Triste tanker i graviditeten

[AnonymBruker]

Jeg gravid i første trimester, og vi er begge lykkelige over at vi har fått det til. Vi er gift, eier egen bolig, og begge over 30år. Så et barn var veldig ønsket.
 

Samtidig tenker jeg ofte på alt jeg mister. Plutselig for jeg følelse at av jeg ikke er ferdig med å alenetid med mannen min. Jeg er fortsatt forelska, og drømmer om storby-ferier med sene kvelder, maldivene med romantikk, eller bare kino og middag sammen ute. Vi har reist sammen mye, sikkert mer enn de fleste par. Og spist ute sammen mer enn de fleste par. Men likevel blir jeg trist av tanken på at det er slutt på at det er bare oss.
Han fant en sexy kjole på nettet, og sa at jeg hadde vært fin i den. Da kom tanken - når skulle jeg fått brukt den liksom?  

Vet det blir kjempefint likevel. Blir sikkert dobbelt forelska når jeg ser mannen min med barnet vårt. Og føler oss kanskje nærmere hverandre enn noensinne når vi har vår egen familie? 
 

Anonymkode: ac9cb...54b

[AnonymBruker]

Det er nok helt normalt. Jeg følte det også sånn da jeg var gravid med førstemann, og også nå når jeg er gravid med andremann (for altså, spise ute og sånt kan man gjøre så snart barnet er stort nok til å bli passet noen timer). 

Anonymkode: 16af8...651

[tussi84]

Det går fint ann å få til de tingene du ramser opp sammen med partneren din, samt få noe alenetid både sammen og alene selv om man har barn. Blir kanskje ikke så mye den første tiden, men etter hvert er det mulig å feks skaffe barnevakt av og til for at dere skulle kunne unne dere noe, dere to alene. Når barnet blir litt større kan det også overnatte hos andre mens dere feks tar dere en weekend tur et sted. Etterhvert blir barnet så stort at de klarer seg alene noen timer. 

Når det gjelder alene tid på egenhånd så kan du gå ut av og til uten barn ettervært mens han passer barnet hjemme, vice versa.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, tussi84 skrev:

Det går fint ann å få til de tingene du ramser opp sammen med partneren din, samt få noe alenetid både sammen og alene selv om man har barn. Blir kanskje ikke så mye den første tiden, men etter hvert er det mulig å feks skaffe barnevakt av og til for at dere skulle kunne unne dere noe, dere to alene. Når barnet blir litt større kan det også overnatte hos andre mens dere feks tar dere en weekend tur et sted. Etterhvert blir barnet så stort at de klarer seg alene noen timer. 

Når det gjelder alene tid på egenhånd så kan du gå ut av og til uten barn ettervært mens han passer barnet hjemme, vice versa.

Det kommer an på hvor lett det er å få barnevakt.. Vi har kun mine foreldre som kan være barnevakter, og de er ofte på reise selv, nå når de er pensjiser. Er på hytten minst to av fire helger i måneden, og sånt.. Vi har en på 2,5, og har ikke hatt en eneste weekendtur siden han ble født. Han har vært på overnatting hos dem fem ganger, og de har passet ham så vi har fått spist ute kanskje to ganger. 

Søsteren min har det langt lettere, der er svigers veldig ivrig på å passe, så de har barnevakt minst en helg i måneden, oftest flere.. 

Anonymkode: 16af8...651

[AnonymBruker]

Hvis man er av typen som må reise og oppleve masse ting som ikke nødvendigvis er barnevennlige hele tiden, kan det bli kjipt for dere. Dersom dere derimot er fornøyd med noen helgeturer/ferieturer i året, skogsturer med venner og barn, samt å avlaste hverandre for å dra på jente/guttekveld, så skal jeg love deg at livet ikke er over og at dere fortsatt får oppleve mye. Det krever nok litt mer planlegging, men er samtidig ikke så vanskelig å få til. Hvis du f.eks blir spurt på en torsdag om du vil være med på en jentekveld på lørdag, så spør du jo bare mannen din om han kan være hjemme. Kan han det, så løser det seg jo lett. Får dere mange tilbud, må dere bytte på hvem som får dra, eller kanskje dere eventuelt er heldige og har familie som stiller som barnevakt? Jeg føler ikke at barn har begrenset mitt sosiale liv i det hele tatt, men jeg var heller ikke av typen som hadde full kalender hver helg og ettermiddag, da, selv om jeg stort sett hadde planer annenhver helg og noen ettermiddager i uka. 

Og det med kjolen: Jeg kan jo bare snakke for meg selv, forsåvidt, men jeg var 6 mnd på vei før jeg fikk en liten kul på magen. Jeg hadde selvfølgelig gått opp noen kilo før det, men ikke mye (ingenting?) i fett, så det var ikke akkurat så veldig lenge jeg så gravid og usexy ut. Jeg var kjapt tilbake til normalen etter fødsel også, siden jeg hadde holdt vektoppgangen innenfor anbefalingene. 

Anonymkode: 229c6...92f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer an på hvor lett det er å få barnevakt.. Vi har kun mine foreldre som kan være barnevakter, og de er ofte på reise selv, nå når de er pensjiser. Er på hytten minst to av fire helger i måneden, og sånt.. Vi har en på 2,5, og har ikke hatt en eneste weekendtur siden han ble født. Han har vært på overnatting hos dem fem ganger, og de har passet ham så vi har fått spist ute kanskje to ganger. 

Søsteren min har det langt lettere, der er svigers veldig ivrig på å passe, så de har barnevakt minst en helg i måneden, oftest flere.. 

Anonymkode: 16af8...651

Ehhhh...? Barnevakt er noe man betaler utenforstående for å være, ikke noe man sutrer over at familien ikke bidrar med.

Anonymkode: 86356...35e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ehhhh...? Barnevakt er noe man betaler utenforstående for å være, ikke noe man sutrer over at familien ikke bidrar med.

Anonymkode: 86356...35e

Ehhh..? Ikke alle har utenforstående som kan være barnevakt.. Ikke alle unger er trygge på fremmede. Ikke alle foreldre er komfortable med å la fremmede passe ungene. Ikke alle bor steder der det ER noen som vil ta på seg småjobber som barnevakt.. Og ihvertfall ikke over en hel jævla helg.. 

Man har gjerne flere dagers tilvenning når ungene skal begynne i bhg - da sier det seg selv at man ikke bare hyrer inn en vilt fremmed person og sier hadetpåbadet og drar på weekendtur... 

Jeg kjenner INGEN som bruker en utenforstående til å passe ungene mer enn noen få timer av gangen. 

Anonymkode: 16af8...651