Hva mener dere om dette?

[Agurk]

Huff, jeg ber desverre alt for ofte om råd her inne gitt, skulle ikke ønske det var sånn...

Er det greit at mannen ikke kommer hjem etter en diskusjon, og heller velger å sove på jobben? Det skjer ofte og vi har barn. Han sier han ikke gidder å prate med meg. DET ER SÅ JÆVLA FRUSTRERENDE!!! Og når vi først prater hyler og skriker han og ber meg holde kjeft og sier at jeg bare har å gjøre som han sier. I alle dager, dette er vel ikke normalt?! Det er ingen før som har behøvd å behandle meg på den måten, så sinnet hans kan vel ikke være min skyld??? Nesten så jeg begynner å tro på han når han sier det er min skyld og at jeg er gæærn

Råd og innspill, please, så kan jeg fortelle grundigere om nødvendig.

[Pleier]

Jeg synes ikke at det er greit om sambo ligger borte etter diskusjoner. Det har skjedd her også (Han dro bort og kom ikke hjem, ingen beskjed heller). Det endte bare med enda mer diskusjon da han kom hjem igjen.

Jeg skjønner hvordan du har det, for sambo og skylder alt på meg og jeg er så gal at jeg skulle ha blitt lagt inn. Den samme regla hver gang vi krangler (ikke små diskusjoner da forøverig). Har desverre ingen konkrete råd å gi, annet enn at kanskje samlivsrådgiver hadde vært noe?

[Barbie]

Nei, dette er ikke greit!

Jeg hadde eksplodert om dette var min mann!

[Gjest Bellatrix]

Absolutt ikke greit. Han kan gjerne gå seg en tur, men da skal han komme tilbake så vi får skværa opp.

[Gjest Ananas]

Det at han stikker av en gang i blant synes jeg ikke er rart. Jeg tror også jeg hadde gjort det, framfor å hyle og være dritsint.

Det at dere ikke klarer løse opp i det etterpå når følelsene har roa seg er virkelig foruroligende.

[Agurk]

Jammen han nekter å prate om noe som helst, han gidder rett og slett ikke sier han. Da blir jeg så frustrert at jeg nesten får lyst å hoppe i elva. Kan jo ikke ha det sånn.

[kula]

Jeg også kan bli så sint noen ganger at jeg bare går. Føler at det er best akkurat der og da... Men da er det en selvfølge at jeg kommer tilbake evt. ringer, slik at vi får pratet ut om problemet når jeg har fått 10 min for meg selv og tenkt litt. Noe annet hadde bare blitt for dumt. Selv om du forsvinner litt, så gjør ikke problemet det...

[Agurk]

Nei det er ikke lett gitt. Det med oss er en lang og vanskelig historie. Føler jeg har fått nok, at jeg ikke orker mer. Har lyst til å forlate han, men tør ikke helt. noen som har erfaringer...?

[Lillesøster]

Dette hadde ikke jeg orket. Det må være en slitsom måte å kommuniserer på. Hva med et kommunikasjonskurs for par? Vet ikke om det finnes, mend et burde det.

[Tiit]

Det høres ikke ok ut at han reagerer slik på konflikter dere har. Man må jo skvære opp.

Det fins kommunikasjonskurs for par - prep-kurs - via familievernkontorene i landet.

Siden dere har barn sammen ønsker du kanskje å prøve "alt" før du eventuelt går din vei?

Uansett har ikke barn godt av at det er en terrorbalanse mellom foreldrene, og at det stadig eksploderer. Og de har ikke godt av at du til stadighet har lyst å hoppe i elva.

Lykke til hva du enn gjør!

PS. Tror ikke at du er gal. Det er SAMSPILLET som er galt mellom dere.

[missluna]

Åhh jeg forstår SÅÅ godt hva du mener. Min kjære var også sånn mot meg i de første månedene (kanskje det første halve året eller noe sånt). Han hadde alltid rett i diskusjoner, og jeg var tåpelig og gæærn som hisset meg opp for ting og tang. Jeg snakket med venninder om dette og de fortalte meg at dette var høyst unormalt, og at jeg burde komme meg vekk fra han med det samme. Dette klarte jeg ikke, og holdt heller ut med det. Jeg orket ikke ta opp diskusjoner med han for jeg følte at han ikke brydde seg nok til å høre på meg. Men så plutselig ble alt annerledes. Dette tror jeg fordi jeg brydde meg mindre om å diskutere med han.Jeg viste ikke at jeg ble lei meg for ting han sa eller gjorde. Dette åpnet tydelig øynene hans og i ettertid har han fortalt at han nok ikke innså hvor godt han hadde det, eller hvor glad han vari meg før han følte at han holdt på å miste meg. Nå er han verdens snilleste mann og vi har det veldig bra sammen.

Jeg vet ikke om det er like enkelt for alle som har det sånn, men for meg hjalp det i alle fall å ikke vise han hvor lei meg jeg ble over oppførselen hans og rett og slett ignorere han en stund.

Lykke til! Jeg håper det ordner seg for deg/dere også!

[Gjest Gjest_Susann_*]

Det er to muligheter her, enten at han har rett i at det er din skyld, eller at han ikke har det. Dersom han behandler selv om det ikke er din skyld, ligger det noe bak, og du bør undersøke om han virkelig sover på jobben. Dersom det er din skyld, bør du høre på hva han irriterer seg over hos deg, og prøve å endre din adferd slik at han ser at du gjør en innsats. Dette vil igjen føre til at han gjør en innsats, og dere får det begge bedre. Som oftest begynner løsningen på et problem med en selv.

[Tusenfryd]

Hvem som har rett eller skyld er en sak. Men å stikke av etter en krangel og nekte å snakke om det er en annen - og i mine øyne en helt uakseptabel oppførsel.

Barnslig og konfliktsky.

[smidja]

Man kan stikke av, men man får komme tilbake og ta ting opp igjen når man har roet seg så man kan gå videre...

Det er ikke lett. Men ikke tro at du er gal iallefall, for det er du ikke. Min eks var også sånn. Alt var min skyld. Alltid. Det var også grunnen til at det røk til slutt. Han klarte ikke å se at det kunne være litt hans skyld også...

[Gjest Gjest_mini_*]

Anbefaler å lese boka Kjærlighetens 5 språk.. D har faktisk hjulpet meg mye..

[Gjest Tari i.i]

Jeg forstår veldig godt hvordan du har det! Min mann er helt lik bortsett fra at han alltid kommer hjem. Sist vi hadde en kjempekrangel snakket han ikke med meg på 3! dager og sa at jeg var syk i hodet. Ikke spesielt hyggelig! Jeg har snakket med han og gjort det klart at han må gjerne være sint på meg, men han må kunne snakke med meg om det så vi kan finne en løsning. Det samme tror jeg du må gjøre. Jeg forstår godt at du mister lysten på å være sammen med han etter dette. Det er forferdelig slitsomt, og det er også en veldig barnslig reaksjonsmåte.

Håper dere finner ut av det!

[Gjest seroxata]

jeg ville nok ikke akkurat likt måten han reagerer på nei! tvert imot!

Jeg hadde faktisk et slikt problem før, når jeg begynte å krangle med eksen min, så ble jeg skikkelig pissed, og gikk gjerne min vei uten et ord!

Problemet da var at etterpå følte jeg meg ultradum, og turte ikke gå tilbake, fordi jeg var for flau..

Og hadde det ikke vært for at eksen min kom etter meg, og tvang meg til å snakke, sel vom jeg hatet det, så ville jeg nok holdt meg borte en dag, rett og slett fordi jeg skammet meg.

kan ikke være noe slikt da?

Jeg er ikke slik nå lenger, fordi jeg ble satt skikkelig på plass når jeg handlet slik, og etterhvert gikk det opp for meg at det faktisk var en særdeles idiotisk taktikk i kranglinga..

mye bedre å ta det opp på en rolig og avbalansert måte..

men jeg vet ikke jeg, om det ikke er slik han har det, at han rett og slett bare stikker fordi han er skikkelig sinna, og hvis dette skjer gang på gang, så ville jeg blitt eitrende forbanna...

[Cata]

Menn ER slik! Jeg har nettopp fått meg en lekse i den mannlige psykologi, og det du forteller stemmer overens med det mannlige venner har fortalt meg: Menn stikker av!

Så snart det blir tale om følelsesmessige konflikter mister de grepet. De vil bare komme seg ut av situasjonen så fort som mulig og da er flukt den enkleste utveien. Dessverre er vi damer sånn at vi vil snakke og snakke og snakke til den minste ting er utredet. Og det skremmer omtrent vettet av mannen. Så han stikker. Fort! Og der står vi igjen og er frustrerte fordi vi ikke har fått snakket ut.

Har dessverre ikke noe fasitsvar. Prøver meg for tiden med metoden "legge krangelen død", men vet ikke om den kommer til å funke. Jeg mener ikke at man derved skal feie alt under teppet, men kanskje ta opp emnet ved en senere anledning når alt er roligere. Ser at Miss Luna er inne på noe av det samme i sitt innlegg, så kanskje du skulle prøve å telle til 110 neste gang det blåser opp til storm i heimen, og se om det virker. Det ser ut til å ha virket for Miss Luna, for meg roet det forholdene betraktelig og hvis det virker for deg også, så har vi kanskje lært noe viktig.

[Gjest Gitte]

jeg stikker selv noen ganger jeg.. om det er bare for å ta meg en røyk eller 10, for å roe ned hodet litt...

typen.. hmm.. x'n.. var nesten like ille som mannen din. bortsett fra at han aldri gikk... han legger seg i senga med hodet ned i puta og later som han sover. han ignorerer hvert forsøk på samtale eller diskusjon, og da blir jeg gaaal!! herregud så plagsomt..

[kula]

jeg stikker selv noen ganger jeg..

(...)

han legger seg i senga med hodet ned i puta og later som han sover. han ignorerer hvert forsøk på samtale eller diskusjon, og da blir jeg gaaal!! herregud så plagsomt..

←

Skriver under på denne jeg...