Mange vil bare ha et friskt barn, men hvor stor er egentlig sannsynligheten for å få et sykt barn?

[AnonymBruker]

Ser alltid at alle snakker om dette. Håper ikke på noe spesifikt kjønn, bare at barnet er friskt. Men hvor mange får egentlig barn som ikke er friske? Hva legger dere i et friskt barn? Hvor vanlig er dette siden det nærmest er slik at man ikke har lov å håpe på kjønn, men skal bare være veldig fornøyd hvis man får et friskt barn.. 

Anonymkode: 7d484...371

[AnonymBruker]

Sannsynligheten er ca. 3% for å få et barn med alvorlige misdannelser eller -kromosomfeil. Så er det jo misdannelser som ikke er like alvorlige og derfor ikke telles med i den statistikken, så det er nok en del prosent høyere hvis man tar med mindre alvorlige misdannelser.

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/svangerskap/

Anonymkode: 9b8bc...4c8

[mammahjarte]

Tipper det fødest syke barn omtrent kvar veka. Kanskje SSB har gode tal? Sjansen for eit friskt barn er størst.

Trur det handler litt om forventninger til barseltida og småbarnsperioden. Dei ca 3000 som føder prematurt må gjerne væra lenge på sjukehus, sondemating, ammeproblemer. Folk ønsker seg gjerne eit fullbåret friskt barn som utvikler seg normalt.

" Mens 9 av 10 000 levendefødte barn hadde Downs i 1970, var tallet 12 av 10 000 i 2017. Totalt kom det til verden 70 levendefødte barn med Downs syndrom i fjor, viser tall fra Medisinsk fødselsregister, skriver Dagsavisen. "  https://forskning.no/ntb-sykdommer-svangerskap/flere-fodes-med-downs-syndrom--over-700-fodt-de-siste-ti-arene/1258508


 

[Sokkar]

Jeg ønsker meg ikke et bestemt kjønn. Har tre av samme, tar gjerne en til 😊 Men du skjønner... Jeg bekymrer meg for barna mine, enda de er friske. Et sykt barn hadde ikke hatt det godt hos en så bekymret mor. Og mine andre barn hadde lidd veldig, dersom lillebror eller lillesøster ble veldig syk. 

Jeg tenker ikke kun ulike syndrom.. Men alt. Kreft, prematur, alle diagnoser jeg aldri har hørt om osv. Fordi jeg ønsker det beste for barna mine 😊

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde følt at livet mitt var over hvis jeg hadde fått et sterkt funksjonshemmet barn. Altså av den typen som aldri vil kunne klare seg selv. 

Først være både forelder og pleier i hele oppveksten, og så føle på at man må innom barnet hele tiden for å sjekke og følge opp når det etter hvert flytter i omsorgsbolig. 

Og den uvissheten om hva som vil skje med barnet når jeg dør. 

Downs som mange er så bekymret for ville vært en bagatell i denne sammenhengen. Selv om det også er alvorlig nok, for all del, men det finnes mye verre! Ta en titt på Frambu sine nettsider. 

Barnet mitt er ikke 100% friskt det heller, et lite handikap er det der, men vi klarer oss fint. 

Det er sjansespill å få barn.

Anonymkode: 6e951...aed

[AnonymBruker]

Hadde virkelig ikke taklet å få et handikappet barn. Så mye jobb for så lite. Resten av livet.

Ja, sorry å si.

Og takk Gud for at jeg selv er frisk også, tenk om man var blind eller døv eller lam..

Anonymkode: fa3f8...bcb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde virkelig ikke taklet å få et handikappet barn. Så mye jobb for så lite. Resten av livet.

Ja, sorry å si.

Og takk Gud for at jeg selv er frisk også, tenk om man var blind eller døv eller lam..

Anonymkode: fa3f8...bcb

Jeg er døv på et øre, og det er ganske enkelt å være forelder selvom altså. Finnes mange gode ting som kan hjelpe feks helt døve! Men tror det er vanskeligere enn en helt vanlig foreldreroller selvfølgelig. 

Anonymkode: eae54...21b

[HopelessFear]

Her er forekomsten av Downs basert på mors alder:

15-29 år - 1:1500
30-34 år - 1:800
35 år – 1:385
40 år - 1:106
45 år - 1:30

Nå skal det sies at det er mye mer som kan gå galt enn Downs og kromosonfeil, og foreldres gener har absolutt mye å si. Fødselen kan også ha mye å si, da en kan få f.eks. celebral parese under fødsel eller kort tid etter fødsel. Et sykt barn kan være så mangt, for noen betyr det å være syk å ha allergi, mens for noen andre er det å være lam fra halsen og ned.

[AnonymBruker]

Jeg fikk vite at det var noe galt med mitt barn, i uke 34. Er nå i uke 38 og gruer meg veldig til fødselen. Har fått beskjed om at barnet muligens må fraktes til Riksen med luftambulanse. Og da får ikke jeg bli med i luftambulansen. Kjønn er det siste jeg tenker på nå, selv om jeg ikke vet det. Gruer meg sånn! Synes så synd på ungen min!

Anonymkode: 1b77b...163

[AnonymBruker]

Nå er det jo mye et barn kan få av sykdommer og diagnoser. Noe svært alvorlig, og andre ting mindre alvorlig. Ene barnet mitt har en fysisk sykdom, men hindrer barnet lite i det daglige. Andre barnet har 2 diagnoser, blant annet en autisme diagnose. Og det fører jo med seg mye bekymringer. Jeg skulle jo ønske barnet ikke hadde noen diagnoser. Men samtidig, det kunne vært verre.

Anonymkode: 61ea7...df4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk vite at det var noe galt med mitt barn, i uke 34. Er nå i uke 38 og gruer meg veldig til fødselen. Har fått beskjed om at barnet muligens må fraktes til Riksen med luftambulanse. Og da får ikke jeg bli med i luftambulansen. Kjønn er det siste jeg tenker på nå, selv om jeg ikke vet det. Gruer meg sånn! Synes så synd på ungen min!

Anonymkode: 1b77b...163

Uff så utrolig trist  håper på det beste for deg og barnet❤️ Gode klemmer!  Er virkelig ingen gravide som fortjener å høre noe sånt på ultralyd. Ting kan gå bedre enn forventet også:) vet se ikke hva som er galt da? Kan det være noe de på operere også blir babyen helt frisk igjen? Eller er det noe som evt vedvarer resten av livet?  

Anonymkode: 2c91c...60a

[AnonymBruker]

Vi har opplevd å få et alvorlig sykt barn med dødelig utfall. Har også fått beskjed om at vi har litt større sannsynlighet enn «vanlige folk» for at dette skal kunne skje igjen, pga det har skjedd en gang før. Dette har ingenting med arv å gjøre, det som skjedde oss var 100 % tilfeldigvis. Vi har fått beskjed om at ved hvert nytt svangerskap vil vår prosent sannsynlighet for sykt barn igjen ligge på rundt 2 %, mens for «vanlige folk» ligger prosenten på 1%.

Anonymkode: 762f8...ab7

[AnonymBruker]

Naboene mine har et "special needs" barn. De er unge og spreke folk. Man ser hvor mye det tærer på dem. Og nå er forholdet over. Jenta er 5 år. Autisme. Snakker ikke. Får trassanfall som varer og varer. Det må føles ganske kjipt å være den ene familien med et annerledes og svært krevende barn i et boligfelt med utallige småbarnsfamilier. Her om dagen ringte noen barnevernet pga jenta hadde et trassanfall rett ved vinduet. Vi som bor her vet jo at det er sånn hun er. Men noen tilfeldige gikk forbi vinduet og trodde det dreide seg om vold. Det virker så krevende, og det er krevende nok met et "vanlig" barn.

Anonymkode: 992f8...3df

[AnonymBruker]

Det jeg legger i et friskt barn er et friskt svangerskap, ukomplisert fødsel og en normal småbarnstid etterpå. 

Det er ikke mye som skal til hverken under fødsel eller like etterpå for at noe skal gå galt. Mitt mareritt må være å havne på nyfødt intensiv uansett grunn.

Noen er veldig syke som de også vet på forhånd, noen sitter fast under fødsel og får komplikasjoner, andre viser tegn til sykdom like etter fødsel. Det er så utrolig mye som kan skje, jeg føler selv det er et under om man får et friskt barn.

 

Anonymkode: ec1d5...1f4

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg legger i et friskt barn er et friskt svangerskap, ukomplisert fødsel og en normal småbarnstid etterpå. 

Det er ikke mye som skal til hverken under fødsel eller like etterpå for at noe skal gå galt. Mitt mareritt må være å havne på nyfødt intensiv uansett grunn.

Noen er veldig syke som de også vet på forhånd, noen sitter fast under fødsel og får komplikasjoner, andre viser tegn til sykdom like etter fødsel. Det er så utrolig mye som kan skje, jeg føler selv det er et under om man får et friskt barn.

 

Anonymkode: ec1d5...1f4

Du skremmer jo gravide kvinner med dine ord.. er ikke et under å få et friskt barn da. Er ikke ofte man får et sykt barn. Det skjer mye oftere at barnet er friskt, så nei, det er ikke et under. Skjerp deg.

Anonymkode: 2c91c...60a

[AnonymBruker]

Jeg har et sykt barn. Symptomene ble oppdaget rett etter fødsel, og vi var på nyfødtintensiv i noen uker. Nå - to år, flere operasjoner, utallige sykehusinnleggelser og evigvarende utredning senere, vet vi fremdeles ikke hva som egentlig er galt. Vi mistenker en genfeil eller et syndrom, men hva det er, er ikke lett å finne ut av. Det er tøft, vondt og skummelt. Det påvirker søsken og relasjoner generelt. Det har endret livet vårt drastisk.

 

Men. Barnet vårt er helt helt fantastisk. Jeg har aldri møtt et barn med større livsglede, som er så kjærlig, som er så fint å bare være sammen med. Barnet i seg selv finnes ikke krevende eller «vanskelig å elske». Barnet gir så ufattelig mye mer, enn omstendighetene tar. Jeg unner barnet inderlig et enklere liv, men jeg ville valgt barnet igjen og igjen og igjen. Barnet har bare gjort livet mitt bedre.

 

Det å få et sykt barn er krevende, og jeg synes faktisk det er fint at man tenker tanken før man får barn - og kanskje særlig når man planlegger barn to, tre eller fire. Det kan jo skje. Men livet er ikke over likevel  Man trenger ikke ha det lett og behagelig for å ha det bra.

Anonymkode: 1c13f...132

[Gjest theTitanic]

På 8.8.2020 den 13.10, AnonymBruker skrev:

Ser alltid at alle snakker om dette. Håper ikke på noe spesifikt kjønn, bare at barnet er friskt. Men hvor mange får egentlig barn som ikke er friske? Hva legger dere i et friskt barn? Hvor vanlig er dette siden det nærmest er slik at man ikke har lov å håpe på kjønn, men skal bare være veldig fornøyd hvis man får et friskt barn.. 

Anonymkode: 7d484...371

Man føler hva man føler. Det er helt menneskelig å ønske et friskt barn av et spesifikt kjønn. Denne tanken er ikke fordi et kjønn misslikes, men fordi de aller fleste har det slik at de føler et sterkere mentalt bånd og forståelse for gutter eller jenter, og instinktivt ønsker vi oss jo best mulig forståelse og kontakt med barnet vårt. 

En misforstått og skambelagt følelse som i utgangspunktet ikke er gal. 

Og sykt barn hva er det? Hvor sykt er sykt? Vi mennesker er veldig flinke til å tilpasse oss nye situasjoner. Når øyeblikks reaksjonen har passert så innfinner de fleste seg fort med realiteten. 

Det sunneste psykisk er å tenke at man får et friskt barn. Blir det ikke slik så får man ta det når det kommer. Det tjener ikke til noen verdens nytte å forberede seg på mulighetene for alle skader barnet potensielt kan ha. 

[AnonymBruker]

På 9.8.2020 den 7.14, AnonymBruker skrev:

Vi har opplevd å få et alvorlig sykt barn med dødelig utfall. Har også fått beskjed om at vi har litt større sannsynlighet enn «vanlige folk» for at dette skal kunne skje igjen, pga det har skjedd en gang før. Dette har ingenting med arv å gjøre, det som skjedde oss var 100 % tilfeldigvis. Vi har fått beskjed om at ved hvert nytt svangerskap vil vår prosent sannsynlighet for sykt barn igjen ligge på rundt 2 %, mens for «vanlige folk» ligger prosenten på 1%.

Anonymkode: 762f8...ab7

Hvordan er det mulig hvis det ikke er genetisk?

Anonymkode: 4c6a1...20c

[AnonymBruker]

Min jente er frisk, selv om hun har ulike diagnoser. Å ønske seg et friskt barn er en naturlig ting, det ligger dypt i oss mennesker å ønske oss friske barn.

Anonymkode: 24b87...e3c

[AnonymBruker]

Søskenbarnet mitt og hans kone fikk tre barn når de var i 20-årene, ingen av barna var friske. Ene må mates via sonde hele livet, et annet døde når hun var 12 etter å ha tilbragt så godt som hele livet på sykehuset, tredje var også mye på sykehus da hun var mindre, men er bedre nå. Vil tro det skyldes dårlig sammensetning av gener? Men for dem var tydeligvis sannsynligheten høy, da.

Anonymkode: 720b8...bab