Livredd for ny babytid, men har jo ny og bedre mann

[AnonymBruker]

Jeg gikk i fra faren til mitt barn da barnet var 9 mnd fordi faren ikke stilte opp ett eneste sekund. Vi hadde en krevende klistremrkebaby som aldri sov, og far tok ikke èn natt, gikk ikke èn trilletur, jeg hadde ikke så mye som en time barnefri på 9 mnd før jeg fikk nok og sa stopp. Fikk ikke dusje alene en gang, selv om far var Hjemme. Ikke at jeg fikk mer alenetid av å bli alenemor, men jeg slapp allefall å irritre meg over faren. Jeg gikk nesten et år på 3-5 timers søvn i døgnet. Det var helt ekstremt, jeg levde i en boble - hukommelsen sviktet, jeg ble tynn som en flis og ble 100% sykemeldt umiddelbart da jeg besvimte hos legen da barnet var ett år. Da gikk barnet fulltid i bhg mens jeg var sykemeldt i fire måneder. Da først fikk jeg hodet over vannet igjen. Det var en helt forferdelig tid, og noe jeg mange mange ganger har lovet meg selv at jeg ALDRI skal gjenta. 

Så noen år møtte jeg han som nå er mannen min, som virkelig er verdens fineste mann. Han er så kjærlig, omsorgsfull og fantastisk på alle måter både ovenfor meg men også barnet mitt. Han gjør virkelig mye mer enn hva man kan forvente av en stefar. Han tar med barnet ut (stefar er maskinfører med eget firma, og barnet mitt elsker maskiner) og det kan gå hele helger uten at jeg omtrent ser noen av dem fordi de er ute og «leker» med maskinene 😄 Han kjører/henter på i bhg, han lager middag, vasker klær og gjør virkelig halvparten av absolutt alt inkludert ting ang mitt barn som strengt tatt ikke er hans ansvar. Jeg vet at han ønsker seg flere barn,og vil ha en stor familie. Han har spurt mange ganger om jeg er åpen for tanken om å få flere - han kommer selv fra en stor familie og ønsker seg det selv. 

Jeg holder igjen pga forrige babytid. Jeg VET at jeg nå har en mann som bidrar! Men det var jeg sikker på at jeg hadde sist også 😮 Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg flere store barn, men flere babyer blir jeg kvalm av å tenke på.. Samtidig ønsker jeg gjerne å gi barnet mitt søsken, og gi mannen jeg forguder det han ønsker seg mest! Men hver gang jeg vurderer å fjerne spiralen kommer det glimt av meg gråtende på badet med en hylende baby på armen helt alene inn i hodet mitt og jeg trekker meg.. Noen råd? Noen som har vært i samme situasjon?

Anonymkode: b8e5e...acd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk i fra faren til mitt barn da barnet var 9 mnd fordi faren ikke stilte opp ett eneste sekund. Vi hadde en krevende klistremrkebaby som aldri sov, og far tok ikke èn natt, gikk ikke èn trilletur, jeg hadde ikke så mye som en time barnefri på 9 mnd før jeg fikk nok og sa stopp. Fikk ikke dusje alene en gang, selv om far var Hjemme. Ikke at jeg fikk mer alenetid av å bli alenemor, men jeg slapp allefall å irritre meg over faren. Jeg gikk nesten et år på 3-5 timers søvn i døgnet. Det var helt ekstremt, jeg levde i en boble - hukommelsen sviktet, jeg ble tynn som en flis og ble 100% sykemeldt umiddelbart da jeg besvimte hos legen da barnet var ett år. Da gikk barnet fulltid i bhg mens jeg var sykemeldt i fire måneder. Da først fikk jeg hodet over vannet igjen. Det var en helt forferdelig tid, og noe jeg mange mange ganger har lovet meg selv at jeg ALDRI skal gjenta. 

Så noen år møtte jeg han som nå er mannen min, som virkelig er verdens fineste mann. Han er så kjærlig, omsorgsfull og fantastisk på alle måter både ovenfor meg men også barnet mitt. Han gjør virkelig mye mer enn hva man kan forvente av en stefar. Han tar med barnet ut (stefar er maskinfører med eget firma, og barnet mitt elsker maskiner) og det kan gå hele helger uten at jeg omtrent ser noen av dem fordi de er ute og «leker» med maskinene 😄 Han kjører/henter på i bhg, han lager middag, vasker klær og gjør virkelig halvparten av absolutt alt inkludert ting ang mitt barn som strengt tatt ikke er hans ansvar. Jeg vet at han ønsker seg flere barn,og vil ha en stor familie. Han har spurt mange ganger om jeg er åpen for tanken om å få flere - han kommer selv fra en stor familie og ønsker seg det selv. 

Jeg holder igjen pga forrige babytid. Jeg VET at jeg nå har en mann som bidrar! Men det var jeg sikker på at jeg hadde sist også 😮 Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg flere store barn, men flere babyer blir jeg kvalm av å tenke på.. Samtidig ønsker jeg gjerne å gi barnet mitt søsken, og gi mannen jeg forguder det han ønsker seg mest! Men hver gang jeg vurderer å fjerne spiralen kommer det glimt av meg gråtende på badet med en hylende baby på armen helt alene inn i hodet mitt og jeg trekker meg.. Noen råd? Noen som har vært i samme situasjon?

Anonymkode: b8e5e...acd

Samme som hos meg, jeg ble alene på nytt i det nye forholdet også, så jeg har ingen råd.. 

Anonymkode: 96cbf...f99

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd babytid omtrent like vanskelig, i grunn, og det er inkl mangel på søvn som resulterte i hukommelsessvikt, men minus sykemelding da. Og jeg har en mann som stilte opp så mye han klarte, med full jobb han selv har, og i og med at det er jeg som ammer. Babyen min sov aldri lengre enn 50 minutter i strek i første fire måneder, og sjeldent lengre enn to timer i strek hele første året. Dermed fikk ikke jeg en lengre sammenhengende søvn heller. Vi fikk barn nr to, som var bedre på søvn men hadde andre utfordringer, så vet ikke, babytid er jo hardt uansett. Så vet ikke, ingen tips. Null garanti at din andre babytid blir noe enklere. 

Anonymkode: 074d5...27c

[AnonymBruker]

Høres jo helt utenkelig ut at denne fantastiske stefaren skal bli som din eks. 

Synes du skal hoppe i det og stole på kjæresten din

 

Anonymkode: 0d998...58d

[AnonymBruker]

Men det kan jo veldig gjerne gå veldig fint. En venninne hadde en kolikkbaby som gråt i 6 mnd i strekk (nesten)- mens nr to var enkel og sov mye mer enn gjennomsnittet.

Selv har jeg tre barn og jeg har elsket babytiden (iallefall etter to mnd). Min mann har stilt opp og bidratt mye.

Om mannen din stiller masse opp med nr 1 så tipper jeg han er der når nr to kommer. 

Anonymkode: 5f0b9...f3b

[Lacy]

Virkelig? Hun har fått en fantastisk mann som åpenbart elsker henne og barnet, men som også ønsker seg flere barn og dere slenger ut av dere dette?!? Det er bare ikke greit!! 

TS: du har aldri garantier for noe, men det er jo ingenting her som tilsier at hsn vil bytte personlighet ❤️ småbarnstiden kan være veldig tøff som du jo vet ❤️

Men jeg tror at du har alt å vinne på å ta sjansen. Har du gått i terapi i etterkant av dette? Det høres ut som et stort traume for deg ❤️

[AnonymBruker]

Har du pratet med kjæresten din om dette? Snakk sammen, og føl på hvor du har han. Si hva du forventer av ham.

Han høres jo i hvert fall ut som en mann med tak i. Ville tatt en sjanse.

Anonymkode: 9b346...196

[AnonymBruker]

Snakk med ham.

Og jeg tenker at i retrospektiv må du da se noen forskjeller på din forrige og nåværende mann?

Anonymkode: dde22...49c

[AnonymBruker]

Ikke halshugg meg her nå, men hva om han tar første del av permisjonen? Flaskemating, nattvåking og hele det styre der. Med din forrige opplevelser ser jeg fort for meg at psyken din vil bli temlig utsatt igjen med ny baby. 

Anonymkode: 61c80...1ac

[Gjest WhisperingWind]

Om han er SÅ dedikert i stesønnen sin så kan jeg ikke se for seg at han blir dårligere far til eget avkom.... 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men det kan jo veldig gjerne gå veldig fint. En venninne hadde en kolikkbaby som gråt i 6 mnd i strekk (nesten)- mens nr to var enkel og sov mye mer enn gjennomsnittet.

Selv har jeg tre barn og jeg har elsket babytiden (iallefall etter to mnd). Min mann har stilt opp og bidratt mye.

Om mannen din stiller masse opp med nr 1 så tipper jeg han er der når nr to kommer. 

Anonymkode: 5f0b9...f3b

Ja jeg er helt sikker på at han kommer til å være tilstede, men det stopper meg at jeg trodde det sist også.. Stoler ikke på meg selv og min egen vurderingsevne, for jeg var helt sikker på at jeg hadde en utmerket babydaddy sist også men så viste det seg å bli helt krise 😳

1 time siden, Lacy skrev:

Virkelig? Hun har fått en fantastisk mann som åpenbart elsker henne og barnet, men som også ønsker seg flere barn og dere slenger ut av dere dette?!? Det er bare ikke greit!! 

TS: du har aldri garantier for noe, men det er jo ingenting her som tilsier at hsn vil bytte personlighet ❤️ småbarnstiden kan være veldig tøff som du jo vet ❤️

Men jeg tror at du har alt å vinne på å ta sjansen. Har du gått i terapi i etterkant av dette? Det høres ut som et stort traume for deg ❤️

Takk for svar ❤️ nei jeg har ikke snakket med noen.. Helt ærlig er det første året av barnet mitt sitt liv bare svart. Det er fælt når folk spør når han begynte å gå feks og jeg må svare «husker ikke».. Jeg også ønsker så gjerne å ta sjansen, men som sagt hver gang trekker jeg meg for jeg er livredd gjentagelse. Nå har jeg jo mitt eldste barn å ivareta også, jeg har bare ikke anledning til å være så fjern og ødelagt som jeg var med første 😮 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du pratet med kjæresten din om dette? Snakk sammen, og føl på hvor du har han. Si hva du forventer av ham.

Han høres jo i hvert fall ut som en mann med tak i. Ville tatt en sjanse.

Anonymkode: 9b346...196

Jeg har prøvd, og han forstår godt hvorfor jeg trekker meg.. Men han lover jo selvsagt at han skal stille opp på alt - men jeg klarer bare ikke stole på han (eller meg selv, stoler ikke på egen vurderingsevne)... Han er absolutt en mann med tak i, han er drømmemannen på alle områder! Og jeg ønsker så gjerne en skikkelig familie med han - altså flere barn, et familieliv osv - men jeg klarer bare ikke...

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke halshugg meg her nå, men hva om han tar første del av permisjonen? Flaskemating, nattvåking og hele det styre der. Med din forrige opplevelser ser jeg fort for meg at psyken din vil bli temlig utsatt igjen med ny baby. 

Anonymkode: 61c80...1ac

Det er jo absolutt en mulighet, men det er jo jeg som får det største sjokket med en ny fødsel (forrige var grusom), sprengte pupper og hormonklikk lenge etter.. Var fysisk sett overhodet ikke i stand til å jobbe etter 6 uker med første, selv om det sett tilbake hadde vært enklere enn å være hjemme med baby.. Vet ikke, det høres veldig spesielt ut og ikke tilbringe tiden med babyen, men kanskje det er det beste? Et alternativ å vurdere ja  takk!

7 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Om han er SÅ dedikert i stesønnen sin så kan jeg ikke se for seg at han blir dårligere far til eget avkom.... 

Det er jeg helt enig i. Han er en helt fantastisk far for mitt barn, selv om han «bare» er stefar og ikke har noe ansvar. Han har virkelig tatt min sønn under vingene og behandler han mye bedre enn hva den biologiske faren gjør! 

Anonymkode: b8e5e...acd

[Furstina]

Inga två graviditeter är lika

Inga två barn är lika.

 

det kan både bli lättare och värre i förhållande till barnet. När nr två kommer har du också nr ett att ta hand om.

du är dock inte ensam denna gång. Du har också erfarenhet med baby och sömnbrist, även om den inte är helt bra.

Prata med barnets far, lägg upp planer längs babytiden så ni får både sova och lite fri. Avlasta varandra. Då har du mycket bättre förutsättningar att klara babytiden bättre!

Vi fick en nr två som hade nattskräcknoch skrek sig till sömns, och kunde vakna och skrika två timmar på natten. Vår trick var att sova middag i skift, och framför allt att gå i säng strax efter barnen somnat på kvällen. Då hade jag sovit tre-fyra timmar till första nattvaket. Sömn är skönt!

[AnonymBruker]

Jeg er i permisjon med min første, så langt fra samme situasjon, men... Støtter forslaget om å planlegge at far tar hvertfall noe av permisjonen fra tidlig av. Jeg er tilbake til jobb i en lav prosentandel fra 3 mnd, og det er nydelig. Mye hjemmekontor og kun enkelte møter utenfor huset, så trenger ikke styre så mye, men bare det å lukke døra til kontoret, ta i øreproppene og bruke hodet litt uten baby på armen er fantastisk. Baby og far koser seg med leking i stua, kos, turer og bare ro og fred. 

Det gjør så mye for meg og min psyke å kunne koble av litt, far og baby stortrives sammen, og jeg er en mye bedre mamma de dagene jeg er i permisjon

Anonymkode: 848d6...15d

[AnonymBruker]

Med nummer to kommer du til å ha en haug med erfaring fra nummer en å støtte deg på. Det skal ikke undervurderes. Med førstemann var alt nytt og ekstra slitsomt. Denne gangen vet du triksene for å stoppe gråt, magevondt, brystspreng osv. 

Anonymkode: dba60...95a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bare må hoppe i det. Han høres jo ut som en utrolig flink og god "pappa"! Også tenker jeg det er viktig at du hae god dialog med jordmor og kanskje lege om hvordan din forrige barseltid var for deg.

Hvordan ble eksen din etter dere gikk fra hverandre? Har han barnet på samvær nå slik at du får avlastning innimellom? Har du/dere familie i nærheten som kan avlaste dere? Veldig viktig å ta imot hjelpen der du kan tenker jeg når din forrige barseltid var som den var. 

Anonymkode: b275f...7b5

[Highhopes]

Det første jeg tenkte når jeg leste hvordan du nå tenker tilbake på babytiden nå er at du har fått en traume. Kanskje du skulle ha oppsøkt en psykolog for å få snakket skikkelig ut og igjennom den opplevelsen du har hatt?

Ting blir nok lettere denne gangen med en så flott mann, men forstår godt at det er vanskelig å hoppe uti det når kroppen stritter imot i så stor grad. 

[Gjest loveli]

51 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Om han er SÅ dedikert i stesønnen sin så kan jeg ikke se for seg at han blir dårligere far til eget avkom.... 

Dette!

Jeg hadde ønsket å få barn med den mannen du beskriver TS! Bare gjør det!!! 😍 Vi trenger flere gode mennesker i verden og det høres ut som om mannen din er en av de som burde formere seg. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo absolutt en mulighet, men det er jo jeg som får det største sjokket med en ny fødsel (forrige var grusom), sprengte pupper og hormonklikk lenge etter.. Var fysisk sett overhodet ikke i stand til å jobbe etter 6 uker med første, selv om det sett tilbake hadde vært enklere enn å være hjemme med baby.. Vet ikke, det høres veldig spesielt ut og ikke tilbringe tiden med babyen, men kanskje det er det beste? Et alternativ å vurdere ja  takk!

Anonymkode: b8e5e...acd

De første 6 ukene etter fødsel er man jo i barsel,  jeg vet ikke reglene rundt dette ved at pappaen tar første del av permisjonen, men tenker en sykemelding før man er tilbake på jobb for den som har født ikke er utenkelig?  

Anonymkode: 61c80...1ac

[Nymerïa]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er jo absolutt en mulighet, men det er jo jeg som får det største sjokket med en ny fødsel (forrige var grusom), sprengte pupper og hormonklikk lenge etter.. Var fysisk sett overhodet ikke i stand til å jobbe etter 6 uker med første, selv om det sett tilbake hadde vært enklere enn å være hjemme med baby.. Vet ikke, det høres veldig spesielt ut og ikke tilbringe tiden med babyen, men kanskje det er det beste? Et alternativ å vurdere ja  takk!

 

Anonymkode: b8e5e...acd

Har du luftet for han at han kan ta ulønnet permisjon for å ta vare på babyen de første to månedene slik at du bare kan fokusere på å komme deg?

Det du skriver om han høres jo veldig bra ut, samtidig er det noe helt annet å ta vare på en baby. Hvor lenge har dere bodd sammen/ vært gift?

[AnonymBruker]

Hva hvis du tenker litt annerledes... Tenkt at du må ta alt og hvordan du kan ordne det slik at du klarer det. Er du uthvilt nok til å ha lite søvn i periode? Har du utviklet noen måter å takle småbarnstiden? Har du tenkt på hvordan du kunne ha gjort ting annerledes for å få det lettere? 

Du har et barn fra før av. Tenkt hvordan du kan takle det i tillegg til en vanskelig baby. 

Hva med å bli trygg på deg srlv og finne ut hvordan du klarer alt alene og ta hjelp fra mannen som en bonus? Kanskje det kan gjøre deg noe tryggere? 

Anonymkode: 75f37...3b8