Skal barna få bestemme hele tiden?

[AnonymBruker]

Vi hadde besøk en lengre periode i sommer av en 3-åring og foreldrene.

Reagerte litt på at 3-åringen fikk bestemme hele tiden. Var nesten ikke mulig å ha lengre samtaler med foreldrene da barnet bestemte hva som skulle gjøres av aktiviteter og lek hele dagen. Foreldrene hang på slep etter barnet hele tiden, fordi barnet kommanderte og fikk aldri et nei.

Noen eksempler: hele gjengen hadde kledd seg for å gå tur. Så etter 5 minutters gåing (med barnet i vogn) ville barnet snu og gå hjem igjen. Da gikk vi hjem. Ved en annen anledning kjørte vi en liten tur og skulle stoppe for å spise lunsj i skogen. Ved ankomst ville bsrnet hjem, så da kjørte vi igjen da.

Barnet fikk velge hva det ville ha som pålegg. Blir servert syltetøy. Nei det ville barnet aldeles ikke ha! Blir deretter servert brunost, som var neste valg. Nope! Kom ikke på tale. Tredje servering, gulost. Ville ikke ha. 

Barnet leker selvstendig i noen minutter samtidig som vi voksne slapper av og har en samtale. Barnet maser hele tiden med "se på meg! Se på meg! Se på meg!" og "mammaaa, pappaaaa, kom hit da" med kommanderinger fra en 3-åring at "nå skal vi gjøre det, og det og det". Aldri fikk barnet et nei.

Jeg synes selvfølgelig at det er veldig fint at barnet har engasjerte foreldre! Men foreldrene danser etter 3-åringens pipe hele tiden, og virker veldig trøtte og uopplagt. Tenker bare på hvor mye stress og mas de kunne spart seg for i hverdagen om barnet fikk et nei av og til.

Barnet må jo også lære å være selvstendig, og at det ikke kan få viljen sin hele tiden?eller? Vi så nesten ikke noe til foreldrene, fordi alt skulle skje på barnets premisser!

 

Anonymkode: be2c1...dfc

[AnonymBruker]

De har nok misforstått litt hva det vil si å være gode og tilstedeværende foreldre. Barnet skal absolutt bli sett og hørt, men ikke i hvert minste lille situasjon, og ikke når det hele tiden ombestemmer seg. Det er helt greit å gi barna et nei, selv om det er viktig å forklare kort hvorfor de får nei. "Nei, vi kan ikke dra hjem igjen enda. Alle har gledet seg til turen, og det er veldig gøy å være på tur."

Anonymkode: 5ac5d...35c

[AnonymBruker]

Haha, nei. 

Denne ungen kommer til å bli vant med at alt de ønsker blir gjort. Det tar ikke lange tida i virkeligheten (barnehage, skole, jobb osv) før dette barnet enten får raserianfall eller innretter seg hos andre. Jeg tviler svært mye på at de kommer til å slutte med å forlange av foreldrene, hvis ikke foreldrene gjør noe med det nå!

Jeg forstår meg ikke på denne type barneoppdragelse, jeg har visstnok vært litt streng. Nå er barna mine tidlig i tenårene og lar seg sjokkere av oppførselen til enkelte klassekamerater som er et produkt av en slik oppdragelse du beskriver her. Nå når de nærmer seg utflytting og voksenlivet på egen hånd ser de jo at de selv kommer til å takle dette fint. Mens et par av klassekameratene på 15-16 år fremdeles ikke kan sykle engang, for foreldre har kjørt dem 400 meter til skole og trening hver dag.

Det kommer til å gå denne veien med barnet du beskriver her også. Fullstendig ute av stand til å ta vare på seg selv og utføre enkle oppgaver i voksenlivet. Nesten en form for omsorgssvikt......

 

Anonymkode: 0b699...bf5