Voksne som ikke svarer når barn snakker.

[AnonymBruker]

Lurer egentlig litt på om noen opplever det samme, jeg kjenner jeg blir litt irritert for å være ærlig. Og ikke minst lei meg på datteren min sitt vegne. 

Jeg har ei jente på 3,5 som er glad i å snakke. Hun snakker høyt og tydelig og er veldig sosial og superblid. Til tider sjenert, men kommer an på. 

Det har skjedd et par ganger at hun har henvendt seg til en butikkansatt og sagt hei, eller den kjolen er til meg, eller hadet etc.. Den ansatte svarer ikke! Og i en annen butikk, prøvde hun flere ganger å si noe til den ansatte, som ikke svarte. 

Jeg er ekstremt konfliktsky, så jeg sa etter tre ganger at "damen hører ikke". 

Idag var det "dråpen", datteren min sa hadet tre ganger (høyt nok så man får det med seg). Jeg så tydelig at damen hørte, men svarte ikke, bare "stirret" tilbake. Da sa jeg "hun sa faktisk hadet". Selv ikke da. 

Dette gjelder godt voksne damer, ikke yngre jenter. 

Hva er greia? Jeg skjønner at folk ikke er så vant til barn, men de må da kunne oppføre seg mot alle slags kunder og svare når folk snakker til dem? Jeg forstår at de ikke har mulighet til å stå å småprate pedagogisk, det er ikke sikkert de skjønner hva hun sier engang..men de skjønner jo hei og hadet? 

Er det flere som opplever dette, og hva gjør dere? 

Kjenner meg lei, og neste gang sier jeg ifra.. 

Anonymkode: fb5c6...8bb

[AnonymBruker]

Barn sier så mye tull, det er ikke alltid jeg hører etter og føler meg heller ikke forpliktet til å svare. Det tåler nok barnet godt, hvis ikke mor begynner å ta seg nær av det.

Anonymkode: 8c32d...738

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Barn sier så mye tull, det er ikke alltid jeg hører etter og føler meg heller ikke forpliktet til å svare. Det tåler nok barnet godt, hvis ikke mor begynner å ta seg nær av det.

Anonymkode: 8c32d...738

Er det tull når de hilser og sier hadet..? For en holdning.. 

Man kan i det minste smile til barnet. 

Anonymkode: fb5c6...8bb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer egentlig litt på om noen opplever det samme, jeg kjenner jeg blir litt irritert for å være ærlig. Og ikke minst lei meg på datteren min sitt vegne. 

Jeg har ei jente på 3,5 som er glad i å snakke. Hun snakker høyt og tydelig og er veldig sosial og superblid. Til tider sjenert, men kommer an på. 

Det har skjedd et par ganger at hun har henvendt seg til en butikkansatt og sagt hei, eller den kjolen er til meg, eller hadet etc.. Den ansatte svarer ikke! Og i en annen butikk, prøvde hun flere ganger å si noe til den ansatte, som ikke svarte. 

Jeg er ekstremt konfliktsky, så jeg sa etter tre ganger at "damen hører ikke". 

Idag var det "dråpen", datteren min sa hadet tre ganger (høyt nok så man får det med seg). Jeg så tydelig at damen hørte, men svarte ikke, bare "stirret" tilbake. Da sa jeg "hun sa faktisk hadet". Selv ikke da. 

Dette gjelder godt voksne damer, ikke yngre jenter. 

Hva er greia? Jeg skjønner at folk ikke er så vant til barn, men de må da kunne oppføre seg mot alle slags kunder og svare når folk snakker til dem? Jeg forstår at de ikke har mulighet til å stå å småprate pedagogisk, det er ikke sikkert de skjønner hva hun sier engang..men de skjønner jo hei og hadet? 

Er det flere som opplever dette, og hva gjør dere? 

Kjenner meg lei, og neste gang sier jeg ifra.. 

Anonymkode: fb5c6...8bb

Kjenner typen barn...er selv "plaget" med at begge mine små skal hilse og skravle med alle som de møter på sin vei. Det blir faktisk for mye. Noen syns det er hyggelig, noen syns det er ok, og noen ser jeg at syns det er direkte ukomfortabelt, da bare husjer jeg ungene videre. De er bare 2- og 4 og vet ikke at ikke verden handler bare om dem helt enda. Jobbet i butikk i mange år lenge før jeg fikk barn og fikk så noia av unger som holdt på sånn, jeg hatet smalltalk og særlig med små barn. Alt jeg ønsket var at en forelder kunne innfinne seg så barnet kunne slutte å spørre meg masse rare spørsmål.

Så, selv om ungene mine er sosiale som få og det er hyggelig, så har jeg FULL respekt for at ikke alle syns det samme tilbake. Og som mor sørger jeg da for å bryte inn og få oss videre, ingen trenger å bli utsatt ufrivillig for de skravlebøttene mine  SÅ vet ikke jeg... kanskje du skal respektere at ikke ALLE syns en lengre samtale med en 3-åring om en kjole er så moro. Og de som jobber der har sikkert hatt 15 av de allerede den dagen og er møkka lei, men prøver så godt de kan å ikke bli slem mot dette lille barnet.

Det er sånn jeg ser dette. Finn noen andre hun kan skravle med   Gå på en lekeplass heller enn HM. Der møter dere mer trolig likesinnede som tåler skravlinga fra små barn.

Anonymkode: c185f...e7f

[Silva Pluvialis]

Jeg er helt enig med deg. Hun kunne absolutt ha svart og smilt tilbake. 
 

[AnonymBruker]

Noen liker ikke barn. Sånn er det bare. Men hun vil nok også møte mange andre som smiler og hilser. 

Anonymkode: 04462...1de

[AnonymBruker]

Det er så frekt!

datteren min er helt likedan, prater og sier hei og Hadet til mange. Om de ikke svarer så kremter jeg et svar i bakgrunnen sånn at hun ikke skal føle seg avvist

Anonymkode: a5564...396

[AnonymBruker]

Ikke alle butikker har en policy om å være imøtekommende mot kundene. Kanskje de var slitne? Synes du reagerer mye ut av lite. 

Anonymkode: 9cd44...872

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner typen barn...er selv "plaget" med at begge mine små skal hilse og skravle med alle som de møter på sin vei. Det blir faktisk for mye. Noen syns det er hyggelig, noen syns det er ok, og noen ser jeg at syns det er direkte ukomfortabelt, da bare husjer jeg ungene videre. De er bare 2- og 4 og vet ikke at ikke verden handler bare om dem helt enda. Jobbet i butikk i mange år lenge før jeg fikk barn og fikk så noia av unger som holdt på sånn, jeg hatet smalltalk og særlig med små barn. Alt jeg ønsket var at en forelder kunne innfinne seg så barnet kunne slutte å spørre meg masse rare spørsmål.

Så, selv om ungene mine er sosiale som få og det er hyggelig, så har jeg FULL respekt for at ikke alle syns det samme tilbake. Og som mor sørger jeg da for å bryte inn og få oss videre, ingen trenger å bli utsatt ufrivillig for de skravlebøttene mine  SÅ vet ikke jeg... kanskje du skal respektere at ikke ALLE syns en lengre samtale med en 3-åring om en kjole er så moro. Og de som jobber der har sikkert hatt 15 av de allerede den dagen og er møkka lei, men prøver så godt de kan å ikke bli slem mot dette lille barnet.

Det er sånn jeg ser dette. Finn noen andre hun kan skravle med   Gå på en lekeplass heller enn HM. Der møter dere mer trolig likesinnede som tåler skravlinga fra små barn.

Anonymkode: c185f...e7f

Skjønner godt hva du mener, pleier å avlede henne når hun begynner å snakke.. Men synes man det er direkte ukomfortabelt å svare hei eller hadet til et barn, burde man kanskje ikke jobbe i en butikk som selger ting til barn.. 

Synes egentlig det er stor forskjell på småprating og vanlig hilsing 😊

Anonymkode: fb5c6...8bb

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Noen liker ikke barn. Sånn er det bare. Men hun vil nok også møte mange andre som smiler og hilser. 

Anonymkode: 04462...1de

Hun kan vel være høflig selv om hun kanskje ikke liker barn? 

Å ikke ’’like’’ barn er en dårlig unnskyldning for å ignorere de. 

 

[AnonymBruker]

Det hender små barn sier «hei!» når jeg møter dem på tur med hunden, eller på bussen, og sier «hei» tilbake. Dersom de roper fra avstand, gauler jeg ikke tilbake, men smiler og gir et lite vink.

Jeg kan virkelig ikke forstå at det kan være så vanskelig å si «hei» eller «hadet». Dersom man er reservert som person, behøver man jo ikke å respondere så mye på alt småsnakk, men smile kan man vel?

Anonymkode: 591f4...34f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alle butikker har en policy om å være imøtekommende mot kundene. Kanskje de var slitne? Synes du reagerer mye ut av lite. 

Anonymkode: 9cd44...872

Var tidlig på dagen. Hun svarte jo meg, da kan hun i det minste svare andre og. Har man personlige problemer kan man legge de igjen i veska synes jeg. 

Anonymkode: fb5c6...8bb

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er en mulighet til å prate med barnet om at ikke alle mennesker er glade i å prate med fremmede, jeg da..

Jeg har alltid vært ekstremt ukomfortabel med barn, og hater når fremmede barn snakker til meg. 

Nå har jeg to selv, og er blitt mer herdet i og med at jeg blir påtvunget andres barn via mine egne. Så nå er jeg flinkere til å si hei og hadet, men altså, jeg foretrekker å IKKE bli snakket til av fremmede unger.. 

Anonymkode: 6fc65...025

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det hender små barn sier «hei!» når jeg møter dem på tur med hunden, eller på bussen, og sier «hei» tilbake. Dersom de roper fra avstand, gauler jeg ikke tilbake, men smiler og gir et lite vink.

Jeg kan virkelig ikke forstå at det kan være så vanskelig å si «hei» eller «hadet». Dersom man er reservert som person, behøver man jo ikke å respondere så mye på alt småsnakk, men smile kan man vel?

Anonymkode: 591f4...34f

Et smil holder lenge!😊 

 

Anonymkode: fb5c6...8bb

[Gjest Niek79]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Lurer egentlig litt på om noen opplever det samme, jeg kjenner jeg blir litt irritert for å være ærlig. Og ikke minst lei meg på datteren min sitt vegne. 

Jeg har ei jente på 3,5 som er glad i å snakke. Hun snakker høyt og tydelig og er veldig sosial og superblid. Til tider sjenert, men kommer an på. 

Det har skjedd et par ganger at hun har henvendt seg til en butikkansatt og sagt hei, eller den kjolen er til meg, eller hadet etc.. Den ansatte svarer ikke! Og i en annen butikk, prøvde hun flere ganger å si noe til den ansatte, som ikke svarte. 

Jeg er ekstremt konfliktsky, så jeg sa etter tre ganger at "damen hører ikke". 

Idag var det "dråpen", datteren min sa hadet tre ganger (høyt nok så man får det med seg). Jeg så tydelig at damen hørte, men svarte ikke, bare "stirret" tilbake. Da sa jeg "hun sa faktisk hadet". Selv ikke da. 

Dette gjelder godt voksne damer, ikke yngre jenter. 

Hva er greia? Jeg skjønner at folk ikke er så vant til barn, men de må da kunne oppføre seg mot alle slags kunder og svare når folk snakker til dem? Jeg forstår at de ikke har mulighet til å stå å småprate pedagogisk, det er ikke sikkert de skjønner hva hun sier engang..men de skjønner jo hei og hadet? 

Er det flere som opplever dette, og hva gjør dere? 

Kjenner meg lei, og neste gang sier jeg ifra.. 

Anonymkode: fb5c6...8bb

Jeg synes dette høres veldig pussig ut.

Vår eldste sønn var helt fra baby-alder svært kontaktsøkende (smilte til folk på bussen, fikk smil tilbake, etc) og har vært svært pratsom hele veien. Vi har kun opplevd positiv tilbakemelding både fra voksne og eldre barn de fem årene han har levd, senest i helgen snakket han flere minutter med en kvinne på en klesbutikk.

Kan responsen fra omgivelsene være preget av måten du oppfører deg på?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner godt hva du mener, pleier å avlede henne når hun begynner å snakke.. Men synes man det er direkte ukomfortabelt å svare hei eller hadet til et barn, burde man kanskje ikke jobbe i en butikk som selger ting til barn.. 

Synes egentlig det er stor forskjell på småprating og vanlig hilsing 😊

Anonymkode: fb5c6...8bb

Man burde vel strengt tatt kanskje ikke jobbe i butikk i det hele tatt dersom det er veldig ubehagelig å si «hei» eller «hadet» til kundene?

Anonymkode: 591f4...34f

[AnonymBruker]

For ei skjønn jente du har! Jeg hadde selvsagt svart💛

Anonymkode: 30898...6cd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker det er en mulighet til å prate med barnet om at ikke alle mennesker er glade i å prate med fremmede, jeg da..

Jeg har alltid vært ekstremt ukomfortabel med barn, og hater når fremmede barn snakker til meg. 

Nå har jeg to selv, og er blitt mer herdet i og med at jeg blir påtvunget andres barn via mine egne. Så nå er jeg flinkere til å si hei og hadet, men altså, jeg foretrekker å IKKE bli snakket til av fremmede unger.. 

Anonymkode: 6fc65...025

Jeg er sånn selv, hater å bli pratet til..av alle. Men så er det en gang slik at det er normal høflighet å respondere med et smil eller et hei når man jobber i butikk da.. Privat blir det annerledes. 

Anonymkode: fb5c6...8bb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Hun kan vel være høflig selv om hun kanskje ikke liker barn? 

Å ikke ’’like’’ barn er en dårlig unnskyldning for å ignorere de. 

 

Det er jo nettopp derfor de ignorer dem. 

Anonymkode: 04462...1de

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er jo nettopp derfor de ignorer dem. 

Anonymkode: 04462...1de

Det blir jo veldig egotripp å ignorere noen bare fordi man ikke ’’liker’’ de, særlig når de ikke har gjort noe galt.