MODNE KVINNER - HVA ER DET???

[Rita]

Hei.

Jeg har tittet litt innom på denne debattsiden.

Ikke mange som skriver innlegg her.

Vel, da gjør jeg det.

Det jeg lurer på, er hvordan dere jenter (kvinner) følte for å bli 40 år.

Krise eller?

Jeg begynner sakte, men dog sikkert (håper jeg) å nærme meg. Det SKREMMER vannet av meg. Uhææææ!

Når noen snakker om modne kvinner, får jeg fullstendig hetta. Jeg føler meg overhodet IKKE moden.

[Gjest Anonymous]

40 var ingenting.....30 var et helvete!!!

[d@men]

For meg føltes det helt greit å bli 40.

For det første så kom endelig dagen og jeg slapp å grue meg mer til det. Da var det liksom gjort også gikk livet videre.

Jeg er singel, 40 og har ikke barn og synes nå at det er helt greit. Da jeg var 30 - 35 så føltes det helt jævlig. Savnet fryktelig å få barn og tenkte at meg må det være noe galt med.

Nå har jeg avfunnet meg med det og nyter livet som fri og frank.

Som 40 åring blir man automatisk vurdert som "voksen" og blir respektert på en annen måte. Man blir ikke "vurdert" slik som tidligere.

40 IS GREAT!!!!

12

[Rita]

Å bli 30 år var jo ingen sak. Fremdeles ung og full av fremtidsvyer.

Så kommer de 40. Det føles virkelig som en stor krise. Det føles som om jeg nesten klarer å se ende på livet. Det føles også som om jeg aldeles ikke har rukket å gjøre det jeg hadde drømt om å gjøre. Og at nå orker jeg ikke. Fordi verdiene har dreid i en helt annen retning.

Dessuten så ER jeg ikke moden. Jeg nekter å være moden. Når jeg så frenetisk nekter, så føler jeg meg patetisk. Jeg vil nemlig IKKE slippe taket i følelsen av ungdommelighet. Det ligger også på en måte et ytre krav om ansvarlighet i det å bli 40!!Huttemegtu!!

Helsike heller, dette er ikke lett. Men når sant skal sies, det er jo bedre å få lov til å bli 40 år, enn å ikke blir det.12

[OppNed]

Når det først ble opprettet et forum for 40+, så er det litt merkelig at Rita ikke får flere svar på et spørsmål som omhandler nettopp dette. Jeg savnet selv et forum for voksne, men uten at en satt alder nødvendigvis skulle være grunnlaget. Kanskje et spekter fra 30 til 50 ville vært bedre? 40 er tross alt et symbolsk tall. Håper og tror jeg. Hvilket penser meg over på Ritas lille skrik ( ) om vinklinger på dette.

Rita, Rita. Jeg fikk så lyst å komme med et innspill. Selv om jeg ikke er 40. Som du vet så er jeg 34. Av og til 20. Andre ganger 70

Hva er nå en moden kvinne for'no? Vet du hva? Jeg tror at moden er et begrep som hele tiden vil være variabelt, avhengig av hvor gammel den som ser deg utenfra er. Jeg har hørt 19 år gamle gutter omtalt jenter på 25 som modne.

Når jeg først så dette innlegget, så snudde jeg meg mot elsklingen, satte to store, grønne øyne i ham, som ville avslørt ethvert forsøk på bullshitsvar, og spurte ham hva han definerte som en moden kvinne. Han er 47.

Han blir bestendig litt "alert" når jeg setter dette berømte blikket i ham, og tenkte seg, klok av skade, om FØR han svarte:

En moden kvinne er en jente som reflekterer. Hun kan være 20 år, eller 60 år. Hun har lært av feil. Hun vil lære seg selv å kjenne. I seksuelt overførbar betydning, så er en moden kvinne en som er eldre enn meg!

Hmm.

Hva er du egentlig redd for? Hvordan utenomverdenen vil betrakte deg? Gjett om jeg kjenner meg igjen i redselen. Forventninger om at du plutelig er VOKSEN. Min lille trøst er at jeg kjenner eldre mennesker (altså: way beyond 40)som er så ureflekterte og unyanserte som helst. Bortskjemte, enkle gamle mennesker. Tenk på den motstningen da gitt! Er det et mål? Næææi.

Ikke føl deg frenetisk når du nekter, ihvertfall. Du behøver ikke det. Jeg har lest en drøss av dine flotte, tankespringende og utforskende innlegg. Du virker nysgjerrig. Du virker søkende OG definert på samme tid. Ikke minst så virker du som en jente som hele tiden er åpen for nye impulser. Gudbedre. Det myldrer av såkalte "unge" mennesker som er så svart/hvitt i tankegangen at de kunne vært gamle. Du fremstår som ungdommelig, vital og nyansert. DET er poenget, Rita. Du virker ung i sinn. Samtidig er du jo ung i skinn. 40 før og 40 nå er, som vi alle vet, to forskjellige ting.

Men nå må dere damer som har passert 40 komme på banen og forklare litt, dah. Det var vel derfor forumet ble laget

12

[Usikker]

Alder? Det er vel egentlig ikke antall år som teller, er det? Jeg ser heller på hvordan er person er. På jobben, hvor vi er mellom 20år-65år, begge kjønn sånn noenlunde likt fordelt. Vi spøker og fliper, alvor og skjemt. Vi kommuniserer uansett hvor gamle vi er. (Det finnes jo unntak da, men det får bli deres problem.) Når vi har sosiale sammenkomster så er stemningen "topp" fra begynnelse til slutt.

Nei, det er sjelden jeg tenker på alder når jeg er sammen med noen. Det er uviktig. Men selvfølgelig; fnisete ten-åringer som får fnatt bare noen har feil farge på buksa, eller en har feil farge på hårstrikken, og gud - tenk å bruke DEN sjampoen da!!! - da synes jeg liksom de overdriver...... Men jeg kan godt fleipe med dem altså.

Hilsen 40-åring.

[Litago]

Hva som er en moden kvinne? Det vet jeg ikke. Men jeg vet at vi som er i 40årene er like ulike som alle andre aldersgrupper. Noen er reflekterte, andre stae, noen har funnet trygghet i livet, andre igjen har akkurat mistet fotfeste.

Men jeg tror at det fleste av oss har litt større trygghet på hverdags-problemer og vi har opplevd både oppturer og nedturer på samlivfronten. Enkelte av oss har også en god ( eller ihverfall en ordnet) økonomi. Den største investeringsfasen er over.

Selv er jeg blitt mer leken med årene. Da jeg var tidlig i 30-årene tok jeg meg selv veldig høytidelig. (humrer litt når jeg tenker tilbake). Jeg var skikkelig karrierekvinne og var veldig opptatt av et det "perfekte liv", - hva nå det enn er.

Nå er jeg tryggere på meg selv, og føler nesten at jeg er i min andre ungdom.

For meg er det deilig og befriende å være 40 år!!

Litago

[Rita]

Hei igjen.

Joda Maiken. Tusen tusen takk for dine tanker!! (Ja, hvor er alle 40-åringer??)

Det er alltid spennende å lese engasjement og refleksjoner i dine innlegg.

Ja, hva er jeg redd for Maiken? Jeg er rett og slett redd for å eldes. Det er sannheten. Jeg er redd for å ikke være attraktiv lenger. Så redd er jeg faktisk at jeg strekker meg langt for å ikke miste øynene rettet mot mitt fysiske meg. Jeg er redd for å ikke være "vakker" nok. Helt ærlig er jeg nå, her jeg sitter så beskyttet bak tastaturet!

I tillegg har jeg antenner nok til å vite NÅR ting blir patetisk. (Tror jeg!!:-)) Jeg vil jo for all del IKKE være patetisk.

Det ytre er jo en greie. Noe annet er også det indre. De forventninger jeg føler rettes mot meg når jeg nå er et par år unna 40. Det forventes ansvar og modenhet. Selvfølgelig trenger jeg ikke å oppfylle de forventninger, men kanskje er det meg selv som lager disse forventninger.

Det føles faktisk underlig å få spørsmål rettet mot seg med bakgrunn i at jeg kan svare, fordi jeg er VOKSEN!! Jeg har levd, jeg har lært, jeg har erfart, ergo - jeg løftes opp som selve Orakelet. JEG som fremdeles ikke er ferdig med å være under stadig opplæring!!

Identitetskrise kanskje? Jo, det er det sikkert. Men erfaringen tilsier jo at det går seg til, bare tankene venner seg!!

Tusen takk for svar fra dere andre også. Det er nok sikkert riktig at alder i tall ikke betyr så meget. Men det betyr litt for meg akkurat nå!!

Klem til alle dere vakre damer!12

[Gjest Kinga]

Hei kjære Rita!

Sitter her som 26-åring. Ikke mange månedene siden min daværende jevnaldrene kjæreste dumpet meg til fordel for sin ex på 36...

Jeg har følt litt på det å komme til kort overfor mange års erfaring, innsikt, selvsikkerhet (kommer ofte med årene), klokskap, kunnskap. Jeg kan aldri hamle opp med en oppegående 40-åring på veldig mange områder. På mange måter teller man ikke alder i år, men har man brukt sine 40 år av livet på en selvutviklende måte, skal man være grundig stolt.

Hvem er det de tilhører, disse øynene som ikke skulle se deg lengre ettersom 40-årene faretruende næremer seg og innhenter deg nådeløst? Tilhører de den gruppen mennesker du ønsker å bli beundret av?

Skjønnhet kommer innenifra...oppbrukt, men veldig sant. Blir det floskelaktig for deg, Rita?

God klem fra12

[Rita]

Heia kjære Vibeke.

Jeg blir alltid så glad når jeg ser deg her inne. Merkelig, men sant. Det er som om jeg kjenner deg litt!! Fint at du er tilbake her.

Tusen takk for svar forresten. Håper det går fint med deg og dine studier og at du tar godt vare på deg selv.

Du er bare 26 år. En moden 26 åring!!! He.. he..., men det er du virkelig.

Faktisk så er det ikke lenge siden jeg var 26 år. Bare vent til du blir nærmere 40 år, så vil du forstå hva jeg mener. Tiden går så utrolig fort når studietiden er over, barna kommer og jobben krever sitt. Da er det så viktig å stoppe opp, kjenne etter og ikke la alt passere. For meg er akkurat det fremdeles uhyre viktig. Det vil det nok fortsette å være.

Det GODE med å bli eldre, er styrken!! Jeg har erfart en utrolig styrke i løpet av de siste årene. Nesten litt rått. Samtidig er det en tenksomhet og ydmykhet der. Jeg har fått perspektiv!! Tenk det da. Det er i grunnen et gode. Jeg er takknemlig for akkurat det.

Med dine 26 år Vibeke, så ser du fremdeles laaaangt fremover. Du har på en måte ikke kommet skikkelig i gang.

Lev masse og bruk kroppen. Da vil du kjenne den gode vitaliteten også når du nærmer deg 40 år.

Positiv jeg i dag!!

Mange klemmer til Vibeke. 12

[Gjest sexysadie]

Personlig så tror jeg at uansett hvor gammel jeg er så vil jeg være like barnslig og bråkete og usansynlig glad i Sjokolade.Jeg er jo galere enn hva selv barna finner artig!

[Rita]

Stilig Sexysadie!!! Sånt liker jeg. Jeg elsker gale og rare og lekne menneskebarn.

Toblerone er forresten best. Den må være stor. Den største!!! Nam! Munnen MÅ puttes så full av Toblerone at jeg ser ut som Louis Armstrong. Så bare gumler jeg. Åååhhh....det er rimelig digg det!!!12

[Gjest sexysadie]

HVIT TOBLERONE ER D BESTE JEG FÅR M BUKSA PÅ !

[OppNed]

Aiai, Rita. Ikke for mye Toblerone. Ikke bra for prossesen, vet du

Det er en merkelig greie, dette med å se at du forandrer deg etterhvert som årene nådeløst fyker avgårde. Det begynner gjerne med at øyenskyggen plutselig oppfører seg annerledes. Om den er aldri så dyr. Iiik, plutselig så ser ikke shimmer-make-up helt bra ut. Ihvertfall ikke når du med et grøss ser deg i bilspeilet i grellt dagslys.

Jaja, så får jeg begynne med pale make-up dah. Plutselig en dag så ser ikke den tøffe, litt heavy ikke-hverdags-make-up'en tøff ut lengre. Bare litt sånn vulgært nesten. Som om du prøver å pakke inn det virkelige ansiktet ditt i en maske som skal kamuflere, ikke fremheve.

Mirakeldråper blir hamstret, og parfymeriene kan kose seg med et pent overskudd den dagen.

Også kroppen, da. Antall økter må definitivt økes. Der det tidligere bare var å knipse i fingrene for å deffe to kg, må man nå virkelig svette, verke og jobbe.

Men resultatet er enda bra. Ogg jeg tror resultatet kan holde seg bra. Men det krever jobbing, hvis man har en genuin interesse og ikke er et naturtalent i å holde seg in-shape.

Men hva er målet? Å se ut som en ung moden dame, eller å se ut som en moden ung dame? Må vel innrømme at det siste alternativet høres bedre ut, ennå. Men nå snakker vi utseende, altså. Ikke det som går på indre balanse, modenhet og trygghet.

Og når slutter dette peset? Det er da ikke så enkelt som at man plutselig blir selvironisk over absolutt alt heller?

*Hallooo i cyberspace*

Finnes det noen voksne damer som kan tenkes å forklare dette litt mer dyptpløyende enn at sjokkis er godt

Har voksne (litt mer voksne da) andre idealer? Eller er det med andre idealer innerst inne en illusjon og en ønskedrøm fordi man vet at man på et tidspunkt må gi tapt for saken?

Har lyst å bli en rolig, balansert kvinne som er 100% fornøyd så uansett, men når jeg ikke er i nærheten av det målet ennå, så kan man undres over når dette eventuelt vil kunne skje.

Hilsen Maiken som ennå har noen år å utvikle angst på (men dæker'n så fort disse åra går)

[Skarv]

Hei alle som en. Jeg er godt over 50 og burde være moden, men er det modent å ha lyst til og kaste ball og sitte i sandkassen med barna? Nekter å bli (gammel)Jeg har ikke bare lyst til å gjøre det, jeg kan finne på å oppføre meg som om jeg er 10 år sier min datter på 17 år. Fin side foresten,mitt første innleg.12

[Rita]

He...he...Maiken. Jeg kan definitivt kose meg med Tobleronen min. Det blir ikke så ofte, men jeg er IKKE plaget av dårlig forbrenning.

Det er fordelen med å trene og det å alltid ha trent. Kroppen er sterk og sunn og trenger masse næring. Jeg forfekter trening, ikke bare fordi kroppen "varer", men rett og slett fordi vi blir mer utholdende på absolutt alle områder. Der har alderen ikke tatt meg og det er jeg lykkelig over. Pr i dag er jeg bedre fysisk form enn da jeg var 20 år.

Joda, parfymeriene har nok en god fortjeneste på meg i perioder. Hudpleieren også. Jeg kan se at huden forandrer seg og at det kreves mer behandling nå for å holde slappe hudfolder unna. Faktisk er jeg helt på det rene med at innen jeg er 50 år, så har også ansiktet mitt fått en behandling hos Nobel Clinik. Garantert. Noen vil sannsynligvis "gremmes" over all denne forfengeligheten. Men det er mitt liv og for meg betyr det plagsomt mye å holde mitt ytre vedlike. Jeg klarer ikke å slippe taket i akkurat det. Patetisk kanskje? Tja...jeg vet ikke helt. Jeg er faktisk sånn at jeg ikke en gang går ut i postkassen, uten å ha tatt på meg "ansiktet". Dvs. lagt på sminken og satt opp håret.

Kaspara. Det er aldeles ikke umodent å sitte i sandkassa eller kaste ball i en alder av 50 år. Det er rett og slett et tegn på vitalitet. Mennesker som har den vitaliteten og lekenheten blir nok ikke gamle. Jeg tiltrekkes voldsomt av personer som har denne lekenheten. Det er personer jeg ofte kan le sammen med og som gir meg små kick.

Det må du aldri slutte med!!!

12

[Skarv]

Tusen takk Rita. Jeg begynte å tro at jeg gikk i barndomen .

[Gjest Anonymous]

Hei er inne for første gang å titter,må bare si at jeg synes Kaspara hørtes heligt moden ut. Hilde

[Gjest Anonymous]

hva er heligt moden?

[Rita]

Bare hyggelig det Kaspara.

Du vet det ligger mye herlig modenhet i det å kunne være barnslig leken.

Har du til og med noen likesinnede lekekamerater, kan livet være toppers.12