Jeg er alltid livredd

[reddelinnea]

Jeg er så redd så redd. Redd hele tiden. Det er så slitsomt å være så redd. Redselen min og angsten min hindrer meg å leve livet. Jeg tør ikke å ta kontakt med andre fordi jeg er så engstelig. Også isolerer jeg meg helt. Jeg klarer ikke å gå bort til mennesker å prate. Jeg får det ikke til. Istedenfor så sitter jeg inne og er redd der også. Jeg er redd nå også selv om jeg sitter bak pcen.

Også er jeg veldig urolig inne i meg. Inne i magen. Det er akkurat som det er en sprellende fisk i magen hele tiden. Jeg føler at angsten sitter i magen. Er det noen andre som også føler dette? Også går jeg rundt å føler meg fryktelig flau. Flau over meg selv fordi jeg er blitt så misslykka. Jeg er alltid trist og lei inne i meg. Lei av hele livet. Lei av å presse meg gjennom alle de uuuutholdige dagene. Hva er vitsen liksom? Hva er viten med å presse meg gjennom hver grusomme dag?

Føler meg også veldig forvirra. Jeg vet ikke hvem jeg er fordi angsten hindrer meg i å finne ut hvem jeg er. Jeg føler at jeg er angst. Angsten er så stor og tar fra meg livet mitt. Også er jeg så deppa og lei. Depremert av å være redd og ha angst. Jeg klarer ikke å glede meg over noe. Jeg har mistet gleden i livet. Hvorfor har den blitt borte? Jeg har ikke vært glad siden jeg var liten tror jeg. Jeg har glemt hvordan det er å føle meg glad.

Jeg hater meg selv. Føler meg stygg og dum. Selvbildet mitt er på bunn. Jeg er ikke fornøyd med meg selv. Hvordan skal jeg klare å trene opp selvbildet mitt når jeg har hatet meg selv i femten år? Jeg er så trist. Gråter inne i meg. Hjertet mitt er helt svart. Livet er svart. Beksvart.

Har gått i terapi siden jeg gikk på barneskolen. Men har ikke blitt noe bedre. Har gått til helsesøster, sosionom, psykolog, psykiater, psykiatrisk sykepleier, psykiomotorisk fysioterapaut, ppt (da jeg var barn), vært innlagt og prøvd masse medisiner, uten å bli noe bedre. Alt er håpløst. Hele livet er håpløst. For hvor lenge orker jeg å håpe på noe bedring når grusomheten i livet mitt har vart i over 15 år? Når hver dag føles helt meningsløst? Når jeg bare isolerer meg inne?

Jeg er 25 år, også har jeg ingen venner eller kjæreste. Har aldri hatt det heller fordi jeg ikke klarer å ta kontakt med andre. Fordi jeg er så redd og har så mye sosialangst og angst. Angst for andre mennesker. Er det noen andre ensomme her? Er det noen andre som er redd 24 timer i døgnet? Kanskje vi kunne støttet hverandre? Være redd sammen?

[Malie]

Kjære du!

Ville bare skrive noen ord og støtte deg litt.

Har så lyst at du skal få den hjelpen du trenger, og at du kan få det bedre.

Hva med foreldrene dine? Resten av familien? Noen som kan hjelpe deg?

Går du til behandling nå?

Sender deg en stor klem og håper du får det bedre snart!

[reddelinnea]

Hei. Tusen takk for svar.

Ja, jeg går til behandling hos en psykolog, har gjort dette i mange år uten å bli noe bedre :hår:

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med denne grusomme redselen min. Lurer på hvordan det er å være trygg og lykkelig.

Foreldrene mine gjør vell alt de kan stakkar. Jeg synes det er så synd på dem som har en misslykket datter, nemlig meg. Stakkar dem. Siden jeg er udugelig og sånn.

[Gjest :)]

Du er ikke mislykka, og du er ikke udugelig.

[Gjest Sesselja]

Har du forsøkt å ta kontakt med Angstringen? Du finner dem over hele landet. Kanskje kan det hjelpe å snakke med andre som går gjennom det samme, eller som har vært gjennom det samme, som deg?

[Gjest Guest]

Hyggelig...jeg skrev to svar til hovedinnlegger, og stilte spørsmål om hun kunne forsøke å sette ord på hva det var hun er redd for. Jeg forsøkte å ikke stille ubehagelige spørsmål (som hvorfor), men heller spørre hva. Det er en helt vanlig terapeutisk innfallsvinkel og stille slike spørsmål.

Innleggene ble slettet! (?) Kan noen svare på hvorfor?

Jeg håper alt vil ordne seg til slutt for deg, trådstarter!

Jeg forstår ikke hvorfor noen slettet mine innlegg til deg, men jeg var bare ute etter å hjelpe.

[aline]

føler virkelig med deg, jeg mener, jeg har angst bare i perioder og synes det er helt grusomt!!

å skulle ha det slik hele tiden må være grusomt. skulle ønske jeg kunne tatt det vekk!

men alle disse hjelpeinstansene du har prøvd, har de ikke hjulpet deg noe?

men igjen, må man ikke være åpen for å finne løsninger for å få det til, og er du der?

hva skjedde for femten år siden, eller før, som startet dette.

er det arvelig? har du andre i familien som har slitt med angst og/eller depresjoner?

har du brukt samme psykolog hele tiden? og føler du at denne virkelig ønsker å hjelpe deg ut av situasjonen? føler du deg komfertabel med personen slik at du kan prate med vedkommende om alt? og bli hørt?

psykolog hjelper kanskje ikke for alle? det gjorde underverker for meg, men jeg SKULLE løse dette.... og hadde det ikke like ille som deg.

men dette kommer jo ikke av at du er udugelig!

det var vel neppe slik at du var helt ok til du var ti, og når du var ti så valgte du bare at nu ville du ha det jævlig resten av livet, eller at du ikke klarte å la være å ha det jævlig?

det er mange flotte mennesker med masse verdi som likevel sliter både med selvbilde, angst, depresjoner og annet. Jeg tror at det ofte er noe som har vært årsak til dette, men tror at det kan være fryktelig vanskelig å finne ut eller se det.

man er ikke svak selv om man sliter med dette, og man er ikke udugelig eller mindre verd en andre.

og jeg er rimelig sikker på at det ikke er foreldrene dine det er synd på her, og jeg er rimelig sikker på at de heller ikke ville tenkt tanken på at det er DEM det er synd på her!!

det er DU som sliter, det er du som ikke klarer å se det flotte ved deg selv.

håper inderlig du på ett eller annet vis klarer å finne en løsning så du kan få det bedre.

kanskje nettet er enklere?

da slipper du se personene du snakker med, du slipper at de ser deg, kjenner deg. du kan være som du vil, men likevel snakke om ting som kan være vanskelig.

[Gjest Spacegirl]

Er det depresjonen eller angsten som er det største problemet? Kom depresjonen først og så kom angsten som en følge av depresjonen eller var det angsten som kom først? Har selv erfart at dersom man klarer å fjerne depresjonen vil mye av angsten forsvinne også, og det har jeg også hørt andre si. Dette kan på mange virke som et vel drastig forslag, men har ECT blitt vurdert? (elektrosjokk-behandling) Jeg slet i mange år med depresjon og angst og prøvde mange forskjellige medisiner, men ECT-behandling var det eneste som hjalp. Og det hjalp ikke bare litt, det gjorde meg 100% frisk, så nå er jeg på vei bort fra uføretrygd og inn i jobb etter mange års sykdom. For jeg tenker at når du har vært syk så lenge og prøvd så mange behandlingsmåter så burde ingen metode være uprøvd. Det er få leger som nevner ECT-behandling uten at pasienten har vist en interesse for denne behandlingen. Dette fordi ECT er en behandling som kun kan gis med pasientens samtykke (underskrift), og det er ikke noe legene har lov til å pushe på pasienten.

Nå vet jeg ikke om dette er noe som kan være aktuelt for deg i det hele tatt, men hvis det er en depresjon som ligger i grunn kan det kanskje være noe å vurdere.

[Bjarne.]

Hej!

Jag tycker att det låter som att du är ett brottsoffer.En kompis syrra körde spårvagn och blev rånad,sen vågade hon inte gå ut.Blev förtidspensionär.

Bara som exempel alltså,det finns många brottsoffer i gbg.

Istället för att grubbla(tänka) på alla som vart elaka mot dig gör du tvärtom istället.

Tänk bara på människor som får deg att må bra.

Typ kända artister å sånt.Älska t.ex Per Gessle, häng upp affischer å sånt,å tänk på han så mycket som möjligt.Börja med det.

Det funkar,jag lovar dig.Glöm alla svin. :storfot:

[Gjest Ananas]

Jeg synes det er veldig bra at du tør skrive om dette her. Kansje kan du finne, her eller andre steder, noen i samme situasjon som deg, som kan gi deg forståelse og støtte.

Har du sjekka ut deppa.com?

Det virker som du jobber bra med problemene dine. Du virker oppegående og reflektert.

Lykke til!

[reddelinnea]

Tusen takk for alle svar.

Jeg vet ikke om angsten eller depresjonen som kom først, men jeg tror det var angsten. Jeg har hatt angst så lenge. Har alltid vært redd og engstelig. Trakk meg unna alle sosiale sammenhenger og sånn. Også har jeg blitt mere depremert med årene, siden jeg ikke blir noe bedre.

:cry:

Jeg er så lei av hele livet. Trøtt og lei. Sliten av å presse meg gjennom alle de uuutholdige dagene. Sliten av å gå rundt å ha angst. Det er helt grusomt å ha angst 24 timer i døgnet. Hvordan er det å ikke å ha angst?

Jeg tør ikke å ta ECT. Det virker så skummelt. Er så redd for sykehus sprøyter og sånn. Også høres det så ekkelt ut at man liksom rister og sånn. Høres vondt ut. Er så redd for hukommelsestap også. Tenk om jeg glemmer?

Jeg vet ikke mine armer råd for hva jeg skal gjøre med angsten. Hva har dere gjort med redselen deres?

[reddelinnea]

Unnskyld. Jeg glemte.

Jeg vet ikke helt om det er 15 år siden jeg fikk angst. Jeg har alltid hatt angst ,men angsten min ble fryktelig forværret da jeg var ca. 10 år. Det var da jeg liksom skjønte at jeg var mere redd og hadde mere angst enn vanlig. Jeg tror jeg ikke skjønte alt, men litt mere. Jeg ble mobbet på skolen fra jeg var 7 år gammel. Kanskje dette utløste angsten? Jeg vet ikke.

Jeg har gåttt til flere forskjellige behandlere, og psykologer og psykiater osv. Men ingenting hjelper på misslykka meg Jeg vet ikke hvorfor det ikke har hjulpet siden jeg har gått i behandling siden barneskolen. :hår: Også har jeg prøvd medisiner, uten noe virkning.

Behandlerne mine sier at kanskje jeg er født angst og født redd. De tror også at jeg kanskje har asberger. Siden disse menneskene er redde, spesielt redde i sosiale sammenhenger. Også er dette medfødt. Er angst og depresjon medfødt? Jeg vet ikke.

Det kom heller ikke plutselig da jeg var ti år gammel. Kom sånn gradvis. Jeg har vært redd lenge, men har blitt langsomt værre med årene, og fra jeg var ca.10 år var det sikkerlig ille.

[reddelinnea]

Jeg har ikke tatt kontakt med angstringen. Det tør jeg ikke. Er så redd og pysete jeg. Tør ikke å ringe i telefonen, eller komme dit. Jeg er så redd. Er det noen flere her som heller ikke tør? Hjelp. Skummelt å ringe.

[reddelinnea]

Det er så slitsomt og vondt å være så redd 24 timer i døgnet. Hvordan er det å være trygg? Det hadde sikkert vært herlig. Herlig å ikke være redd, tror jeg. Hmmm.