Bruke 4 år etter vgs på å ta opp fag...

[AnonymBruker]

Hei! Er en 20 år gammel jente som tar opp fag som privatist. Jeg har hatt en svært vanskelig oppvekst («fosterhjem» hos alkoholisert familiemedlem fra jeg var 15, null kontakt med øvrig familie, spiseforstyrrelser osv) Det gjorde at karakterene mine fra vg2+3 ikke ble så bra og jeg fikk IV pga fravær i 4 fag.
 

Jeg begynte først å ta opp fag januar 2020, dvs 1,5 år etter jeg sluttet på vgs. All tid etter vgs har jeg bare slitt med bulimi osv og problemer med å ta tak i livet/visste ikke hva jeg ville.

Jeg fikk bra karakter i de 2 fagene jeg tok opp i vår (og bare 5ere + 1 6er fra vg1). Jeg har så lyst å begynne å studere neste høst, men tror ikke jeg kommer inn da. Det blir akkurat på grensen. 
 

Jeg har veldig lyst til å ta opp veldig mange fag og jobbe veldig hardt dette året for å komme inn neste høst (+ ta et nettstudie vårsemesteret for å få 1 ekstra konkurransepoeng) Da hadde jeg kanskje klart å komt inn. Men jeg tror det blir i overkant for mye, og blir isåfall liten margin på å komme inn...
 

Men rådgiver på privatistskolen anbefaler meg å vente enda 1 år på å komme inn. For da har jeg 8 alderspoeng og kan ta et årsstudium det året for å få 2 tilleggspoeng. Det blir nok definitivt lettere den måten. Men blir så lei meg av tanken av å vente enda 1 år.

Jeg hadde en kjæreste som slo opp med meg for noen uker siden, fordi vi er på forskjellig sted i livet (han jobber her jeg bor, og studiet jeg tar opp fag til ligger i en annen by) Jeg forstår jo det... Jeg er isåfall 22 når jeg starter på studie (23 i desember) så er vel ikke såå sent, men likevel, føler hele livet mitt er satt på vent😥 

Jeg har ikke jobb heller, får AAP... Så er ikke sånn at jeg kan bruke disse årene på å jobbe og spare mye heller...😔

Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: a39a3...4f1

[AnonymBruker]

Helt ærlig vil det være en fordel for senere jobbsøking hvis du tar et noenlunde relevant årsstudium framfor å ta opp fag fra videregående. Men det er også en økonomisk vurdering hvor mye du vil tape på å komme ut i jobb et år senere, hvor mye du kan regne med å jobbe underveis mens du tar opp fag eller studerer etc. 

Anonymkode: 65039...8db

[AnonymBruker]

Vet du hva, ut i fra det du forteller så syns jeg du burde høre på rådgiveren ved skolen. Det høres ut som om du har noen veldig tøffe år bak deg, og jeg tenker at du skal være snill og god med deg selv og gi deg selv tid. Ett år fra eller til spiller ikke så stor rolle. Det å utsette seg for så mye stress det neste året for å komme inn kan i verste fall gå skikkelig ut over den psykiske helsen din. 

Anonymkode: 6d67e...169

[AnonymBruker]

Det er ikke sent å starte på studie i en alder av 23! Det er en kjempe fin alder. 

Hør på rådgiveren du. Og et årsstudium er jo ikke et venteår, kanskje du rett og slett oppdager at årsstudiet er topp- og at du vil gå den retningen?

Anonymkode: 085c3...7f7

[AnonymBruker]

Jeg slett med masse selv etter vgs. Strøk i noen fag, fikk ikke vitnemål. Slett med andre ting i livet som gjjorde at jeg aldri klarte å ta opp disse fagene. Meldte meg opp i et par gang og strøk. 4 år senere (blir 23 i år.) så skal jeg endelig starte på studie på mandag og gleder meg som faen å møte folk. Dette er ingeniørstudie og føler selv at jeg aldri hadde klart dette hvis jeg gikk rett fra vgs. Nå føler jeg meg smarte, mer jobberfaring og gir F i hva folk synes om meg.

litt klisjke kanskje, men ta kontroll over livet ditt og gi F i hva folk gjør i forskjellige folk gjør dette stadiet av livet. Lag deg en plan, hør på rådgiveren og skaff deg disse alderspoengene.

 

Anonymkode: d65e1...d46

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg slett med masse selv etter vgs. Strøk i noen fag, fikk ikke vitnemål. Slett med andre ting i livet som gjjorde at jeg aldri klarte å ta opp disse fagene. Meldte meg opp i et par gang og strøk. 4 år senere (blir 23 i år.) så skal jeg endelig starte på studie på mandag og gleder meg som faen å møte folk. Dette er ingeniørstudie og føler selv at jeg aldri hadde klart dette hvis jeg gikk rett fra vgs. Nå føler jeg meg smarte, mer jobberfaring og gir F i hva folk synes om meg.

litt klisjke kanskje, men ta kontroll over livet ditt og gi F i hva folk gjør i forskjellige folk gjør dette stadiet av livet. Lag deg en plan, hør på rådgiveren og skaff deg disse alderspoengene.

 

Anonymkode: d65e1...d46

Gratulerer så mye! Utrolig bra jobbet!🙌

Anonymkode: 25023...734

[AnonymBruker]

Det første du skal gjøre er å gi deg selv kred fordi du har klart å komme så langt til tross for utrolig dårlig oppvekstvilkår. Du er vel et typisk løvetannbarn. 
 

Jeg synes også du skal høre på rådgiveren, det skader ikke å vente. 
Det høres også ut som at du planlegger å gjøre veldig mye nå, pass på at du ikke lasser på med for mye, også blir det vanskelig for deg å få til de målene du har satt deg. 
 

Jeg anbefaler deg også å forsøke å komme deg i jobb, om du har mulighet til det.

Hva slags studie er det du ønsker å komme inn på? 

Anonymkode: 7b4bf...084

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg anbefaler deg også å forsøke å komme deg i jobb, om du har mulighet til det.

Hva slags studie er det du ønsker å komme inn på? 

Anonymkode: 7b4bf...084

Tusen takk for alle svar i denne tråden!😃

Jeg er ikke 100% sikker, men tror veterinær eller psykolog... Altså minst 63.5 i konkurransepoeng... Vil tro at jeg har rundt 61-62 til neste sommer, men hvis jeg hadde forbedret enda et par fag og tatt 1 ekstra poeng hadde jeg kaanskje komt innenfor... Såfremt poenggrensa ikke øker veldig.

Har tenkt på jobb faktisk, og søkt på rundt 20-30 butikkjobber (alle annonser jeg har funnet) men har ikke fått 1 eneste tilbakemelding... Selv med tidligere butikkerfaring... Men jeg har AAP frem til sommeren 2022. Jeg betaler jo skatt av det, men klarer faktisk ikke å spare noe av det lille jeg får til BSU f.eks... 

Tenker også på dette med kjæreste... Nå er jeg usikker på nøyaktig hva jeg skal studere, men jeg bor i en (stor) by som ikke tilbyr noen av studiene jeg ønsker. Eksen slo jo opp med meg blant annet pga dette. Tenk hvis jeg blir forelsket i noen nye her jeg bor, og så må jeg flytte etter 1 år f.eks... Føler det blir dumt å flytte til en av byene jeg eventuelt skal studere, for er jo ikke sikkert jeg kommer inn i akkurat den byen, og får ikke dannet et nettverk osv uten studie... 😕

Tenker også på veterinærstudiet som er på Ås... For å vær ærlig frister det lite å vær student på en liten plass frem til jeg er 28.5 år😕 Det hadde vært bedre å bli ferdig så fort som mulig😞

Anonymkode: a39a3...4f1

[AnonymBruker]

Du er hvertfall ikke for gammel! Jeg er 24 år og begynner på jussen nå 🙂 De fleste som begynner å studere er over 25 år.

Anonymkode: a6a8c...66b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle svar i denne tråden!😃

Jeg er ikke 100% sikker, men tror veterinær eller psykolog... Altså minst 63.5 i konkurransepoeng... Vil tro at jeg har rundt 61-62 til neste sommer, men hvis jeg hadde forbedret enda et par fag og tatt 1 ekstra poeng hadde jeg kaanskje komt innenfor... Såfremt poenggrensa ikke øker veldig.

Har tenkt på jobb faktisk, og søkt på rundt 20-30 butikkjobber (alle annonser jeg har funnet) men har ikke fått 1 eneste tilbakemelding... Selv med tidligere butikkerfaring... Men jeg har AAP frem til sommeren 2022. Jeg betaler jo skatt av det, men klarer faktisk ikke å spare noe av det lille jeg får til BSU f.eks... 

Tenker også på dette med kjæreste... Nå er jeg usikker på nøyaktig hva jeg skal studere, men jeg bor i en (stor) by som ikke tilbyr noen av studiene jeg ønsker. Eksen slo jo opp med meg blant annet pga dette. Tenk hvis jeg blir forelsket i noen nye her jeg bor, og så må jeg flytte etter 1 år f.eks... Føler det blir dumt å flytte til en av byene jeg eventuelt skal studere, for er jo ikke sikkert jeg kommer inn i akkurat den byen, og får ikke dannet et nettverk osv uten studie... 😕

Tenker også på veterinærstudiet som er på Ås... For å vær ærlig frister det lite å vær student på en liten plass frem til jeg er 28.5 år😕 Det hadde vært bedre å bli ferdig så fort som mulig😞

Anonymkode: a39a3...4f1

Det er helt vanlig at den ene i et par er student mens den andre er i jobb. Så hvis kjæresten din slo opp fordi dere var på ulike  steder i livet, tenker jeg at det var vel kanskje ikke akkurat verdens beste forhold (eller at han ikke akkurat var verdens beste kjæreste). 
Ikke tenk så mye på dette med kjæreste og eventuell flytting når du begynner å studere - det som skjer, det skjer! 
Ås er et lite sted, men det har også godt studentmiljø, og det er helt vanlig å være 28-ish når man er ferdig veterinær, så det trenger du ikke tenke så mye på. Det virker kanskje «gammelt» for deg nå, men det er ikke sånn i virkeligheten. 😉 Jeg er veterinær selv, forresten. Det er også mulig å bo i Oslo og pendle til Ås hvis du ønsker det, men det er dyrt og tar tid. Men muligheten er altså der. Jeg synes selv det var et fullstendig bomskudd å flytte Veterinærhøgskolen til Ås, og det var et resultat av politisk hestehandel. Men det positive med det er at skolen har fått flotte, nye klinikkbygg som studentene vil få stor glede av. 
Ellers er jeg enig i det de andre skriver med ikke å pushe deg selv for hardt, når du har hatt det så tøft allerede. Veterinærstudiet er tøft i seg selv, og jeg vil ikke anbefale å starte der hvis man allerede er helt utslitt etter å ha tatt opp altfor mange fag på kort tid OG studert ved siden av for å få tilleggspoeng. Du skal leve mens du tar opp fag for å få mange nok poeng også! Livet er her og nå, det starter ikke når du er ferdig utdannet. ❤️ Ta vare på deg selv!

Anonymkode: 65039...8db

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt vanlig at den ene i et par er student mens den andre er i jobb. Så hvis kjæresten din slo opp fordi dere var på ulike  steder i livet, tenker jeg at det var vel kanskje ikke akkurat verdens beste forhold (eller at han ikke akkurat var verdens beste kjæreste). 
Ikke tenk så mye på dette med kjæreste og eventuell flytting når du begynner å studere - det som skjer, det skjer! 
Ås er et lite sted, men det har også godt studentmiljø, og det er helt vanlig å være 28-ish når man er ferdig veterinær, så det trenger du ikke tenke så mye på. Det virker kanskje «gammelt» for deg nå, men det er ikke sånn i virkeligheten. 😉 Jeg er veterinær selv, forresten. Det er også mulig å bo i Oslo og pendle til Ås hvis du ønsker det, men det er dyrt og tar tid. Men muligheten er altså der. Jeg synes selv det var et fullstendig bomskudd å flytte Veterinærhøgskolen til Ås, og det var et resultat av politisk hestehandel. Men det positive med det er at skolen har fått flotte, nye klinikkbygg som studentene vil få stor glede av. 
Ellers er jeg enig i det de andre skriver med ikke å pushe deg selv for hardt, når du har hatt det så tøft allerede. Veterinærstudiet er tøft i seg selv, og jeg vil ikke anbefale å starte der hvis man allerede er helt utslitt etter å ha tatt opp altfor mange fag på kort tid OG studert ved siden av for å få tilleggspoeng. Du skal leve mens du tar opp fag for å få mange nok poeng også! Livet er her og nå, det starter ikke når du er ferdig utdannet. ❤️ Ta vare på deg selv!

Anonymkode: 65039...8db

Tusen takk for dette svaret!❤️ Jeg har bare vært veldig stresset rundt dette for når jeg eventuelt begynner med studiene så er de fleste fra min vgs klasse enten ferdige eller snart ferdig med utdanning😅

Det med at jeg ikke har så lyst til å studere på Ås er at jeg bor på Vestlandet og har lyst å bo her etter utdanning osv... Og tenker at når jeg er 28 bør jeg ha funnet kjæreste (som skal bli ektemann)... Og tenker det ikke er så gøy å bo i liten studenthybel som 28 åring... Jeg overtenker alt...

Tenker også på det med økonomi osv. Jeg vet ikke hvordan det blir å jobbe som veterinær, det finner jeg jo først ut av under/etter studiet... Jeg blir isåfall nesten 29 og det er jo en veldig lav startlønn(?) Og vet ikke om jeg kan spare så mye innen studietiden... Så er kanskje 29 med 0 oppspart...

Men som du sier så ser jeg kanskje litt annerledes på det med alder når jeg blir 28 selv, for meg føles det ut som om man skal vær "voksen" og begynne å bli etablert innen da, kanskje fordi moren min var gift og fikk meg innen hun var 27😅

Anonymkode: a39a3...4f1

[AnonymBruker]

Høres ut som du har for mange ønsker/planer som baserer seg på hva man «skal/burde» i livet. 

Anonymkode: a238e...492

[AnonymBruker]

For det første tenker jeg at du faktisk kan både prøve å komme inn allerede neste år og samtidig være åpen for at det kan ta et år ekstra. Det er uansett ingen krise, du kan se på det som en mulighet til å lære seg å være litt åpen og fleksibel. Selv om du har AAP synes jeg du likevel skal søke jobber eller kanskje jobbe frivillig for f.eks. dyrebeskyttelsen? Det er godt for selvfølelsen, du får arbeidserfaring og om du skal inn på Vetrinær er det stor fordel å ha litt erfaring med dyr. 

Anonymkode: a233f...a99

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for dette svaret!❤️ Jeg har bare vært veldig stresset rundt dette for når jeg eventuelt begynner med studiene så er de fleste fra min vgs klasse enten ferdige eller snart ferdig med utdanning😅

Det med at jeg ikke har så lyst til å studere på Ås er at jeg bor på Vestlandet og har lyst å bo her etter utdanning osv... Og tenker at når jeg er 28 bør jeg ha funnet kjæreste (som skal bli ektemann)... Og tenker det ikke er så gøy å bo i liten studenthybel som 28 åring... Jeg overtenker alt...

Tenker også på det med økonomi osv. Jeg vet ikke hvordan det blir å jobbe som veterinær, det finner jeg jo først ut av under/etter studiet... Jeg blir isåfall nesten 29 og det er jo en veldig lav startlønn(?) Og vet ikke om jeg kan spare så mye innen studietiden... Så er kanskje 29 med 0 oppspart...

Men som du sier så ser jeg kanskje litt annerledes på det med alder når jeg blir 28 selv, for meg føles det ut som om man skal vær "voksen" og begynne å bli etablert innen da, kanskje fordi moren min var gift og fikk meg innen hun var 27😅

Anonymkode: a39a3...4f1

Jeg tror du bør prøve å slutte å overtenke alt. ❤️ Du har god tid, det er ikke noe stress med å ha mann, barn og jobb på plass før du er 28. Når det gjelder det økonomiske er det mange som blir ferdige med lange studier når de er 27-30 år. Ved å ta lange studier velger man jo bort å spare opp mye penger i starten av 20-årene, som regel, men det er jo fordi man anser det som verdt det og en investering i fremtiden. Begynnerlønna som smådyrveterinær er dårlig, men det finnes andre veier å gå som gir helt grei til veldig god lønn. Rik blir du neppe, men det gjelder mange yrker. 

Anonymkode: 65039...8db