To stk tett i alder eller med større avstand?

[AnonymBruker]

Typen og jeg tenker på å få barn snart og har snakket litt om hvordan vi ønsker å planlegge familien vår. Han ønsker som de aller fleste vennene mine, å få to ganske fort etter hverandre så aldersforskjellen ikke blir så stor, og at småbarnstiden blir kort og intens.

Selv ønsker jeg gjerne to barn, men med større aldersforskjell. Jeg er et familiemenneske og derfor er ikke småbarnstiden noe jeg vil bli fort ferdig med her i livet. Jeg vil gjerne få et barn som jeg virkelig kan kose meg med og se vokse opp, og når dette barnet kanskje er rundt 6, 7 år ønsker jeg en nr 2.

Mitt inntrykk er at to småbarn er veldig hektisk og at man mister mye av den rolige hverdagskosen. I tillegg føler jeg at særlig nr 2 virker "mindre spesiell" enn nr 1 fordi man akkurat har gått igjennom milepælene med nr 1 for eks.

Dette innlegget høres litt råflott ut. Jeg er selvsagt klar over at alt ikke kan planlegges, og at ting blir som de blir. Jeg vil bare vite hva folk tenker og mener. Jeg er ikke så bestemt på hva som er best selv. 

Hva mener dere?

Anonymkode: befde...c51

[AnonymBruker]

Dette er ganske individuelt og hva som passer en passer ikke en annen. Noen synes det er supert med 2 tette, mens andre knapt har hodet over vann. Jeg har 3,5 år mellom mine og det har både fordeler og ulemper. Personlig ville jeg ikke hatt dem tettere, men jeg tror ikke jeg ville hatt så stor avstand som 6-7 år heller. Nå er mine straks 6 og 2 år gamle. 

Fordeler: eldste var mer selvstendig, ferdig med bleie og forstod mer av at det skulle komme en baby. Han sov også godt om natten så vi slapp to stykker som måtte ordnes med på nattestid. 

Ulemper: Ikke helt tett nok i alder til å leke sammen enda. Storebror blir fryktelig frustrert av lillesøster som ødelegger leken, mye hyl og leven. Håper det blir bedre når lillesøster får bedre språk og kan leke mer uten å rive ned. 

Anonymkode: 884eb...9b3

[AnonymBruker]

Jeg har 2 år og 7 måneder mellom mine. Var 28 og 30 da jeg fikk de. Det var mye mer krevende enn jeg trodde. De er gutter som har veldig lik personlighet, veldig aktive begge to. Minstemann har spesielle behov og var godt over 4,5 år da han sluttet med dagbleie og nattbleie samtidig. Det har vært tøft. Jeg og mannen ble skilt.

Men det kan også gå strålende, det vet man aldri på forhånd. 

Anonymkode: 27c95...5ef

[AnonymBruker]

Personlig kunne jeg aldri klart 2 tette og er usikker på om forholdet til mannen hadde stått deg, ds han reagerer ganske negativt på stress og tidsklemme. Han er en person som trenger tid til å filosofere og reflektere og vi er begge selvstendige individer. Vi har også vært veldig opptatt av å få gitt barna våre en god oppdragelse, prate mye med barnet vårt og fordype oss i barneoppdragelsen. Det ser jeg er vanskelig med 2 tette. Vi har nå en smart og veloppdragen 5 åring som vi har gode rutiner og samtaler med. Han forstår mye av hva babyen trenger og har masse kjærlighet for han, samt at han er ferdig med bleier og lignende for lenge siden. Han er en stor gutt som snart skal på skolen, og kan lære sim lillebror masse. Selvfølgelig blir det spennende å se hva dom skjer når lillebror blir så stor at han ødelegger leken til storebror etc, det kan sikkert bli litt bråk.. Nå skal det sies at han har en veldig leken pappa som har lekt mye med han oppigjennom, og masse nieser og nevøer og venner som vi har ordnet «play dates» med. Det har vært bare fint. 
 

En ting du må ta i betraktning er at det er en påkjenning å gå gravid, føde og amme og slett ikke sikkert noe du ønsker å gjøre så hyppig.. En venninne av meg ble ganske deprimert under 2. Svangerskap, hun ble gravid bare 5 måneder etter fødselen og følte hun hadde kroppen til utlån i 2 år, hun sleit virkelig med det. Tror nok du bare må tenkte på første barn nå også se hvordan det får..😊 lykke til! 

Anonymkode: f91f5...d4f

[AnonymBruker]

Vent med å bestemme dere før dere har fått barn nr 1. Ville selv ha to tette, men har en litt krevende og travel ettåring og hadde vært totalt krise om jeg ble gravid nå.

Anonymkode: ccaa5...dee

[AnonymBruker]

Hvordan familielivet fungerer med to barn tror jeg i stor grad avhenger av personligheten til barna og hvordan det fungerer i forhold til søvn og rutiner. Ei kusine av meg har 1,5 år mellom sine barn og det går veldig fint. Den eldste er litt aktiv, men til gjengjeld er hun yngste rolig og begge sover godt på natten. Jeg har også et annet familiemedlem hvor det er 5 år mellom barna, og han yngste hadde kolikk og sov dårlig i lang tid. Jeg vet foreldrene hadde det tøft de første årene pga dette. Nå som de er større tror jeg det største problemet er å finne på aktiviteter sammen siden en 3 åring og 8 åring har litt ulike behov og interesser.

Anonymkode: 42bfd...c09

[AnonymBruker]

Vi fikk to barn på under to år, og det har hittil vært fantastisk ( nå tre og fem). Ja, det har vært en intens periode, og vi var heldig uten noen store utfordringer. Nå har vi to barn med like interesser og behov som leker goodt sammen og er bestevenner. De kan leke i timesvis uten noen innblanding fra voksne og vil være med på de samme aktivitetene. Vet at dette ikke er noen selvfølge, og jeg er kanskje litt elstra positiv etter en fin sommer 🙂

Anonymkode: c8049...44d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Typen og jeg tenker på å få barn snart og har snakket litt om hvordan vi ønsker å planlegge familien vår. Han ønsker som de aller fleste vennene mine, å få to ganske fort etter hverandre så aldersforskjellen ikke blir så stor, og at småbarnstiden blir kort og intens.

Selv ønsker jeg gjerne to barn, men med større aldersforskjell. Jeg er et familiemenneske og derfor er ikke småbarnstiden noe jeg vil bli fort ferdig med her i livet. Jeg vil gjerne få et barn som jeg virkelig kan kose meg med og se vokse opp, og når dette barnet kanskje er rundt 6, 7 år ønsker jeg en nr 2.

Mitt inntrykk er at to småbarn er veldig hektisk og at man mister mye av den rolige hverdagskosen. I tillegg føler jeg at særlig nr 2 virker "mindre spesiell" enn nr 1 fordi man akkurat har gått igjennom milepælene med nr 1 for eks.

Dette innlegget høres litt råflott ut. Jeg er selvsagt klar over at alt ikke kan planlegges, og at ting blir som de blir. Jeg vil bare vite hva folk tenker og mener. Jeg er ikke så bestemt på hva som er best selv. 

Hva mener dere?

Anonymkode: befde...c51

Ville nok giftet meg først og fått barn i trygge rammer. Etter det så ville jeg fått to ganske tette. Da korter du ned på årene som mor med barn i hus, og har mange år med frihet etterpå.

Anonymkode: 0165a...3c9

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville nok giftet meg først og fått barn i trygge rammer. Etter det så ville jeg fått to ganske tette. Da korter du ned på årene som mor med barn i hus, og har mange år med frihet etterpå.

Anonymkode: 0165a...3c9

Giftet deg først, for så å fått barn i trygge rammer? 😂

Anonymkode: 8a7fc...13e

[AnonymBruker]

Jeg har to tette, 1 og 2 år (14mnd mellom dem), og vil fraråde det på det sterkeste. To som ikke sover, som er "baby" på hver sin måte, som krever masse og får aldri nok. Jeg syns det er fryktelig slitsomt! Føler jeg aldri strekker til for noen av dem, og at jeg stadig må velge mine kamper. Drømmen om en god oppdragelse og harmonisk hverdag falt i grus. Nå sier jeg "nei, nei" ti tusen ganger daglig, og er definitivt en mamma jeg ikke ønsker å være. Forholdet til mannen er også kjølig. 

Anonymkode: 02e69...a9d

[AnonymBruker]

Jeg har begge deler: 

To tette, 19 mnd mellom, og en atpåklatt som kom da mellomste var 6. 
 

Å ha to tette er hektisk, slitsomt og jeg husker knapt de første to årene etter at mellomste ble født. I tillegg hadde jeg et tungt svangerskap hvor jeg gikk med krykker de siste 4-5 ukene pga bekkenløsningen. Etter mellomste ble 2 så ble det derimot langt bedre: de eldste har et fantastisk forhold og er veldig gode venner. Og da vi bestemte oss for å få nummer tre så følte jeg på at vi «frarøvet» henne samme muligheten til å ha et så nært forhold til søsken (4 barn var uaktuelt). Men det har blitt veldig bra. De store er veldig glade i den minste og minste elsker storesøsknene. Minuset med så stor aldersforskjell er at det er mye vi ikke kan gjøre sammen, og det fordrer at vi deler oss innimellom. 

Anonymkode: cfb85...8d4

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville nok giftet meg først og fått barn i trygge rammer. Etter det så ville jeg fått to ganske tette. Da korter du ned på årene som mor med barn i hus, og har mange år med frihet etterpå.

Anonymkode: 0165a...3c9

For noe tull! Nei, bli heller samboer. Vi ble skilt fordi vi var så utbrent etter småbarnsperioden og jeg hadde en sorgprosess over at minstemann er født med spesielle behov. Alle følelser for mannen forduftet på kort tid. 

Anonymkode: 27c95...5ef

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har to tette, 1 og 2 år (14mnd mellom dem), og vil fraråde det på det sterkeste. To som ikke sover, som er "baby" på hver sin måte, som krever masse og får aldri nok. Jeg syns det er fryktelig slitsomt! Føler jeg aldri strekker til for noen av dem, og at jeg stadig må velge mine kamper. Drømmen om en god oppdragelse og harmonisk hverdag falt i grus. Nå sier jeg "nei, nei" ti tusen ganger daglig, og er definitivt en mamma jeg ikke ønsker å være. Forholdet til mannen er også kjølig. 

Anonymkode: 02e69...a9d

Hold ut! Det blir bedre når yngste blir litt eldre!

Anonymkode: cfb85...8d4

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn og fikk dem med ca 5 års mellomrom. Det var et bevisst valg fra oss begge, og det har passet oss veldig bra. 

Jeg føler at jeg har fått tiden til å kose meg med alle barna. Jeg har hatt tid til dem og kunne prioritert dem i småbarnstiden da de eldste har vært så store at de har forstått at mamma og pappa må ha mye fokus på baby. Jeg har kost meg selv også. Jeg har kost meg med tre mirakler med deres fellestrekk og ulikheter, og jeg har hatt tiden til å føle ro med alle tre. Det har vært den viktigste og største gevinsten. 

Jeg for min del ville strekke ut småbarnstiden. Jeg har elsket den fine babytiden med alle tre, og for meg er dette det viktigste i livet. 

Anonymkode: eefc5...a09

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville nok giftet meg først og fått barn i trygge rammer. Etter det så ville jeg fått to ganske tette. Da korter du ned på årene som mor med barn i hus, og har mange år med frihet etterpå.

Anonymkode: 0165a...3c9

TS skriver spesifikt at det ikke er noe mål for henne å komme seg over småbarnstida. Selv om jeg personlig er helt enig med deg.

TS, det er helt absurd å planlegge dette nå. Få en først og så vurderer du etter det. Kanskje sliter dere med å få barn og må derfor bare la det stå til etter at dere omsider har fått førstemann. Kanskje får du komplikasjoner ifbm svangerskap/ fødsel slik at det ikke er aktuelt med en til. Kanskje får du en fødselsdepresjon av en annen verden og ønsker rett og slett ikke å gå gjennom det der en gang til.

Anonymkode: 004aa...83a

[AnonymBruker]

Dette er veldig individuelt. Selv har jeg et barn som ble 7 i år og venter nr 2 med termin om 1 måned. Fordelen er at jeh har forklart barnet hvordan det blir med en baby i hus og hun gleder seg kjempemasse til å få være med å bytte bleie, trille tur, mate og kose med baby. Men de kommer aldri til å få et "leke sammen forhold". Da minste begynner å interessere seg for leker så vil jo eldste kun ut å henge med venner (kun det hun har lyst til nå også for den del). Eldste er såpass selvstendig at hun ikke krever så mye lenger så nå begynner jeg jo på nytt. Hvordan forholdet deres blir når de blir voksne vet jeg heller ikke. Det blir vel enten eller.

Selv har jeg ei søster som er 3 år yngre. Vi har hatt veldig mye glede av hverandre i oppveksten, alltid hatt noen å leke med på ferier etc. Har også ei søster som er 18 år yngre. Hun er i barneskolealder nå og vil heller henge med venner enn oss storesøstre. Hvordan forholdet vårt blir når hun blir voksen vet jeg ikke, men bor heldigvis nærme så vi møtes ofte.

Anonymkode: 45ddf...114