Nyutdannet sykepleier og vansker med å identifisere meg som sykepleier (trenger tips til andre jobber)

[papaya93]

Hei,

Jeg er nyutdannet sykepleier og har gjennom studiet oppnådd "ok" karakterer, en del C-ere, to B (en i sykdomslære og B på bacheloroppgaven), en D-er og en A i etikk-hjemmeeksamen. Jeg sliter med dyskalkuli og bestod medikamentregning på siste forsøk. Dette er en svakhet jeg har, som jeg er klar over.

Jeg så egentlig ALDRI for meg at jeg kom til å bli sykepleier, men jeg har tenkt at det ville vært et stabilt yrke for meg, og jeg var opprinnelig kjempeinteressert i psykologi. Interessen for psykologi og det mellommenneskelige dro meg i denne retningen. Moren min har støttet meg i valget mitt, selv om hun ikke har sett for meg som den tradisjonelle sykepleieren. Pappa, som ikke kjenner meg så godt, som selv er lege har vært "over skyene" fornøyd først jeg tok valget om å studere sykepleie. I løpet av studiet har jeg dog ikke opplevd å få den tryggheten jeg føler mange andre har fått under de ulike praksisperiodene vi har hatt. Jeg har hatt noen veldig "kjipe" opplevelser med sykepleiere som ikke er inkluderende, som avfeier meg som "sykepleierstudenten", dårlig arbeidsmiljø og mismatch mellom meg og veileder - spesielt i den siste praksisen min, som var medisinsk. Her prøvde jeg å være interessert, lese meg opp og bli en del av miljøet - men hun avfeide meg etter første uke som ikke interessert og "er det noe som skjer?". Jeg ble veldig lei meg for dette, fordi det føltes helt feil ut fordi jeg prøvde så mye jeg kunne å vise interesse. På den tiden gikk jeg til psykolog fordi jeg har hatt mye sorg i livet, og var veldig sårbar.. så det endte med at jeg gråt og måtte ta den dagen som en sykedag. Noen vil sikkert at tenke at dette er veldig uprofesjonelt av meg (ville trolig ikke gjort det i en vanlig jobb), men jeg fullførte likevel den praksisperioden.

Jeg har også slitt med å miste venner over de to siste årene, vært mye lei meg og hatt lav selvfølelse i en ganske lang stund. På grunnlag av dette vet jeg rett og slett om jeg takler en typisk sykepleierhverdag. Det å være sykepleier er en tøff jobb, og jeg merker at kanskje mange er blitt herdet av det. Jeg har som sagt ikke identifisert meg, eller fått en typ stolthetsfølelse av at "JEG ER SYKEPLEIER". Jeg har underveis i studiet vært veldig ydmyk og har på mange måter mer respekt for sykepleiere og den jobben de gjør enn før.

Bottom point: Jeg tviler rett og slett på om jeg passer inn i en typisk sykepleierjobb og føler jeg mister energi, i stedet for å få energi. Jeg tror kanskje jeg passer til noe mindre pasientnært arbeid. Kanskje saksbehandler, jeg vet ikke. Jeg har jobbet som sykepleier i psykiatrien i sommer og synes dette var greit, men det er veldig krevende i lengden, psykisk.

Derfor lurer jeg på om det er noen likesinnede, eller noen som har liknende erfaringer som meg? er det noen mer erfarne sykepleiere her inne som nå driver med noe helt annet/liknende, men ikke jobber som sykepleier? hilsen J26 som trenger håp og tips om annen type arbeid og ikke tradisjonelle sykepleierstillinger.

 

[AnonymBruker]

Jeg får litt inntrykk av at du er introvert? Kan det stemme? 
Prøv denne testen, den er kjempebra
https://www.16personalities.com/no/gratis-personlighetstest
Da kan man hjelpe litt mer for å se hva som kanskje kunne ha passet deg  Jeg hadde nemlig samme følelsen under lærerstudiet.

Anonymkode: 5b523...06b

[AnonymBruker]

Nå er jeg vernepleier da, men jeg går inn i en rolle, for jeg klarer heller ikke identifisere meg som vernepleier. Jeg bryr meg om de jeg jobber med altså, men jeg tror det finnes langt bedre egnede mennesker enn meg til å jobbe med dem. Så kombinasjonen med at jeg har skjønt at jeg er introvert, samt en psykriatisk diagnose(fikk den etter både utdanning og jobb var i boks), gjør denne jobben ekstremt uheldig for min helse. Så det gjør at jeg også leter etter noe annet. Jeg valgte vel mest helse ut fra flink pike, forventninger osv., når jeg overhodet ikke ønsker å jobbe med mennesker. Jeg skulle studert noe teknisk, jeg er flink til dette, men opplever folk så negative til kvinner i slike yrker at jeg med dårlig selvtillitt fra før av lot meg styre bort:\

Så nå prøver jeg å snike meg inn på jobber som er mer tekniske, og var nettopp på intervju for en slik som ønsket helsefag og IT-kompetanse kombo, så den er jo midt i blinken for meg:) Så jeg ville begynt å fiske etter arbeidsoppgaver som gir deg noe konkret erfaring å vise til på CV'n når du skal søke litt andre typer stillinger, evt. prøve å få en deltidsjobb som f.eks. saksbehandler, og jobbe resten som "vanlig" sykepleier intill du har ok erfaring til å få en full stilling. Du kan også snakke med personaltjenesten om du har(og håpe du ikke blir tilbudt å vaske gulv slik jeg ble:P). Hva med innkjøpsansvarlig for medisink utstyr?

Da dette ovenfor her gikk opp for meg gikk jeg rett i kjelleren og tenkte at nå kom jeg til å være miserabel resten av livet og la meg i bunn og grunn ned for å dø. Det var ikke en fin opplevelse:P Det er håp! Du finner noe annet, men det er mye konkurranse om dem så ikke vær redd for å skryte av deg selv, klor til deg oppgaver du tror kan hjelpe deg med å finne en annen jobb:)

Anonymkode: 22ad5...cc5

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg vernepleier da, men jeg går inn i en rolle, for jeg klarer heller ikke identifisere meg som vernepleier. Jeg bryr meg om de jeg jobber med altså, men jeg tror det finnes langt bedre egnede mennesker enn meg til å jobbe med dem. Så kombinasjonen med at jeg har skjønt at jeg er introvert, samt en psykriatisk diagnose(fikk den etter både utdanning og jobb var i boks), gjør denne jobben ekstremt uheldig for min helse. Så det gjør at jeg også leter etter noe annet. Jeg valgte vel mest helse ut fra flink pike, forventninger osv., når jeg overhodet ikke ønsker å jobbe med mennesker. Jeg skulle studert noe teknisk, jeg er flink til dette, men opplever folk så negative til kvinner i slike yrker at jeg med dårlig selvtillitt fra før av lot meg styre bort:\

Så nå prøver jeg å snike meg inn på jobber som er mer tekniske, og var nettopp på intervju for en slik som ønsket helsefag og IT-kompetanse kombo, så den er jo midt i blinken for meg:) Så jeg ville begynt å fiske etter arbeidsoppgaver som gir deg noe konkret erfaring å vise til på CV'n når du skal søke litt andre typer stillinger, evt. prøve å få en deltidsjobb som f.eks. saksbehandler, og jobbe resten som "vanlig" sykepleier intill du har ok erfaring til å få en full stilling. Du kan også snakke med personaltjenesten om du har(og håpe du ikke blir tilbudt å vaske gulv slik jeg ble:P). Hva med innkjøpsansvarlig for medisink utstyr?

Da dette ovenfor her gikk opp for meg gikk jeg rett i kjelleren og tenkte at nå kom jeg til å være miserabel resten av livet og la meg i bunn og grunn ned for å dø. Det var ikke en fin opplevelse:P Det er håp! Du finner noe annet, men det er mye konkurranse om dem så ikke vær redd for å skryte av deg selv, klor til deg oppgaver du tror kan hjelpe deg med å finne en annen jobb:)

Anonymkode: 22ad5...cc5

Vurdert å ta master i helseinformatikk? Er jo en fin mulighet til å ta en litt smooth overgang over til det tekniske, tenker jeg.

Anonymkode: 5b523...06b

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vurdert å ta master i helseinformatikk? Er jo en fin mulighet til å ta en litt smooth overgang over til det tekniske, tenker jeg.

Anonymkode: 5b523...06b

Jeg har lekt meg med tanken faktisk, men jeg både hater å studere og er dritt lei av det:P Men kanskje i fremtiden:) Om TS er interessert i sånt så kunne jo det vært aktuelt for henne også:)

Anonymkode: 22ad5...cc5

[AnonymBruker]

Sykehus var jo det store da jeg studerte. Kjente meg aldri igjen. Sykt travelt, nye pasienter å forholde seg til hele tiden, underbemannet, ofte sure eldre sykepleiere, sykepleierne var drittlei studenter. Forstår jo det litt. Vanskelig når det er travelt og å følge opp. 

Pga interesse for psykologi, hva med psykiatri? Psykiatrisk sykehus? Eller bofellesskap. Jeg likte også hjemmesykepleien godt. Likte godt å kunne jobbe alene og forholde meg til en og en bruker. 

Anonymkode: 99389...e4c

[Baker Harepus]

Hei, jeg kjenner meg delvis igjen - det tar tid å opparbeide seg erfaring som gjør at en identifiserer seg som sykepleier. Selv var jeg jo klar over at jeg var det da jeg var ferdig, men å opparbeide seg kompetanse (og med det trygghet) tar noen år. Jeg har videreutdanning i faget du har interesse for (psykiatrisk sykepleie) og kan bekrefte at det er krevende. Samtidig er det fantastisk givende for den som liker det. Videre har jeg jobbet mange år i omtrent den typen stilling du snakker om (administrasjon / saksbehandling), og der vil jeg påstå at det er en stor fordel å ha noen års erfaring som sykepleier først. 
 

Jeg hadde forsøkt å jobbe en stund klinisk med det i bakhodet at det er krevende å være ny og forsøkt å finne et sted å jobbe som har et miljø som kan hjelpe det med utvikling. Administrasjon / saksbehandling er ikke mindre krevende og fordrer at du har god faglig kompetanse som du benytter selvstendig. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at jeg som helt nyutdannet ikke følte jeg passet til eller kunne mestre en jobb utdannelsen min førte til, men det hjalp med erfaring og nå trives jeg godt jobben og ser at yrket passer godt til meg. Jeg vurderte også en annen utdanning som nyutdannet og er veldig glad i dag for at jeg ikke startet på den. Det kan være annerledes for deg, men alle sier jo at sykepleiere passer til så mye, så det må vel være en sykepleierjobb som passer deg bedre enn andre? 

Anonymkode: 03f65...673

[AnonymBruker]

Jeg kjente også på mye tvil da jeg var nyutdannet sykepleier i 2017. Delvis pga lav selvfølelse/selvtillit og delvis pga én dårlig praksis. Jeg gikk ikke direkte ut i jobb pga graviditet og foreldreperm, og det tror jeg hjalp meg litt. Jeg fikk på en måte koblet av studie-/jobb stresset, og da jeg skulle starte i min første jobb i 2018 hadde jeg mer den innstillingen at "jeg prøver. Det er verdt å gi det et forsøk, og går det ikke så går det ikke". Jeg startet i hjemmesykepleien, og jeg trives veldig godt ettersom jeg da tilbringer en del tid alene og får konsentrere meg om én pasient om gangen. Ulempen (synes jeg) er at man ikke har det tette, tverrfaglige samarbeidet med leger, fysio og ergo som jeg opplevde som spesielt lærerikt i min medisinske praksis, samt at det kan gå lang tid mellom hver gang man utfører enkelte prosedyrer, slik at man føler seg som en nybegynner hver gang. Men jeg opplever at et godt arbeidsmiljø og lav terskel for å be om hjelp/råd fra kollegaer veier opp for det siste.

Hvis jeg var deg ville jeg søkt på sykepleiejobber du tror kan passe deg og gi det et forsøk. Det er tøft å være student, og selvtilliten kan få seg en knekk. Det er tøft å være nyutdannet sykepleier også, men selv om læringskurven er bratt så kan det godt være at du kjenner på en helt annen tilhørighet og mestring enn hva du gjorde som student - og dermed også trives med jobben. Og kjenner du underveis at dette ikke er noe for deg så kan du jo undersøke alternativer. F.eks kan du høre med nærmeste leder om de har arbeidsoppgaver som kan passe deg bedre som du kan bruke en del av tiden din på, det være seg ansvarlig for lager/bestilling av medisinsk utstyr, mentor-/opplæringsansvarlig eller lignende. Eller du kan snakke med studierådgiver som kan hjelpe deg å finne ande relevante utdanninger/jobber.

Lykke til! :) 

Anonymkode: e11ee...581

[AnonymBruker]

Hei Ts, jeg forstår deg veldig godt. Er i slutten av 30-årene og har følt på det samme helt siden jeg var student og ferdigutdannet for ca 12 år siden.

Nå jobber jeg på sykehjem og begynner å føle en viss identitet til den jobben, men merker samtidig at jeg ikke har lyst til å bruke resten av mitt liv på dette. 
 

Jeg drømte alltid om å bli bioingeniør da jeg var yngre, og jeg har alltid angret på at jeg heller valgte sykepleien. Men kanskje jeg og hadde slitt med å finne min identitet der? Jeg vet ikke. Likevel leker jeg med tanken om å prøve ut studiet om noen år, for tenk om det hadde passer meg mye bedre?

Har og tenkt mer på undervisning, om det kunne vært noe for meg. Men inntil jeg føler meg litt mer sikker, så kommer jeg til å holde på min nåværende jobb. 
 

Du er relativt ung? Da ville jeg faktisk prøvd meg på psykologi-studiet, det virker som det var en stor interesse for deg. Det blir ikke lettere med årene å bytte beite, så vil råde deg til å teste ut interessene dine nå, mens du er fri og frank. 
Nå du kommer opp i årene som meg, blir du bundet av barn, huslån osv, og du mister litt motet med årene, det krever mer guts psykisk å starte på nytt.

 

Anonymkode: f8275...2d3

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får litt inntrykk av at du er introvert? Kan det stemme? 
Prøv denne testen, den er kjempebra
https://www.16personalities.com/no/gratis-personlighetstest
Da kan man hjelpe litt mer for å se hva som kanskje kunne ha passet deg  Jeg hadde nemlig samme følelsen under lærerstudiet.

Anonymkode: 5b523...06b

Fullførte du lærerstudiet? Hilsen introvert i samme situasjon 

Anonymkode: dcb61...292

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fullførte du lærerstudiet? Hilsen introvert i samme situasjon 

Anonymkode: dcb61...292

Ja, men har aldri jobbet som lærer. Har jobbet administrativt hele veien.

Anonymkode: 5b523...06b

[papaya93]

På 3.8.2020 den 13.33, AnonymBruker skrev:

Jeg får litt inntrykk av at du er introvert? Kan det stemme? 
Prøv denne testen, den er kjempebra
https://www.16personalities.com/no/gratis-personlighetstest
Da kan man hjelpe litt mer for å se hva som kanskje kunne ha passet deg  Jeg hadde nemlig samme følelsen under lærerstudiet.

Anonymkode: 5b523...06b

Ja, jeg er ambivert, men heller mer på introvert-siden. Takk for tipset - jeg ble ISFJ-T forsvarer. Testen forklarer at personer med denne personligheten velger typiske yrker som sykepleier, faktisk.. men jeg føler jeg har veldig mange trekk som ikke passer med det.

[papaya93]

På 3.8.2020 den 13.37, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg vernepleier da, men jeg går inn i en rolle, for jeg klarer heller ikke identifisere meg som vernepleier. Jeg bryr meg om de jeg jobber med altså, men jeg tror det finnes langt bedre egnede mennesker enn meg til å jobbe med dem. Så kombinasjonen med at jeg har skjønt at jeg er introvert, samt en psykriatisk diagnose(fikk den etter både utdanning og jobb var i boks), gjør denne jobben ekstremt uheldig for min helse. Så det gjør at jeg også leter etter noe annet. Jeg valgte vel mest helse ut fra flink pike, forventninger osv., når jeg overhodet ikke ønsker å jobbe med mennesker. Jeg skulle studert noe teknisk, jeg er flink til dette, men opplever folk så negative til kvinner i slike yrker at jeg med dårlig selvtillitt fra før av lot meg styre bort:\

Så nå prøver jeg å snike meg inn på jobber som er mer tekniske, og var nettopp på intervju for en slik som ønsket helsefag og IT-kompetanse kombo, så den er jo midt i blinken for meg:) Så jeg ville begynt å fiske etter arbeidsoppgaver som gir deg noe konkret erfaring å vise til på CV'n når du skal søke litt andre typer stillinger, evt. prøve å få en deltidsjobb som f.eks. saksbehandler, og jobbe resten som "vanlig" sykepleier intill du har ok erfaring til å få en full stilling. Du kan også snakke med personaltjenesten om du har(og håpe du ikke blir tilbudt å vaske gulv slik jeg ble:P). Hva med innkjøpsansvarlig for medisink utstyr?

Da dette ovenfor her gikk opp for meg gikk jeg rett i kjelleren og tenkte at nå kom jeg til å være miserabel resten av livet og la meg i bunn og grunn ned for å dø. Det var ikke en fin opplevelse:P Det er håp! Du finner noe annet, men det er mye konkurranse om dem så ikke vær redd for å skryte av deg selv, klor til deg oppgaver du tror kan hjelpe deg med å finne en annen jobb:)

Anonymkode: 22ad5...cc5

Føler den. Jeg har på en måte flere ganger gått litt i kjellern under studiet. Praksisperiodene har vært en psykisk påkjenning, hvertfall den nest siste. Jeg har også angret på valget og at jeg ikke valgte å studere psykologi videre, i og med at det hadde gitt meg mange muligheter også.

Jeg bryr meg om pasientene og kan virkelig ha medfølelse for det de går gjennom, men føler ikke at jeg passer nok til det yrket med tanke på kombinasjonen med stort arbeidspress og pasienter som krever full tilstedeværelse med tanke på det fysiske og det psykiske. Føler meg veldig annerledes fra andre sykepleiere som elsker høyt arbeidstempo, action og masse tett pasientkontakt. Jeg er ikke den type sykepleieren som føler at sykepleie var et "kall", verken brenner jeg ikke for sykepleie heller. Men jeg valgte det av praktiske årsaker og interesse for mennesket. Også har jeg gjennom tilbakemeldinger fått høre at jeg er flink med mennesker.. men ikke i en klinisk setting føler jeg kanskje.

Ååååh, du må si hvordan det går! fortelle hvordan jobben er, osv. Jeg har faktisk vurdert saksbehandler. Det tror jeg vil være mer passende arbeid for meg.

[papaya93]

På 3.8.2020 den 14.39, AnonymBruker skrev:

Sykehus var jo det store da jeg studerte. Kjente meg aldri igjen. Sykt travelt, nye pasienter å forholde seg til hele tiden, underbemannet, ofte sure eldre sykepleiere, sykepleierne var drittlei studenter. Forstår jo det litt. Vanskelig når det er travelt og å følge opp. 

Pga interesse for psykologi, hva med psykiatri? Psykiatrisk sykehus? Eller bofellesskap. Jeg likte også hjemmesykepleien godt. Likte godt å kunne jobbe alene og forholde meg til en og en bruker. 

Anonymkode: 99389...e4c

Jeg har jobbet med spiseforstyrrelser nå i sommer, men synes det blir litt for tungt. Men trivdes med psykiatri under sykepleierstudiet, men da var jeg på et mer mannsdominert sted med veldig alvorlig syke pasienter (psykose, pf osv) - noe jeg syntes var veldig interessant å jobbe med. Hjemmesykepleien var veldig greit, godt å forholde seg til en og en. Men husker det føltes veeeldig mye ansvar ut for meg da jeg jobbet litt der som student..

[AnonymBruker]

På 3.8.2020 den 13.37, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg vernepleier da, men jeg går inn i en rolle, for jeg klarer heller ikke identifisere meg som vernepleier. Jeg bryr meg om de jeg jobber med altså, men jeg tror det finnes langt bedre egnede mennesker enn meg til å jobbe med dem. Så kombinasjonen med at jeg har skjønt at jeg er introvert, samt en psykriatisk diagnose(fikk den etter både utdanning og jobb var i boks), gjør denne jobben ekstremt uheldig for min helse. Så det gjør at jeg også leter etter noe annet. Jeg valgte vel mest helse ut fra flink pike, forventninger osv., når jeg overhodet ikke ønsker å jobbe med mennesker. Jeg skulle studert noe teknisk, jeg er flink til dette, men opplever folk så negative til kvinner i slike yrker at jeg med dårlig selvtillitt fra før av lot meg styre bort:\

Så nå prøver jeg å snike meg inn på jobber som er mer tekniske, og var nettopp på intervju for en slik som ønsket helsefag og IT-kompetanse kombo, så den er jo midt i blinken for meg:) Så jeg ville begynt å fiske etter arbeidsoppgaver som gir deg noe konkret erfaring å vise til på CV'n når du skal søke litt andre typer stillinger, evt. prøve å få en deltidsjobb som f.eks. saksbehandler, og jobbe resten som "vanlig" sykepleier intill du har ok erfaring til å få en full stilling. Du kan også snakke med personaltjenesten om du har(og håpe du ikke blir tilbudt å vaske gulv slik jeg ble:P). Hva med innkjøpsansvarlig for medisink utstyr?

Da dette ovenfor her gikk opp for meg gikk jeg rett i kjelleren og tenkte at nå kom jeg til å være miserabel resten av livet og la meg i bunn og grunn ned for å dø. Det var ikke en fin opplevelse:P Det er håp! Du finner noe annet, men det er mye konkurranse om dem så ikke vær redd for å skryte av deg selv, klor til deg oppgaver du tror kan hjelpe deg med å finne en annen jobb:)

Anonymkode: 22ad5...cc5

Dette er som å lese om meg selv. Er også vernepleier og leter etter en jobb som deg. Jeg har også vurdert helseinformatikk som en annen skriver, men vet ikke hvordan mulighetene er for jobb, samt liker heller ikke å studere. Kan jeg spørre om hvordan du klarte å bli innkalt til jobben med helsefag og IT kompetanse? Hva solgte du deg inn med? Har du noe god erfaring/kunnskap og vise til innen IT?

Anonymkode: bfaed...93e

[AnonymBruker]

På 3.8.2020 den 13.49, AnonymBruker skrev:

Vurdert å ta master i helseinformatikk? Er jo en fin mulighet til å ta en litt smooth overgang over til det tekniske, tenker jeg.

Anonymkode: 5b523...06b

Det krever at man har 2 års arbeidserfaring først.

Anonymkode: 73b3c...350