Erfaringer med prematur baby

[AnonymBruker]

Er det noen som har erfaringer med premature babyer? Hvordan er det? Hva og hvordan bør man forberede seg? 

Jeg har fått svangerskapsforgiftning, og er bare i uke 24. Jeg håper selvfølgelig at de legene skal klare å holde det i sjakk frem til termin, men anser det som lite sannsynlig. 

Anonymkode: 0d8cd...2f2

[mammahjarte]

Det er litt annleis. Alt avhenger av graden da, stor forskjell på ekstremt premature og lettare premature. Facebook har ei gruppa som heter prematur lukka gruppe, god hjelp der. Søke funksjonen hjalp meg ein del. Det som går litt igjen er ernæringsproblemer, dårlig regulering av temperatur, vitamintilskudd, jern, folsyre. Du får god informasjon på barsel/nfi. Mange henter seg inn kjapt, andre trenger meir tid. 

[AnonymBruker]

Jeg fødte i uke 25. Det har gått veldig fint med babyen, men var tøft når det stod på. Fikk kun et kort glimt av han født han ble tatt med på nyfødtintensivavdeling. På grunn av min helse gikk det 1 døgn før jeg kunne komme å se han. Tok 1 uke før jeg fikk holde han fordi han var så svak. 

I starten var det alltid en sykepleier som passet på han hele døgnet. De første ukene lå han i kuvøse med et teppe over for at han skulle ha det mørkt og få minst mulig inntrykk. Vi fikk god opplæring i hvordan stelle, holde, tolke signaler og ubehag, osv. Sykepleiere og leger var veldig flinke til å informere og holde oss oppdatert.  

Babyen var koblet til mange ulike maskiner og hadde mange slanger og ledninger koblet til seg. Det gikk alarmer for alt mulig. Spesielt i forhold til hvordan han pustet og behov for oksygen. Oksygenet ble justert hele tiden og vi opplevde flere pustestopp. Dette er helt vanlig da pustesenteret i hjernen ikke er ferdig utviklet. Det var også en stor fare for hjerneblødning, noe som også er relativt vanlig. De fleste får ikke varige mén. Vi var heldige og baby hadde ingen hjerneblødning, men greit å være forberedt på at det kan skje. 

I starten var baby på et intensivrom sammen med flere babyer. Vi foreldre kunne være tilstede så mye vi ønsket, men fikk ikke overnatte der. Fikk et eget rom en annen plass på sykehuset. Da baby hadde behov for mindre pustehjelp og var stor nok ( etter 9 uker) fikk vi familierom hvor vi hadde baby sammen med oss. Vi hadde barn fra før som ikke fikk være på sykehuset. Far og jeg delte derfor på å være hjemme og være hos baby på sykehuset. 

vi satte oss godt inn i hva de ulike maskinene gjorde og hva alarmene betydde, i tillegg til å tolke oksygenmetning, puls ol. Opplevde det som en trygghet å forstå hvorfor ting skjedde. Dette gjorde også at vi klarte å skille mellom «gode» og «dårlige» alarmer. 

En viktig jobb for foreldre er å ha barnet mest mulig på brystet, hud mot hud. Dette kalles kengurumetoden og er viktig for barnet utvikling.

fordi babyen var så liten kunne den ikke spise selv. Jeg pumpet og babyen fikk morsmelk gjennom sonde. Først kontinuerlig, deretter måltid til faste tider. Lære baby å spise selv kom først på slutten av sykehusoppholdet, fra rundt uke 34. Dessverre ble amming vanskelig pga av sugesvak baby. Ente opp med å fullpumpe og gi på flaske. 

Beklager rotete svar. Har sikkert glemt mye, og ikke meningen å skremme deg. Men dette er i alle fall min opplevelse av å få en ekstrem prematur baby. Hvor mye hjelp baby trenger avhenger selvfølgelig av når den er født og hvilke komplikasjoner som oppstår. Vi opplevde at det var enorm forskjell på vår baby født i uke 25 og andre vi delte rom med som var født i uke 28,29. Vår baby hadde behov for pustehjelp lengre og var naturligvis svakere.  Vi var på sykehus i 3 måneder og reiste hjem 3 uker før termin. 

Ønsker deg lykke til! Håper du får beholde baby lengst mulig i magen. Husk at hver dag baby får i magen er positivt. Skulle baby bli født for tidlig vil den få god helsehjelp og bli tatt godt vare på ❤️
 

 

Anonymkode: 053a8...495

[AnonymBruker]

Helt enig med AB ...495 over her, hun forklarer det veldig godt.
 

Jeg fødte selv i uke 26. Det som nok overrasket meg mest var den intense, sviende smerten i brystet når jeg ikke var sammen med babyen min. Følte meg kun rolig når baby lå på brystet mitt eller på pappaens bryst. Jeg klarte ikke å dra ut fra sykehuset uten babyen. Prøvde et par ganger, men bare hulket. Det ble helt feil for meg å reise uten baby. Det går veldig fint med barnet i dag, 5 år senere❤️

Anonymkode: 6df63...76e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig med AB ...495 over her, hun forklarer det veldig godt.
 

Jeg fødte selv i uke 26. Det som nok overrasket meg mest var den intense, sviende smerten i brystet når jeg ikke var sammen med babyen min. Følte meg kun rolig når baby lå på brystet mitt eller på pappaens bryst. Jeg klarte ikke å dra ut fra sykehuset uten babyen. Prøvde et par ganger, men bare hulket. Det ble helt feil for meg å reise uten baby. Det går veldig fint med barnet i dag, 5 år senere❤️

Anonymkode: 6df63...76e

Akkurat den smerten føler nok alle nybakte mødre på, prematur eller ei. Det er ren biologi og primitiv psykologi, vi skal være i tett symbiose med våre nyfødte.  

Anonymkode: 878ff...834

[MarianneE]

Uke33 her. 

Tøff tid, vi var på sykehuset i 16 dager. Hun var liten og svak, men dag etter dag så gikk det bedre. Ungen er nå 13 år ❤