Har du en GOD fødselshistorie? :-) Nervøs førstegangs her

[AnonymBruker]

Har lest alt for mange skrekkhistorier. Og familie, venner og bekjente har ikke holdt tilbake hvor fælt det er å føde.

Jeg vet det kommer til å gjøre hinsides vondt, men får inntrykk av at det er som en skrekkfilm. Noen som har gode fødselshistorier de kunne tenke seg å dele? 😊 

(Vær så snill ingen skrekk historier)

Anonymkode: b4160...4b8

[Nokia]

Det ER tøft med en fødsel - det kan ingen nekte for. Men det er samtidig noe som får deg til å bli stolt av hva du, kroppen din og hodet ditt klarer - det er en tid for å finne "urkvinnen" i deg og noe du vokser på. Din fødselshistorie kommer til å bli helt anneledes enn alle andre kvinners, så ikke bruk til på å lese eller høre om andres historier. Jeg hadde selv en tøff fødsel, men hadde en veldig god opplevelse. Selv om det var den verste opplevelsen i mitt liv. Og den beste. Om du forstår. 

Du kommer til å få en fin fødsel, Og historien blir din egen. Lykke til!

[Pås]

Det er så lenge siden jeg fødte at jeg ikke husker alt, men det jeg husker er følelsen etterpå: jeg følte meg som et supermenneske! Følelsen av å bli trillet til barsel med baby i armene... får gåsehud fremdeles når jeg tenker på det! (jeg vet at noen har andre følelser etter fødsel altså, men jeg forteller bare om MIN opplevelse, som jeg tror er den mest alminnelige!)

Jeg fikk forresten epidural med førstemann, alt av smerter forsvant og 0 problem med å trykke ham ut, var på beina en times tid etterpå!

[AnonymBruker]

Det er lov å si høflig at vet du hva, jeg har helst ikke lyst til å høre andres fødsleshistorier, om folk påprakker deg helvetesfortellinger. 

Jeg var livredd den berømmelige ring of fire, men kjente faktisk ingen smerte i det hele tatt fra pressriene begynte til fødselen var ute. Ikke engang da hodet sto i åpningen og smatt inn og ut noen ganger. 

Jeg hadde en rask og grei fødsel. Ja, det var vondt, men ikke verre enn at jeg fødte uten smertelindring. 

Anonymkode: d6eaa...aa8

[AnonymBruker]

Jeg hadde en fin fødsel. Det var så klart vondt men veldig fin. 

Jeg fikk rier lørdagskvelden. Kl 20 ca. Vi la oss. Kl 1 var det skikkelig ille.  Kl 3 var vi inne. Kl 5 fikk vi tilgang til fødestue. Med badekar 🤗 

Det var masse murringer i rygg og mage. Veldig vondt. Mannen masserte, eller så var jeg i dusjen. 

Fra kl 9 var jeg nok i badekar. Var der i flere timer. Fikk satt akupunktur og lystgass. 

Det var helt jævlig i sluttfasen og jeg angret. Og ville ha epidural. Da var det for sent. Men da jordmor sa til meg, jeg kjenner hodet ga det med mer energi. Og ennå mer da hun sa nå ser vi hodet, skal du kjenne?? 😄 

Aktiv fødsel var en halvtime. Og alt vondt og slit var glemt da jeg fikk den lille kroppen opp på magen... ❤️ 

Anonymkode: 7135e...1a8

[AnonymBruker]

Har ett barn, og ja det det er vondt og krevende. Men ganske udramatisk fødsel:

Vannet gikk fredags kveld, dro inn til sjekk. 2 cm åpning og fin CTG.

På lørdags morgen hadde jeg noe som nok var "maserier", men vi dro inn for en sjekk. 3 cm åpning, og fikk valget om å dra hjem eller bli. Jeg ble, og det skjedde lite gjennom dagen. Riene ga seg, så det var nok litt falsk alarm. Jeg hadde feber og hadde nok spist litt lite, så fikk intravenøst. Og noe å sove på.

Natt til lørdag begynte riene å komme. I 11-12 tiden spurte jeg om å få noe mer smertestillende (hadde fått Paracet), og ble flyttet over på fødestue. Sto mye i dusjen i starten (fikk ikke ligge i badekar grunnet vannavgang), og lystgass etterhvert. Tette rier, og jeg spurte etterhvert om epidural. Det var helt himmelsk! Ungen ble født i halv åtte-tiden søndag kveld. Barnet var friskt og rask, og jeg revnet helt minimalt.

Så en ganske udramatisk fødsel, i grunn. Ja, det er vondt. Men ingen komplikasjoner.

Lykke til med din fødsel ❤

Anonymkode: 522db...7ce

[AnonymBruker]

Jeg har født to ganger og begge gangene var nydelige  første fødsel begynte med vannavgang, og jeg fikk beskjed om å være hjemme og vente på rier og så komme kl 9 neste morgen om ingenting skjedde. Det var så fint å vite at babyen snart skulle ut til oss. Utover ettermiddagen kjente jeg at ting begynte å skje. Det murret litt, og gikk over i rier. De kom tett og var middels vonde. Hadde vondere menssmerter som ungdom. Ganske raskt bestemte vi oss for å kjøre på sykehuset. Vi har ca 10 minutters kjøring, og da vi var rett rundt hjørnet kom det jeg forstod måtte være ordentlige rier. Det var vondere enn menssmerter og jeg måtte legge setet bak og ta av meg bilbeltet. Måtte puste meg gjennom dem. 
 

planen var at jeg skulle på observasjonsposten først, men jordmor hadde sett meg puste meg gjennom en rie på overvåkningskameraet og kom meg i møte i døren. Like etter kom en ny rie og hun sa «det er såpass ja. Jeg tror vi går rett på en fødestue». Jeg var forberedt på at dette ville ta tid, jeg visste jo at fødsler som regel gjør det.  Hun fortalte meg at hun var vaktleder og ikke hadde fødsler, men at hun skulle vise meg inn til min jordmor var ledig. Vi kom inn på fødestuen og der kom den første VIRKELIGE rien. Den var heftig og jeg tenkte at okei, nå vet jeg hva de snakker om 😂 jeg fikk på meg en skjorte, ble lagt i seng og jordmor sjekket åpningen og jeg var 4 cm åpen. I det hun tok av seg hanskene kom en ny rie og da følte jeg at barnet seilte ned i bekkenet og var på vei ut. «Jeg tror han kommer nå. Går det an?» hun undersøkte og sa at «ja, det går fort dette her». Hun ba min mann trykke på en knapp på veggen og raskt kom en jordmor til og en barnepleier. 
 

«barnet kommer nå, kan du dekke opp?» husker jeg hun sa og så måtte jeg trykke. Det var heftig, jeg husker jeg følte jeg mistet kontrollen og at kroppen tok over og jeg spurte jordmor «er det sånn det skal være, er dette normalt?» jeg vet ikke helt hva jeg mente men hun betrygget meg med at alt var som det skulle 😂

to press, og gutten var ute ti minutter etter at vi parkerte utenfor sykehuset. Helt perfekt! Jeg skulle gjerne hatt litt mer tid på å nyte magien og spenningen rundt det å skulle få et barn, men jeg hadde bare gode opplevelser både med fødsel og barsel. 
 

neste fødsel begynte i uke 30 og var naturlig nok mer preget av frykt. Den begynte også med vannavgang, 11 mnd etter forrige fødsel. Jeg var redd barnet bare skulle «skli ut» siden det var det jeg følte sist, og dette barnet var jo mye mindre. 
 

dro på sykehuset i hui og hast midt i vaktskiftet på morgenen og ble sittende i gangen. Jeg ba mannen gå og gi beskjed om at jeg hadde rier og at jeg fødte veldig raskt sist. Da ble jeg tatt med inn for å ta ctg, og den registrerte ingen rier. «Men jeg har rier, mine rier begynner sånn» sa jeg. Jordmor sa noe som «ja, hvis det er din opplevelse så stoler jeg på det» og jeg følte at hun tok meg på alvor. Jeg ble tatt med til en lege som bekreftet at det var sikker vannavgang, men jeg hadde ingen åpning og lang livmorhals. Jeg ble satt på riehemmende og fikk lungemodning. Riene stoppet opp og de avsluttet riehemmende igjen. Mannen dro hjem, jeg ble liggende til observasjon. 
 

jeg var der hele dagen, før riene igjen tok seg opp på kvelden. De var svake, men begynte i ryggen og gikk frem i magen som ble hard, så jeg ble flyttet inn på føden igjen og fikk riehemmende på nytt. Igjen stoppet det opp, men mannen var kommet og vi la oss til å sove. Kl 4 på natten fikk jeg rier igjen, og jeg ga beskjed om at jeg tror jeg holder på å gå i fødsel. Fikk en ekstradose riehemmende og det stoppet igjen. Kl 6 begynte det igjen og denne gangen var jeg ikke i tvil om at det var rier. De var ganske vonde og kom regelmessig, men med 8 minutters mellomrom. Jordmor begynte å forberede magnesiumdrypp som man får ved prematur fødsel og jeg sa at jeg fødte raskt sist og at jeg tror det gå raskt nå. Hun så på diagrammet fra sist og sa «ja! Her er jo ingen kurve, bare en prikk. Jeg ringer barnelegen» hun ringte og ba dem komme, at hun var usikker med at jeg fødte så raskt sist at hun gjerne ville de skulle komme. Da de kom senket jeg skuldrene og da bar fødselen utvilsomt i gang. Jeg hilste på dem og de gikk ut for å vente. Raskt etter kom barnet. Jeg fikk ikke lov å presse denne gangen og det var det verste. Ha han stående i åpningen gjennom flere riere og måtte stå imot alle instinkter. Men jeg var likevel mer opptatt av hvordan det skulle gå med barnet enn om det var vondt å føde. Og plaget av ekstremt munntørrhet så mannen måtte fore meg med vann kontinuerlig. 
 

barnelegene kon inn igjen og alt gikk superfint. Etterpå kom hun ene barnelegen bort og sa at hun aldri hadde opplevd en mor som snakket til dem mens hun fødte. Hun var så imponert. «Jeg har ikke så vondt når jeg føder jeg» sa jeg 😂

 

 

åh! Nå fikk jeg lyst å føde igjen! 

Anonymkode: 0c8b3...b2d

[AnonymBruker]

Jeg hadde vaginal setefødsel. Med epidural var smertene fra riene helt ok, og ikke noe værre enn at jeg klarte å puste meg gjennom. Aktiv fødsel i 20 min, det var vondt ut av en annen verden i det rompa skulle ut, men det vart i kanskje 10 sekunder. Det som hjalp meg var mantraet "det blir vondere enn dette", men det ble egentlig aldri ble vondere og jeg fikk forberedt meg psykisk på eventuelle smerter.

Anonymkode: 16f69...367

[hablador]

Jeg valgte og rakk å få epidural med andremann. Åpningsriene er harde og vonde og en må igjennom dem først (ca 5 cm)  før epidural. Men da epiduralen begynte å virke var det som å komme til himmelen, ingen smerter. Ikke ved utdrivelsen heller, kun press. Dette klarer du fødekvinne. Det er jo kun lykkesmerter.. Og du får et barn! Lykke til 🍀

[AnonymBruker]

Jeg var ordentlig livredd for å føde, men jeg visste hele veien at jeg ville gjøre alt jeg kunne for å føde vaginalt. Jeg snakket mye med jordmor om dette og fikk anbefaling fra henne om å lete etter gode fødselshistorier og forskjellige filmer om fødsler, men ikke fødeavdelingen. Jeg gjorde dette samtidig som jeg leste meg opp på fødsel og hva som skjer med kroppen under en fødsel. Jeg fikk også noen gode råd fra jordmor: Fødselen tar den tiden den tar. Prøv å jobbe med kroppen og riene isteden for mot, og tenk at hver rie er nyttig og nødvendig og for hver rie er du en rie nærmere å få møte barnet du har bært i 9 måneder. 
 
Jeg fulgte rådene fra jordmor og fikk en ordentlig god fødsel. Jeg er skikkelig fornøyd og glad for at jeg la inn så mye forarbeid. Jeg skal dessverre ikke ha flere barn, men jeg hadde uten tvil født igjen 😊 For en heftig og vakker opplevelse.

Anonymkode: 277e7...29e

[AnonymBruker]

Det er vel bare å innstille seg på et smertehelvete som kan vare i opptil 3 døgn!  Og ikke alle får epidural !!!!!

Anonymkode: 89a5c...555

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to veldig fine fødsler. Jeg var nervøs før den første pga. skrekkhistorier, bl.a. fra min egen mor som hadde en tøff fødsel og var redd jeg skulle få samme opplevelse. 

Første gang startet det med sterke kynnere en tidlig morgen noen dager før termindatoen. Så gikk det over til bølger av sterke menssmerter, og jeg skjønte at det måtte være rier. Det var skikkelig vondt, men ikke uutholdelig på noen måte. Jeg var fullt i stand til å synes det var skikkelig spennende, og ble nesten litt fnisete. Riene tok seg raskt opp, og etter hvert var det lite pause mellom dem. Det var vanskelig både å prate og gå, men jeg kom meg ut i bilen. Vi hadde rundt en times kjøring til sykehuset, og underveis tenkte jeg at bare vi kommer dit så kan jeg få epidural. Da var det ille vondt, men ikke slik at jeg ble redd eller tenkte at jeg ikke klarte mer (jeg tenkte bare at dette klarer jeg ikke lenge). Jeg var ganske redd for komplikasjoner og baby som skulle sitte fast (slik moren min opplevde). Men vel framme var fødselen godt i gang, og det ble ikke noe mer snakk om epidural. Jeg prøvde lystgass, men syntes ikke det hadde noe effekt. Det hele var litt overveldende og jeg husker lite fra tiden rett etter fødsel. Jeg husker at jeg var overrasket over at jeg ikke registrerte at det gjorde vondt da babyen kom ut og jeg revnet en del. Jeg var på beina med en gang etterpå, i god form og veldig glad. Jeg lå bare og ristet av adrenalin mens jeg så på den lille bylten som sov ved siden av meg og smilte og gråt (av glede) om hverandre natten etter (fødte på ettermiddagen). 

Andre gang startet det med at vannet gikk. En halvtime senere startet riene, som var kraftige og tette med det samme. Fra forrige fødsel hadde jeg erfart at det beste for meg var å ligge på siden og være i fred. Jeg vet det var et tidspunkt hvor jeg tenkte at dette gjør jeg ALDRI igjen, men det varte ikke lenge. Denne gangen fikk jeg ta imot babyen selv, det var ikke noe jeg hadde tenkt over eller ønsket på forhånd, men der og da kjentes det veldig stort. Vi skal ikke ha flere barn, men jeg hadde gledet meg hvis jeg skulle føde igjen.

Det har vært veldig vondt, men med relativt ukompliserte fødsler som jeg har hatt, så har smerten vært "meningsfull". Jeg har vært i stand til å tenke at dette er bra, det betyr at det går framover og jeg snart får møte barnet mitt, når det har vært på det vondeste.

Anonymkode: 669be...ca8

[Alvario]

Ja, det har jeg😊

Har født tre ganger, og har hatt forskjellige opplevelser. De to første fødslene kunne jeg gjort igjen når som helst og forsto aldri dette med at det skulle være så fryktelig vondt.  Med første kom jeg inn med 4 cm åpning.  Vannet hadde gått hjemme, og jeg hadde rier med 2-3 min mellomrom. Jordmor på sykehuset trodde meg ikke siden jeg ikke var smertepåvirket i det hele tatt. Etter 3 timer hadde jeg 8 cm åpning, og da begynte jeg å få vondt, men det varte ikke mer enn ca 40 min før babyen var ute. Jeg måtte sy mye da, og det eneste skikkelig vonde med denne fødselen var sying uten bedøvelse, så få det👍
 

Vet det verserer mange skrekkhistorier, så godt å få noen positive også🌸

[AnonymBruker]

Tusen takk for  mange fine historier ❤️❤️❤️ Setter stor pris på dere som også tar dere tid til å skrive detaljert, jeg leser alt 😊

Anonymkode: b4160...4b8

[AnonymBruker]

Ja! Hadde styrtfødsel med stormrier gjennom hele greia. Så klart ikke tid til smertestillende, men det gikk helt fint. Følte meg som en superstjerne umiddelbart etter at barnet var ute. Fikk annengrads rifter, men det var overhodet ikke vondt. Gjør det gjerne igjen!

Anonymkode: 62cf3...450

[AnonymBruker]

Jeg har født tre barn, og ja, det er jo vondt, men ikke sååå vondt liksom. Har supt litt lystgass på slutten, og har galt meg som superwoman i dagesvis etterpå, haha. 

Har hatt veldig fine fødsler med fine jordmødre, og selvsagt flotte resultater.

Lykke til

Anonymkode: 2cd2e...3d3

[AnonymBruker]

Jeg har fått to barn, og med andremann hadde jeg en veldig fin fødsel. 

Kl. 08.30 gikk vannet da jeg stod opp, ringte fødeavdelingen. De ba meg komme inne når jeg fikk regelmessige rier. 

Kl. 09.30 startet riene. De startet direkte ganske intenst og regelmessig, så da kjørte vi til sykehuset. 

Kl. 10.00 var vi fremme på sykehuset. På det tidspunktet var smertene ganske intense, og jeg ble litt demotivert av smertene. På mottaket fikk jeg skifte på meg og tatt klyster. 

Kl. 10.45 var jeg omsider på plass på fødestuen, da ba jeg om epidural siden jeg hadde det såpass vondt. Jeg tenkte på det tidspunktet at det var mange timer igjen. Jordmoren sjekket meg og sa at her er det full åpning, så bare å starte å trykke. 

Kl. 10.59 var han ute. Ingen komplikasjoner og alt gikk veldig fint. 

Anonymkode: e5201...682

[Ugle83]

Du får lese boken som heter «en god fødsel». Det handler om mental forberede seg. Det er vondt, men veldig håndterbar smerte. Man får pause mellom riene. Lykke til😄

[AnonymBruker]

Jeg hadde en veldig fin fødsel. Startet med plutselig vannavgang i uke 38. Riene startet sent på kvelden og bygde seg opp gjennom natten. Så jeg satt oppe med riene og kastet opp et par ganger. Ca kl 9.30 dro vi på føden og da hadde jeg 8 cm. Jeg fikk jo helt sjokk. I løpet av en halvtime hadde jeg full åpning og fikk lov til å begynne å presse. Babyen var ute ca 1,5 time etterpå. Revnet litt overfladisk i de ytre kjønnsleppene, men det var ingenting av betydning. Mistet litt blod, så jeg var litt svimmel, men jeg satt uansett bare i sengen med babyen så det gjorde ikke noe.  Jeg syns riene var helt overkommelig og trengte ikke smertelindring. Å presse ut babyen syns jeg ikke var vondt. Jeg forholdt meg ganske rolig under hele fødselen. Fikk heller ingen varige men i etterkant.

Anonymkode: 44cfd...1ea

[AnonymBruker]

Har to tilnærmet smertefrie fødsler bak meg.

Med første våknet jeg med det jeg etter hvert skjønte var rier, tok meg en dusj og så litt på en serie mens jeg tok tiden på riene og ventet på at de skulle bli hyppige nok til at vi kunne ringe føden. Det skjedde et par timer senere, men de ville egentlig ikke ha meg inn siden jeg ikke hadde vondt og de derfor ikke trodde det var noe ekte på gang. Fikk mast meg til å komme likevel, siden jeg bodde så nært og det ikke var verre enn at vi dro hjem igjen etterpå. Kom på sykehuset, hadde fortsatt ikke vondt, så de var egentlig ikke interessert i å sjekke meg, men gjorde nå heldigvis det og kunne konstatere 6 cm åpning. Litt under 4 timer senere var barnet født. Det ble ikke brukt noe smertelindring av noe slag og jeg opplevde aldri å ha direkte vondt. Derimot var det svært fascinerende å komme ut-av-seg-sjøl og bare observere kroppen jobbe! Revnet noe uten at jeg merket det, merket heller ikke at det ble sydd. Alt var fryd og gammen.

Nr. 2 ble satt i gang rundt termin på grunn av vekstavvik. Kom inn på sykehuset, var moden, vannet ble tatt og barnet var ute halvannen time senere. Mer intenst enn forrige gang, men fortsatt ikke vondt.

Det er dritkult å føde. Man føler seg skikkelig overmenneskelig og respekten for kvinnekroppen står i taket. Lykke til!

Anonymkode: ac9ce...9e4