Morsomme historier om kjæledyr?

[Erlic]

Jeg elsker morsomme dyrehistorier 😅Noen som har noen morsomme historier å dele om kjæledyr/ andre dyr? 

Har en morsom en. 

Da jeg var yngre hadde vi besøk av et vennepar med familie fra en annen kant av landet.  Det hadde seg slik at jeg ,mamma og søstrene mine samt venninna til mamma satt med sønnen sin på fanget som bare var tre år som duppet med totten i munnen og prata en stille rolig ettermiddag. Katta vår lå på stolen rolig ved siden av venninnen til mamma og sov. Pappa og kameraten hans var ute med hunden vår, en vilter og glad fuglehundsblanding mellom engelsksetter og springer spaniel. Døra gikk opp og inn kom mannfolka og bikkja eitrendes glad i 120, den løp inn i stua og ville hilse på oss og rett mot katta som lå å sov stille på stolen, katta skvetter da opp fordi hunden skremte han og hopper rett på fanget til venninna til mamma som er livredd katter som reiser seg opp og begynner å hyle fordi hun ble så overrasket, slik at katta blir skremt igjen og hopper opp enda engang og klorer opp guttungen som sitter på fanget til moren så han begynner å hylgrine. Alt dette skjedde i løpet av tre sekund og bare pga at hunden kom inn 😂 rene kjedereaksjonen som endte med sår, redsel, grining og skvetten katt. Syntes det var veldig humoristisk å være vitne til og glemmer det ikke med det første😂

[AnonymBruker]

Jeg har en liten selskapshund som ikke er så glad i kulde. På vinteren når jeg skal ha henne med på tur, så nekter hun å komme til meg når jeg roper. Som regel ender det med at hun løper bort til samboeren min å legger seg på fanget hans 😂 På sommeren er hun kjempe glad for turer, det samme gjelder litt utpå våren og tidlig høst når været er fint. 

Hadde egen hest da jeg var tenåring. En råflott kalblodstraver med mye krutt. Han som eide henne før meg hadde ridd mye western med henne (i allefall førsøkt). Hun hadde lært seg at på alle traktorveier var det bare å løpe rett frem og i full fart, hvilket hun gjorde uten å få noe signal om å løpe. Det gikk ikke an å stoppe henne uansett hva jeg gjorde, så hesten løp til hun ble sliten eller veien stoppet. Min storesøster som kunne hadde ridd eldre, barnevennlige ponyer/hester ville jo gjerne prøve å ri min hest ikke så lenge etter at jeg hadde fått henne. Jeg visste jo selfølgelig hva som ventet og gledet meg til å se hvordan hun håndterte situasjonen. Hun satte seg opp, begynte å skritte etter traktorveien før hun snudde et stykke oppi der. Selvfølgelig satte hesten i full galopp. Så bare at hun forsvant ned bakken mot huset hvor veien stoppet. Det var litt av et syn for å si det sånn. Det endte med at hun kom leiende med hesten tilbake til meg og ga meg beskjed om at hun aldri skulle sette seg oppå henne igjen 😂 Må bare poengtere at hesten ble en flott ridehest med litt dressurtrening. Det tok ikke mange ukene før jeg hadde full kontroll. Jeg hadde aldri latt en såpass uerfaren rytter som min søster sette seg på hesten i dag. Jeg var ung og dum. Det var egentlig bare flaks at det gikk bra. 

Anonymkode: 3b365...82b

[Erlic]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en liten selskapshund som ikke er så glad i kulde. På vinteren når jeg skal ha henne med på tur, så nekter hun å komme til meg når jeg roper. Som regel ender det med at hun løper bort til samboeren min å legger seg på fanget hans 😂 På sommeren er hun kjempe glad for turer, det samme gjelder litt utpå våren og tidlig høst når været er fint. 

Hadde egen hest da jeg var tenåring. En råflott kalblodstraver med mye krutt. Han som eide henne før meg hadde ridd mye western med henne (i allefall førsøkt). Hun hadde lært seg at på alle traktorveier var det bare å løpe rett frem og i full fart, hvilket hun gjorde uten å få noe signal om å løpe. Det gikk ikke an å stoppe henne uansett hva jeg gjorde, så hesten løp til hun ble sliten eller veien stoppet. Min storesøster som kunne hadde ridd eldre, barnevennlige ponyer/hester ville jo gjerne prøve å ri min hest ikke så lenge etter at jeg hadde fått henne. Jeg visste jo selfølgelig hva som ventet og gledet meg til å se hvordan hun håndterte situasjonen. Hun satte seg opp, begynte å skritte etter traktorveien før hun snudde et stykke oppi der. Selvfølgelig satte hesten i full galopp. Så bare at hun forsvant ned bakken mot huset hvor veien stoppet. Det var litt av et syn for å si det sånn. Det endte med at hun kom leiende med hesten tilbake til meg og ga meg beskjed om at hun aldri skulle sette seg oppå henne igjen 😂 Må bare poengtere at hesten ble en flott ridehest med litt dressurtrening. Det tok ikke mange ukene før jeg hadde full kontroll. Jeg hadde aldri latt en såpass uerfaren rytter som min søster sette seg på hesten i dag. Jeg var ung og dum. Det var egentlig bare flaks at det gikk bra. 

Anonymkode: 3b365...82b

Hahaha, så herlig! Men ganske humoristisk da det sto på da.. synes jeg ser det selv  bra beskrivelse av situasjonen 😂😂

[Karve]

Har en hestehistorie! Involverer også kalkuner. 🤓

Den første hesten min var definisjonen på bombesikker. Ordentlig push button pony. Brydde seg ikke om tordenvær, busser, traktorer med eller uten henger, trailere, pynt og hinder på konkurransebanen, plastposer, sykler, biler, motorsykler, tresker, elg... En bombe kunne gått av ved siden av han, og han ville bare stått og sett dumt på deg og lurt på hva alt hylingen var godt for.

Men han var livredd for kalkuner.

Vi hadde en liten stund noen kalkuner stående på stallen. De skulle egentlig lånes et par dager pga. et arrangement, men siden det var matkalkuner, var ikke mattilsynet helt enige og vi måtte ha dem på stallen til de skulle slaktes. Heldigvis for hesten min, var det ikke så lange til slakting da de kom og slaktingen ble fremskyndet fordi hesten min var så redd, men den måneden de sto der var den tøffeste, skumleste og verste måneden i hans liv.

Han nektet å gå inn og ut av stallen om de var ute. Hvis han skulle ut av stallen, bråstoppet han, nektet å gå nærmere og sto og skalv. Hvis han skulle inn, så bråsnudde han og løp ut i hagen sin igjen.

Den hesten har aldri vært så lykkelig som den dagen han og jeg sto på ridebanen og så på at kalkunene gikk inn på bilen til slakteren. Jeg er sikker på at han skjønte hva som skulle skje, for et eller annet slapp taket da han så dem dra. Den kvelden fikk han grøt selv om det var onsdag, og nesten alle i stallen ga han godbit som takk for at han hjalp oss å bli kvitt de idiotiske kalkunene. De var skikkelig plagsomme og ingen likte dem.

[AnonymBruker]

Vi hadde en dachshund da jeg var liten, beste lille dritten jeg har kjent. Så snill og god, men åh så dum. Av en eller annen grunn lå en kjøkkenstol nede på gulvet. Jeg hørte dachsen peip noe voldsomt og sprang for å se. Hodet hans satt fast i ryggen på denne stolen, i utskjæringene som skulle forestille noe blomstergreier. Han drar og drar og spreller med beina, kommer seg ikke ut. Jeg prøver å hjelpe til, livredd for å skade han, innser at det er nytteløst, så jeg tyr til å bare holde kroppen hans slik at han ikke sliter sånn på hodet.

Dachs er redd og prøver å sprelle masse, piper og uler samme tone hele tida. Jeg griner og roper hjelp, ingen andre er oppe i etasjen. Et av mine søsken kommer etter 5 minutter, jeg ber den ringe far. Far kommer, og sier "hvis han fikk hodet inn så får han det ut", og river hodet hans ut. Og vips var han ute, og jeg kunne slippe han. Tror jeg satt i et kvarter og holdt fast tak i han, full i adrenalin og tårer. Så når jeg endelig kunne slippe, sank skuldrene og jeg lot en god lettelsegråt flyte ut. Dachs drev fortsatt og peip akkurat samme tone i 10 minutter etter han kom løs, og så kom han oppi fanget for å kose og trøste❤️ det sitatet fra min far har forresten satt seg i hodet mitt, jeg tenker det inni meg i visse situasjoner der en vurderer å gi opp😁

I 7.klasse skulle jeg på valentines day-disko på skolen. Hadde kledd meg, langt dongeriskjørt jeg var sååå kry over (dette var i 2001 og definitivt noe Britney Spears ville brukt på rød løper). Dachs hadde aldri blitt trent på innkalling, så om døra var åpen stakk han av, og vi måtte løpe etter han med pålegg eller middagsrester. Så rett før jeg skulle gå, kommer nabogutten Alf på døra, han vet ikke at Dachs stikker av når døra står åpen, og selvfølgelig stikker Dachs. Jeg løper så godt jeg kan med skjørt, Dachs vil ikke bli fanget, men en svæær hestebæsj på veien må han bare smake på før han løper videre vekk fra meg. Han får i seg en munnfull og løper 10 meter til, før han snuser hardt på et gress og BESVIMER! Jeg ropte NEEEI! Som i en intens dramafilm, dro han opp i armene mine, han var helt livløs, øynene lukket, herregud, trodde han var død. Han våkner til etter et halvt minutt, da er vi kommet til eiendommen. Jeg blir så glad og får han inn i hus. Da innser jeg at han pissa ut hele skjørtet mitt i løpet av denne "blunden" sin!! 

Btw, jeg har valp nå, og han slapp nettop en svær luftfis. Fy faen det stinker her nå. 

Jeg kjørte med 2 folk, vi var på en lang, øde vei, skulle hente ungdomskjæresten min et sted. En krokete gammel katt kommer over veien langt foran, sjåfør sakker farten. Katten går så jævla seint, du aner ikke, vi må faktisk stoppe foran han. Etter flere sekunder trykker sjåfør på fløyta og katten hopper BAKLENGS salto før han piler som et lyn resten av veien. Og vi lo og lo. Hele de 16 minuttene som var igjen av turen. Og vi lo fremdeles når kjæreste ble plukket opp, han skjønte ikke hvorfor det var SÅ morsomt, men du måtte liksom være der. 

Valpen vår tror at hvis han slutter å tygge på den forbudte lille tingen han putta i munnen, så vil vi liksom la det gå og ikke komme og lirke det utav han. Så vi står bare og ser på han til det er ubehagelig for han å ha tingen i ro lenger og må bevege på munnen (det er noen ganger vanskelig å lirke den ut når han ikke beveger, han kan gjemme det i kinnene osv). 

 

Anonymkode: 9ddf9...fab