To eller tre..?

[Megplussto]

Litt bakgrunnsinfo: Vi har to flotte barn på 4 og 2. Jeg hatet å være gravid, og slet også veldig med depresjon i og etter svangerskapene, spesielt med nr 1. Jeg tenkte egentlig at jeg var ferdig med to, men nå i det siste har tanken om nr 3 meldt seg. Mannen har lyst på en til, men forstår hva de to andre svangerskapene har kostet både fysisk og psykisk, og presser derfor ikke, men er tydelig på at han er med om jeg er.

Jeg har veldig lyst på et barn til, og tror innerst inne jeg vil angre om noen år hvis vi ikke får en til. Jeg er glad i barn, og ser gleden barna har av hverandre nå. Ser for meg fremtiden med tre barn, og tenker at det hadde vært fantastisk for familien vår. Vi har økonomi og tid til et barn til, men det er ikke der problemet ligger.

Jeg er rett og slett redd for hva et nytt barn vil gjøre med meg. Kroppen som vil bli mer «ødelagt» med strekkmerker, ekstra kg (gikk opp mye både kg og ikke minst vannvekt, og har slitt med å gå ned de siste kg etter forrige graviditet). Er redd for psyken min og at jeg ikke vil klare det. Samtidig føler jeg meg svak som tenker slike egoistiske tanker og at dette skal holde familien tilbake..

Litt usikker på hva jeg vil med dette innlegget, men tror jeg er ute etter noen tanker og/eller råd. Noen ord som kan dytte meg i ene eller andre retningen. Sortere tankene litt. Jeg klarer ikke bli enig med meg selv om hva jeg skal gjøre, og kjenner jeg ikke klarer å slutte å tenke på dette..

Har noen noe tanker eller råd, noen som har vært i samme situasjon? Dere med tre barn, helt ærlig - angrer dere? Hvordan har kroppen og psyken tatt en tredje graviditet og barselstid i forhold til graviditet nr 1 og 2..?

Endret 5. august 2020 av Megplussto

[AnonymBruker]

Nei, angrer overhodet ikke. Jeg har fått mer lyst på fire enn jeg ønsker at vi stoppet på to. Graviditeten var ganske fæl, men var forberedt på det ettersom jeg har opplevd det før. Valgte derfor å ha tre år mellom nr to og tre fremfor de to årene det er mellom nr en og to. Kroppen min ble verst i det første svangerskapet, med nr to og tre er det ingen merkbar eller synlig forskjell. 

Anonymkode: 53952...613

[Arkana]

Angrer overhodet ikke på at vi fikk tre barn. Svangerskap nr 2 var det klart tyngste, mens det tredje var lett og fint. Fødsel nr 3 var også en superrask og enkel styrtfødsel. Og har man to barn fra før har man jo alt av rutiner og slikt på plass fra før så det var ingen stor omveltning for oss. Har man vært gjennom to svangerskap og fødsler før er det jo også ganske begrenset hvor mye mer "ødelagt" man kan bli av et tredje. Uansett er det jo bare du selv som kan avgjøre om det er verdt det for deg. Ingen grunner er for egoistiske for valget om å få barn eller ikke er jo egoistisk i seg selv.  

Endret 5. august 2020 av Arkana

[AnonymBruker]

Synes overgangen fra en til to var ekstrem, men nr tre merket vi nesten ikke. Hadde to gutter og fikk jente som nr tre, og først da føltes familien komplett ❤️ Vi har fire år mellom både en og to og to og tre. 

Anonymkode: 6cf62...1cf

[Megplussto]

Tusen takk for svar, det er godt å høre fra noen at det ikke nødvendigvis trenger å bli mye verre fra to til tre. Kjenner jeg må jobbe med meg selv for å komme til et sted hvor jeg klarer å gjennomføre en ny graviditet og barselsperiode. 

Igjen, tusen takk for at dere tok dere tid til å svare❤️