Fødsel under korona - erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg sitter nå noen få måneder etter fødsel og kjenner på en ekstremt ensomhet rundt min opplevelse på sykehuset. Jeg måtte være alene under hele oppholdet. Først to døgn med igangsetting, så en dramatisk styrtfødsel som nesten gikk galt for barnet. 

Jeg lurte på om det kanskje er noen andre der som også har født alene og vært alene før eller og under og etterpå på barsel, som har lyst å dele sin historie? God som dårlig? 

 

Anonymkode: 1ff84...1f6

[Sydenkupp]

Er du medlem av termingruppe på Facebook. Jeg har hatt veldig god nytte av å lese om andre i samme situasjon. 

[Sillymilly]

Jeg fødte også midt i "nedsteningen" av samfunnet, men samboer fikk heldigvis være med på fødsel! 

Han ble sendt hjem etter 2 - 3 timer, da jeg og baby ble flyttet fra fødestuen og inn på et rom. Her låg jeg da, helt alene med baby.. slet med bekkenbunnsløsning i svangerskapet og etter fødselen klarte jeg såvidt og stå oppreist. Dette gjorde at jeg ikke klarte å ta meg av baby selv det første døgnet, da jeg ikke kom meg ut av sengen eller klarte å stå/ gå selv. Var da total avhengig av hjelp.

Takk og lov så var det ikke så mange fødende der, så hjelp va tilgjengelig. Men hele opplevelsen sitter igjen som en klump i halsen. Å sitte der totalt isolert med en liten baby, mens samboer var hjemme.. det var hardt. Nevnte jeg at dette var vår første? Ikke akkurat slik jeg såg for meg hvordan det kom til å være på barsel nei.. 

Det ble mye tårer, og jeg reiste hjem rett etter nyfødtscreeningen, for det kom ikke på tale at jeg skulle sitte der lenger alene! Jeg ville hjem til min kjære og nyte den første tiden sammen som en familie.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Sydenkupp skrev:

Er du medlem av termingruppe på Facebook. Jeg har hatt veldig god nytte av å lese om andre i samme situasjon. 

Nei, det er jeg ikke. Vet du hvordan jeg kan hekte meg på en slik gruppe? 

Anonymkode: 1ff84...1f6

[Sydenkupp]

Søk opp termin juli 2020 eller lignende. Det er også en egen gruppe som heter 'gravid i koronatiden' eller noe i den duren. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Sillymilly skrev:

Jeg fødte også midt i "nedsteningen" av samfunnet, men samboer fikk heldigvis være med på fødsel! 

Han ble sendt hjem etter 2 - 3 timer, da jeg og baby ble flyttet fra fødestuen og inn på et rom. Her låg jeg da, helt alene med baby.. slet med bekkenbunnsløsning i svangerskapet og etter fødselen klarte jeg såvidt og stå oppreist. Dette gjorde at jeg ikke klarte å ta meg av baby selv det første døgnet, da jeg ikke kom meg ut av sengen eller klarte å stå/ gå selv. Var da total avhengig av hjelp.

Takk og lov så var det ikke så mange fødende der, så hjelp va tilgjengelig. Men hele opplevelsen sitter igjen som en klump i halsen. Å sitte der totalt isolert med en liten baby, mens samboer var hjemme.. det var hardt. Nevnte jeg at dette var vår første? Ikke akkurat slik jeg såg for meg hvordan det kom til å være på barsel nei.. 

Det ble mye tårer, og jeg reiste hjem rett etter nyfødtscreeningen, for det kom ikke på tale at jeg skulle sitte der lenger alene! Jeg ville hjem til min kjære og nyte den første tiden sammen som en familie.

Huff ja det var min første også (hans andre) og ikke slik jeg hadde sett for meg i det heletatt. Jeg dro også rett etter nyfødtscreeningen. Det var kjempemange på kapasiteten også på barsel da jeg var der så de glemte å tilby meg mat og lite hjelp med avlastning av baby følte jeg. Fikk heller ikke avlastning for å dusje da dusjen var på gangen... 

Anonymkode: 1ff84...1f6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Sydenkupp skrev:

Søk opp termin juli 2020 eller lignende. Det er også en egen gruppe som heter 'gravid i koronatiden' eller noe i den duren. 

Tusen takk for tips ❤️

Anonymkode: 1ff84...1f6

[AnonymBruker]

Jeg måtte ta akutt keisersnitt i uke 33. Ble lagt inn noen dager i forveien pga mistanke om morkakesvikt. Var på kontroll på det lokale sykehuset og ble sendt direkte til annet sykehus, 2 timer unna, hvor jeg ble lagt inn. Rakk såvidt hjemom for å hente 3-åringen i bhg og levere hun hos besteforeldrene. Lite visste jeg da at jeg ikke skulle komme hjem igjen før 4 uker senere. 

Mannen fikk ikke bli med inn da jeg ble innlagt. Han dro hjem igjen og vi fikk bare beskjed om at jeg måtte bli der til barnet var født. Jeg ville ikke ha keisersnitt og var livredd for det. Lå der alene i 3 døgn før en ul viste at nå måtte barnet ut. Alt gikk veldig fort og hadde mannen rukket frem hadde han uansett ikke fått bli med inn. Han fikk heldigvis komme og være påsykehuset med meg den dagen. 

Så fulgte 4 uker på nyfødt intensiv. Heldigvis var dette da de begynte å åpne opp litt, så mannen fikk komme på besøk når han ville, men vi fikk ikke være samtidig inne hos sønnen vår. Det verste var å være så lenge borte fra 3-åringen, som ikke forsto hvorfor jeg ikke kunne komme hjem. Hun fikk etterhvert lov til å komme på besøk utenfor sykehuset, så møttes der så ofte vi kunne. Hun fikk ikke møte lillebror mens vi var på sykehuset. Men ja, alt i alt noen fæle uker. Det var mye savn, frykt, dårlig samvittighet og grining. Ble først forespeilet 6-8 uker på sykehus, så bare veldig takknemlig for at det ikke ble så lenge🙏

 

Anonymkode: dc631...223

[Sinsiew]

Jepp. Far måtte hjem tre timer etter fødsel. 

Fødte 23.20, dro hjem 16.30 dagen etterpå. 

Å sitte der inne mutters aleine på rommet, det gadd jeg ikke. 

[AnonymBruker]

Fødte i midten av april. Hadde hatt noen uker med hjemmeskole for 8 åringen og var glad for litt tid alene på barsel hotellet 😅

Anonymkode: 14924...ec0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg måtte ta akutt keisersnitt i uke 33. Ble lagt inn noen dager i forveien pga mistanke om morkakesvikt. Var på kontroll på det lokale sykehuset og ble sendt direkte til annet sykehus, 2 timer unna, hvor jeg ble lagt inn. Rakk såvidt hjemom for å hente 3-åringen i bhg og levere hun hos besteforeldrene. Lite visste jeg da at jeg ikke skulle komme hjem igjen før 4 uker senere. 

Mannen fikk ikke bli med inn da jeg ble innlagt. Han dro hjem igjen og vi fikk bare beskjed om at jeg måtte bli der til barnet var født. Jeg ville ikke ha keisersnitt og var livredd for det. Lå der alene i 3 døgn før en ul viste at nå måtte barnet ut. Alt gikk veldig fort og hadde mannen rukket frem hadde han uansett ikke fått bli med inn. Han fikk heldigvis komme og være påsykehuset med meg den dagen. 

Så fulgte 4 uker på nyfødt intensiv. Heldigvis var dette da de begynte å åpne opp litt, så mannen fikk komme på besøk når han ville, men vi fikk ikke være samtidig inne hos sønnen vår. Det verste var å være så lenge borte fra 3-åringen, som ikke forsto hvorfor jeg ikke kunne komme hjem. Hun fikk etterhvert lov til å komme på besøk utenfor sykehuset, så møttes der så ofte vi kunne. Hun fikk ikke møte lillebror mens vi var på sykehuset. Men ja, alt i alt noen fæle uker. Det var mye savn, frykt, dårlig samvittighet og grining. Ble først forespeilet 6-8 uker på sykehus, så bare veldig takknemlig for at det ikke ble så lenge🙏

 

Anonymkode: dc631...223

Takk for at du deler ❤️Oi ja det skjønner jeg ble ensomt og en skremmende opplevelse! Kjenner du på dette i ettertid? 

Anonymkode: 1ff84...1f6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fødte i midten av april. Hadde hatt noen uker med hjemmeskole for 8 åringen og var glad for litt tid alene på barsel hotellet 😅

Anonymkode: 14924...ec0

Haha så bra det ble en positiv opplevelse! Vet jo at flere synes det har vært slitsomt fordi man før koronatiden kunne bli rendt ned av besøk også

Anonymkode: 1ff84...1f6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Sinsiew skrev:

Jepp. Far måtte hjem tre timer etter fødsel. 

Fødte 23.20, dro hjem 16.30 dagen etterpå. 

Å sitte der inne mutters aleine på rommet, det gadd jeg ikke. 

Å så deilig å kunne dra hjem så tidlig. Jeg hadde ikke anledning til det pga dramatisk fødsel ville de holde han igjen pga noe som het for "obs-skjema" (tror jeg det var) 

Anonymkode: 1ff84...1f6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du deler ❤️Oi ja det skjønner jeg ble ensomt og en skremmende opplevelse! Kjenner du på dette i ettertid? 

Anonymkode: 1ff84...1f6

Ja, jeg kan fortsatt bli lei meg når jeg tenker på det. Det ble liksom så veldig langt fra det vi hadde sett for oss. Kjenner spesielt på det når 3-åringen nevner det eller kommer med kommentarer som gjør at jeg skjønner hvor vanskelighet var for hun. Hadde f.eks legetime her og da ble hun kjempelei seg og sint. Så sa hu at hun var redd for at jeg ikke skulle komme hjem igjen💔

Også hadde jeg mye vonde tanker på sykehuset. Klarte ikke helt å knytte meg ordentlig til babyen fordi hele situasjonen var så vanskelig. Etter keisersnittet tok det nesten 7 timer før jeg fikk se han for første gang. Og siden alt skjedde så fort så klarte jeg liksom ikke å forstå at han var min. Vanskelig å forklare egentlig.. Men hatt mye dårlig samvittighet i etterkant. Fordi jeg hadde tanker om at jeg ikke var like glad i han som i storesøster, at jeg heller ville hjem til hun enn å være "innesperret" på sykehuset med han og lignende. Følte jeg uansett ikke utgjorde noen forskjell for han for var jo bare andre som tok seg av han uansett. Veldig tøft, men gikk seg heldigvis til og har jo ikke de samme tankene nå. Men vanskelig å tenke tilbake på ja. 

Anonymkode: dc631...223

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha så bra det ble en positiv opplevelse! Vet jo at flere synes det har vært slitsomt fordi man før koronatiden kunne bli rendt ned av besøk også

Anonymkode: 1ff84...1f6

Barnepleierne på barsel hotellet sa at de aldri hadde sett så godt samspill mellom mor og barn, samtlige hadde fått til ammingen. De konkluderte med at det var pga rolige omgivelser uten mas og kjas fra besøkende. Far er selvfølgelig en ting, men alle andre som skal komme å mene det og det andre trenger man ikke. Det er godt å kunne bli kjent med barnet sitt og seg selv som mor (om det er førstemann) før man skal ut i "ilden". 

Anonymkode: 14924...ec0

[Sinsiew]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å så deilig å kunne dra hjem så tidlig. Jeg hadde ikke anledning til det pga dramatisk fødsel ville de holde han igjen pga noe som het for "obs-skjema" (tror jeg det var) 

Anonymkode: 1ff84...1f6

Uff, håper alt er bra nå! 

Er glad dette ikke var min første, og at denne fødselen var mange ganger bedre enn sist. Med første kunne jeg ikke reise hjem, og klarte ikke ta vare på baby. Så far gjorde alt for meg. Klarte ikke en gang løfte baby, så hadde ikke far vært der, hadde hun nok vært flaskeunge bla.a. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg kan fortsatt bli lei meg når jeg tenker på det. Det ble liksom så veldig langt fra det vi hadde sett for oss. Kjenner spesielt på det når 3-åringen nevner det eller kommer med kommentarer som gjør at jeg skjønner hvor vanskelighet var for hun. Hadde f.eks legetime her og da ble hun kjempelei seg og sint. Så sa hu at hun var redd for at jeg ikke skulle komme hjem igjen💔

Også hadde jeg mye vonde tanker på sykehuset. Klarte ikke helt å knytte meg ordentlig til babyen fordi hele situasjonen var så vanskelig. Etter keisersnittet tok det nesten 7 timer før jeg fikk se han for første gang. Og siden alt skjedde så fort så klarte jeg liksom ikke å forstå at han var min. Vanskelig å forklare egentlig.. Men hatt mye dårlig samvittighet i etterkant. Fordi jeg hadde tanker om at jeg ikke var like glad i han som i storesøster, at jeg heller ville hjem til hun enn å være "innesperret" på sykehuset med han og lignende. Følte jeg uansett ikke utgjorde noen forskjell for han for var jo bare andre som tok seg av han uansett. Veldig tøft, men gikk seg heldigvis til og har jo ikke de samme tankene nå. Men vanskelig å tenke tilbake på ja. 

Anonymkode: dc631...223

Så godt å høre at det går seg til. Så vet jo sikkert du også nå at man ikke trenger å ha dårlig samvittighet, men man føler det man føler uansett! Har ikke kontroll over det! 

Anonymkode: 1ff84...1f6

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnepleierne på barsel hotellet sa at de aldri hadde sett så godt samspill mellom mor og barn, samtlige hadde fått til ammingen. De konkluderte med at det var pga rolige omgivelser uten mas og kjas fra besøkende. Far er selvfølgelig en ting, men alle andre som skal komme å mene det og det andre trenger man ikke. Det er godt å kunne bli kjent med barnet sitt og seg selv som mor (om det er førstemann) før man skal ut i "ilden". 

Anonymkode: 14924...ec0

Ja det er sant! Har jeg nesten ikke tenkt på at det var jo greit å ikke ha besteforeldre der når puppen hang ut konstant 🤣  hjelper litt å tenke på positive sider ved å være alene 🥰

Anonymkode: 1ff84...1f6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Sinsiew skrev:

Uff, håper alt er bra nå! 

Er glad dette ikke var min første, og at denne fødselen var mange ganger bedre enn sist. Med første kunne jeg ikke reise hjem, og klarte ikke ta vare på baby. Så far gjorde alt for meg. Klarte ikke en gang løfte baby, så hadde ikke far vært der, hadde hun nok vært flaskeunge bla.a. 

Ja går heldigvis bra med baby nå men er kanskje først nå jeg kjenner på ensomheten ved at far ikke var der å opplevde det samme som meg. Men som nevnt av andre her så var det jo fint å få ro til å få til ammingen

Anonymkode: 1ff84...1f6

[AnonymBruker]

Jeg var alene på føde og barsel både før og etter fødsel. Hadde en traumatisk fødsel og ble sterkt frarådet og reise hjem kjapt etter fødsel pga veldig dårlig form som følge av ting som skjedde under og etter fødsel (fikk bl.a blodoverføring på barsel) og problemer med amming. Har ikke lyst til og utdype fødselsforløpet her i frykt for og bli gjenkjent, men jeg sliter med dette i etterkant. Føler at barnefar forlot meg når jeg virkelig trengte han og var kjempedårlig og sårbar, ute av stand til og ta vare på baby. Realiteten er jo at han ble kastet ut av jordmor som følge av corona, men jeg føler meg på en måte sviktet? Vanskelig og forklare. Skjønner ikke hvorfor jeg har disse følelsene når jeg VET at barnefar ville være med meg og baby men han fikk ikke lov. 

Anonymkode: c0aa8...90a