Bli nektet å trøste barn av far

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg lurer litt på en situasjon. Vårt barn på 5 år har nattskrekk. Hen våkner og skriker i alt fra 5-20 minutter. Hen kan ha øynene åpne, og snakke. Men da snakker hen som regel om andre ting, virker ikke som om hen er tilstede i nåtid. Hen kan bli veldig sint på oss som prøver å passe på hen i de situasjonene. 

I natt skjedde det igjen, etter en lengre periode uten nattskrekk. Jeg gikk først inn, selv om bf, mente jeg ikke skulle. Jeg føler det er rett å gå inn. Barnet skrek, og var også sint. Jeg sa at jeg var der, og om hen ville kunne hen enten komme inn til oss, eller så kunne jeg legge meg sammen hen. 

Barnet klarer ikke høre, og skriker at hen vil at jeg skal gå ut. Jeg går da ut, men kommer inn igjen etter noen minutter, for å forsikre meg om at hen vet at jeg er der. 

Neste gang går han inn. Da sier barnet at hen nå vil at jeg skal komme til hen, men far sier hen kun får lov å komme inn til oss. Jeg kommer ut å sier at jeg har sagt at jeg kan komme inn til hen. Han sier han ikke visste det, men nå som han har sagt at jeg ikke får komme inn til hen, må vi holde oss til det. Selv om det strider i mot hva jeg har sagt. Barnet blir jo selvfølgelig da opprørt, og sier at jeg sa noe annet. Jeg går da i mot min samboers ord, og sier at jeg har sagt at det var greit, og går å legger meg i senga med barnet. 

Da blir samboer skikkelig sint, og sier at det kommer til å smelle (han sliter med raseriutbrudd, og vet at jeg blir redd når han er sint), han sier også at hvis jeg ikke er ute av senga innen 10 min, kommer han å henter/drar meg ut... 

Nå ender det med at barnet vil ligge i senga vår etter at jeg har ligget i senga hans noen minutter. Vi snakker ikke, jeg bare roer han med kos og betryggelse. 

 

Jeg merker jo at jeg blir redd. Hva om mannen hadde kommet å dratt meg ut av senga mens barnet lå der? Hva mente han med «da smeller det»? 

Han vet jo at jeg blir redd.... Var det dumt av meg å gå imot samboer? Føles så feil å gå i mot følelsene mine....

 

Anonymkode: efb41...888

[AnonymBruker]

Du gjorde rett. Han derimot... om han faktisk ville dratt deg ut av sengen må du komme deg vekk. Helst til et krisesenter 

Anonymkode: 5b0e3...a3b

[AnonymBruker]

Å en sånn mann syns du det er greit at barnet ditt vokser opp med? 

Anonymkode: f8667...cf6

[Nymerïa]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

kommer han å henter/drar meg ut.

Tenker du at dette er sånn voksne mennesker i forhold snakker til hverandre, TS?

Dette er ikke i nærheten av greit uansett hva som er foranledningen, og hvis du ikke innser det så er det på tide at du snakker med noen utenforstående (en terapeut av noe slag) for å få et mer objektivt syn på hva som foregår. Det høres ut som om du enten mangler referanser på hva et sunt forhold er i utgangspunktet, eventuelt hadde du det før men så har denne mannen flyttet grensene dine.

Dette er alvorlig, TS, ikke bagatelliser det. Problemet forsvinner neppe av seg selv.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg lurer litt på en situasjon. Vårt barn på 5 år har nattskrekk. Hen våkner og skriker i alt fra 5-20 minutter. Hen kan ha øynene åpne, og snakke. Men da snakker hen som regel om andre ting, virker ikke som om hen er tilstede i nåtid. Hen kan bli veldig sint på oss som prøver å passe på hen i de situasjonene. 

I natt skjedde det igjen, etter en lengre periode uten nattskrekk. Jeg gikk først inn, selv om bf, mente jeg ikke skulle. Jeg føler det er rett å gå inn. Barnet skrek, og var også sint. Jeg sa at jeg var der, og om hen ville kunne hen enten komme inn til oss, eller så kunne jeg legge meg sammen hen. 

Barnet klarer ikke høre, og skriker at hen vil at jeg skal gå ut. Jeg går da ut, men kommer inn igjen etter noen minutter, for å forsikre meg om at hen vet at jeg er der. 

Neste gang går han inn. Da sier barnet at hen nå vil at jeg skal komme til hen, men far sier hen kun får lov å komme inn til oss. Jeg kommer ut å sier at jeg har sagt at jeg kan komme inn til hen. Han sier han ikke visste det, men nå som han har sagt at jeg ikke får komme inn til hen, må vi holde oss til det. Selv om det strider i mot hva jeg har sagt. Barnet blir jo selvfølgelig da opprørt, og sier at jeg sa noe annet. Jeg går da i mot min samboers ord, og sier at jeg har sagt at det var greit, og går å legger meg i senga med barnet. 

Da blir samboer skikkelig sint, og sier at det kommer til å smelle (han sliter med raseriutbrudd, og vet at jeg blir redd når han er sint), han sier også at hvis jeg ikke er ute av senga innen 10 min, kommer han å henter/drar meg ut... 

Nå ender det med at barnet vil ligge i senga vår etter at jeg har ligget i senga hans noen minutter. Vi snakker ikke, jeg bare roer han med kos og betryggelse. 

 

Jeg merker jo at jeg blir redd. Hva om mannen hadde kommet å dratt meg ut av senga mens barnet lå der? Hva mente han med «da smeller det»? 

Han vet jo at jeg blir redd.... Var det dumt av meg å gå imot samboer? Føles så feil å gå i mot følelsene mine....

 

Anonymkode: efb41...888

Hva er det som feiler far her da? skrike og smelle om natta? Dere må jo bare trøste barnet som har slike mareritt. Ikke straffe barnet og hverandre. 

Anonymkode: db061...56f

[AnonymBruker]

Men herregud, hvorfor er du sammen med en fyr som faktisk truer med å dra deg ut av senga til 5 åringen? Det er jo helt uakseptabelt!

Er raseriutbruddene grunnen til at 5 åringen sliter med nattskrekk kanskje? Har han hørt far true mor med både det ene og det andre litt for mange ganger? Går han rundt på eggeskall for å unngå å gjøre far sint? 

Å vokse opp i et hjem hvor man hele tiden er redd for å gjøre noen sinte er ekstremt skadelig for barn. De ender opp som usikre, redde voksne som ikke evner å sette grenser og stå opp for seg selv. 

Anonymkode: ef457...09f

[AnonymBruker]

Ts her

Samboer ville trøste på sin måte. Han ville ikke gå inn like raskt som meg. Jeg føler det er feil, og føler ikke han har rett til å hindre meg. Men han mener han har rett til det, og liker ikke om jeg «overkjører» han. Samboer er veldig på å være «konsekvent», dersom han har sagt noe, blir det slik. Jeg prøvde å si at hva med at jeg skal være konsekvent? Jeg hadde jo sagt at jeg kunne komme inn å legge meg med han når barnet var klar for det.....

Anonymkode: efb41...888

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Samboer ville trøste på sin måte. Han ville ikke gå inn like raskt som meg. Jeg føler det er feil, og føler ikke han har rett til å hindre meg. Men han mener han har rett til det, og liker ikke om jeg «overkjører» han. Samboer er veldig på å være «konsekvent», dersom han har sagt noe, blir det slik. Jeg prøvde å si at hva med at jeg skal være konsekvent? Jeg hadde jo sagt at jeg kunne komme inn å legge meg med han når barnet var klar for det.....

Anonymkode: efb41...888

Hva mener du nå? Å være konsekvent ovenfor et barn er noe som er gjort med omsorg i tankene, og slik kjefting er ikke omsorgsfult.

Så far skal være konsekvent, men hvordan skal han være mot deg? Har han mista hodet helt?

Dere vise barnet hvordan voksne skal være mot hverandre. Respekt, omsorg og kjærlighet er stikkord her.

Anonymkode: db061...56f

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Samboer ville trøste på sin måte. Han ville ikke gå inn like raskt som meg. Jeg føler det er feil, og føler ikke han har rett til å hindre meg. Men han mener han har rett til det, og liker ikke om jeg «overkjører» han. Samboer er veldig på å være «konsekvent», dersom han har sagt noe, blir det slik. Jeg prøvde å si at hva med at jeg skal være konsekvent? Jeg hadde jo sagt at jeg kunne komme inn å legge meg med han når barnet var klar for det.....

Anonymkode: efb41...888

Konsekvent mot et barn som sliter med mareritt? Er du seriøs? 🤦🏼‍♀️ 
for en sopp..

Anonymkode: f8667...cf6

[Nymerïa]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Samboer ville trøste på sin måte. Han ville ikke gå inn like raskt som meg. Jeg føler det er feil, og føler ikke han har rett til å hindre meg. Men han mener han har rett til det, og liker ikke om jeg «overkjører» han. Samboer er veldig på å være «konsekvent», dersom han har sagt noe, blir det slik. Jeg prøvde å si at hva med at jeg skal være konsekvent? Jeg hadde jo sagt at jeg kunne komme inn å legge meg med han når barnet var klar for det.....

Anonymkode: efb41...888

Vær så snill å lese svarene du får her i tråden en gang til, TS, og tenk gjennom hva vi skriver. Så langt jeg kan se er vi som kommenterer ganske enige, og sannsynligvis vil de fleste deg vel.

Endret 5. august 2020 av NymeriaRhoynar

[Maleficenta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg lurer litt på en situasjon. Vårt barn på 5 år har nattskrekk. Hen våkner og skriker i alt fra 5-20 minutter. Hen kan ha øynene åpne, og snakke. Men da snakker hen som regel om andre ting, virker ikke som om hen er tilstede i nåtid. Hen kan bli veldig sint på oss som prøver å passe på hen i de situasjonene. 

I natt skjedde det igjen, etter en lengre periode uten nattskrekk. Jeg gikk først inn, selv om bf, mente jeg ikke skulle. Jeg føler det er rett å gå inn. Barnet skrek, og var også sint. Jeg sa at jeg var der, og om hen ville kunne hen enten komme inn til oss, eller så kunne jeg legge meg sammen hen. 

Barnet klarer ikke høre, og skriker at hen vil at jeg skal gå ut. Jeg går da ut, men kommer inn igjen etter noen minutter, for å forsikre meg om at hen vet at jeg er der. 

Neste gang går han inn. Da sier barnet at hen nå vil at jeg skal komme til hen, men far sier hen kun får lov å komme inn til oss. Jeg kommer ut å sier at jeg har sagt at jeg kan komme inn til hen. Han sier han ikke visste det, men nå som han har sagt at jeg ikke får komme inn til hen, må vi holde oss til det. Selv om det strider i mot hva jeg har sagt. Barnet blir jo selvfølgelig da opprørt, og sier at jeg sa noe annet. Jeg går da i mot min samboers ord, og sier at jeg har sagt at det var greit, og går å legger meg i senga med barnet. 

Da blir samboer skikkelig sint, og sier at det kommer til å smelle (han sliter med raseriutbrudd, og vet at jeg blir redd når han er sint), han sier også at hvis jeg ikke er ute av senga innen 10 min, kommer han å henter/drar meg ut... 

Nå ender det med at barnet vil ligge i senga vår etter at jeg har ligget i senga hans noen minutter. Vi snakker ikke, jeg bare roer han med kos og betryggelse. 

 

Jeg merker jo at jeg blir redd. Hva om mannen hadde kommet å dratt meg ut av senga mens barnet lå der? Hva mente han med «da smeller det»? 

Han vet jo at jeg blir redd.... Var det dumt av meg å gå imot samboer? Føles så feil å gå i mot følelsene mine....

 

Anonymkode: efb41...888

For en syk jævel.er ikke normalt å reagere slik. Hvordan er han mannen ellers? 

[AnonymBruker]

Jeg tipper barnet deres sliter med angst, uro og sinne om natten pga far. Når barnet er våken og trenger dere så står far og truer med at det kommer til å smelle og at han skal dra deg ut av barnesengen. Det hjelper ikke veldig mye for et stakkars barn. Du må kontakte familievernkontoret eller krisesenter og flytte ut med barnet. 

Anonymkode: f755a...f97

[AnonymBruker]

Selv om barnet ser og prater med deg- må du være HELT sikker på at det faktisk er våken og ikke fortsatt i søvne... Det kan faktisk skade seg alvorlig mens det er i søvne. 

Den samboeren din bør du be pakke baggen og komme seg til H.. ut! 

Anonymkode: 59e29...572

[AnonymBruker]

Merkelig å kalle mannen sin for bf syns jeg da

Anonymkode: 0665e...265

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her

Samboer ville trøste på sin måte. Han ville ikke gå inn like raskt som meg. Jeg føler det er feil, og føler ikke han har rett til å hindre meg. Men han mener han har rett til det, og liker ikke om jeg «overkjører» han. Samboer er veldig på å være «konsekvent», dersom han har sagt noe, blir det slik. Jeg prøvde å si at hva med at jeg skal være konsekvent? Jeg hadde jo sagt at jeg kunne komme inn å legge meg med han når barnet var klar for det.....

Anonymkode: efb41...888

Han ville trøste? Det kommer ikke frem av innlegget. Vær så snill å snakk med en tredjepart.

Anonymkode: 5b0e3...a3b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han ville trøste? Det kommer ikke frem av innlegget. Vær så snill å snakk med en tredjepart.

Anonymkode: 5b0e3...a3b

Ts her. Ja han ville ta over trøstingen. Det kom ikke klart frem, derfor skrev jeg det senere. Hans form for trøst er annerledes en min, og han vil vente mye lenger med å gå inn. Han ga beskjed til meg at jeg ikke fikk lov å gå inn, og sa at han ville vente litt til. Han gikk inn, og det var da barnet sa at han ville at jeg skulle komme inn å legge seg sammen med han, noe jeg ga som alternativ første gangen jeg gikk inn. Han visste ikke det, og sa at det fikk han ikke, og selv når jeg sa at jeg hadde sagt at jeg kunne komme inn til han, så ville han ikke gå tilbake på det han hadde sagt, derfor mente han at det var uaktuelt at jeg skulle gå inn til han, siden ellers hadde ikke han vært konsekvent. Jeg får beskjed om at dersom jeg gikk inn til han, så ville det smelle, og han fulgte etter meg og sa at han skulle bære/dra meg ut av sengen hans dersom jeg ikke var ute innen ti minutter. 

Vet ikke hvor normalt det er å si at det kommer til å smelle, og det setter igang redselen min, siden han flere ganger kan miste besinnelsen mot meg, og da kan det smelle, men ikke slag...

Dette er heller ikke første gangen jeg føler jeg ikke for lov til å trøste når barnet ønsker trøst av meg. 

Takk for svar fra alle sammen, skjønner at ingen ønsker meg vondt, men siden jeg ikke har noen andre å snakke med om hva som er normalt og ikke, tyr jeg til ett forum. 

Anonymkode: efb41...888

[AnonymBruker]

Han der hadde fått pakke sakene sine. 

Anonymkode: 9145b...529

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Ja han ville ta over trøstingen. Det kom ikke klart frem, derfor skrev jeg det senere. Hans form for trøst er annerledes en min, og han vil vente mye lenger med å gå inn. Han ga beskjed til meg at jeg ikke fikk lov å gå inn, og sa at han ville vente litt til. Han gikk inn, og det var da barnet sa at han ville at jeg skulle komme inn å legge seg sammen med han, noe jeg ga som alternativ første gangen jeg gikk inn. Han visste ikke det, og sa at det fikk han ikke, og selv når jeg sa at jeg hadde sagt at jeg kunne komme inn til han, så ville han ikke gå tilbake på det han hadde sagt, derfor mente han at det var uaktuelt at jeg skulle gå inn til han, siden ellers hadde ikke han vært konsekvent. Jeg får beskjed om at dersom jeg gikk inn til han, så ville det smelle, og han fulgte etter meg og sa at han skulle bære/dra meg ut av sengen hans dersom jeg ikke var ute innen ti minutter. 

Vet ikke hvor normalt det er å si at det kommer til å smelle, og det setter igang redselen min, siden han flere ganger kan miste besinnelsen mot meg, og da kan det smelle, men ikke slag...

Dette er heller ikke første gangen jeg føler jeg ikke for lov til å trøste når barnet ønsker trøst av meg. 

Takk for svar fra alle sammen, skjønner at ingen ønsker meg vondt, men siden jeg ikke har noen andre å snakke med om hva som er normalt og ikke, tyr jeg til ett forum. 

Anonymkode: efb41...888

Pakk sakene  og reis vekk, enten til familie eller en hytte eller noe. Gi beskjed til mannen at han får flytte ut og at dere ikke kommer tilbake før han er vekk. Truer han deg en gang til ringer du rett og slett politiet på han. Du må sørge for at sønnen din er trygg. 

Anonymkode: 05b13...c0c

[AnonymBruker]

Det der er ikke normalt, nei. Man skal ikke gå rundt og være redd for at samboer skal "sprekke" hver gang ting ikke går hans vei. Men det vet du jo? Spørsmålet er, hva tenker du å gjøre med den situasjonen du er i nå? 

Selv om jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg syns synd på deg så gjør jeg det ikke... Du er en voksen dame som må begynne å stå opp for deg selv. Jeg synes derimot uendelig synd på barnet ditt som har en mor som ikke kan stå opp for seg selv. Det barnet trenger deg. Hvis barnet vil ha deg hos deg, ingen kan komme og nekte deg det. Spesielt når morsfølelsen din sier det. 

Men, at du kommer hit og skriver om det viser at innerst inne er det en stemme i deg som sier at det her er noe skikkelig feil... Syns du bør høre på den stemmen oftere og hva magefølelsen din sier angående forholdet ditt til han mannen.. 

Det er helt normalt å være konsekvent men ikke på den måten og man skal ikke true med at det "skal smelle" når man ikke får viljen sin. For å si det sånn, for de fleste hvis noen hadde nektet en mor å gå inn til ungen sin, så hadde det blitt et "smell". 

Både du og barnet trenger stabilitet og trygghet, føler du at du har det i det forholdet du er i nå? 

Anonymkode: 4c5be...332

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt å snakke slik til samboer. Jeg mener det han driver er psykisk vold. Du skriver han vet du blir redd når han er sint, og at at hsn sier det kommer til å smelle. Det er ifølge meg en klar trussel om vold. 

Jeg hadde ikke følt meg trygg i et slikt hjem, og anbefaler deg å søke hjelp.

Anonymkode: 05dfe...c99