Hvor mye bidrar deres samboer med barnet/barna?

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer har et barn på 2,5 år. Fra han var baby er det jeg som har gjort mest, når det kommer til både hjem og barn. Føler ofte at jeg er hovedomsorgspersonen, og at han bare «hjelper til». Han gjør sjeldent noe uten at jeg ber om det. Hender at han skifter en bæsjebleie og tar et bad i ny og ne, men i utgangspunktet etterlater han det meste til meg.

Står han opp med han, gir han han selvsagt mat, men resten venter til jeg står opp (bleieskift, tannpuss, påkledning), med mindre jeg ber han om det. Og da er det ofte litt klaging/protester, da han mener jeg er «flinkere».

Skal sies at barnet er veldig mammadalt, og har vært det hele tiden, så kan være han føler han ikke strekker til. Samtidig kan han hyle seg gjennom et stell med meg også, og jeg tenker det er naturlig at han er mer mamma-gutt da jeg trossalt har gjort mest hele tiden.

Hvordan er det hos dere? Er usikker på om det bare er jeg som forventer for mye, eller om det faktisk er litt skjevt fordelt. Endrer det seg kanskje når barnet blir større? 

Må også legge til at det ikke er sånn at samboer ikke bidrar i det hele tatt. Er stort sett han som handler og lager middag. Men husarbeid, barnet og slikt er det jeg som tar meg av.

Anonymkode: 7d51a...e50

[Tirius]

Minst likt, han litt mer i blant, men det er pga arbeidstider. I så fall bidrar jeg litt mer på husarbeid. Bortsett fra barn som er redde eller veldig små og trenger nærhet fra mammaen sin så er pappaen like mye den som tar tak her, om barna protesterer på det får de bare protestere.. 

[iansak]

Hos oss er det likt. Begge gjør like mye med unger og husarbeid. Varierer hvem som gjør hva selvfølgelig men vil si deg er ganske likt.

to barn 6 mnd og 2 år.

samme som tirius sier protesterer barna får de bare gjøre det. Største favorittvideoer ofte pappaen så når han sprø etter pappa eller klikker fordi jeg hjelper han og ikke pappaen så går det en liten f*** i meg og da skal pappaen hvertfall ikke få hjelpe til men jeg skal fullføre. 😅

[AnonymBruker]

Tar det som trengs til enhver tid, i snitt sikkert mer enn meg. Pga jobb/studier er det ulikt hvor mye vi er hjemme alene med barnet, men den som har barnet gjør det som trengs. Han liker å stå opp tidlig, så han tar helgemorgener, jeg er b-menneske så jeg har tatt det meste sv oppvåkninger etc etter kl 23. 

Vi har aldri diskutert det, tror begge synes det er greit og tror ingen føler på noe urettferdighet. 

Jeg hadde reagert kraftig hvis jeg var Ts. Jeg forventer at fedre tar ansvar på lik linje som meg, det tar jeg som en selvfølge. 

Spørsmålet er hvorfor det er sånn? Er han lat? Uansvarlig? Fikk han slippe til fra dag 1? 

Anonymkode: ee2bf...9a0

[AnonymBruker]

Jeg gjør en del mer enn mannen, både med barna og av husarbeid. Vi har en baby og en toåring, og jeg tar det aller meste med babyen, mens det er mer likt fordelt med toåringen når mannen har fri. Han er borte på jobb deler av året (offshore og båt), og vi merker at det blir vanskeligere for ham å komme inn i rutinene hjemme i friperiodene. Hvis jeg sier konkret hva han skal gjøre, gjør han det. 

Anonymkode: b399d...951

[AnonymBruker]

50/50. Noe annet hadde jeg ikke godtatt!

Anonymkode: 1da1b...934

[AnonymBruker]

Har en sofasliter til mann!!! Godtar det ikke, men skiller meg ikke av den grunn. Blir ikke et enklere liv alene heller...

Anonymkode: 482bb...184

[AnonymBruker]

Han gjør mer enn meg 🙈

Anonymkode: 311fd...692

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min samboer har et barn på 2,5 år. Fra han var baby er det jeg som har gjort mest, når det kommer til både hjem og barn. Føler ofte at jeg er hovedomsorgspersonen, og at han bare «hjelper til». Han gjør sjeldent noe uten at jeg ber om det. Hender at han skifter en bæsjebleie og tar et bad i ny og ne, men i utgangspunktet etterlater han det meste til meg.

Står han opp med han, gir han han selvsagt mat, men resten venter til jeg står opp (bleieskift, tannpuss, påkledning), med mindre jeg ber han om det. Og da er det ofte litt klaging/protester, da han mener jeg er «flinkere».

Skal sies at barnet er veldig mammadalt, og har vært det hele tiden, så kan være han føler han ikke strekker til. Samtidig kan han hyle seg gjennom et stell med meg også, og jeg tenker det er naturlig at han er mer mamma-gutt da jeg trossalt har gjort mest hele tiden.

Hvordan er det hos dere? Er usikker på om det bare er jeg som forventer for mye, eller om det faktisk er litt skjevt fordelt. Endrer det seg kanskje når barnet blir større? 

Må også legge til at det ikke er sånn at samboer ikke bidrar i det hele tatt. Er stort sett han som handler og lager middag. Men husarbeid, barnet og slikt er det jeg som tar meg av.

Anonymkode: 7d51a...e50

Far skifter aldri bleier når jeg er hjemme fra jobb. Han lager aldri mat til hverken barnet eller felles middag. Det er jeg som står opp med barnet alltid. Jeg som steller, så lager jeg frokost til barnet før jeg vekker mannen så serverer jeg mannen frokost hver dag. Jeg lager han også lunch, felles middag og serverer han kaffe etter middag og serverer han kveldsmat. Mannen kan til nøds lage fjordland eller grandiosa de dagene jeg er bortreist døgn på jobb
jeg jobber turnus 4 døgn på jobb og en uke fri. Han jobber vanlig dagjobb. 
Det er jeg som tar alt av husarbeid, klesvask, oppvask osv. Han kan kanskje ta å støvsuge 2-3 ganger i måneden hvis det blir mye skit mens jeg er bortreist på jobb. Han kan sitte å kose med barnet på fanget på kvelden før leggetid så lenge jeg har tatt meg av skift og vask og stell av barnet på forhånd. 
 

Mannen tar seg av ting som har med å sku på bil/skifte deler, frese snø, og sånt. 

Anonymkode: e4647...00d

[Nymerïa]

Ca like mye, uten at jeg noen gang har finregnet på det.

Forøvrig synes jeg det er ganske nedtrykkende å lese i 2020 om en småbarnsmor som lurer på om det er for mye å forvente av partneren at han tar ansvar for sitt eget barn på lik linje som henne.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Far skifter aldri bleier når jeg er hjemme fra jobb. Han lager aldri mat til hverken barnet eller felles middag. Det er jeg som står opp med barnet alltid. Jeg som steller, så lager jeg frokost til barnet før jeg vekker mannen så serverer jeg mannen frokost hver dag. Jeg lager han også lunch, felles middag og serverer han kaffe etter middag og serverer han kveldsmat. Mannen kan til nøds lage fjordland eller grandiosa de dagene jeg er bortreist døgn på jobb
jeg jobber turnus 4 døgn på jobb og en uke fri. Han jobber vanlig dagjobb. 
Det er jeg som tar alt av husarbeid, klesvask, oppvask osv. Han kan kanskje ta å støvsuge 2-3 ganger i måneden hvis det blir mye skit mens jeg er bortreist på jobb. Han kan sitte å kose med barnet på fanget på kvelden før leggetid så lenge jeg har tatt meg av skift og vask og stell av barnet på forhånd. 
 

Mannen tar seg av ting som har med å sku på bil/skifte deler, frese snø, og sånt. 

Anonymkode: e4647...00d

Tror du kommer til å bli skilt.

Anonymkode: 9b2ca...cfb

[AnonymBruker]

Jeg gjør alt. Vi har en pause i forholdet nå på grunn av det.

Anonymkode: 92a4c...ce7

[AnonymBruker]

Jeg gjør alt, mer eller mindre, både husarbeid og med barnet. Jeg har ikke noe imot det, men skulle noen ganger ønsket at han hadde litt mer ansvarsfølelse. Han har likevel så mange andre gode kvaliteter og bidrar desidert mest økonomisk så det veier opp

Anonymkode: 12563...55f

[AnonymBruker]

Jeg gjør det meste med barna, alltid jeg som står opp, han gjør det hvis han blir spurt. Jeg er A-menneske og han B, så det gjør meg ingenting. Han legger ofte størstemann, jeg må naturligvis legge babyen selv(ammer). Han støvsuger iblant, og det er oftest han som lager middag. Ellers gjør jeg alt. Jeg er relativt fornøyd med slik vi har det, Jeg er ikke noe glad i utearbeid så det gjør han alene. Men skulle til tider ønske han tok litt mer initiativ til å være med barna. 

Anonymkode: 5b81f...8f1

[AnonymBruker]

50/50. Vi hadde ikke vært sammen om ikke vi var likestilte på husarbeidsfronten. Vi valgte også å dele permisjonen likt mellom oss. 

Anonymkode: a42ae...773

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han gjør mer enn meg 🙈

Anonymkode: 311fd...692

Samme her.

Anonymkode: ba4b6...e4b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

50/50. Vi hadde ikke vært sammen om ikke vi var likestilte på husarbeidsfronten. Vi valgte også å dele permisjonen likt mellom oss. 

Anonymkode: a42ae...773

Samme her. 50/50 fra starten, han tok nok også noen flere netter i begynnelsen fordi han våknet mye lettere enn meg.

Anonymkode: c401d...fa0

[AnonymBruker]

21 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev:

Ca like mye, uten at jeg noen gang har finregnet på det.

Forøvrig synes jeg det er ganske nedtrykkende å lese i 2020 om en småbarnsmor som lurer på om det er for mye å forvente av partneren at han tar ansvar for sitt eget barn på lik linje som henne.

Hundre prosent enig. Noen ganger føler jeg at kg er et sted hvor folk lever på 50-tallet. 

Anonymkode: ee2bf...9a0

[AnonymBruker]

50-50 hos oss! Deler på legging, våkennentter, å stå opp, å skifte bæsjebleier.. Vi fikk barn sammen og vi forventer av hverandre at begge tar ansvar  

Jeg hadde aldri klart å leve med en mann som ikke tar sin del av jobben og som attpåtil forventer å blir laget mat til, ryddet etter osv. Og det har jeg selvfølgelig kommunisert tydelig  

Anonymkode: 4a680...947

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Far skifter aldri bleier når jeg er hjemme fra jobb. Han lager aldri mat til hverken barnet eller felles middag. Det er jeg som står opp med barnet alltid. Jeg som steller, så lager jeg frokost til barnet før jeg vekker mannen så serverer jeg mannen frokost hver dag. Jeg lager han også lunch, felles middag og serverer han kaffe etter middag og serverer han kveldsmat. Mannen kan til nøds lage fjordland eller grandiosa de dagene jeg er bortreist døgn på jobb
jeg jobber turnus 4 døgn på jobb og en uke fri. Han jobber vanlig dagjobb. 
Det er jeg som tar alt av husarbeid, klesvask, oppvask osv. Han kan kanskje ta å støvsuge 2-3 ganger i måneden hvis det blir mye skit mens jeg er bortreist på jobb. Han kan sitte å kose med barnet på fanget på kvelden før leggetid så lenge jeg har tatt meg av skift og vask og stell av barnet på forhånd. 
 

Mannen tar seg av ting som har med å sku på bil/skifte deler, frese snø, og sånt. 

Anonymkode: e4647...00d

Men altså: får ikke barnet mat når du er borte på jobb???? Hva slags forelder er det? Fjordland og grandis i fire dager? 

For det andre: hva slags rollemodeller vokser dette barnet opp med? En ubehjelpelig og fjern far som har barnet litt på fanget og ellers skrur bil mens mor gjør alt? Stell av barnet er jo den viktigste kilden til nærhet, kontakt og tilknytning, dette er jo helt skrudd (og skadelig for barnet)

For det tredje, hva skjer hvis dere skulle bli skilt eller Gud forby, du skulle bli alvorlig syk eller dø? Barnet må i fosterhjem da far ikke kan stelle hverken barn eller hjem? 

Anonymkode: ee2bf...9a0