Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest sippa
Skrevet

Jeg er 30 år gammel og har bodd sammen med mannen min siden jeg var 17. Forholdet vårt kan vel ikke beskrives som noe annet enn vennskap (eller uvennskap).......og sex er noe som hører fortiden til. Jeg har i utgangspunktet stort behov for sex og nærhet, men mannen min ser det bare som et fysisk behov at han må "tømme seg". I alle disse årene har jeg undertrykt mine egne følelser til fordel for hans. Har snakket med ham om dette, men det går virkelig ikke inn. Han skjønner ikke hva jeg prater om.

De siste månedene har jeg i smug snakket med menn på nettet. Og en av de har jeg fått svært god kontakt med. Snakket med ham flere ganger på telefonen også. Nå ønsker han å møte meg og jeg er enormt fristet til dette. Det er kun snakk om uforpliktende sex. Men samvittigheten min sier nei..........men behovene mine skriker JAAAAAAAAA. Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette her. Jeg måtte vel bare få det ut. Er det noen som har vært i en tilsvarende situasjon, eller er det bare jeg som er blitt sprø?

Videoannonse
Annonse
Gjest Bellatrix
Skrevet

Hvorfor fortsetter du å leve i et ekteskap som ikke fungerer?

Gjest gjest1
Skrevet

Enig med fighter; problemet her er vel ikke om du skal være utro eller ikke. Det er hvorfor du fortsetter i det ekteskapet.

Vær ikke utro. Jeg skjønner ikke at folk får seg til å gå bak ryggen til sine nærmeste, når de heller bør gjøre det slutt.

Hvordan kommer den affæren med en elsker fra nettet eventuelt til å hjelpe? hvis det blir bra den ene gangen, kommer du da til å fortsette med den nye elskeren, eller møte andre på nettet?

Jobb med mannen din litt. Forandre på situasjonen deres, ta opp vanskelige tema. Livet er for kort til å mistrives i sin egen hverdag.

Gjest Minna
Skrevet

Enig med Soleil: Du må jobbe med deg selv og mannen din. Det trengs faktisk 2 mennesker for å få et forhold til å fungere. Har du gjort nok? Det holder ikke å bare skylde på den andre. Prøv å tenke deg selv som 60-åring når du ser tilbake på livet ditt. Tenk om du da sitter mutters alene i en liten leilighet fordi du gjorde noe dumt, eller fordi du ikke gjorde din del for at forholdet skulle fungere?

Skrevet

sex er utrolig viktig.skal du leve uten det resten av livet hvis du skal fortsette dette forholdet? du er bare 30 år,litt tidlig å gi opp sex for godt.sånn jeg ser det vil du da være utro før eller siden. Håper du finner ut av det.

Gjest Gjest_Monna_*
Skrevet

Det du sier om at forholdet til din ikke kan beskrives som annet enn vennskap er vel et "lite" bevis på at det ikke er noe særlig igjen av de "riktige" følelsene man bør ha for partneren sin.

Sex er en viktig del av et parforhold, men om den andre parten ikke vil så er ikke løsningen å være utro. Det er på ingen som helst måte noen god unnskyldning. Det sier bare mer om deg enn om mannen din.

Ta en prat med mannen, kanskje dere kan finne tilbake til hverandre igjen? Hvis ikke, så er det bedre å gå fra hverandre.

Men glem ikke at gresset skjelden er grønnere på den andre siden!!

Skrevet
Men glem ikke at gresset skjelden er grønnere på den andre siden!!

I ett forhold der man ikke har hatt sex på flere år og der partneren kun bruker sex for å "tømme" seg, det er ikke mye pent og grønt. Jeg kan vanskelig se for meg at det skal være noe å bygge videre på for å være ærlig.

Så å hevde i et sånt tilfelle at gresset sjeldent er grønnere på den andre siden er helt på trynet spør du meg..

Ut å klippe plen på andre siden av gjerdet. Men sørg for at du har lov til det. utroskap er noe dritt uansett.

Gjest Gjest_Seline_*
Skrevet

:enig:

Jeg skjønner deg veldig godt... Uten å dømme noen så synes jeg mannen din virker veldig egoistisk. Selvfølgelig alle har behov av noe, da er det partneren sin oppgave å bidra til at de behovene løses på best mulig måte. Jeg snakker av erfaring, og jeg er ikke den personen som driver hor eller er utro... Men utroskap kommer sjelden alene!!! Det er tegn på at det mangler noe i forholdet og hvis ting ikke blir bedre oppsøker man det kanskje andre steder. Samtidig er det viktig å være ærlig i et forhold.. Fortelle hva som er bra og likeså det som ikke er bra. At du også forteller mannen din at du har dine behov og kan ikke han tilfredstille det så må du gjøre det et annet sted. Det er jo i hovedsak ikke vondt ment, men en bekreftelse på hva du trenger og ikke minst hva du er verdt som menneske. Herregud vi alle er mennesker, alle har behov og selv om du tankene dine streifer litt rundt men fornuften sier noe annet... Så betyr ikke det at du er noe dårlig menneske for det :) Lykke til!

Gjest Guest
Skrevet

I visse situasjoner, kan jeg FORSTÅ og til dels akseptere utroskap..... Mange har så alt for lett til å dømme. Bare du vet hvordan ting egentlig er, og det må bli din vurdering.

Gjest Rhoswen
Skrevet

Spørsmålet her er jo nokså åpenbart: Hvorfor så viktig å tviholde på forhold som ikke gir noe til dem som er i det?

Hvis du er tredve år og ikke har bedre kommunikasjon enn det eetter 13 år med noen, så må det gjøres noe drastisk. Jeg synes ikke din situasjon unnskylder utroskap; det synes jeg det er lite som gjør. Da bryter du ut FØRST, så kan du gjøre som du vil etterpå. Du har ingen rett til å såre noen på den måten; du er også med på å opprettholde det dårlige forholdet til mannen din så lenge du velger å bli i det!

Nå vet ikk ejeg nok om dere til å si om dere har andre utveier enn å gå fra hverandre. Men dette er vel stort sett sånn ett av to - enten VELGER du å gå videre med mannen din, med ham slik han er på godt og vondt, og prøver videre. Eller så gjør du det IKKE, da bryter du opp og er fri til å gjøre som du vil.

At man har et elendig forhold er ingen unnskyldning for utroskap! Man er to om å HA et dårlig forhold, man velger selv å bli i det eller ei.

Hvor viktig er det egentlig å forbli i et forhold, når du ikke får det du trenger av det? Hva slags grunner har du til å bli i akkurat det forholdet?

Gjest Guest
Skrevet

Jeg er i akkurat samme situasjon som du. Er gift, men lever i et fullstendig sexløst ekteskap. Og det har vart i nesten 2 år nå.

Så jeg er også i ett dilemma. Jeg ønsker ikke å forlate min mann, er veldig glad i han. På den andre siden ønsker jeg ikke å leve ett liv uten sex.

Har tenkt å snakke med han om det. Og blir det til at han er ok med det, kommer vi til å fortsette å være gifte, pluss at jeg har friheten til å ha sex på si. Nå vet jeg ikke om jeg kommer til å velge å skaffe meg en elsker da, men jeg har iallfall muligheten.

Til Rhoswen: Du sa:

Hvorfor så viktig å tviholde på forhold som ikke gir noe til dem som er i det?
Ja men forholdet gir meg jo kjempemye! Vi elsker hverandre! Det er bare det at det ikke er sex involvert.....

Det er mange slags ekteskapelige arrangement. Synes ingen har rett til å dømme andre for det. Til trådstarter: Jeg forstår utrolig godt situasjonen din. :klem:

Gjest Rhoswen
Skrevet
Ja men forholdet gir meg jo kjempemye! Vi elsker hverandre! Det er bare det at det ikke er sex involvert.....

Det er mange slags ekteskapelige arrangement. Synes ingen har rett til å dømme andre for det.

Dette er en selvmotsigelse.

Ja, det finnes mange ekteskapelige arrangementer, men jeg mener man må være to om det arrangementet! Og det er man IKKE når den ene er utro. Om man avtaler gjensidig å ha sex utenom, er faktisk noe helt annet!

"Vi elsker hverandre, det er bare ikke sex involvert" er deres sak, dere imellom. Ingen dømmer det. Men jeg mener det jeg vil om løgn og å bedra en annen person - og trådstarter er tydeligvis ikke lykkelig, i tillegg til å beskrive forholdet som et "vennskap eller uvennskap".

Skal man "arrangere" seg et ekteskap, får man vel sørge for å arrangere det så man er fornøyd - å klage og unnskylde utroskap blir bare for veikt... da får man stå for de behovene man har, ikke føre et annet menneske bak lyset, som faktisk kunne sluppet fri og funnet seg en annen å bli lykkelig med.

Skrevet

Du mener dere mangler kreativitet eller gikk for fort frem de første stundene dere var sammen at det er ingenting mer å gi nå?

Gjest Piper
Skrevet

Om din mann går med på dette, burde det ikke være noen problemer for at du får deg litt her og der. men å gå bak ryggen på han, er og blir respektløst. Elsker du han som du sier, da bør du være ærlig med han også. Kan være han gir deg frihet til å gjøre det, og da slipper du å smyge, lyge osv

Gjest Dilla
Skrevet
I visse situasjoner, kan jeg FORSTÅ og til dels akseptere utroskap..... Mange har så alt for lett til å dømme. Bare du vet hvordan ting egentlig er, og det må bli din vurdering.

Jeg er ingen moralist, men min mening er at utroskap er det verste man kan gjøre med et annet menneske. Vær heller tøff nok til å si sannheten til mannen din og gå heller fra hverandre dersom dere ikke finner en løsning.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...