Gjest *NINNI* Skrevet 17. september 2002 #1 Del Skrevet 17. september 2002 Jeg har en datter på 14 år, hennes far har den siste tiden dopet seg og når han kommer innom en sjelden gang virker han ganske fjern. Min datter er moden for alderen og forstår godt hva som foregår og hva han driver med men hun vet ikke nok. Jeg har flere ganger prøvd å skaffe henne litt hjelp, prøvd med snakkelinjer på telefon (s.o.s osv) og spurt om hun vil ha en psykolog å prate med men hun nekter, hun slår det bort med en spøk ol. Men noen ganger ser jeg tårene trille... Jenta mi er ganske tøff og liker ikke gråte, enda jeg har sagt at det bare er bra for henne.. Hva skal en mor gjøre? Jeg er redd for at dette skal få følger for henne når hun blir eldre.. Jeg vet hun har vært på kjøret og jeg flyttet da hun ba meg hjelpe henne. Hun fortalte at hun savnet pappaen sin, at hun prøvde å lindre smerten ved å drikke, røyke (sigaretter og hasj) og rote rundt med gutter.... Hva skal jeg som mor gjøre? Hun sier ingenting til meg lenger.. Jeg tror hun skriver litt om det, på dataen... Men jeg vil ikke lese det, da sviker jeg hennes tilitt, eller? Jeg vil så gjerne at hun skal vise noen hva hun føler og tenker.. Få det ut av henne, alt det med pappaen hennes og ting hun angrer på. Hun har begynt på kristen skole rett ved der vi bor og det er en ganske liten og fin skole, hun sier hun ber til Gud om å passe på pappen hennes.. Men hva kan jeg gjøre? Hun vil jo ikke prate med noen! Trenger litt hjelp fra andre.. FRA NINNI *som elsker sin datter høyere en noe* Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Annie Skrevet 17. september 2002 #2 Del Skrevet 17. september 2002 Ja det er kanskje å bryte datteren din sin tillit å lese hennes "dagbok". Men hvordan skal du få hjulpet henne om du ikke vet hva som skjer? Det er en fryktelig vanskelig situasjon du er i, men mitt råd er å ta kontakt med p.p. tjenesten, og å lese det hun har skrevet. Hun trenger ikke å få vite det, og på den måten kan du kanskje få hjulpet henne. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bettie Skrevet 18. september 2002 #3 Del Skrevet 18. september 2002 En 14-åring VIL ikke, eller KAN ikke snakke med mor/far, rett og slett fordi de er foreldre. Tror nesten det er en naturlov. Og når temaet er vanskelig, kan det være lettere å snakke med en utenforstående person. På mange ungdomsskoler finnes det en helsesøster, og mange helsesøstre på ungdomsskoler har erfaring med og utdanning i å snakke med ungdom. Har selv god erfaring med å bruke skolehelsetjenesten. PP-tjenesten kan også være en innfallsvinkel, eller en rådgiver/sosiallærer ved skolen. Det viktigste er å finne en som ungdommen stoler på, og som har en forholdsvis åpen dør. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Brittany Skrevet 27. september 2002 #4 Del Skrevet 27. september 2002 Det kan være en mulighet og prøve å ha henne litt alene, dra bort på ferie eller noe sånt og få pratet skikkelig med henne.. Jeg tror det viktigste er å IKKE mase på at hun, hun sliter nok fra før virker det som.. Du nevnte at hun ba til Gud, karnskje det er hennes form for terapi, karnskje det er sånn hun minsker smerten rundt dette... Men ta en prat med henne, dra bort til et fint sted og ta en skikkelig god prat med henne det er det jeg foreslår... Håper dere kan finne litt ut av ting, vennlig hilsen Brittany Elizabeth Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest popit Skrevet 27. september 2002 #5 Del Skrevet 27. september 2002 Jeg har en datter på 14 år, hennes far har den siste tiden dopet seg og når han kommer innom en sjelden gang virker han ganske fjern. Min datter er moden for alderen og forstår godt hva som foregår og hva han driver med men hun vet ikke nok. Jeg har flere ganger prøvd å skaffe henne litt hjelp, prøvd med snakkelinjer på telefon (s.o.s osv) og spurt om hun vil ha en psykolog å prate med men hun nekter, hun slår det bort med en spøk ol. Men noen ganger ser jeg tårene trille... Jenta mi er ganske tøff og liker ikke gråte, enda jeg har sagt at det bare er bra for henne.. Hva skal en mor gjøre? Jeg er redd for at dette skal få følger for henne når hun blir eldre.. Jeg vet hun har vært på kjøret og jeg flyttet da hun ba meg hjelpe henne. Hun fortalte at hun savnet pappaen sin, at hun prøvde å lindre smerten ved å drikke, røyke (sigaretter og hasj) og rote rundt med gutter.... Hva skal jeg som mor gjøre? Hun sier ingenting til meg lenger.. Jeg tror hun skriver litt om det, på dataen... Men jeg vil ikke lese det, da jeg hennes tilitt, eller? Jeg råder deg til å kontakte ppt kontoret der dere bor, de kan hjelpe. Det her er meget alvorlig, jeg mista et familiemedlem pga stoffet og sønnen min på 14 trengte noen å snakke med. Kusinen min begynte på skråplanet da hun var 12-13 år, foreldrene følte seg maktesløse, det var stoff, satandyrkelse,stjeling,og alt mulig rart. Det holdt på og gå veldig galt, det som reddet henne var at foreldrene nettopp leste hennes dagbok fordi hun nektet å prate hjemme. Der sto det hva hun skulle gjøre, hva hun tenkte og planlegging om å ta sitt eget liv i detaljer. Hun ble veldig sint, men i dag er jenta frisk, voksen og takker foreldrene sine. Av og til må man gjøre ting som man ikke liker. Jeg vil så gjerne at hun skal vise noen hva hun føler og tenker.. Få det ut av henne, alt det med pappaen hennes og ting hun angrer på. Hun har begynt på kristen skole rett ved der vi bor og det er en ganske liten og fin skole, hun sier hun ber til Gud om å passe på pappen hennes.. Men hva kan jeg gjøre? Hun vil jo ikke prate med noen! Trenger litt hjelp fra andre.. FRA NINNI *som elsker sin datter høyere en noe* Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 28. september 2002 #6 Del Skrevet 28. september 2002 hei, snakk med din lokale prest. Virker han som en oppegående mann(eller kvinne) som faktisk har greie på dagens samfunn så få dattern din til å snakke med han (henne), hvis ikke ta kontakt med den lokale helsestasjonen og hør hvor du kan få tak i en skikkelig psykolog som kan snakke med henne. Hun har jo helt tydelig behov for å snakke med noen og den noen tror jeg ikke skal være deg. Jeg ville vært uhyre forsiktig med å lese hva hun skriver på datan. Husk det er en smal sak for henne å se at du har vært inne og lest og det kan bryte tilliten deres for bestandig..... Prøv andre veier først. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå