Spørsmål om Eurasier

[Julie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I facebookgruppene er det ikke lov å si noe negativt om rasen, da får du en gjeng som forteller hvor fantastisk sosial, åpen, barnevennlig og kosete deres hund er. Veldig tabu å være skeptisk. Rasen har nærmest eksplodert, og det har blitt mye avl bare for å avle, så det er bra du prøver å se på de mer seriøse, fremfor "kjøkkenoppdrett" av typen "min hund er fin, din hund er fin, la oss lage valper"

Har eid eurasier i 6 år, har også retriever. Merker ikke spesielt forskjell på lukt, våt hund lukter våt hund. Han ble mye sosialisert som valp, slik som anbefales. Han er ikke redd, men reservert, som betyr at han ikke bryr seg om deg med mindre du er nærmeste familie. Gidder ikke prate til folk han ikke kjenner. 

Det er ikke nok satsing på mentalitet i rasen, mener jeg. Man fokuserer på utseende mer enn mentalitet. Jeg har hatt et håp om at man kan kartlegge mer om mentaliteten, men mange kvier seg for å være med på kartlegging fordi man ikke skal innrømme at man har problemer med ting. Vår er feks en hannhund som kan være med oss overalt, som roer seg lett inne og ute og hvor som helst, og som fint tåler en støyende utstillingshall. Han er veldig god og snill, og vi elsker ham selvsagt høyt.

Men han er likevel absolutt på et annet nivå mentalt og i evnen til å avreagere enn det retrieveren er. Hvis han har hatt en eneste skummel opplevelse med noe, sitter det for alltid, virker det som. For eksempel opplevde han fyrverkeri rett ved seg en gang (langt utenfor fyrverkerisesong), og siden det er absolutt all form for smelling livsfarlig, han skjelver og sitter på fanget av tordenvær og kinaputter og motorsykler som smeller. En annen gang fikk han en stol velta på seg av noen som ikke så han lå der, og da ble han kjemperedd for stoler som skyves på. Retrieveren rister seg etter ekle opplevelser og er helt klar igjen for verden. 

Der retrieveren tenker "wow, dette har jeg ikke sett før, det er litt skummelt, men la oss sjekke hva det er ", tenker eurasieren vår "det der er skummelt, best å holde seg unna, og gjemme seg borti her...". Han blir fort usikker. Han har blitt angrepet av andre hannhunder, og etter det blitt aggressiv og tenkt at angrep er beste forsvar, så han som før elsket alle hunder, er superskeptisk og må holdes unna alle hannhunder. Retrieveren har blitt angrepet én gang, og tror fortsatt alle er hans nye bestevenn. 

Og så har du pelsen, da. Mange sier at det er så innmari bra i varmen, det isolerer og greier. Vår lider om sommeren. Og våren. han hater sol, klarer nesten ikke gå tur, må gå med kjølevest. Og pelsen må børstes ofte, for han har underull som filtrer seg sammen etter bare noen dager, og det blir knutete og luggete. Virkelig helt ufattelig håpløs pels.

Han er glad i oss, og å være nær oss, men ikke glad i kos. Og han elsker å finne på ting med oss, men er vanskelig å motivere. Dette er det mange tuller med og sier de er sære og viser deg finger'n og ikke gidder og sånne veldig gammeldagse greier, men han er rett og slett ikke så interessert med mindre det virkelig lønner seg. Forsåvidt forståelig, men da må man ha grillpølse og kjøttpudding og kjøttboller på trening!  De er smarte og vet hva som lønner seg, mens retrieveren er mer sånn "omg, du har en BALL!". Eurasieren syns du kan hente ballen og pinnen din sjæl og la ham være i fred. 

I tillegg har du kroppsbygningen, mange er veldig dårlig lagd, rett og slett. Vår har (som veldig mange andre) smal front. Det har ført til at han har plager i flere ledd, og at han har fått HD selv om han var fri som valp. Han blir fort halt og stiv. Allerede. Mange merker ikke disse tingene fordi de ikke bruker hundene så mye, men vi merker det veldig pga et aktivt liv.

Noen sliter også ekstra med å lære å være alene hjemme, det gjorde vår også, selv om det går fint nå, men det tok lang tid.

Jeg har altså hatt eurasier i 6 år og en jaktgolden i 3 år. Det er STOR forskjell i aktivitetsnivå. Selvsagt kan det være individuelt, og jeg er sikker på at du kan finne slappe goldens og spreke eurasiere, men generelt.. Vokste opp med "utstillingsgolden" og det er stor forskjell der også. Samboer og jeg må stort sett gå hver vår tur, fordi eurasieren vil snuse, mens retrieveren vil gå tur. Jeg vil være så freidig som å si at nesten alle hunder har større aktivitetsbehov enn en eurasier...Det går i et helt annet tempo. Han er glad i å være aktiv, altså, og han har deltatt i konkurranser og gått mye lange turer i skog og fjell, men det går sakte. 

Jeg er veldig veldig glad i gutten vår, men syns han kunne fått utdelt bedre kropp, bedre pels og bedre mentalitet. Og han er fra et trygt og kjent oppdrett, vi kan mye om hund og har trent mye (selvsagt 100% positivt), gått mye kurs, og vi har hele tiden prøvd å gjøre livet hans så fint som mulig. 

Anonymkode: ccf14...628

Honnør for nøktern, lettfattelig og ærlig beskrivelse av egen hund! Hadde alle klart å se/vurdere sin egen hund like edruelig så.... 

Enig i det du sier om FB grupper. Skulle man mot formodning komme med noe som kan minne om kritikk inne på et rasefora, blir det ofte bagatellisert og/eller pekt på dårlig eier. Hunden/avlen er det sjelden noe galt med 🙂

 

Til TS:les de respektive RAS til aktuelle raser. Det gir deg en liten pekepinn på helsestatusen og momenter å være obs på. 

[AnonymBruker]

Kjenner noen som har eurasiske og flere innlegg kjenner jeg hunden igjen. Pelsen er håpløs og den må vaskes titt og ofte pga røyting. Lukte kan den også gjøre. Børsting hjelper visst bare litt. Hadde besøk noen timer en gang og det var hundehår overalt. Liker å trekke seg vekk på besøk, er ikke sosial ovenfor ukjente. Skvetter lett til og skumle opplevelser sitter som støpt.

Anonymkode: 25214...063

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et godt og langt svar.

Er du sikker på at en Golden er så mye mer aktiv enn en Eurasier? Hvilke større hunder ville du anbefalt meg hvis jeg ikke skulle hatt Eurasier eller Golden da, som ikke har større aktivitetsbehov enn Eurasier?

Anonymkode: 6bfc3...8e7

Skotsk collie. Det må være den vakreste hunderasen jeg vet om 😍 Førervennlige, intelligente, lette å trene, opptatte av eieren sin, perfekt familiehund.,

Finnes i flere farger;

sobel (gyldenbrun med hvit manke og hvite ben)

tricolor (sort, hvit, tan-brun)

blue merle (grå, sort, hvit, noen ganger med blå øyne)

Anonymkode: 146c1...594

[AnonymBruker]

3 timer siden, Julie skrev:

Honnør for nøktern, lettfattelig og ærlig beskrivelse av egen hund! Hadde alle klart å se/vurdere sin egen hund like edruelig så.... 

Enig i det du sier om FB grupper. Skulle man mot formodning komme med noe som kan minne om kritikk inne på et rasefora, blir det ofte bagatellisert og/eller pekt på dårlig eier. Hunden/avlen er det sjelden noe galt med 🙂

 

Til TS:les de respektive RAS til aktuelle raser. Det gir deg en liten pekepinn på helsestatusen og momenter å være obs på. 

https://www.nkk.no/ras/category1264.html her TS kan du finne oversikt over RAS for ulike raser, der klubben/avlsråd presenterer det de har av info om rasens helsetilstand fysisk og mentalt.

Anonymkode: 5039d...e57

[AnonymBruker]

På 3.8.2020 den 16.16, AnonymBruker skrev:

I facebookgruppene er det ikke lov å si noe negativt om rasen, da får du en gjeng som forteller hvor fantastisk sosial, åpen, barnevennlig og kosete deres hund er. Veldig tabu å være skeptisk. Rasen har nærmest eksplodert, og det har blitt mye avl bare for å avle, så det er bra du prøver å se på de mer seriøse, fremfor "kjøkkenoppdrett" av typen "min hund er fin, din hund er fin, la oss lage valper"

Har eid eurasier i 6 år, har også retriever. Merker ikke spesielt forskjell på lukt, våt hund lukter våt hund. Han ble mye sosialisert som valp, slik som anbefales. Han er ikke redd, men reservert, som betyr at han ikke bryr seg om deg med mindre du er nærmeste familie. Gidder ikke prate til folk han ikke kjenner. 

Det er ikke nok satsing på mentalitet i rasen, mener jeg. Man fokuserer på utseende mer enn mentalitet. Jeg har hatt et håp om at man kan kartlegge mer om mentaliteten, men mange kvier seg for å være med på kartlegging fordi man ikke skal innrømme at man har problemer med ting. Vår er feks en hannhund som kan være med oss overalt, som roer seg lett inne og ute og hvor som helst, og som fint tåler en støyende utstillingshall. Han er veldig god og snill, og vi elsker ham selvsagt høyt.

Men han er likevel absolutt på et annet nivå mentalt og i evnen til å avreagere enn det retrieveren er. Hvis han har hatt en eneste skummel opplevelse med noe, sitter det for alltid, virker det som. For eksempel opplevde han fyrverkeri rett ved seg en gang (langt utenfor fyrverkerisesong), og siden det er absolutt all form for smelling livsfarlig, han skjelver og sitter på fanget av tordenvær og kinaputter og motorsykler som smeller. En annen gang fikk han en stol velta på seg av noen som ikke så han lå der, og da ble han kjemperedd for stoler som skyves på. Retrieveren rister seg etter ekle opplevelser og er helt klar igjen for verden. 

Der retrieveren tenker "wow, dette har jeg ikke sett før, det er litt skummelt, men la oss sjekke hva det er ", tenker eurasieren vår "det der er skummelt, best å holde seg unna, og gjemme seg borti her...". Han blir fort usikker. Han har blitt angrepet av andre hannhunder, og etter det blitt aggressiv og tenkt at angrep er beste forsvar, så han som før elsket alle hunder, er superskeptisk og må holdes unna alle hannhunder. Retrieveren har blitt angrepet én gang, og tror fortsatt alle er hans nye bestevenn. 

Og så har du pelsen, da. Mange sier at det er så innmari bra i varmen, det isolerer og greier. Vår lider om sommeren. Og våren. han hater sol, klarer nesten ikke gå tur, må gå med kjølevest. Og pelsen må børstes ofte, for han har underull som filtrer seg sammen etter bare noen dager, og det blir knutete og luggete. Virkelig helt ufattelig håpløs pels.

Han er glad i oss, og å være nær oss, men ikke glad i kos. Og han elsker å finne på ting med oss, men er vanskelig å motivere. Dette er det mange tuller med og sier de er sære og viser deg finger'n og ikke gidder og sånne veldig gammeldagse greier, men han er rett og slett ikke så interessert med mindre det virkelig lønner seg. Forsåvidt forståelig, men da må man ha grillpølse og kjøttpudding og kjøttboller på trening!  De er smarte og vet hva som lønner seg, mens retrieveren er mer sånn "omg, du har en BALL!". Eurasieren syns du kan hente ballen og pinnen din sjæl og la ham være i fred. 

I tillegg har du kroppsbygningen, mange er veldig dårlig lagd, rett og slett. Vår har (som veldig mange andre) smal front. Det har ført til at han har plager i flere ledd, og at han har fått HD selv om han var fri som valp. Han blir fort halt og stiv. Allerede. Mange merker ikke disse tingene fordi de ikke bruker hundene så mye, men vi merker det veldig pga et aktivt liv.

Noen sliter også ekstra med å lære å være alene hjemme, det gjorde vår også, selv om det går fint nå, men det tok lang tid.

Jeg har altså hatt eurasier i 6 år og en jaktgolden i 3 år. Det er STOR forskjell i aktivitetsnivå. Selvsagt kan det være individuelt, og jeg er sikker på at du kan finne slappe goldens og spreke eurasiere, men generelt.. Vokste opp med "utstillingsgolden" og det er stor forskjell der også. Samboer og jeg må stort sett gå hver vår tur, fordi eurasieren vil snuse, mens retrieveren vil gå tur. Jeg vil være så freidig som å si at nesten alle hunder har større aktivitetsbehov enn en eurasier...Det går i et helt annet tempo. Han er glad i å være aktiv, altså, og han har deltatt i konkurranser og gått mye lange turer i skog og fjell, men det går sakte. 

Jeg er veldig veldig glad i gutten vår, men syns han kunne fått utdelt bedre kropp, bedre pels og bedre mentalitet. Og han er fra et trygt og kjent oppdrett, vi kan mye om hund og har trent mye (selvsagt 100% positivt), gått mye kurs, og vi har hele tiden prøvd å gjøre livet hans så fint som mulig. 

Anonymkode: ccf14...628

Oi, for et flott svar - takk skal du ha! Ærlig og fint. Ser ikke mange poster som denne i FB-gruppene, nei. Der er det mest "se så fin han var på tur!". 

Du virker veldig kunnskapsrik, og jeg stoler på at det du skriver er verdt å tenke gjennom.

Det er helt klart bekymringsverdig hvis det virkelig nesten bare er fokus på utseendet og ikke på mentaliteten. Jeg har lest lignende ting som du skriver, og skjønt at det er veldig viktig å sosialisere valpen mye. Men forstår at ikke alt kan trenes opp.

Du er åpenbart mye mer sporty enn meg. Jeg må innrømme at det at Eurasieren liker snuseturer, og at den ikke er så energisk, var noe av det som tiltrakk meg ved rasen. Jeg er nemlig glad i å ta det rolig selv, og er glad i rusleturer. Jeg er veldig glad i Golden som rase, men jeg er redd for at den er litt for mye for meg. Den er så veldig nysgjerrig og glad og rævdiltende - på en koselig måte! Men ser likevel for meg at det kan bli litt slitsomt for meg, og det at Eurasieren er litt mer chill ser jeg utelukkende som positivt (med mindre den er straight up avvisende og kald, slik visse katter oppfører seg, selvsagt). Misforstå meg rett her, hunden skal få tur og aktivitet, men jeg kommer ikke til å bruke den til noe spesielt. At Eurasieren ikke er oppsøkende mot fremmede synes jeg også er et pluss, faktisk. Så slipper jeg å havne i så mange kleine sosiale situasjoner... Hvis det er lov å si. Så lenge hunden er opptatt av meg og mannen, så er jeg veldig fornøyd.

Når du sier at han ikke liker kos - betyr det at han ikke liker å bli klødd, pleid, børstet - alt som involverer nærkontakt?

Angående lukt så antar jeg at de lukter omtrent like mye våte - men tørre? 

Dette med ledd og HD - kan det bli fremprovosert på en eller annen måte? Er det noe som kan gjøres for å forebygge det, eller blir det bare sånn fordi de rett og slett er dårlig bygd?

Og til slutt - angående forskjellen på aktivitetsnivået til Golden (utstilling) vs Eurasier; er det så stor forskjell at du ikke vil anbefale Golden til noen som ikke er veldig sporty? Vil selvsagt gå flere turer hver dag, og er mye hjemme, så den vil stort sett alltid ha selskap, og vil også få lengre fjellturer av og til. Men jeg kan si med stor sikkerhet at jeg lever et mye mindre sprekt liv enn deg. Kan det likevel være forenelig?

 

 

 

 

Anonymkode: 6bfc3...8e7

[AnonymBruker]

Jeg har eurasier😊 Veldig sosial hund som vil hilse på alt og alle. Aldri vært skeptisk til fremmede. Rolig og gjør lite av seg inne men ivrig og vil snuse på det meste ute. Kan både gå korte turer og lange uten å klage. Lukter ikke utpreget hund heller hvis man skal sammenligne med golden retriever som jeg har erfart har en ganske kraftig lukt. Eurasierpelsen kan variere men du må regne med litt børsting, da spesielt i røyteperiodene. Så lenge du har en god børste som tar godt i underulla så er det ikke noe problem. Stort sett fornøyd med rasen bortsett fra at de kan være litt sta og egen.

Anonymkode: d6080...818

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har eurasier😊 Veldig sosial hund som vil hilse på alt og alle. Aldri vært skeptisk til fremmede. Rolig og gjør lite av seg inne men ivrig og vil snuse på det meste ute. Kan både gå korte turer og lange uten å klage. Lukter ikke utpreget hund heller hvis man skal sammenligne med golden retriever som jeg har erfart har en ganske kraftig lukt. Eurasierpelsen kan variere men du må regne med litt børsting, da spesielt i røyteperiodene. Så lenge du har en god børste som tar godt i underulla så er det ikke noe problem. Stort sett fornøyd med rasen bortsett fra at de kan være litt sta og egen.

Anonymkode: d6080...818

Takk for svar. Er den kosete? 

Anonymkode: 6bfc3...8e7

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Er den kosete? 

Anonymkode: 6bfc3...8e7

Både og. Elsker å bli klødd men vil helst ligge på gulvet. Kommer sjeldent opp i sofa/seng, men har sett flere eurasiere som gjør det så det er individuelt😊

Anonymkode: d6080...818

[AnonymBruker]

Så hyggelig å høre at du likte svarene mine og tenker at de kan være verdt å lytte til. Da vi fikk eurasier tenkte vi forøvrig at vi ville ha det igjen, men når vi har sett hvordan han er fysisk (og mentalt, selv om han er tøffere enn mange og også reddere enn andre), vil vi ikke det. 

Og ja, alt kan ikke trenes opp. Vi tenkte mye på sosialisering, men han er ikke supersosial likevel, og han er redd ting han ikke burde være redd for. For eksempel om vi går tur og noe velter. Begge hundene skvetter, men der retrieveren rister seg, og går bort for å sjekke hva som velta, står eurasieren på avstand og har "mista halen" og ser bekymra ut, og vil gå i stor bue rundt det som velta. Den største forskjellen er det der, egentlig, at ting setter seg og at han reagerer med frykt veldig lett. 

Jeg er faktisk enig i det at han ikke bryr seg om fremmede er positivt, det betyr at jeg kan gå med langt bånd på fortauet og at han ikke bryr seg om noen som helst, og at han når det ikke er båndtvang kan dilte etter oss uansett hvor mange som ferdes i skogen, mens retrieveren gjerne vil løpe etter joggere og bli med dem på tur (noe han selvsagt ikke får lov til, derfor er han i bånd til han lærer at man ikke gjør det). 

Angående lukt, syns ikke de lukter så veldig noen av dem, egentlig, men faktisk lukter eurasieren litt mer. Han bader ikke, så det er jo vi som må bade ham inne, mens retrieveren bader selv ute. Så det har vel mest med det å gjøre. Og så tror jeg at jeg ikke er så flink til å lukte det lenger, siden jeg er vant til å ha hundene.

Vet ikke om jeg er sånn supersporty, altså, jeg trener helst uten hund!  Men da vi kjøpte eurasieren hadde vi et håp om at han kunne bli med på joggetur. Det funker ikke, da må man stå stille og ta jumping jacks for å ikke fryse!  Vi liker å gå turer i skogen, men ikke i 4-5-timer. Og å gå sakte og snuse er jo koselig, men å stå 3 min på samme flekk kan bli litt frustrerende!  

De kan være ganske "rævdiltende", da, følger etter deg for å se hvor du skal. En del av vår alenetrening var faktisk å lære ham at om vi går fra et rom til et annet trenger du faktisk ikke bli med. Vi spøker også med at han er en tredjedels katt! Men det er jo mest i sånne situasjoner som at han ikke vil bli tatt på av unger som vil klappe ham. Vi er ikke så sosiale vi heller, og det er lettere med en hund som går forbi alt enn skal bort til alt.

Kosete er mer sånn at han liker å bli klødd hardt bak øret, men helst ikke vil ligge inntil oss i sofaen. Han liker ikke å bli børstet, da må vi bestikke ham litt, og det blir litt sånn at vi vet han hater det, så vi utsetter det, og så blir pelsen verre... Det er mye underull som filtrer seg sammen etter bare noen dager uten børsting. Han har aldri vært i senga, det syns han er for varmt. Han syns jo egentlig alt er for varmt. Hunden vil nok være opptatt av dere to, men ikke bry seg noe om andre i spesielt stor grad. Ser jo det er en annen i tråden som har en sosial eurasier, så det er vanskelig å si at alle er sånn eller sånn. Det blir veldig erfaringsbasert.

HD er arvelig, så det kan være komponenter bak i slekta som plutselig slår ut med alder og tid. Hans er ikke så ille, altså, han var tross alt fri som valp, men det er verre med skulderplagene, egentlig, og det at han er smal og konstruert "dårlig" slik at han belaster forparten sin litt feil.

Det er veldig mange år siden jeg hadde utstillingsgolden, så det er jeg rett og slett ikke sikker på. I forhold til jaktgolden er det i alle fall stor forskjell. Men det er jo en veldig vanlig familiehund, så jeg tror ikke den vil lide noen nød! Men retrievere er barnslige hele livet, så det er fint å hjelpe dem med å finne "av-knappen". Jeg syns det høres ut som du lever et bra liv for en utstillingsgolden! Husk bare at det er mange som oppdretter dem, så pass på å undersøke oppdrettere og finn noen som er seriøse og setter hundens helse i fokus!

Uansett hva du velger er det lurt å gå på kurs (et positivt med moderne metoder!!)  

Anonymkode: ccf14...628

[Embj]

Leit å lese alt det «negative» som blir skrevet om Eurasier, vi har selv en hannhund eurasier sammen med en staff tispe og han er helt fantastsik!

Lærer fort, uredd, utadvendt, snill, aldri sint!, med på både lang og kort tur - viktigst er å få være med familien, og veldig enkel å ha med å gjøre som valp.

Vi holder til i Oslo og det skal sies at vi har vært konsekvent og utfordret han mye, som noen nevner KAN denne rasen bli reservert. Men med riktig trening og utfordringer (i ett trygt miljø) er dette null problem!

Finsklapphund kjenner jeg til flere som har, hvorav hunden bjeffer MYE og kan bli litt hissig hehe..

[AnonymBruker]

Har hatt eurasier. Det er en altfor egenrådig rase for min del. Syntes det var ok og litt sjarmerende "når det stod på", men etter at jeg fikk meg en mer førerorientert rase skal jeg aldri tilbake 😅 Det er faktisk ikke bikkja som bestemmer om vi skal gå til høyre eller venstre på tur. Eller når vi skal gå inn i bilen. Eller når vi skal gå inn fra hagen. 

 

Som nevnt ovenfor sitter dårlige erfaringer i ekstremt lenge. Min hund hadde plutselig en død mus i munnen når vi gikk på tur i et hyttefelt på våren. I frykt for rottegift tok jeg musa ut av munnen med makt. Dette alene resulterte i et voldsomt ressursforsvar ovenfor matskål og tyggebein som vi måtte ta hensyn til hver bidige dag fremover i mange år. Kom vi for nærme kunne det bli knurring og glefs. Dog ingen problemer med belønningsgodis. 

 

Jeg klarer ikke sette fingeren på hva det var, men jeg stolte aldri helt 100% på han (man jo aldri stole helt på en hund, men det var noe som skurret) . Ikke noe problem å ta han med på feks toget eller en gåtur i sentrum, dette hadde vi gjort siden han var valp. Men i alle situasjoner måtte jeg være konstant "på", og lese kroppsspråket hans. Noe som var ekstremt vanskelig. Jeg tviler på at han hadde hatt det bra i en barnefamilie, siden han ble så moody av feks lite søvn eller hvis han var sulten. 

 

Erfaringene jeg hadde med min eurasier kunne sikkert vært med andre raser også altså. Men greit å dele alle sider siden FB er så ekstremt farget av et lite miljø. Alt er positivt. Aldri oppdretter eller hund sin "skyld". 

Anonymkode: f3069...0a7