Vennskap ødelagt

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en kar i nesten 4 år og alle hans venner ble mine venner, da jeg var tilflyttet til hans tettsted. Da det ble slutt hadde vi fremdeles endel kontakt i noen måneder, men vi kuttet til slutt all kontakt tvert. Jeg begynte etter omtrent fem måneder å flørte litt med en kar som jeg tidligere kun traff på større fester og arrangementer, en felles venn av noen av våre venner. Han og min eks hadde ikke hverandres telefonnummer eller var nære på noen måte. 

Han hadde kommet seg ut av et ekteskap som ikke fungerte de siste 3-4 årene noen måneder før mitt brudd. De har en baby sammen da hans ekskone ønsket et barn til og tok ut sin p-stav uten å fortelle ham. Hun flyttet vekk og har tidvis nektet ham å se eller vite noe om denne datteren med mindre han flyttet til der hun er, noe han ikke kan gjøre på grunn av bedriften sin. 

Flørtingen vår gikk over til timeslange telefonsamtaler og vi ble enige om å oppleve hverandre, men at ingen av oss ønsket at andre skulle vite om det. Han bor ikke i samme tettsted som oss, men 1,5 times tid unna. Jeg foretrekker å holde mitt sexliv privat, særlig når jeg er singel, fordi man raskt blir stemplet med diverse. 

Vi har fortsatt å treffe hverandre med jevne mellomrom og vi har snakket om å starte å date, men at vi vil gi det litt mer tid for å føle på hva slags følelser som oppstår. Vi vil begge være sikre på at vi kan gi oss hen før vi går inn i et nytt forhold. 

Nå har imidlertid vennene mine funnet ut av det og en av dem har ringt hans ekskone og kort fortalt, så er vi nå begge blitt lagt for hat. De mener at jeg har ødelagt en familie og at de ville funnet tilbake til hverandre om ikke det var for meg. De mener også at jeg har såret min eks og det er kommet historier om at jeg har vært utro mot han, selv om jeg ikke engang traff denne karen før mange måneder etter bruddet.. 

Det jeg har oppdaget er at vennene mine heller baksnakker og sprer rykter i stedet for å spørre meg direkte om noe som helst - ikke en eneste en har kommet til meg med spørsmål. Det går også rykter som er langt fra sanne og i kombinasjon stiller alt meg i et veldig dårlig lys.

For første gang i mitt liv føler jeg imidlertid at jeg ikke bryr meg om hva de tenker - at jeg ikke gidder å bruke energi på å nå ut til dem for å rette opp. Jeg føler at dersom de var ekte venner, ville de kommet til meg direkte. Er jeg bare feig eller gir dette mening?

Anonymkode: 3283c...d0a

[Nymerïa]

Det gir ikke mening at du ikke bryr deg om hva de andre tenker all den tid du lager et langt innlegg om saken på nett.

Jeg lurer på om det er mulig at denne mannen du holder på med ikke har opptrådt ryddig i og med at omgivelsene oppfatter det som om du har ødelagt noe. Hva er tidsforløpet i denne saken, du skriver at han kom seg ut av ekteskapet noen måneder før du gjorde det slutt med din kjæreste og du begynte å kommunisere med denne mannen mange måneder etter at du gjorde det slutt og dere har tydeligvis holdt på ei stund. Da må det være minst et år siden han gikk fra kona. Samtidig har han og ekskona en baby? Er han i det hele tatt skilt, eller bare separert? Hvis det var sånn at han brøt med kona rett før eller like etter fødsel så kan det være at han pyntet litt på saken med at "vi tar bare en pause" for å ikke virke så kjip. Da må han nesten ta ansvar for at du blir ansett som den der dama som ødelegger en familie, og innrømme at det er han som har vært utydelig. Hvis han derimot har vært soleklar utad allerede for et år siden om at han og kona har gjort det slutt så synes jeg det er fryktelig rart at flere personer kommer nå og anklager deg for å ødelegge en familie.

Jeg hadde vært ytterst skeptisk til hva denne mannen driver med hvis jeg var i dine sko. Uansett ville jeg vært svært forsiktig med å involvere meg med en som hadde så lite orden i personlige forhold som han, selvforskyldt eller ikke.