Liker alle mennesker å være privilgerte?

[AnonymBruker]

Liker de fleste mennesker å være privilgerte? Eller er det noen som setter pris på å streve litt i livet?

Er det noen som mener at man ikke kan innse sannheten i livet med mindre man har strevet mye?

Eller får man like god livsvisdom av å bare sveve gjennom livet? Hva tror dere? Utvikler man mer empati f.eks?

Anonymkode: c8514...d6f

[AnonymBruker]

Jeg tror et godt liv alltid har en balanse av innsats, strev og arbeid og nytelse. Man kan ikke bare sole seg, drikke champagne og spise godt hele tiden. For det første blir du fysisk syk og dum, men du nyter det heller ikke.

Streve er jo relativt. Streve for å overleve - nei. Men streve litt i det daglige, ja.

De fleste som er privilegerte har jo også strev i livet, som i lange og ekstremt krevende arbeidsdager, familiekonflikter som alle andre. Alle mister jo familiemedlemmer, det er ikke noe som er forbeholdt de som "sliter".

Anonymkode: 6751c...1e2

[AnonymBruker]

Jeg har virkelig strevd i livet, hatt en svært traumatisk barndom, og i voksenlivet har dritten bare fortsatt, samme hvor mange ganger jeg har klatret opp for å få et bra liv. Og jeg har fått mye empati. Og mine venner er jo de som og har opplevd litt i livet, ikke på langt nær så mye som meg, men de har fått sitt de og. Jeg har jo og møtt en del mennesker, som har opplevd svært lite motstand eller vanskelige ting i livet, og jeg føler jeg ikke kommer overens med de. Litt den følelsen av at vi sitter på hver vår planet, ut i fra hvordan man opplever verden. 

Jeg har og jobbet en god del som frivillig. Og der møter jeg flest likesinnede. 

Anonymkode: deaed...2ba