Vanskelig 3 åring! Ingenting hjelper

[AnonymBruker]

Vår gutt på 3 år har ekstremt sterke meninger (som sikkert de fleste på 3 år) og blir fryktelig sint om han ikke får viljen sin på hver minste lille ting. Han skriker, slår sparker, klorer og biter og er helt tydelig så sint at det svartner for han. 
 

Han vokser opp i et trygt og godt hjem med stabile foreldre. Vi setter tydelige grenser og han vet hva som er rett og galt, allikevel virker det ikke som noe vi gjør hjelper mot denne oppførselen når han blir sint! 
 

Han bryr seg rett og slett ikke om tilsnakk. Uansett om vi prøver å ta det på en pen måte etter at raseriet har gitt seg, blir sint på han hvis han f.eks forsøker å bite eller sparke oss, eller som vi har begynt med nå i det siste med timeout på rommet i ca.2 min mens vi står utenfor døren så han vet vi er der.

ingen ting hjelper, og det virker rett og slett ikke som han ofrer det en tanke å få tilsnakk eller at vi blir sint. Jeg er så sliten og føler dagene blir så håpløse av denne oppførselen😢 

noen som har noen tips?

Anonymkode: 06de6...a38

[AnonymBruker]

Det går over ❤️ tre års tassen er ett helvete 

Anonymkode: 267d5...0f0

[AnonymBruker]

Les De utrolige årene. Kommunen har kanskje kurs og. Der er time out siste utvei. Det er mitt tips. 

Anonymkode: 6e8a6...dd9

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går over ❤️ tre års tassen er ett helvete 

Anonymkode: 267d5...0f0

Takk❤️ Regner med det går over, men hjelpe meg for noen dager vi har nå! 

Anonymkode: 06de6...a38

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les De utrolige årene. Kommunen har kanskje kurs og. Der er time out siste utvei. Det er mitt tips. 

Anonymkode: 6e8a6...dd9

Det har vært absolutt siste utvei her også! Men for å unngå at han skader seg selv, huset eller oss må vi noen ganger! Det har skjedd maks 4 ganger når alt annet har vært prøvd ut i minst en time 

Anonymkode: 06de6...a38

[AnonymBruker]

Kan det hjelpe å anerkjenne og beskrive hans og dine følelser mer i hverdagen? Det høres ut som om han blir så sint fordi han ikke klarer å sette ord på eller regulere sine følelser. Kanskje dere kan hjelpe ham med det genereit i hverdagen med en slik fremgangsmåte?

Anonymkode: 56c1f...3a2

[Kenelz]

Du skal få lov til å leie inn min latinske mor som barnepike 😂 Hun setter foten sin raskt ned og ingen er mer sta og forbanna enn hun er. 

Fra spøk til alvor: Føler han seg hørt? Belønner dere han for dårlig oppførsel? Gir dere han konsekvenser for dårlig oppførsel? 

Om alt er virkelig prøvd så går det sikkert over ❤️ Om det blir for ille så finnes det noen du kan kontakte for litt råd.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Kenelz skrev:

Du skal få lov til å leie inn min latinske mor som barnepike 😂 Hun setter foten sin raskt ned og ingen er mer sta og forbanna enn hun er. 

Fra spøk til alvor: Føler han seg hørt? Belønner dere han for dårlig oppførsel? Gir dere han konsekvenser for dårlig oppførsel? 

Om alt er virkelig prøvd så går det sikkert over ❤️ Om det blir for ille så finnes det noen du kan kontakte for litt råd.

Han blir absolutt hørt! Både når det kommer til positive og negative følelser. Han har godt språk så vi snakker mye om å være sint, hvorfor osv i disse situasjonene

vi belønner for god oppførsel, og han får veldig mye kjærlighet både når ting er bra eller vanskelig 

 

men kanskje det hadde vært tingen😂 leid inn en som virkelig kan sine saker😅😂

Anonymkode: 06de6...a38

[AnonymBruker]

Vi hadde det mye sånn mellom 3-3,5 år. Det gikk over. Vi brukte også time out som siste utvei. Og så jobbet vi med at vi begge måtte stille helt like krav og ikke gi etter hvis vi har bestemt oss (ikke gi belønning for dårlig oppførsel). 

Anonymkode: 16711...333

[Gjest WhisperingWind]

Ignorer.

Og da mener jeg ikke at du skal late som om at ungen ikke eksisterer, men ikke gi oppmerksomhet når han får meltdown. 
 

Ungen min er meg ut av dage så vi snakker om ekstremt temperament, sta som faen og viljesterk til tusen.

Så når han klikker vinkel så vet jeg at det ikke nytter å snakke. Han er i en boble og inntil han roer seg er det ikke vits i å prøve å kommunisere med han. Prøvde han å slå etc så var jeg bestemt og sa at vi ikke slår, men gjorde ikke noe annet ut av det enn at jeg trakk meg unna. Om han prøvde å fortsette eller rev ned ting plasserte jeg han på rommet sitt og sto der uten å gi noe oppmerksomhet for da eskalerte han. På den måten lærte han å selvregulere følelsene og roe seg ned. Han innså at verken skriking, kasting eller å slå førte han noen vei.

Når han var rolig igjen gikk vi tilbake til det som utløste utbruddet med en positiv giv og skrøt han opp i skyene når han taklet tingen, som å f.eks å dra opp glidelåsen som satt fast og han ikke ville ha hjelp for han skulle for f klare det alene om det så kostet han livet(😂🙈👀). 
 

Positiv forsterking på ønsket atferd. Ignorere dårlig atferd ved å ikke anerkjenne atferden og ikke bli stresset, sint provosert etc. Når han ikke fikk reaksjon eller oppmerksomhet, verken positivt eller negativt, så var det liksom ikke noe poeng i å tilte.

Han kan fremdeles blåse seg opp, men han roer seg utrolig kjapt ned igjen nå. Han har lært å kontrollere følelsene mye bedre og heller bruke ordene sine. 
 

Tenk i forkant og forebyggende. Du vet ofte hva som fører til utbrudd, for det er alltid en grunn, uansett hvor liten den måtte være. Og når det handler om maktkamper så velg dem med omhu og de du MÅ vinne, hold deg rolig, kald og ikke bli stresset. Om du forholder deg rolig og avbalansert, men konsekvent og bestemt, så vil ungen bli pårvirket av den rolige energien og roe seg raskere.

Endret 2. august 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

For all del kan man prøve alle de gode tipsene som finnes om struktur, kjærlighet og positiv forsterkning.

 

Men lev også med kunnskapen om at her er det ren biologi som er jævlig og for de aller fleste er det x antall måneder det er på sitt verste og går over av seg selv 😛

 

 

Anonymkode: 38e92...b2e

[AnonymBruker]

Har han søsken?

Har han det greit i bhg? Og ellers?

Høres ut som om dere gjør riktig, så det er vel bare å stå i det.

Anonymkode: 371c3...df7

[Gjest WhisperingWind]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For all del kan man prøve alle de gode tipsene som finnes om struktur, kjærlighet og positiv forsterkning.

 

Men lev også med kunnskapen om at her er det ren biologi som er jævlig og for de aller fleste er det x antall måneder det er på sitt verste og går over av seg selv 😛

 

 

Anonymkode: 38e92...b2e

Sannhet med visse modifikasjoner. Om en lar ungen tute og kjøre så er det større sjanse for at prosessen vil ta mye lengre tid...

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har vært absolutt siste utvei her også! Men for å unngå at han skader seg selv, huset eller oss må vi noen ganger! Det har skjedd maks 4 ganger når alt annet har vært prøvd ut i minst en time 

Anonymkode: 06de6...a38

Alt annet er ikke prøvd i løpet av en time. 

Feks leke minst ti min hver dag, der han får bestemme hva dere leker. Anerkjennelse av følelser. Ros. Rose all god oppførsel. Osv. De utrolige årene lærer deg ikke dette på én time, det går over flere mnd. Men selvfølgelig, gidder du ikke er det ikke noe jeg får gjort noe med. 

Anonymkode: 6e8a6...dd9

[AnonymBruker]

Dere straffer en treåring med time out fordi han blir sint også lurer dere på hvorfor han blir så sint? Høres ut som dere er i en vond sirkel nå. 
 

De fleste treåringer vet at man ikke skal slå. Hjelp barnet med de vanskelige følelsene, isteden for og bli sint. Tror neppe barnet blir sint for og være slem mot dere.

Anonymkode: 9297d...0fe

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dere straffer en treåring med time out fordi han blir sint også lurer dere på hvorfor han blir så sint? Høres ut som dere er i en vond sirkel nå. 
 

De fleste treåringer vet at man ikke skal slå. Hjelp barnet med de vanskelige følelsene, isteden for og bli sint. Tror neppe barnet blir sint for og være slem mot dere.

Anonymkode: 9297d...0fe

Ja, dulle så mye som mulig, det hjelper sikkert

Anonymkode: cb88a...95b

[Gjest WhisperingWind]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, dulle så mye som mulig, det hjelper sikkert

Anonymkode: cb88a...95b

Det er ikke å dulle å ikke lukke barnet inn alene på et rom....

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WhisperingWind skrev:

Det er ikke å dulle å ikke lukke barnet inn alene på et rom....

Det var ikke det jeg svarte på.

Anonymkode: cb88a...95b

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vår gutt på 3 år har ekstremt sterke meninger (som sikkert de fleste på 3 år) og blir fryktelig sint om han ikke får viljen sin på hver minste lille ting. Han skriker, slår sparker, klorer og biter og er helt tydelig så sint at det svartner for han. 
 

Han vokser opp i et trygt og godt hjem med stabile foreldre. Vi setter tydelige grenser og han vet hva som er rett og galt, allikevel virker det ikke som noe vi gjør hjelper mot denne oppførselen når han blir sint! 
 

Han bryr seg rett og slett ikke om tilsnakk. Uansett om vi prøver å ta det på en pen måte etter at raseriet har gitt seg, blir sint på han hvis han f.eks forsøker å bite eller sparke oss, eller som vi har begynt med nå i det siste med timeout på rommet i ca.2 min mens vi står utenfor døren så han vet vi er der.

ingen ting hjelper, og det virker rett og slett ikke som han ofrer det en tanke å få tilsnakk eller at vi blir sint. Jeg er så sliten og føler dagene blir så håpløse av denne oppførselen😢 

noen som har noen tips?

Anonymkode: 06de6...a38

Les boka "hvordan snakke så små barn lytter" og "hjerteforeldre", som en start. Den første boka er ganske magisk, ikke bare for å nå gjennom til barna men å forstå hvordan de tenker. Og da blir livet deres fort endel greiere, og litt mindre frustrasjon. Ville også lest eller hørt "barnehageårene 2-5 år" av hedvig montgomery, den er knallbra. Boka "vil ikke! gjøre selv!" er også ganske fin.

poenget med all litteraturene er å komme seg inn i hvordan et lite barn fungerer tankemessig. For når man forstår det, så kan man nemlig tilpasse endel ting for å gjøre hverdagen mer håndterlig for alle. Helt uten å frykte at det ikke kommer et bra menneske ut på den andre siden av det hele. Klare regler etc er bare bra, men de kan praktiseres på et vis som skaper mindre frustrasjon og sinne hos barnet. Og for noen kan hverdagen bli litt vel mye mas og "nei", "nei", "nei" dersom det er strenge regler på alt mulig - og det forventes en helt annen oppførsel av barnet enn hva en 3-åring er i stand til. Verdt å tenke gjennom etter å ha lest overnevnte bøker. De fleste finnes som lydbøker også. 

Har forøvrig feks god erfaring med å ikke si "nei" så ofte. Alt blir så innmari negativt av å hele tiden si nei - du får ikke lov. Bare å bytte ut "nei" med "det kan vi ikke gjøre nå - men jeg skal tenke på når vi KAN gjøre det", eller "du får ikke en is nå, men tenk så gøy det blir å spise isen på lørdag! Hvilken is vil du at vi skal kjøpe på lørdag da??". Derfor boka først nevnt er så genial, for noe små vridninger i kommunikasjonen er HELT GENIALT. Funker knal i 2-3 års alder. 4-åringen her takler følelsene bedre nå så hun tåler å få mer "nei" uten at verden går under. Det merker man på barnet.

Anonymkode: bd5a5...783

[Gjest Albbas]

Anbefaler sterkt boka "hvordan snakke så små barn lytter", og Hedvig Montgomery sin bok "Miraklenes tid". Første er veldig konkret og praktisk, andre forklarer litt hvorfor dere er på feil spor og hjelper med å forstå hvorfor barnet reagerer som det gjør. Spør også helsestasjonen om det er mulig å delta på COS-kurs. Jeg syns det høres ut som dere er litt på villspor (og det er forståelig, man drukner i alle sterke meninger om oppdragelse) og trenger å gå litt tilbake til scratch for å forstå barnet. 

Edit: ser at dette er de to samme bøkene som AB over anbefaler. 😅 Hjerteforeldre er også god, men jeg syns de to bøkene jeg nevner dekker over det samme. 

Endret 3. august 2020 av Albbas