Hvordan takle et tøft arbeidsliv? (Kritikk)

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg kjenner iblant at jeg føler meg for svak til å jobbe. Jeg gjør mitt beste, men mitt problem er vel at jeg kan gå litt vel ned i kjelleren, dersom jeg får små stikk. Seneste eksemplet fra i dag: når vi har gått over tiden til den ene timeavtalen vi hadde (og jeg hadde skrivearbeid etterpå) sier jeg et par ganger at vi kan runde av. Ikke for å stresse noen, men jeg liker vel å forholde meg til planen. Da sier kollegaen min etterpå at det er fint å gi dem tid, og at vu får mye informasjon av å se familien prate sammen også. Det er ikke skikkelig harde ord fra henne alkurat, men dette er nok til å gjøre meg kjempeusikker. Hun gav meg også ros for noe annet jeg sa. Men generelt sett kan jeg føle at hun ser litt ned på meg. 

Et annet eksempel er ei annen dame på jobben, som etter at hun kom tilbake fra ferie, spurte meg om det har vært mye å gjøre på jobben eller ikke. Så spurte hun om jeg har gått tidligere eller ikke. Ble bare litt paranoid og følte meg overvåket, hvorfor skal hun vite om jeg har gått tidligere eller ikke. Hun har vært litt sånn politi tidligere også, passer på om jeg er på jobb og gjør ikke dette med andre like mye. Hun er hyggelig ellers. 

Jeg er bare så lei. Føler jeg kan gå ned i kjelleren av småting. Hvordan bekjempe dette, og være sterk nok til å være i et yrkesliv? Føler bare at jobben med klientkontakt er vanskelig nok, men at det vanskeligste er å forholde seg til kollegaer. 

Anonymkode: f96a7...257

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Har egentlig ikke så mye fornuftig å komme med, men tenker at du rett og slett er nødt til å bygge deg selv litt sterkere og gi mer faen. Lær deg å svare tilbake med en bestemt, men vennlig måte. Og bare vær den du er og gjør det du gjør. Så lenge kritikken ikke er konstruktiv, la den prelle av deg som vann på gåsa 🙂

Anonymkode: d6e1e...541

[AnonymBruker]

Hm? Enig i at dette er småting - og tror du tolker i verste hensikt. Man må rett og slett lære seg å gi litt faen i hva andre tenker og sier.

Anonymkode: 9a540...d37

[kinni]

Jeg var også slik før, sensitiv jente. Men jeg har lært å ikke la ting gå inn på meg. Alle mennesker har feil og mangler, men de liker å tro at de er bedre enn andre. Livet er for kort til å bry seg om slikt. Spør deg selv: er det vedkommende sier nyttig/ noe du kan bli bedre på?    Hvis ikke, bare la det gå.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i det du skriver. Har egentlig ikke så mye fornuftig å komme med, men tenker at du rett og slett er nødt til å bygge deg selv litt sterkere og gi mer faen. Lær deg å svare tilbake med en bestemt, men vennlig måte. Og bare vær den du er og gjør det du gjør. Så lenge kritikken ikke er konstruktiv, la den prelle av deg som vann på gåsa 🙂

Anonymkode: d6e1e...541

Enig i dette. Du må la det prelle av. Ikke lenge siden jeg var der du Ts, var; ble kjempeusikker av hva kollegaen mente og jeg var sikkert ikke bra nok. Nå er jeg mer trygg i mine sko, det hjalp å bli kjent med og mer sikker på arbeidsoppgavene og utført arbeid i løpet av en dag. Som feks den siste kommentaren i HI, den kunne gjort meg lei og, men nå så klarer jeg å tenke alternative tanker, feks hvis dere gikk tidlig; da var det lite å gjøre den perioden da, sommerferien pleier å være stille mange steder. Kjenn deg selv ifht arbeidsoppgavene, sålenge de er utført på en tilfredsstillende måte, så kan kollegaer synse og mene hva de vil. 

Anonymkode: fb0ee...df2