbake til sin mor som bor 6 timer unna med bil, ved ett samlivsbrudd. 

Anonymkode: 645c4...0f5