Nå har jeg gjort det rette

[Gjest Den Onde]

I dag har jeg gjort det de fleste som skriver her inne hevder er "det eneste riktige". Jeg har gjort det slutt med han som har vært min elskede de siste 6 årene og det er vondt. Jeg sitter på jobb med bankende hjerte og tårer i øynene og kan ikke forstå at det skal gjøre så vondt når det var riktig.

Nå lurer dere sikkert på hvorfor jeg har gjort det slutt når han er min elskede og har vært det så lenge? Jo, fordi han drar på ferie i dag - med sin kone.

Tenk dere, 6 år - med tro og håp, lengsel og fortvilelse, drømmer og håpløshet. I dag tok håpløsheten overhånd og det som skulle være en elskovsstund før jobb ble et punktum...

Han er min store kjærlighet og jeg elsker ham dypt og inderlig, men jeg er også glad i meg og jeg ser at jeg ikke har godt av dette. Jeg har ikke godt av å være sjalu hele tiden og heller ikke av å ha dårlig samvittighet hver gang jeg ser konen hans eller datteren deres. For det har jeg. Dårlig samvittighet, men ikke nok til at det stoppet meg fra å gå inn i forholdet.

Til dere som applauderer nå: husk at en sak alltid har to sider og at vi bare er mennesker. Det er stort sett bare på papiret vi er feilfrie.

Når dere leser innlegg fra en som har valgt å være "den andre" - prøv å tenke litt lenger enn nesen deres rekker, prøv å gi råd heller enn å fordømme - prøv å være medmenneske, slik dere krever at den jenta som er nummer to i et forhold skal være medsøster i forhold til kone/samboer...

Dette ble langt - så takk hvis du klarte å lese hele.

Hilsen en fast bruker som velger å ikke logge inn for å skrive dette - nettopp av redsel for å bli dømt nord og ned...

[Mrs. K]

[Gjest gjest1]

Neste gang får du prøve å finne deg din egen mann, som er der bare for DEG, 100%! Det blir sikkert deilig, og noe helt annet enn det du har vært igjennom de siste 6 årene.

Klarer ikke å la være å føle meg lettet for at kone (og barn) har fått tilbake mannen sin, det er ganske lenge å bli bedratt i 6 år. Selv om jeg ikke vet bakgrunnshistorien her...

Hvis han var mer glad i deg enn i henne vil han kanskje endelig skjønne at dette er seriøst, han må ta et valg og BLI din? Skjønner ikke at det går an å la en kvinne vente og gå på gress i 6 år.....

Vel, lykke til med kjærlighetssorgen!

[Gjest Bhsiltsk]

Det er godt å se at du skriver at du er glad i deg selv, og har gjort det slutt med din elskede for å gagne deg selv.

Enhver sak har to sider, og følelser kan man ikke styre. Uansett hva som blir sagt. Det blir som å si til en med høydeskrekk: "Skjerp deg, ignorer følelsene dine" Det er umulig.

Forstår godt at du har det tungt nå, men med tiden vil du nok se at dette var det rette valget for deg, selv om det var det vanskeligste. Å foreta et valg innebærer å velge bort noe annet. Du har nå valgt bort sjalusi, savn, fortvilelse, håpløshet.

"The other woman" med Nina Simone forteller hvor sårt det er å være Den andre kvinnen. Det er ikke bare bare.

Du har vært utrolig tøff som valgte på den måten du gjorde. Og du kommer deg gjennom dette her også, forhåpentligvis og sannsynligvis som et bedre og sterkere menneske.

[Gjest GreenSky]

Det vil bli tøft framover, men nå kan du konsentrere deg om å bygge deg selv opp igjen. En dag vil du være glad for at du tok skrittet! Du fortjener nemmlig å være nummer 1.

[Gjest ...]

huff

Jeg skjønner hvordan du har det.

En gang leste jeg at sorgen over kjærligheten man ikke fikk er minst like sterk som over den man fikk.

Det tror jeg er helt rett. Du har aldri fått "alt" av ham, bare restene etter andre har fått sin del av tiden hans. På denne måten lever man for de gode øyeblikkene på en litt absurd måte. Tiden flyr mellom gangene man kan møtes, det blir ikke en "hel" hverdag.

Du får heller ikke kjenne hans dårlige sider på kroppen i hverdagen, og kan vel og sitte igjen med et bilde av ham som ikke er helt korrekt?

Selvfølgelig har du det jævli vondt nå!!

Du har mistet den mannen du aldri ordentlig fikk, helt og holdent nå. Illusjonene og drømmene du har hatt inni deg om hva som kunne vært, er knust.

Fordi om du kanskje har 'visst' hva som kom til å skje til syvende og sist, har det vært en del av deg som har opprettholdt dette håpet.

Det kommer til å ta tid før kroppen din slipper taket på de tankene, du er jo programmert med disse nå.

Du har lov til å ha kjærlighetssorg nå, den er uansett mye verre for deg enn om du skulle vært hans, siden du ikke kan skrike dette ut til hele verden, men må lide i stillhet pga omstendighetene.

Ta tiden til hjelp og prøv å innse at om han virkelig hadde villet ha deg og ingen andre, da hadde han funnet en måte å få til det på. Desverre..

Lykke til! jeg skjønner som sagt hvor vondt akkurat dette er - trust me

[Gjest Guest]

Det er synd på alle som har kjærlighetssorg, det er forferdelige saker. Håper du kommer deg gjennom det og finner deg en ledig mann på markedet om en stund.

Når det er sagt, så vil jeg minne alle kvinner om at det ikke er ok å låne, dele eller stjele andre kvinners menn!

Mannen har et hovedansvar for å handle etisk riktig (å ikke bedra sin partner), men "den andre" har absolutt et ansvar for å backe unna.

[Gjest Moonshadow]

Jeg skjønner du har det ondt. Så ondt som jeg ikke unner noen å ha det. Men det blir bedre. Det tror jeg alle her kan love. Tiden er din eneste venn nå, det eneste som gjøre det onde svakere..

[Gjest Den Onde]

Takk for trøstende ord og omtanke. Det gjør ikke sorgen mindre, men det er godt å vite at noen gidder å sende en tanke når man er trist.

Jeg vet at kjærlighetssorg går over - den er bare så tøff mens den varer!

Det som gjør det vanskelig for meg er at vi ikke kan unngå hverandre, det var derfor jeg valgte å gjøre det slutt nå som ferien begynte så vi kan slippe å se hverandre. Jeg innbiller meg at det er lettere for begge to, noen illusjoner skal man tross alt ha her i livet.

Ha en fin kveld - jeg vil prøve på det!