Er det litt mindre stas å bli oldemor enn å bli bestemor?

[AnonymBruker]

Føler det litt mindre viktig på en måte? 

Anonymkode: 06f4a...ea6

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis, men hvis man er så gammel at man ikke helt klarer å ta inn over seg eller være sammen med den lille så er det kanskje "mindre stas". Sånn fordi når man er i en hvis alder så har man litt nok med seg selv.

Anonymkode: 9b10d...984

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler det litt mindre viktig på en måte? 

Anonymkode: 06f4a...ea6

Barnet deler jo bare 1/8 av genene med en, mens barnebarn så er det 1/4.

Anonymkode: 87b0c...5b7

[AnonymBruker]

Da man blir bestemor, så orker man jo gjerne og være mer sammen med barnebarnet, kan leke med det, passe det osv. De fleste oldemødre, orker jo ikke det samme. 

Anonymkode: 7c2cf...6a5

[AnonymBruker]

Ja, det blir fjernere. 

Anonymkode: 19499...8b3

[Gjest ti10]

Sikkert ikke det at det er mindre viktig, men det er jo gjerne slik at det er mest stas første gang med det meste, med det som er nytt osv. Når man er oldemor, har man gjerne en drøss av unger i familien allerede. Man har sett det meste, for å si det sånn. 

Og så er man gjerne ganske gammel og redusert når man er oldemor, så det er kanskje begrenset hvor mye og hvor mange familiemedlemmer man klarer å holde styr på. Tror mange har nok med å komme gjennom hverdagen når de kommer til det punktet at de blir oldemor.

[AnonymBruker]

Vår oldemor(altså,mine barn sin🤭) synes det er like stas med alle oldebarna,og synes det er festlig å få mms med bilder og oppdateringer. Men hun synes det var lettere med oss barnebarn,da hun var yngre og hadde mer energi,og kunne ha oss på overnatting og avlaste foreldre. Nå er det veldig koslig at vi kommer på besøk med oldebarna,sitter et par timer,og drar hjem etterpå😊 

Anonymkode: 58590...e62

[AnonymBruker]

Det kommer nok mye an på både personen og alderen. Min mormor er dessverre død, men vi hadde et veldig nært forhold, så jeg er helt sikker på at hun hadde syns det ville vært utrolig stas da jeg fikk barn. Hun fikk dessverre ikke oppleve å bli oldemor. Samtidig levde et par av mine oldemødre til jeg var rundt 10 år, så jeg husker dem godt, og det jeg husker var at de snakket lite med/til meg, og forholdt seg til foreldrene mine. De var altså ikke særlig engasjerte. Foreldrene mine tok meg med til dem, sikkert i forsøk på å bygge en relasjon, men jeg fikk aldri noe kontakt med dem. Joda, de var litt gamle, men de bodde hjemme og var både relativt spreke og helt klare. De kunne sikkert ha klart å pratet med meg eller lest for meg etc.

Anonymkode: 16f8b...b9e

[AnonymBruker]

Her er det superstas for oldemoren! Har kjøpt og strikket masse til oldebarnet, har til og med hjulpet meg å stå opp med baby 04 om morgningen, slik at jeg kunne sove litt ekstra. Hun er riktig nok veldig sprek, og under 80, og min mor er død, så vi har et veldig nært forhold. 

Anonymkode: 6b8b3...2d2

[AnonymBruker]

Spørs jo på alder og forhold og bosted og og helse nærhet til barn og barnebarn. Mine besteforeldre hadde hhv 17 og 10 barnebarn hver, klart de oldebarna de opplevde var søte små baby-slektninger og det var det.

Anonymkode: ed684...e28

[AnonymBruker]

Oldemoren til mitt yngste barn gråter av lykke ofte fordi hun er så glad for at hun fikk oppleve å bli oldemor. 

Anonymkode: c2d81...d97

[AnonymBruker]

Enkelte får barn så sent i livet at de ikke rekker å bli oldemor- ja knapt bestemor så det er stas ja.

Anonymkode: 9226f...701