Du som kan kommunisere med det overnaturlige, er du redd for å dø?

[MarieLo]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette var litt innviklet men likevel ganske interessant! Så himmelen er ikke slik man gjerne har forestilt seg?

Det finnes jo mange mennesker som ikke har et godt liv og opplever mye elendighet. Hva er årsaken til at de lever? Hvorfor har noen valgt det?

Hva om vårt høyere selv dømmer oss hardt? Ikke nødvendigvis at vi er onde og har drept noen, bare at vi føler at vi ikke har vært "perfekt" og dermed ikke fortjener noe godt?

Anonymkode: dabeb...58f

Himmelen er egentlig litt lik mange forestiller seg. Det er ingen usikkerhet, ingen som dømmer, alle tilgir og prøver å forstå, alle er likeverdige, alle er telepatiske med hverandre, og alle tar vare på hverandre.

I motsetning til "helvete" hvor det ikke er noe kjærlighet, kun egoisme, så det er bare usikkerhet, sjalusi, kontrollering, dominering, hierarki, og bare lederen er den eneste som blir telepatisk. Og alle er polarisert til service to self, hvor alle tenker på seg selv først og aldri på noe helhet. Og måten hierarkiet blir satt er at alle må slåss først, inntil alle er fornøyde med plassen sin i hierarkiet, så først kan de begynne å utvikle seg som en sivilasjon.

Utviklingen går naturligvis mye saktere i sistnevnte, men alle har fri vilje og de har valgt det selv.

Og årsaken til mye elendighet varierer mye. En grunn kan være at en velger å sette opp kriterier som skaper et vanskelig liv for å lære noe spesifikt, som en ikke lærte i det forrige.

Andre grunner kan bare være fri vilje av andre traumatiserte mennesker. Dette har de ikke valgt selv, det finnes mange ofre som ikke har valgt det eller fortjener det. Og slike ofre traumatiserer bare andre mennesker igjen hvis de ikke bryter sirkelen ved å heale seg selv. Men man må jo innse at det er noe problem, mange aksepterer dessverre at "det går fint" uten å se konsekvensene i det større bildet.

Som destruktive tanker som at en selv ikke fortjener noe bra.

Det spiller ingen rolle hva en har gjort tidligere, alle er gull verdt uansett og fortjener bare det beste, men de må innse det selv og akseptere det. Og heale seg. Ved å gråte. Å kjenne på de ubehagelige følelsene en velger å fortrenge.

Og det begynner med tilgivelse. Av seg selv. Og andre.

[AnonymBruker]

Tar denne anonym. Jeg hadde dødsangst en periode og fikk da besøk av min avdøde bestemor i en drøm. Det var ikke en vanlig drøm, det var akkurat som at jeg var bevisst på at jeg fikk dette besøket og at jeg viste at jeg gikk ut av mine vanlige drømmer og inn i denne visjonen. Det hun sa til meg var « Dere trenger ikke å være redd for å dø».  Mulig at det var min egen underbevissthet som prøvde å roe meg ned, men det var ganske så spesielt. 

Anonymkode: b658e...a03

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

❤️ Husker du hva dere snakket om? Eller er det slik at du husker deler av det, mens resten er litt visket bort fra minnet?

Anonymkode: dabeb...58f

Jeg husker noen emner som å beskytte moren min, studere hardt på skolen eller støtte søstrene mine. Jeg hadde en gang en drøm der han fortalte meg "holde meg borte fra svarte biler". Jeg drømte også om bestemor som gikk i skogen, helt badet i svart væske. Samme år prøvde noen i en gammel svart bil å kidnappe meg to ganger. Drømmer kan også bli besmet av avsløringer fra underbevisstheten. For eksempel: i en drøm var jeg nervøs fordi jeg ikke forsto hvordan søstrene mine kunne ikke se faren min, han var der, så jeg forsto at det var en drøm og jeg våknet opp.
Jeg har levd halve livet uten faren min, han døde for 10/11 år siden, og jeg husker ikke så mye om ham, men jeg husker de drømmene, hovedsakelig marerittene😅

 

 

Anonymkode: ffb22...a0f

[AnonymBruker]

Det livet de lever på andre siden er begrenset og det er mye de ikke kan gjøre uten kropp. Det er ikke noe særlig å dø for tidlig. Sine kjære vil en møte igjen før eller siden, men en bør leve dette livet her og nå til det fulle så godt klarer. 

Anonymkode: 246f5...3b1

[AnonymBruker]

1 time siden, MarieLo skrev:

Himmelen er på denne siden, i space/time. 

Når man dør havner man i time/space, men ja, man blir gjenforent med alle man har elsket på den siden.

Hva betyr dette? Betyr  'space/time' noe spesielt siden du ikke bruker de norske ordene?

Anonymkode: 4d1d2...0bd

[AnonymBruker]

41 minutter siden, MarieLo skrev:

Himmelen er egentlig litt lik mange forestiller seg. Det er ingen usikkerhet, ingen som dømmer, alle tilgir og prøver å forstå, alle er likeverdige, alle er telepatiske med hverandre, og alle tar vare på hverandre.

I motsetning til "helvete" hvor det ikke er noe kjærlighet, kun egoisme, så det er bare usikkerhet, sjalusi, kontrollering, dominering, hierarki, og bare lederen er den eneste som blir telepatisk. Og alle er polarisert til service to self, hvor alle tenker på seg selv først og aldri på noe helhet. Og måten hierarkiet blir satt er at alle må slåss først, inntil alle er fornøyde med plassen sin i hierarkiet, så først kan de begynne å utvikle seg som en sivilasjon.

Utviklingen går naturligvis mye saktere i sistnevnte, men alle har fri vilje og de har valgt det selv.

Og årsaken til mye elendighet varierer mye. En grunn kan være at en velger å sette opp kriterier som skaper et vanskelig liv for å lære noe spesifikt, som en ikke lærte i det forrige.

Andre grunner kan bare være fri vilje av andre traumatiserte mennesker. Dette har de ikke valgt selv, det finnes mange ofre som ikke har valgt det eller fortjener det. Og slike ofre traumatiserer bare andre mennesker igjen hvis de ikke bryter sirkelen ved å heale seg selv. Men man må jo innse at det er noe problem, mange aksepterer dessverre at "det går fint" uten å se konsekvensene i det større bildet.

Som destruktive tanker som at en selv ikke fortjener noe bra.

Det spiller ingen rolle hva en har gjort tidligere, alle er gull verdt uansett og fortjener bare det beste, men de må innse det selv og akseptere det. Og heale seg. Ved å gråte. Å kjenne på de ubehagelige følelsene en velger å fortrenge.

Og det begynner med tilgivelse. Av seg selv. Og andre.

Er det ditt høyere selv som bestemmer om du kommer til himmelen eller helvete? Om man dømmer seg selv høyt, selv om man ikke egentlig er et dårlig menneske, så kan man havne i helvete? Du skriver mye interessant men jeg forstår ikke alt helt😶

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg husker noen emner som å beskytte moren min, studere hardt på skolen eller støtte søstrene mine. Jeg hadde en gang en drøm der han fortalte meg "holde meg borte fra svarte biler". Jeg drømte også om bestemor som gikk i skogen, helt badet i svart væske. Samme år prøvde noen i en gammel svart bil å kidnappe meg to ganger. Drømmer kan også bli besmet av avsløringer fra underbevisstheten. For eksempel: i en drøm var jeg nervøs fordi jeg ikke forsto hvordan søstrene mine kunne ikke se faren min, han var der, så jeg forsto at det var en drøm og jeg våknet opp.
Jeg har levd halve livet uten faren min, han døde for 10/11 år siden, og jeg husker ikke så mye om ham, men jeg husker de drømmene, hovedsakelig marerittene😅

 

 

Anonymkode: ffb22...a0f

Oi så sprøtt! 😮 Vet nesten ikke helt hva jeg skal svare til dette 😮

Anonymkode: dabeb...58f

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 7.8.2020 den 0.51):

Tar denne anonym. Jeg hadde dødsangst en periode og fikk da besøk av min avdøde bestemor i en drøm. Det var ikke en vanlig drøm, det var akkurat som at jeg var bevisst på at jeg fikk dette besøket og at jeg viste at jeg gikk ut av mine vanlige drømmer og inn i denne visjonen. Det hun sa til meg var « Dere trenger ikke å være redd for å dø».  Mulig at det var min egen underbevissthet som prøvde å roe meg ned, men det var ganske så spesielt. 

Anonymkode: b658e...a03

Herlighet, skjønner godt at dette var spesielt. 💞

 

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[MarieLo]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva betyr dette? Betyr  'space/time' noe spesielt siden du ikke bruker de norske ordene?

Anonymkode: 4d1d2...0bd

Det er denne dimensjonen.

Har ikke hørt noe bra norsk ord for tilsvarende.

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ditt høyere selv som bestemmer om du kommer til himmelen eller helvete? Om man dømmer seg selv høyt, selv om man ikke egentlig er et dårlig menneske, så kan man havne i helvete? Du skriver mye interessant men jeg forstår ikke alt helt😶

Anonymkode: dabeb...58f

Nei, det er du som bestemmer det. Ditt lavere selv.

Ditt høyere selv vil ikke inn i negativ time/space så hvis man havner i helvete så får man ikke kontakt med det igjen før etter 5D negativ, når helvete er over. Duality altså, det er tross alt bare en illusjon, og så møtes alle igjen i 6D.

Og man havner ikke i helvete eller himmelen pga hvor snill man har vært, det finnes ikke noe rett eller galt, bare identitet.

Du velger hvor du vil ved å polarisere deg mot enten service to self eller service to others.

Og så når du er minimum 51% polarisert til service to others, så får du komme til himmelen, og hvis du er 95% polarisert til service to self, så går man til helvete.

Og så reinkarnerer man i 3D frem til man møter ett av disse kravene.

Så det er bare du som bestemmer, ut i fra hva du bruker bevisstheten på.

Derfor bør du alltid følge din egen frie vilje. Hvis du følger en annen, så er det som å følge en leder, og det er bare egoisme, og da blir man polarisert til service to self.

Man velger selv hvor man går. Det er ingen som dømmer (utenom vårt høyere selv, men da må man akseptere kjærligheten), det finnes ikke noe rett eller noe galt, bare identitet, som nevnt. Og den velger vi selv. 🙂

Endret 6. august 2020 av MarieLo

[AnonymBruker]

13 minutter siden, MarieLo skrev:

Det er denne dimensjonen.

Har ikke hørt noe bra norsk ord for tilsvarende.

'Dimnensjon' er jo et flott ord om det er det det betyr. 'time/space' sier jo ingen verdens ting. Trodde kanskje du et øyeblikk opererte med tidrom (evt romtid) som er et begrep fra relativitetsteorien, men det var det altså ikke.

Men altså... himmelen er her i vår dimensjon skriver du. Jeg trodde det himmelen var "på toppen" altså i det du kalle 6D som da vel betyr 6.dimensjon? Vår virkelighet har da bare 3 dimensjoner. Evt 4 om man tar med tid som noen gjør.

Anonymkode: 4d1d2...0bd

[AnonymBruker]

8 minutter siden, MarieLo skrev:

Det er denne dimensjonen.

Har ikke hørt noe bra norsk ord for tilsvarende.

Nei, det er du som bestemmer det. Ditt lavere selv.

Ditt høyere selv vil ikke inn i negativ time/space så hvis man havner i helvete så får man ikke kontakt med det igjen før etter 5D negativ, når helvete er over. Duality altså, det er tross alt bare en illusjon, og så møtes alle igjen i 6D.

Og man havner ikke i helvete eller himmelen pga hvor snill man har vært, det finnes ikke noe rett eller galt, bare identitet.

Du velger hvor du vil ved å polarisere deg mot enten service to self eller service to others.

Og så når du er minimum 51% polarisert til service to others, så får du komme til himmelen, og hvis du er 95% polarisert til service to self, så går man til helvete.

Og så reinkarnerer man i 3D frem til man møter ett av disse kravene.

Så det er bare du som bestemmer, ut i fra hva du bruker bevisstheten på.

Derfor bør du alltid følge din egen frie vilje. Hvis du følger en annen, så er det som å følge en leder, og det er bare egoisme, og da blir man polarisert til service to self.

Man velger selv hvor man går. Det er ingen som dømmer, det finnes ikke noe rett eller noe galt, bare identitet, som nevnt. Og den velger vi selv. 🙂

Så hvis man sliter med selvbildet sitt så kan man havne i helvete, fordi man mener man ikke har vært et godt nok menneske?

Service to self vs service to others. Hvor går grensen mellom vanlig menneskelig egoisme og service to self? Hva menes med service to others? Kan man på en måte være i helvete dersom man opplever mye elendighet på jorda? Eller er helvete et sted seperat fra jorda/andre planeter? Er himmelen også seperat? Er det et eget sted?

Hva mener du med de du har skrevet her (uthevet)? Er ikke det å følge sin egen frie vilje på en måte også egoistisk? Er det ikke mindre egoistisk å følge en leder? Sett veldig svart/hvitt på det. Jeg, i dette livet følger egen vilje og det jeg selv mener er rett. Jeg stoler ikke på at mennesker i høyere stillinger, høyere hierakirank alltid har rett og man aldri skal si i mot. Jeg står opp for meg selv (og andre) når jeg føler noe er galt eller noen gjør noe galt. Når de gjør noe galt. Jeg er ganske opptatt av rettferdighet og reagerer ganske sterkt på urettferdighet. Opplever jeg at andre blir urettferdig behandlet, eller jeg selv blir urettferdig behandlet kan jeg tenke stygge tanker.  Av den grunn føler jeg at jeg er egoistisk og ikke alltid det beste menneske. 

Anonymkode: dabeb...58f

[MarieLo]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hvis man sliter med selvbildet sitt så kan man havne i helvete, fordi man mener man ikke har vært et godt nok menneske?

Service to self vs service to others. Hvor går grensen mellom vanlig menneskelig egoisme og service to self? Hva menes med service to others? Kan man på en måte være i helvete dersom man opplever mye elendighet på jorda? Eller er helvete et sted seperat fra jorda/andre planeter? Er himmelen også seperat? Er det et eget sted?

Hva mener du med de du har skrevet her (uthevet)? Er ikke det å følge sin egen frie vilje på en måte også egoistisk? Er det ikke mindre egoistisk å følge en leder? Sett veldig svart/hvitt på det. Jeg, i dette livet følger egen vilje og det jeg selv mener er rett. Jeg stoler ikke på at mennesker i høyere stillinger, høyere hierakirank alltid har rett og man aldri skal si i mot. Jeg står opp for meg selv (og andre) når jeg føler noe er galt eller noen gjør noe galt. Når de gjør noe galt. Jeg er ganske opptatt av rettferdighet og reagerer ganske sterkt på urettferdighet. Opplever jeg at andre blir urettferdig behandlet, eller jeg selv blir urettferdig behandlet kan jeg tenke stygge tanker.  Av den grunn føler jeg at jeg er egoistisk og ikke alltid det beste menneske. 

Anonymkode: dabeb...58f

Nei, man kan alltids bli tilgitt og begynne på nytt, hvis man vil.

Og det finnes ingen grense, egoisme er service to self, menneskelig eller noe annet. Og 49% service to self er akseptert for himmelen.

Service to others er å tenke på helheten, å ta hensyn til alles frie vilje hvor alle trekker i samme retning. Jo flere som går sammen, jo sterkere blir viljen, og kjærligheten, hvis alle vil det samme. Man er selv en del av denne helheten, så service to others betyr å prioritere seg selv også, som en sykepleier, må ta vare på seg selv først for å kunne ta vare på noen andre.

Og ja, man kan absolutt være i helvete på jorden også, himmelen og, det er bare snakk om ulike frekvenser. Her i space/time.

Og nei, det er ikke egoistisk å følge sin egen frie vilje. Det er absolutt mye mer egoistisk å følge noen andre sin, for det er som å si at den andre er viktigere enn din. Hierarki er alltid egoistisk og aldri likeverdig. Kjærlighet kan kun eksistere ved likeverdighet, ellers blir det bare egoisme. Og det er aldri likeverdighet i et hierarki.

Og du sier du er opptatt av rettferdighet. Det er jo vel og bra, men hvis du dømmer de så skaper du bare mer egoisme i verden.

Enten så bidrar vi med lys eller mørke. Kjærlighet eller egoisme. Det er enten eller, hvis det ikke er kjærlighet, så er det egoisme.

Og du er ikke et stygt menneske for å tenke egoistisk, du er bare egoistisk, og så dømmer du deg selv. Men det trenger du ikke, du trenger ikke å dømme noen, bare gjøre som du vil og ikke prøve å kontrollere noen andre. Det og er bare egoisme og service to self forresten, å ikke ønske at andre skal følge sin egen frie vilje, men din i stedet.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, MarieLo skrev:

Nei, man kan alltids bli tilgitt og begynne på nytt, hvis man vil.

Og det finnes ingen grense, egoisme er service to self, menneskelig eller noe annet. Og 49% service to self er akseptert for himmelen.

Service to others er å tenke på helheten, å ta hensyn til alles frie vilje hvor alle trekker i samme retning. Jo flere som går sammen, jo sterkere blir viljen, og kjærligheten, hvis alle vil det samme. Man er selv en del av denne helheten, så service to others betyr å prioritere seg selv også, som en sykepleier, må ta vare på seg selv først for å kunne ta vare på noen andre.

Og ja, man kan absolutt være i helvete på jorden også, himmelen og, det er bare snakk om ulike frekvenser. Her i space/time. Hvordan er dette mulig?

Og nei, det er ikke egoistisk å følge sin egen frie vilje. Det er absolutt mye mer egoistisk å følge noen andre sin, for det er som å si at den andre er viktigere enn din. Hierarki er alltid egoistisk og aldri likeverdig. Kjærlighet kan kun eksistere ved likeverdighet, ellers blir det bare egoisme. Og det er aldri likeverdighet i et hierarki.

Og du sier du er opptatt av rettferdighet. Det er jo vel og bra, men hvis du dømmer de så skaper du bare mer egoisme i verden. Dessverre er dette nok min største svakhet. Hvis jeg mener at noen mennesker er slemme, misbruker makten sin, driter i andre menneskers liv eller er onde så unner jeg dem ingenting godt. Da er jeg likegyldig til hva som skjer med dem. Dette får jeg dårlig samvittighet for.  Jeg mener også at slemme mennesker bør straffes for deres handlinger. Noe de ofte ikke gjør, og dette er fordi systemet er kynisk og råttent. Spesielt mennesker med penger og makt slipper lett unna. Jeg har et sterkt ønske om å endre verden til det bedre. Om dette regnes som egoisme eller kjærlighet, etter hva du definerer som egoisme og kjærlighet, vet jeg ikke😔

Enten så bidrar vi med lys eller mørke. Kjærlighet eller egoisme. Det er enten eller, hvis det ikke er kjærlighet, så er det egoisme.

Og du er ikke et stygt menneske for å tenke egoistisk, du er bare egoistisk, og så dømmer du deg selv. Men det trenger du ikke, du trenger ikke å dømme noen, bare gjøre som du vil og ikke prøve å kontrollere noen andre. Det og er bare egoisme og service to self forresten, å ikke ønske at andre skal følge sin egen frie vilje, men din i stedet.Det høres ut som om man må være et perfekt menneske, egentlig. Så er det virkelig så betryggende å dø da? Det synes ikke jeg etter å ha lest hva du har skrevet.

 

Anonymkode: dabeb...58f

[MarieLo]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: dabeb...58f

Hvis du ønsker å gjøre verden til et bedre sted, så må du begynne med deg selv.

Litt klisje, men det er spot on. For hvis du er egoistisk og så prøver, så gjør du kanskje verden bare mer egoistisk.

Og ja, denne verden er korrupt fra ende til annen, hvis du vil finne mye ondskap så bare follow the money. Finnes ikke ondskap da, bare service to self.

Og alle skaper sin egen karma. Det hjelper ikke å bli negativ bare fordi andre er negative, lys er det eneste som hjelper på mørket, ikke mer mørke. Betingelsesløs kjærlighet altså, og ikke kjærlighet med betingelser/forventninger.

Jeg har et sterkt ønske om å gjøre verden til et bedre sted også forresten.

Og man må ikke være perfekt, eller vi er perfekte hele tiden, uansett. Poenget er at når man tilgir seg selv, så begynner man med blanke ark igjen. Da legger man fra seg alt det mørke og skinner igjen som sitt sanne jeg.

Vi er allerede hellige og perfekte, selv om denne verden vil ha oss til å tro noe annet. De vil tross alt at så mange som mulig skal være mest mulig polarisert som service to self. Nesten all kondisjonering i verden er ment til å gjøre folk mer polarisert mot det.

Og det å dø er jo individuelt, avhengig av hvordan livet har vært. Du tenker at folk slipper unna lett, men ingen rikdommer hjelper på andre siden, så de vil ikke slippe unna lett i det store og det hele.

Angående frekvenser kan du Google "how to raise your vibrations", hvis du er interessert i å vibrere på høyere frekvenser. 🙂

[AnonymBruker]

10 minutter siden, MarieLo skrev:

Hvis du ønsker å gjøre verden til et bedre sted, så må du begynne med deg selv.

Litt klisje, men det er spot on. For hvis du er egoistisk og så prøver, så gjør du kanskje verden bare mer egoistisk.

Og ja, denne verden er korrupt fra ende til annen, hvis du vil finne mye ondskap så bare follow the money. Finnes ikke ondskap da, bare service to self.

Og alle skaper sin egen karma. Det hjelper ikke å bli negativ bare fordi andre er negative, lys er det eneste som hjelper på mørket, ikke mer mørke. Betingelsesløs kjærlighet altså, og ikke kjærlighet med betingelser/forventninger.

Jeg har et sterkt ønske om å gjøre verden til et bedre sted også forresten.

Og man må ikke være perfekt, eller vi er perfekte hele tiden, uansett. Poenget er at når man tilgir seg selv, så begynner man med blanke ark igjen. Da legger man fra seg alt det mørke og skinner igjen som sitt sanne jeg.

Vi er allerede hellige og perfekte, selv om denne verden vil ha oss til å tro noe annet. De vil tross alt at så mange som mulig skal være mest mulig polarisert som service to self. Nesten all kondisjonering i verden er ment til å gjøre folk mer polarisert mot det.

Og det å dø er jo individuelt, avhengig av hvordan livet har vært. Du tenker at folk slipper unna lett, men ingen rikdommer hjelper på andre siden, så de vil ikke slippe unna lett i det store og det hele.

Angående frekvenser kan du Google "how to raise your vibrations", hvis du er interessert i å vibrere på høyere frekvenser. 🙂

Hvordan er det mulig å forhøye sine frekvenser om man f.eks har levd et liv med traume, incest, overgrep, omsorgssikt, kronisk sykdom som ung, og som voksen er man selvsagt preget av dette? Er man dømt til å alltid være i lav frekvens? Det er ikke enkelt for mennesker som har opplevd mye vondt, og som fortsetter å oppleve mye vondt, og slutte å tenke negative tanker, være positiv osv. Hvis det virkelig er slik det fungerer er man jo dømt til å mislykkes, og man er dømt til å forbli i lavere frekvens. Kan dette kalles dårlig karma fra tidligere liv? Det er jo en ond sirkel få kanskje klarer å komme utav. Klart man kan prøve å tenke positivt men om det ikke er ektefølt teller det jo ikke. Det er falskt. Har virkelig ikke universet forståelse for slike tilfeller? Eller er det så svart/hvitt som du beskriver her? Det finnes ingen nyanser?

Anonymkode: dabeb...58f

[MarieLo]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det mulig å forhøye sine frekvenser om man f.eks har levd et liv med traume, incest, overgrep, omsorgssikt, kronisk sykdom som ung, og som voksen er man selvsagt preget av dette? Er man dømt til å alltid være i lav frekvens? Det er ikke enkelt for mennesker som har opplevd mye vondt, og som fortsetter å oppleve mye vondt, og slutte å tenke negative tanker, være positiv osv. Hvis det virkelig er slik det fungerer er man jo dømt til å mislykkes, og man er dømt til å forbli i lavere frekvens. Kan dette kalles dårlig karma fra tidligere liv? Det er jo en ond sirkel få kanskje klarer å komme utav. Klart man kan prøve å tenke positivt men om det ikke er ektefølt teller det jo ikke. Det er falskt. Har virkelig ikke universet forståelse for slike tilfeller? Eller er det så svart/hvitt som du beskriver her? Det finnes ingen nyanser?

Anonymkode: dabeb...58f

Nei, man er ikke dømt til noen ting, man velger det selv.

Og man kan endre på det hvis man vil. Alt man ikke endrer på velger man også.

Og ja, det er en ond sirkel, uten tvil, karma er sånn, og det eneste som kan bryte sirkelen av karma er tilgivelse.

Jeg nevnte det i sted, og man må heale. Man må ikke dø først for å heale, og etter det så spiller ikke fortiden noe rolle lenger.

Men hvis man ikke gjør det, så fortsetter man i mørket, fordi man har valgt det selv.

Universet har ikke forståelse for noen uhell, fordi alle har fri vilje og velger selv, så universet tenker at det finnes ingen uhell.

Det finnes fri vilje.

Så ja, så svart/hvitt er det. 🙂

Men uansett hvordan livet har vært, trenger det ikke å bety så mye, fordi man kan bli tilgitt hvis en angrer, for å ikke vite bedre f.eks. Og så prøver man videre og utvikle seg fra den frekvensen en gikk ut på, med blanke ark, håp og tro på kjærligheten.

Det er noe helt annet når man vet bedre, og så likevel går i mot det man vet er best. For da gjør man noe negativt bevisst og det står man naturligvis ansvarlig for.

Derfor kan kunnskap også være en byrde, det er ofte man har lyst til å gjøre noe, men så vet man bedre, og så må man stoppe seg selv og gjøre noe annet. Hvis man vil ha mer kjærlighet enn egoisme i livet sitt.

Og forresten, hvis andre gir deg kjærlighet med forventinger (service to self), og du belønner det med noe å gi noe positivt tilbake, så blir du også polarisert mot service to self.

 

Endret 7. august 2020 av MarieLo

[AnonymBruker]

Akkurat nå, MarieLo skrev:

Nei, man er ikke dømt til noen ting, man velger det selv.

Og man kan endre på det hvis man vil. Alt man ikke endrer på velger man også.

Og ja, det er en ond sirkel, uten tvil, karma er sånn, og det eneste som kan bryte sirkelen av karma er tilgivelse.

Jeg nevnte det i sted, og man må heale. Man må ikke dø først for å heale, og etter det så spiller ikke fortiden noe rolle lenger.

Men hvis man ikke gjør det, så fortsetter man i mørket, fordi man har valgt det selv.

Universet har ikke forståelse for noen uhell, fordi alle har fri vilje og velger selv, så universet tenker at det finnes ingen uhell.

Det finnes fri vilje.

Så ja, så svart/hvitt er det. 🙂

Men uansett hvordan livet har vært, trenger det ikke å bety så mye, fordi man kan bli tilgitt hvis en angrer, for å ikke vite bedre f.eks. Og så prøver man videre og utvikle seg fra den frekvensen en gikk ut på, med blanke ark, håp og tro på kjærligheten.

Det er noe helt annet når man vet bedre, og så likevel går i mot det man vet er best. For da gjør man noe negativt bevisst og det står man naturligvis ansvarlig for.

Derfor kan kunnskap også være en byrde, det er ofte man har lyst til å gjøre noe, men så vet man bedre, og så må man stoppe seg selv og gjøre noe annet. Hvis man vil ha mer kjærlighet enn egoisme i livet sitt.

 

 

 

 

Jeg synes dette synet på livet etter døden gjenspeiler den kyniske og urettferdige verden vi lever i på jorda. Jeg håper at det du sier er feil, i alle fall det meste av det. Det du sier her gir meg en dødsangst jeg aldri har hatt før.

Anonymkode: dabeb...58f

[MarieLo]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

'Dimnensjon' er jo et flott ord om det er det det betyr. 'time/space' sier jo ingen verdens ting. Trodde kanskje du et øyeblikk opererte med tidrom (evt romtid) som er et begrep fra relativitetsteorien, men det var det altså ikke.

Men altså... himmelen er her i vår dimensjon skriver du. Jeg trodde det himmelen var "på toppen" altså i det du kalle 6D som da vel betyr 6.dimensjon? Vår virkelighet har da bare 3 dimensjoner. Evt 4 om man tar med tid som noen gjør.

Anonymkode: 4d1d2...0bd

Kanskje det er romtid. Dimensjon er egentlig et dårlig ord for 3D, 4D, og 5D, men det gjør det vanligvis enklere for andre. Jeg kaller det vanligvis densities, fordi det er densityen som endrer seg i de ulike densitiene/dimensjonene.

Space/time og time/space vil jeg kalle dimensjoner da, fordi de overlapper og eksisterer i hverandre, uavhengig av frekvens. Time/space  er the ether som Tesla kalte den, og for oss når vi er våkne er det alt det som øynene våre ikke ser.

 

Himmelen er 4D og 5D forresten, men alt over er jo bare høyere frekvenser, så man kan kalle 6D for himmelen 2 og 7D for himmelen 3.

4D har ingenting med tid å gjøre forresten, det er en vanlig misforståelse i blant majoriteten.

 

[MarieLo]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes dette synet på livet etter døden gjenspeiler den kyniske og urettferdige verden vi lever i på jorda. Jeg håper at det du sier er feil, i alle fall det meste av det. Det du sier her gir meg en dødsangst jeg aldri har hatt før.

Anonymkode: dabeb...58f

Hvorfor det?

Dette er bare sannheten, hvordan ditt perspektiv er og hvilke tanker du får blir jo mest påvirket av deg, ikke av teksten min eller meg.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, MarieLo skrev:

Hvorfor det?

Dette er bare sannheten, hvordan ditt perspektiv er og hvilke tanker du får blir jo mest påvirket av deg, ikke av teksten min eller meg.

Fordi du beskriver et univers som er urettferdig med lite kjærlighet, og mye av det du sier henger ikke helt på greip. Jeg synes at det du kaller kjærlighet, høres ut som egoisme. Ingen vet hva sannheten er før man selv dør.

Anonymkode: dabeb...58f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, MarieLo skrev:

Hvorfor det?

Dette er bare sannheten, hvordan ditt perspektiv er og hvilke tanker du får blir jo mest påvirket av deg, ikke av teksten min eller meg.

Du sier så mye tull at du tror på det selv hva f? Hvor i all verden har du denne «kunnskapen» fra? 

Anonymkode: bf9e6...f69