Hvor mye deler dere med kollegaer?

[AnonymBruker]

Nå starter jobben opp for mange av oss igjen. Jeg gleder meg ikke, har hatt lyst å bytte jobb lenge, men får ikke fingeren ut.

Mye av problemet på mitt jobb er at vi er en liten gruppe på ca 8 personer som jobber tett. Det blir mye prat, og de fleste er mange år eldre enn meg. Jeg kjenner meg ikke igjen av mye av det de prater om.

Jeg ser på dem som mennesker jeg ikke har valgt. Jeg kommer dit for å jobbe og tjene penger. Har ingen ønske om å dele privatlivet. Virker som de blir irritert når jeg har gjort noen endringer i livet og de ikke fikk vite det.

Jeg har ikke behov for å informere dem. De er kun kollegaer som jeg jobber med på jobben. Utover det har vi ikke noe til felles, og jeg ønsker ingen kontakt.

Er dette sært? Hvor mye deler dere med kollegaer? 

Anonymkode: 70243...05f

[AnonymBruker]

Hadde samme innstilling til kollegaer som deg. Helt til jeg fant ut, at skal de bli trygge på meg og kjent med meg så vær åpen! Så jeg deler så godt jeg kan selv om jeg i utgangspunktet er en litt reservert person. 

Anonymkode: a4803...3b0

[AnonymBruker]

Den holdningen du har til dine kolleger er samme holdning jeg har til mine kolleger. Jeg har én kollega jeg kan stikke innom kontoret til for å prate om smått og stort med, men de ti andre kollegaene holder jeg på en armlengdes avstand. Når noen spør meg rundt lunsjbordet om hvordan helga/ferien var, kjenner jeg at jeg vil dele så lite som mulig. Svarer som oftest "den var fin", og så retter jeg spørsmål mot de andre. Noen elsker jo å prate om seg og sitt. Ikke at jeg synes det er interessant å høre om, men da slipper jeg å dele av mitt. Aller hels tar jeg lunsj alene eller lunsjer på den ene kollegaens kontor. Og om noen kommer inn på mitt kontor for å kjadre, passer jeg på å virke opptatt. Jeg er på jobb for å jobbe, ikke for å skape/pleie relasjoner med noen jeg ikke selv har valgt som venner. Muligens kynisk, men jeg er i hvertfall en god arbeider. Henger ikke rundt kaffemaskinen halve dagen, slik visse andre gjør.

Anonymkode: 3c742...fdf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den holdningen du har til dine kolleger er samme holdning jeg har til mine kolleger. Jeg har én kollega jeg kan stikke innom kontoret til for å prate om smått og stort med, men de ti andre kollegaene holder jeg på en armlengdes avstand. Når noen spør meg rundt lunsjbordet om hvordan helga/ferien var, kjenner jeg at jeg vil dele så lite som mulig. Svarer som oftest "den var fin", og så retter jeg spørsmål mot de andre. Noen elsker jo å prate om seg og sitt. Ikke at jeg synes det er interessant å høre om, men da slipper jeg å dele av mitt. Aller hels tar jeg lunsj alene eller lunsjer på den ene kollegaens kontor. Og om noen kommer inn på mitt kontor for å kjadre, passer jeg på å virke opptatt. Jeg er på jobb for å jobbe, ikke for å skape/pleie relasjoner med noen jeg ikke selv har valgt som venner. Muligens kynisk, men jeg er i hvertfall en god arbeider. Henger ikke rundt kaffemaskinen halve dagen, slik visse andre gjør.

Anonymkode: 3c742...fdf

Høres ut akkurat som meg. 😃 👍

Anonymkode: 70243...05f

[Gjest nocco]

Jeg deler mye, men har en gjeng jevnaldrende på jobb der de fleste av oss er småbarnsforeldre, vi møtes litt på fritiden og går kjempegodt overens.

I tidligere jobb delte jeg lite. Alle var minst 15 år eldre enn meg, hadde barn, ektemann osv. Var selv veldig ung.

Du trenger ikke dele noenting så lenge du ikke vil, men vil anbefale deg å gjøre dette hvis det føles naturlig for deg. Du får igjen for å åpne deg opp mer og la folk lære deg å kjenne. Vet du at jobben er midlertidig, forstår jeg at motivasjonen din er lav! Kan være bra for deg å bytte jobb, ja. Arbeidslivet er langt og du skal tidsnok få jobbvenner som man har noe til felles med  

Endret 3. august 2020 av nocco

[AnonymBruker]

Etter så mange år i arbeidslivet så finner man ut av ting, ikke del mer enn du vil selv. Man er ikke venner, man møtes for å gjøre en jobb sammen. Er ikke alt man vil vite om en kollega, privatlivet er fredet i mine øyne.

Utrolig slitsomt å høre på slike som skal snakke om alt, legger ut om alt i sitt liv. Lidelser, sykdommer, alt de gjør på fritiden. Tar masse plass i lunsjen, snakker i et sett.

Jeg er enig med deg ts, ta egne valg i livet. Man velger ikke sin kollega, noen ganger i jobb møter man noen man kan bruke tid på utenom jobben. Men disse finnes i fåtallet.

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde samme innstilling til kollegaer som deg. Helt til jeg fant ut, at skal de bli trygge på meg og kjent med meg så vær åpen! Så jeg deler så godt jeg kan selv om jeg i utgangspunktet er en litt reservert person. 

Anonymkode: a4803...3b0

Helt feil, er du trygg på deg selv trenger du ikke vite alt om en kollega. Det er typisk norsk å avhøre andre, om alt. De skal vite ALT om deg, hvorfor? Fordi nordmenn er utrolig usikkre på seg selv som mennesker. MÅ vite hva andre gjør for å sammenligne seg, må godta det du gjør er greit. Har du ikke barn blir du nedtrykket pga det, fordi du MÅ få barn! ALLE skal ha barn!

Er det kake på jobben, MÅ ALLE SPISE KAKE!!! Skal du ikke ha kake???? HÆ??? HVA!!! Det er sosialt å spise kake!!!

Så tilbakestående er nordmenn gjennomsnittlig dessverre, null sosiale evner.

Anonymkode: dbac5...736

[AnonymBruker]

3 minutter siden, nocco skrev:

Jeg deler mye, men har en gjeng jevnaldrende på jobb der de fleste av oss er småbarnsforeldre, vi møtes litt på fritiden og går kjempegodt overens.

I tidligere jobb delte jeg lite. Alle var minst 15 år eldre enn meg, hadde barn, ektemann osv. Var selv veldig ung.

Du trenger ikke dele noenting så lenge du ikke vil, men vil anbefale deg å gjøre dette hvis det føles naturlig for deg. Du får igjen for å åpne deg opp mer og la folk lære deg å kjenne. Vet du at jobben er midlertidig, forstår jeg at motivasjonen din er lav! Kan være bra for deg å bytte jobb, ja. Arbeidslivet er langt og du skal tidsnok få jobbvenner som man har noe til felles med  

Aldersforskjellen spiller nok en stor rolle i det ja.

Takk for svar ❤️

Anonymkode: 70243...05f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut akkurat som meg. 😃 👍

Anonymkode: 70243...05f

 Hvorfor skal man avhøre en kollega om hva de har gjort i helgen for eks, hva er poenget? De har jo ikke noe med det, ting man gjør på fritiden er jo sammen med andre.

Man skal avgi rapport hver mandag 🤣

I andre land snakker man lite om slikt på jobb.

Anonymkode: dbac5...736

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Etter så mange år i arbeidslivet så finner man ut av ting, ikke del mer enn du vil selv. Man er ikke venner, man møtes for å gjøre en jobb sammen. Er ikke alt man vil vite om en kollega, privatlivet er fredet i mine øyne.

Utrolig slitsomt å høre på slike som skal snakke om alt, legger ut om alt i sitt liv. Lidelser, sykdommer, alt de gjør på fritiden. Tar masse plass i lunsjen, snakker i et sett.

Jeg er enig med deg ts, ta egne valg i livet. Man velger ikke sin kollega, noen ganger i jobb møter man noen man kan bruke tid på utenom jobben. Men disse finnes i fåtallet.

Helt feil, er du trygg på deg selv trenger du ikke vite alt om en kollega. Det er typisk norsk å avhøre andre, om alt. De skal vite ALT om deg, hvorfor? Fordi nordmenn er utrolig usikkre på seg selv som mennesker. MÅ vite hva andre gjør for å sammenligne seg, må godta det du gjør er greit. Har du ikke barn blir du nedtrykket pga det, fordi du MÅ få barn! ALLE skal ha barn!

Er det kake på jobben, MÅ ALLE SPISE KAKE!!! Skal du ikke ha kake???? HÆ??? HVA!!! Det er sosialt å spise kake!!!

Så tilbakestående er nordmenn gjennomsnittlig dessverre, null sosiale evner.

Anonymkode: dbac5...736

Lol, dette var som å lese egne tanker. Tusen takk. Akkurat slik er det 

Anonymkode: 70243...05f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den holdningen du har til dine kolleger er samme holdning jeg har til mine kolleger. Jeg har én kollega jeg kan stikke innom kontoret til for å prate om smått og stort med, men de ti andre kollegaene holder jeg på en armlengdes avstand. Når noen spør meg rundt lunsjbordet om hvordan helga/ferien var, kjenner jeg at jeg vil dele så lite som mulig. Svarer som oftest "den var fin", og så retter jeg spørsmål mot de andre. Noen elsker jo å prate om seg og sitt. Ikke at jeg synes det er interessant å høre om, men da slipper jeg å dele av mitt. Aller hels tar jeg lunsj alene eller lunsjer på den ene kollegaens kontor. Og om noen kommer inn på mitt kontor for å kjadre, passer jeg på å virke opptatt. Jeg er på jobb for å jobbe, ikke for å skape/pleie relasjoner med noen jeg ikke selv har valgt som venner. Muligens kynisk, men jeg er i hvertfall en god arbeider. Henger ikke rundt kaffemaskinen halve dagen, slik visse andre gjør.

Anonymkode: 3c742...fdf

Problemet i dag at det faglige og kompetanse ikke alltid er så viktig, de er tåkepratet. De kaller det sosialt, uten å forstå hva sosialt betyr.

De fleste bedrifter kunne kuttet ned arbeidstiden med 1-2timer pga all prat og møtetull.

Anonymkode: dbac5...736

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter så mange år i arbeidslivet så finner man ut av ting, ikke del mer enn du vil selv. Man er ikke venner, man møtes for å gjøre en jobb sammen. Er ikke alt man vil vite om en kollega, privatlivet er fredet i mine øyne.

Utrolig slitsomt å høre på slike som skal snakke om alt, legger ut om alt i sitt liv. Lidelser, sykdommer, alt de gjør på fritiden. Tar masse plass i lunsjen, snakker i et sett.

Jeg er enig med deg ts, ta egne valg i livet. Man velger ikke sin kollega, noen ganger i jobb møter man noen man kan bruke tid på utenom jobben. Men disse finnes i fåtallet.

Helt feil, er du trygg på deg selv trenger du ikke vite alt om en kollega. Det er typisk norsk å avhøre andre, om alt. De skal vite ALT om deg, hvorfor? Fordi nordmenn er utrolig usikkre på seg selv som mennesker. MÅ vite hva andre gjør for å sammenligne seg, må godta det du gjør er greit. Har du ikke barn blir du nedtrykket pga det, fordi du MÅ få barn! ALLE skal ha barn!

Er det kake på jobben, MÅ ALLE SPISE KAKE!!! Skal du ikke ha kake???? HÆ??? HVA!!! Det er sosialt å spise kake!!!

Så tilbakestående er nordmenn gjennomsnittlig dessverre, null sosiale evner.

Anonymkode: dbac5...736

Helt feil, spiser du ikke kake del hvorfor. Jeg har fått myyye støtte da jeg meddelte at jeg prøver å gå ned i vekt. 

Har du ikke barn fortell hvorfor. Fått mye støtte sa jeg delte at vi må gjennom ivf for å få barn. 

Så fryktelig uenig med deg. 

Anonymkode: a4803...3b0

[AnonymBruker]

Oog jeg er er en person som oppfattes å være alt for stille, rolig, tilbakelent og sjeneret i sosiale situasjoner. 

Og absolutt ikke ønske om å dele noe med noen. Så jeg er ikke den som skravler golk høl i huet, men jeg syns det gir meg mer å være åpen enn lukket. 

Anonymkode: a4803...3b0

[AnonymBruker]

Deler ingenting utover hva jeg gjorde i helgen og ferieplaner. Kollegaer er ikke venner. 

Anonymkode: dda09...a3f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt feil, spiser du ikke kake del hvorfor. Jeg har fått myyye støtte da jeg meddelte at jeg prøver å gå ned i vekt. 

Har du ikke barn fortell hvorfor. Fått mye støtte sa jeg delte at vi må gjennom ivf for å få barn. 

Så fryktelig uenig med deg. 

Anonymkode: a4803...3b0

Kommer vel helt an på kollegaene og miljøet, OG hva man ser på som privstsaker selv. Du bør ikke anbefale folk å dele noe de ikke er komfortable med. Barn og barnløshet er jo spesielt privat for noen. 

Anonymkode: 9876e...ddf

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt feil, spiser du ikke kake del hvorfor. Jeg har fått myyye støtte da jeg meddelte at jeg prøver å gå ned i vekt. 

Har du ikke barn fortell hvorfor. Fått mye støtte sa jeg delte at vi må gjennom ivf for å få barn. 

Så fryktelig uenig med deg. 

Anonymkode: a4803...3b0

Jeg er helt uenig med deg 🙂 Man trenger ikke oppgi grunn for valg i livet.

Kake? Nei takk 🙂

Barn? Nei takk 🙂 

Anonymkode: dbac5...736

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt feil, spiser du ikke kake del hvorfor. Jeg har fått myyye støtte da jeg meddelte at jeg prøver å gå ned i vekt. 

Har du ikke barn fortell hvorfor. Fått mye støtte sa jeg delte at vi må gjennom ivf for å få barn. 

Så fryktelig uenig med deg. 

Anonymkode: a4803...3b0

Du får støtte fordi du har de riktige grunnene. Det er ikke like akseptert å si at man ikke liker kaker og ikke ønsker å spise usunne ting. Heller ikke like akseptert å være frivillig barnløs. 

Anonymkode: dda09...a3f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Deler ingenting utover hva jeg gjorde i helgen og ferieplaner. Kollegaer er ikke venner. 

Anonymkode: dda09...a3f

En kollega vil gjøre alt for å overkjøre deg i jobbsammenheng om han/hun får en fordel.

Derfor: kollega er ikke venn.

 

Anonymkode: dbac5...736

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du får støtte fordi du har de riktige grunnene. Det er ikke like akseptert å si at man ikke liker kaker og ikke ønsker å spise usunne ting. Heller ikke like akseptert å være frivillig barnløs. 

Anonymkode: dda09...a3f

Nettopp.

Å være enig er jo det enkleste for å bli likt, for å høre til en saueflokk som nordmenn stort sett er.

Anonymkode: dbac5...736

[AnonymBruker]

Jeg er lei av de som deler for mye, og aldri vet hvor grensa går. Alle letter vel litt på lokket. Forteller en morsom historie, deler noen faktaopplysninger, sier fra hvis det skjer noe stort. Det er viktig, og vanlig, for å skape relasjoner. 

Men.

Enkelte ser ikke grensa mellom privat og personlig, og tenker heller ikke på ting som at hvis et fåtall i gruppa er venner på fritiden, så bør ikke dette prege arbeidsplassen i for stor grad. Det er lite inkluderende og raust å dyrke et privat vennskap på en måte som påvirker gruppa veldig. 

Jeg har opplevd at vi til slutt sluttet å regne med eller stille krav til en kollega, fordi han fortalte om et vanskelig liv, og alltid hadde noe nytt som gjorde at han sleit. Og før dere tror vi er en gjeng hjertekalde idioter - NEI. Men det han fortalte, var ting vi alle opplever, men som ikke hører hjemme på en arbeidsplass. Han brukte oss som terapi, og sa faktisk f.eks. at han håpte sin dødssyke ekskone døde snart. Dette er helt uhørt. Til slutt skygget alle banen, fordi han ikke tok til seg råd og tips om hvem han burde kontakte for å snakke om ting. Og han fant en ny normal, hvor han produserte et minimum på jobb, og lempet alt over på resten av oss. Hver gang noen trengte noe av han, så kom han inn med en ny info om noe vanskelig. Til slutt skjønte vi at det var nesten litt målrettet manipulasjon, og leder måtte ta tak. Etter å ha vært unnfallen i lang tid. 

Anonymkode: 94e81...c38

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kommer vel helt an på kollegaene og miljøet, OG hva man ser på som privstsaker selv. Du bør ikke anbefale folk å dele noe de ikke er komfortable med. Barn og barnløshet er jo spesielt privat for noen. 

Anonymkode: 9876e...ddf

Ja, det er helt ok, men da kan en vel si at det er vel privat eller hva som helst 😜 må være positivt at andre ønsker å bli kjent med deg, mennesker du skal tilbringe meget mye tid sammen med i hverdagen liksom. Tenk om de ikke gadd bry seg.... 

Skulle alle holdt kjeft og ikke sagt noe.. Litt av et arbeidsmiljø

 

Anonymkode: a4803...3b0