Uskiftet bo

[AnonymBruker]

Er det mange som har skrevet under på at foreldre og ny partner kan sitte i uskiftet bo? Har dere da bare skrevet under testamentet, eller har dere hatt krav om at noe feks. skal skiftes når egen forelder dør?

Anonymkode: 5d58f...9bf

[AnonymBruker]

Vil aldri signere det. Oppgjøres skal taes med en gang!

Anonymkode: 936bc...71d

[Brunello]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil aldri signere det. Oppgjøres skal taes med en gang!

Anonymkode: 936bc...71d

Da risikerer du at forelderen din blir sur og finner på å testamentere eller gi bort det meste til ny partner.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Brunello skrev:

Da risikerer du at forelderen din blir sur og finner på å testamentere eller gi bort det meste til ny partner.

Man får vel ikke testamentert noe mer bort til partneren. Hvem som skal ha hvor stor del sier arveloven noe om. 

-TS

Anonymkode: 5d58f...9bf

[CAPS LOCK]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man får vel ikke testamentert noe mer bort til partneren. Hvem som skal ha hvor stor del sier arveloven noe om. 

-TS

Anonymkode: 5d58f...9bf

Arveloven åpner opp for at foreldre kan testamentere bort 1/3-del av arven til andre enn barna. 2/3-deler er såkalt "pliktdelsarv" som uansett skal gå til barna

[Brunello]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Man får vel ikke testamentert noe mer bort til partneren. Hvem som skal ha hvor stor del sier arveloven noe om. 

-TS

Anonymkode: 5d58f...9bf

Arvelovens bestemmelser er enkle å omgå om man planlegger før en dør. Arveloven sier at livsarvinger skal ha 2/3 av det arvelater etterlater seg, men det blir ikke mye om han har gitt bort alt til partneren. Arveloven sier også at arvelater kan avgrense hver enkelt arvings arv til 1 million (beløpet er muligens blitt noe høyere eller blir det snart ved lovendring).

[Akay]

Du skriver vel ikke under på at en forelder pluss ny partner skal sitte i uskiftet bo? Det blir vel gjort lenge før en forelder finner seg ny partner? 

[AnonymBruker]

1 time siden, CAPS LOCK skrev:

Arveloven åpner opp for at foreldre kan testamentere bort 1/3-del av arven til andre enn barna. 2/3-deler er såkalt "pliktdelsarv" som uansett skal gå til barna

Les deg heller opp på den nye arveloven du. 

 

1 time siden, Brunello skrev:

Da risikerer du at forelderen din blir sur og finner på å testamentere eller gi bort det meste til ny partner.

De kommer aldri til å spørre meg. 

Anonymkode: 936bc...71d

[CAPS LOCK]

13 timer siden, Akay skrev:

Du skriver vel ikke under på at en forelder pluss ny partner skal sitte i uskiftet bo? Det blir vel gjort lenge før en forelder finner seg ny partner? 

Hvis foreldrene er skilte og har funnet seg nye ektefeller, så er problemstillingen aktuell

[CAPS LOCK]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Les deg heller opp på den nye arveloven du. 

Anonymkode: 936bc...71d

Også den nye arveloven, som ikke har trådt i kraft ennå, fastsetter som hovedregel pliktdelsarven til 2/3-deler. Se § 50

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21/KAPITTEL_2-6-3#KAPITTEL_2-6-3

[AnonymBruker]

Hmmm... Syns det er vanskelig å forstå alle regler og det som står i testamentet. Her er det to ektefeller der begge har barn, men ingen felles. Om disse ektefellene skal sitte i uskiftet bo må vi barna skrive under på dette. Om vi ikke skriver under og min mor dør først, vil 2/3 av hennes arv (av halvparten av det de eier sammen siden de har felleseie) gå til meg og min bror? Hva er "lovens minste pliktdelsarv"? Er det der som blir 2/3? 

Anonymkode: 5d58f...9bf

[TBergh]

Hei.

Hvis det er aktuelt for gjenlevende ektefelle å sitte i uskiftet bo må dette gjøres innen 60 – seksti dager, etter at arvlater har avgått ved døden.

Jf. al

«§ 14.Attlevande ektemake som vil nytte retten til uskifte, skal innen 60 dager etter dødsfallet, jfr. skifteloven § 81, sende melding til tingretten med opplysning om namn og alder på arvingane og om oppholdsstaden deira og dessutan ei summarisk oppgåve over eignelottar og gjeld for seg sjølv og for den avdøde ektemaken.»

Videre heter det i al (arveloven)

§ 24. Attlevande ektemake kan når som helst krevje heilt eller delvis skifte av buet med samsvarande oppgjer til alle arvingar.

Ein arving kan krevje skifte av buet når attlevande ektemake forsømer oppfostringsplikta si mot han eller fer misleg åt så buet minskar unødig eller blir utsett for vesentleg minking. Ein arving kan òg krevje skifte av buet når den attlevande ektemaken inngår sambuarskap (jf. § 28 a) og sambuarskapet har vart i meir enn to år, eller sambuarane har, har hatt eller ventar barn saman.

Har attlevande ektemake overtatt buet uskift med førstavdødes særskilde livsarvingar og desse var mindreårige eller fråtekne rettsleg handleevne på det økonomiske området, kan desse krevje skifte for seg sjølve når dei er blitt myndige. Døyr ein slik livsarving, plikter ektemaken å skifte med livsarvingane hans dersom dei ikkje samtykkjer i at uskiftet held fram. § 10 andre og tredje punktum gjeld tilsvarande. Om ein særskilt livsarving kan krevje arveoppgjer etter desse føresegnene, fører ikkje det til at attlevande ektemake mister retten til å sitje i uskifte med resten av buet.

Dette betyr at gjenlevende barn av avdøde må godta at gjenlevende ektefelle skal sitte i uskiftet bo, før det dukker opp en samboer, i en eller annen form.

Hvis gjenlevende ektefelle, «tauer inn» en ny samboer umiddelbart, ville jeg ikke ha underskrevet på at gjenlevende ektefelle skal sitte i uskiftet bo.

Det er tatt inne en relativt «ny» paragraf i al., og den lyder:

§ 25. Kravshavarane til ein arving har ikkje rett til å krevje at buet skal skiftast.

Tidligere var det en del griske arvinger (les som oftest barn), som krevde skifte, når en av deres foreldre døde. Dette resulterte i at mange gjenlevende ektefeller, måtte selge, og i en del tilfeller ble satt på bar bakke.

Heldigvis er dette endret nå.

Jeg anbefaler at du leser kap. Kapittel III A. Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap.

Lenke https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1972-03-03-5

Uansett, arv er mange ganger komplisert, særlig når det kommer til dine, mine og våre barn, og om man er gift eller kun samboere. Derfor, ta kontakt med advokat, spesielt da loven er på nynorsk

Arveoppgjør kan omstøtes, hvis det er feil i formalia. Det kan oppstå store økonomiske konsekvenser hvis de som foretar arveoppgjøret, og det blir «tråkket feil».

Håper dette gir svar på det du lurer på, selv om svaret ikke gikk på nøyaktig det du spurte om, men er mer en avklaring rundt det med skifte / uskifte.

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[CAPS LOCK]

6 timer siden, TBergh skrev:

Dette betyr at gjenlevende barn av avdøde må godta at gjenlevende ektefelle skal sitte i uskiftet bo, før det dukker opp en samboer, i en eller annen form.

Nei. Det gjør det ikke. Tvert imot siterer du selv arvelova § 24 som sier det motsatte: "Ein arving kan òg krevje skifte av buet når den attlevande ektemaken inngår sambuarskap (jf. § 28 a) og sambuarskapet har vart i meir enn to år, eller sambuarane har, har hatt eller ventar barn saman."

[AnonymBruker]

Takk for svar, men jeg er dessverre like klok. Her er det jo snakk om at min mor som er gift med en mann som ikke er min far, ønsker at vi skal skrive under på at de kan sitte i uskifte når en av dem dør. Vi er skeptiske til det de ønsker at vi skal skrive under på, og det gjør ting litt vanskelig. Var egentlig ute etter å høre om det er mange som har latt steforelder sitte i uskifte, og hva de i så fall skrev under på? Det er jo ganske mange som har foreldre som er gift med andre, og som er i samme båt, er det ikke?

-TS

Anonymkode: 5d58f...9bf

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, men jeg er dessverre like klok. Her er det jo snakk om at min mor som er gift med en mann som ikke er min far, ønsker at vi skal skrive under på at de kan sitte i uskifte når en av dem dør. Vi er skeptiske til det de ønsker at vi skal skrive under på, og det gjør ting litt vanskelig. Var egentlig ute etter å høre om det er mange som har latt steforelder sitte i uskifte, og hva de i så fall skrev under på? Det er jo ganske mange som har foreldre som er gift med andre, og som er i samme båt, er det ikke?

-TS

Anonymkode: 5d58f...9bf

Jeg tenker at det kommer litt an på situasjonen. Min søster og jeg har skrevet under på at vår stefar kan sitte i uskiftet bo hvis vår mor går bort først. Men de har vært gift i over 40 år, han har ingen egne barn og ser på oss og våre barn som sine egne. Min mor og han har bygget opp det de eier i sammen og det vil være urimelig å forlange et skifte uniddelbart etter at hun evt har gått bort. 

Men, hvis de hadde vært gift i relativt kort tid, han hadde hatt egne barn og vi ikke hadde hatt et nært forhold til ham, så hadde jeg ikke signert på det. 

Mine foreldre har i tillegg skrevet testamente som begunstiger barnabarna med alt som overskrider pliktdelsarven til oss barna. 

Du må kjenne litt på magefølelsen, og du kan risikere at hun gir han alt mens hun lever også. Hvis hun føler at dere motarbeider henne. Det skjedde med en kollega. Hun fikk ingenting når hennes far døde, fordi han hadde gitt alt til sin nye kone i forelskelsesrus. 

Anonymkode: 34a6b...838

[AnonymBruker]

Rent praktisk så skrev vi under på et skjema som er levert i tingretten til oppbevaring. Vi skrev ikke under på testamentet. 

Anonymkode: 34a6b...838

[TBergh]

Hei.

TS, du skriver: «Takk for svar, men jeg er dessverre like klok.»

Ja det skjønner jeg veldig godt. Arveloven er ikke «rett frem juss». Det er derfor jeg anbefaler på det sterkeste at du kontakter advokat.

 

CAPSLOCK

Dette er ikke motstridende.

§ 25, i al. er hovedregelen, og under forutsetningen av at gjenlevende ektefelle ikke blir samboende eller gifter seg på nytt. Hvis gjenlevende ektefelle ikke inngår samboer, - eller ekteskap, da kan ikke avdødes arvinger kreve skifte av boet.

Men ved inngåelse av ekteskap, skal arveoppgjør skje. Det er her § 24 kommer inn, hvor det heter:

«Ein arving kan…» se ordet kan. Det betyr at arvingen kan, ikke skal eller må, kreve arveoppgjør.

Unntaket er at avdødes barn kan godta at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo. Barna må da være fylte 18 – atten år, eller verge må godta at gjenlevende ektefelle får sitte i uskiftet bo.

Slik jeg skrev i mitt forrige innlegg:

«Tidligere var det en del griske arvinger (les som oftest barn), som krevde skifte, når en av deres foreldre døde. Dette resulterte i at mange gjenlevende ektefeller, måtte selge, og i en del tilfeller ble satt på bar bakke.»

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[Kalevala]

Et alternativ du kan foreslå, er at du signerer på at partneren til forelderen din kan sitte i uskifte en tidsbegrenset periode. F.eks. 2 år.   Da får vedkommende god tid til å summe seg og ordne opp, og du får visshet om når skiftet kommer til å skje.

 

 

[CAPS LOCK]

1 time siden, TBergh skrev:

CAPSLOCK

Dette er ikke motstridende.

Jo. Du motsier deg selv når du påstår at "gjenlevende barn av avdøde må godta at gjenlevende ektefelle skal sitte i uskiftet bo, før det dukker opp en samboer." samtidig som du siterer arvelova § 24 som sier det motsatte: "Ein arving kan òg krevje skifte av buet når den attlevande ektemaken inngår sambuarskap (jf. § 28 a) og sambuarskapet har vart i meir enn to år, eller sambuarane har, har hatt eller ventar barn saman."

[AnonymBruker]

9 timer siden, TBergh skrev:

Hei.

 

TS, du skriver: «Takk for svar, men jeg er dessverre like klok.»

 

Ja det skjønner jeg veldig godt. Arveloven er ikke «rett frem juss». Det er derfor jeg anbefaler på det sterkeste at du kontakter advokat.

 

 

 

CAPSLOCK

 

Dette er ikke motstridende.

 

§ 25, i al. er hovedregelen, og under forutsetningen av at gjenlevende ektefelle ikke blir samboende eller gifter seg på nytt. Hvis gjenlevende ektefelle ikke inngår samboer, - eller ekteskap, da kan ikke avdødes arvinger kreve skifte av boet.

 

Men ved inngåelse av ekteskap, skal arveoppgjør skje. Det er her § 24 kommer inn, hvor det heter:

 

«Ein arving kan…» se ordet kan. Det betyr at arvingen kan, ikke skal eller må, kreve arveoppgjør.

 

Unntaket er at avdødes barn kan godta at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo. Barna må da være fylte 18 – atten år, eller verge må godta at gjenlevende ektefelle får sitte i uskiftet bo.

 

Slik jeg skrev i mitt forrige innlegg:

 

«Tidligere var det en del griske arvinger (les som oftest barn), som krevde skifte, når en av deres foreldre døde. Dette resulterte i at mange gjenlevende ektefeller, måtte selge, og i en del tilfeller ble satt på bar bakke.»

 

 

 

Med vennlig hilsen

 

TBergh

 

Måten det er skrevet på her høres jo ut som det ikke er slik at vi barna må skrive under på uskiftet bo? Men ved særkullsbarn er det vel slik at den gjenlevende ikke kan sitte i uskifte uten at barna til ektefellen som er død har skrevet under på det? 

Nå er det nå slik at vår mor har vært gift med en mann som ikke er vår far i mange år, men det er først nå dette har kommet opp som en sak. Vi er ikke i mot at mannen kan sitte i uskifte etter vår mors død, men vi ønsker å begrense det til bare boligen og ikke hytte mm. Det er advokat som har satt opp testamentet, men det virker vanskelig (og uvanlig) det vi ønsker av begrensninger. Derfor lurte jeg på hva andre i vår situasjon har gjort. 

-TS

Anonymkode: 5d58f...9bf